Påskeferie med "ny familie"

[Snikkersen]

Jeg og mine to barn er invitert på påskeferie med kjæresten min og hans to barn. Barna er nesten jevngamle, min ene er litt eldre. Jeg gleder meg til å være sammen med kjæresten min flere dager, da vi ikke kan se hverandre daglig pga barn på hver vår kant.

Men: barna mine vil ikke dra:-(

datteren min synes hans datter er masete og klengete ( hun er noen år yngre), og sønnen min er vel mest sjalu på kjæresten min. Jeg har kjent han i ca 4 mnd, de ble introdusert for han relativt fort fordi jeg har barna stort sett hele tiden (faren er lite interessert i å se dem, dessverre).

Jeg er sliten, og har veldig behov for noe å se frem imot.

Hvordan løse dette?

Jeg synes ikke barna skal få bestemme hvor vi skal dra, eller med hvem, det er jo jeg som er voksen her. Samtidig forstår jeg dem også, og at det er mye nytt å forholde seg til når mamma får ny kjæreste, som attpåtil har barn fra før.

Råd?

[Gjest no simple solution]

Jeg synes det stinker at unger skal påtvinges å være "one big happy family" med noen som de ikke liker. Du må belage deg på mye misnøye. Jeg ser det på nært hold, og det er neimen ikke enkelt å spleise familier. Dette er kun de voksnes ønsker, ikke barna.

La barna ha et ord med i laget og del fridagene i to. En del med dine ønsker, en del med ungenes ønsker.

[Gjest Nickløsheletia]

Etter min mening boer de faa litt tid pa seg foer de tilbringer en hel paaskeferie sammen etter 4 maaneder. Start heller med noen helger innimellom.

[morsan]

Fire måneder er veldig kort tid i denne sammenhengen. Jeg er enig med de to foregående som har svarrt deg - begynn med noen helger eller la fellesferien bare vare en del av påsken.

[Lillemus]

Hør på ungene denne påska. Jeg skjønner godt at du gjerne vil være sammen med kjæresten din så mye som mulig, men som de andre også sier - 4 mnd er ingenting. Ikke for ungene. For dem er han nok fremdeles bare en fremmed som de ikke kjenner så veldig godt.

Ikke legg avgårde på en langtur, påskehelga blir jo fort 4-5 dager, og attpåtil på ei lita (antar jeg) hytta hvor ting blir enda tettere enn vanlig og hvor dine barn ikke har noe som helst rundt seg som er sitt.

[Snikkersen]

Hei

Vi skal ikke være borte hele påsken, bare første del. Så så mange dager blir det ikke....

Vi inviterte dem med på hytta vår i vinterferien, det gikk helt fint. Men det er klart, da var det mine barn som var hjemmevante, og dit vi nå skal er jo et fremmed sted.

[Snikkersen]

Hør på ungene denne påska. Jeg skjønner godt at du gjerne vil være sammen med kjæresten din så mye som mulig, men som de andre også sier - 4 mnd er ingenting. Ikke for ungene. For dem er han nok fremdeles bare en fremmed som de ikke kjenner så veldig godt.

Ikke legg avgårde på en langtur, påskehelga blir jo fort 4-5 dager, og attpåtil på ei lita (antar jeg) hytta hvor ting blir enda tettere enn vanlig og hvor dine barn ikke har noe som helst rundt seg som er sitt.

Det blir bare første del av påsken.

Jeg forstår innvendingene, men jeg tror likevel jeg går for det. Skal snakk litt med faren først og forklare at barna mine er litt "lunkne" og nok trenger litt tid for seg selv også.

Vi skal finne på ting hver dag, ut på tur og i svømmehall etc,

Vi var også på vinterferie sammen, og det gikk fint.

[Gjest segunda]

Jeg ville kortet ned på tiden, men dratt som du har bestemt. De må lære seg å ta hensyn til deg. Det er ikke din feil at de ikke har far som ikke er flink til å ta seg av dem, og det kommer de til å forstå senere.

Dra noen få dager, og bruk resten av tiden sammen med dem hjemme eller andre steder. Det er mine råd.

[frosken]

Jeg tror du går altfor fort frem. I tillegg til andre faktorer, så opplever kanskje ungene dine en form for lojalitetskonflikt i forhold til faren sin, slik at de av den grunn nekter å forholde seg til kjæresten din og hans familie.

[Gjest gi dem tid]

Du løser det på den måten at du som voksen må sette dine behov til side for barnas skyld. Jeg har sett dette på nært hold, og barnas lidelse kan være så mye større enn hva en selv kan se som foreldre i en slik situasjon. Hva er 4 mnd i en slik sammenheng, når barna har fått snudd livet på hode?

En som sto meg nært gjorde dette, det var faktisk en helt lik situasjon med hensyn til alle ting. Det var ikke kjekt for barna, og det var ekstra tøft for ekspartneren, unødvendig tøft. Og det sa jeg min hjertens mening om, siden hun ville ha den. Hun gjorde det likevel, og jeg er ennå litt skuffet over det. Nei, du kan vente litt med noe å glede deg til og finne andre ting som kan piffe deg opp hvis du trenger det. Du kan selvsagt fortjene noe som piffer deg opp, men ikke på bekostning av barna. De er ikke bare vanskelige, de trenger tid og bør få det. Og gir du dem tid, er det mye større sjanse for at forholdet mellom alle blir bedre. Det kommer dager etter denne også, hvis dette er et så seriøst forhold. Mange barn kan få den nye familien i vranga når den blir trykket ned i halsen på dem uvillig.

[frosken]

''Jeg synes ikke barna skal få bestemme hvor vi skal dra, eller med hvem, det er jo jeg som er voksen her.''

Du sier ikke alderen på barna dine, men etter min mening er det ikke opplagt at det er du som skal "bestemme" dersom det primært er dine egne behov du ønsker å dekke. Den voksnes rett til å bestemme handler jo ikke om at voksnes behov skal gå foran barns ønsker og behov.

[Gjest gi dem tid]

Jeg ville kortet ned på tiden, men dratt som du har bestemt. De må lære seg å ta hensyn til deg. Det er ikke din feil at de ikke har far som ikke er flink til å ta seg av dem, og det kommer de til å forstå senere.

Dra noen få dager, og bruk resten av tiden sammen med dem hjemme eller andre steder. Det er mine råd.

Når faren ikke har det godt, er det jo nettopp slike ting som skaper lojalitetskonflikter, og gjør at de får problemer med å åpne opp for en ny familie. Jeg skjønner ikke slike råd som du gir, basert på det du sier i innlegget. Når barna har dårlig samvittighet for eks og far som sitter igjen, må spesielle hensyn tas, nettopp på grunn av barna. Dette er det de voksne som må se og ta ansvar for.

Denne episoden er bare starten, men kan ha ringvirkninger lenge. Min eks trodde alt skulle gå seg til, men det gjorde ikke det. Alt skjedde for fort for mitt barn med ny familie å forholde seg til, og de fant ikke ut av det med hverandere, så ble han så stor, og nå vil han ikke være der. Dessverre for oss alle. Det hadde vært det beste, men det ble mye lojalitetskonflikter som også vanskeligjorde det. Nå har jeg ungen, men ville heller at han skulle hatt det godt hos begge sine familier.

En må spille de kortene en har, lære spillet, og spille det klokt. Det er unger, familie, barndommer vi snakker om. Ikke en påsketur som er så innmari viktig i den større sammenhengen.

[Gjest gi dem tid]

''Jeg synes ikke barna skal få bestemme hvor vi skal dra, eller med hvem, det er jo jeg som er voksen her.''

Du sier ikke alderen på barna dine, men etter min mening er det ikke opplagt at det er du som skal "bestemme" dersom det primært er dine egne behov du ønsker å dekke. Den voksnes rett til å bestemme handler jo ikke om at voksnes behov skal gå foran barns ønsker og behov.

Er barna store nok til å si at de ikke vil være med og begrunner det, er det ikke et aldersspørsmål, mener jeg.

Om det er så mye bedre med noen veldig små, kan en jo diskutere. Om de er spedbarn og veldig små, kanskje, men det virker ikke slik her.

[Liliaceae]

Når faren ikke har det godt, er det jo nettopp slike ting som skaper lojalitetskonflikter, og gjør at de får problemer med å åpne opp for en ny familie. Jeg skjønner ikke slike råd som du gir, basert på det du sier i innlegget. Når barna har dårlig samvittighet for eks og far som sitter igjen, må spesielle hensyn tas, nettopp på grunn av barna. Dette er det de voksne som må se og ta ansvar for.

Denne episoden er bare starten, men kan ha ringvirkninger lenge. Min eks trodde alt skulle gå seg til, men det gjorde ikke det. Alt skjedde for fort for mitt barn med ny familie å forholde seg til, og de fant ikke ut av det med hverandere, så ble han så stor, og nå vil han ikke være der. Dessverre for oss alle. Det hadde vært det beste, men det ble mye lojalitetskonflikter som også vanskeligjorde det. Nå har jeg ungen, men ville heller at han skulle hatt det godt hos begge sine familier.

En må spille de kortene en har, lære spillet, og spille det klokt. Det er unger, familie, barndommer vi snakker om. Ikke en påsketur som er så innmari viktig i den større sammenhengen.

Mange kloke ord.

[Gjest gi dem tid]

Mange kloke ord.

Takk. Men som jeg snakket til døve ører en gang, har nok også bestemmelsen blitt tatt her. Av og til er det bare de rundt som ser ettervirkninger. Det er det skremmende, at de blir ikke sett av de som er i forelskelsens lykkerus. De finner noen argumenter de kan leve med, og gjør det de vil selv om det "kanskje ikke er så lurt".

Nå er det to barn jeg kjenner som har trekt seg ut av de nye familiene. Men vi utenfra snakker med dem, og ser en del som foreldre i storfamilien ikke ser. Det ville være synd om noe slikt skulle bli tilfelle her.

[Gjest segunda]

Når faren ikke har det godt, er det jo nettopp slike ting som skaper lojalitetskonflikter, og gjør at de får problemer med å åpne opp for en ny familie. Jeg skjønner ikke slike råd som du gir, basert på det du sier i innlegget. Når barna har dårlig samvittighet for eks og far som sitter igjen, må spesielle hensyn tas, nettopp på grunn av barna. Dette er det de voksne som må se og ta ansvar for.

Denne episoden er bare starten, men kan ha ringvirkninger lenge. Min eks trodde alt skulle gå seg til, men det gjorde ikke det. Alt skjedde for fort for mitt barn med ny familie å forholde seg til, og de fant ikke ut av det med hverandere, så ble han så stor, og nå vil han ikke være der. Dessverre for oss alle. Det hadde vært det beste, men det ble mye lojalitetskonflikter som også vanskeligjorde det. Nå har jeg ungen, men ville heller at han skulle hatt det godt hos begge sine familier.

En må spille de kortene en har, lære spillet, og spille det klokt. Det er unger, familie, barndommer vi snakker om. Ikke en påsketur som er så innmari viktig i den større sammenhengen.

Jeg forstår ikke hvorfor du blander din historie med dine barn og eks inn her. Det at du opplevde det slik og sånn betyr ikke at det er det beste for alle.

[Gjest segunda]

Mange kloke ord.

Jeg er uenig i at dette er kloke ord. Disse ordene er basert på bitterhet og sinne pga. egne erfaringer. Det blir aldri klokt.

[Gjest gi dem tid]

Jeg forstår ikke hvorfor du blander din historie med dine barn og eks inn her. Det at du opplevde det slik og sånn betyr ikke at det er det beste for alle.

Jeg forteller flere eksempler her, og dette er år tibake, livet har godt videre og jeg er ikke bitter. Men det er så deilig, virker det som, å gi bitterness-cardet.. Men trist over at de valgene som en gjør i slike faser ikke bare kan gjøre vondt for barna der og da, men at det kan få konsekvenser senere. Kanskje blir det ikke slik, men det er den sjansen en tar med de kjæreste vi har, barna våre. Jeg synes ikke en skal ta den sjansen.

Må en alltid være bitter, slik at ergo ikke skal tas alvorlig? Da kan det bare avfeies som bitterhet, og en kan fortsette i det tankesporet som en selv ønsker. For all del, ikke hør på dem som har vært borte i det, eller har sett det på nært hold?

Noen ting gabler en ikke med. Se fremover og ikke ta noen sjanser større enn nødvendig, det er det jeg sier.

Og selv om det ser ut til at alt går bra, så er ikke historien så enkel, det er mye som skal gå seg til. Familiedynamikk er kompliserte greier, og forstår en ikke det, bør en hvert fall vente.

[Gjest segunda]

Jeg forteller flere eksempler her, og dette er år tibake, livet har godt videre og jeg er ikke bitter. Men det er så deilig, virker det som, å gi bitterness-cardet.. Men trist over at de valgene som en gjør i slike faser ikke bare kan gjøre vondt for barna der og da, men at det kan få konsekvenser senere. Kanskje blir det ikke slik, men det er den sjansen en tar med de kjæreste vi har, barna våre. Jeg synes ikke en skal ta den sjansen.

Må en alltid være bitter, slik at ergo ikke skal tas alvorlig? Da kan det bare avfeies som bitterhet, og en kan fortsette i det tankesporet som en selv ønsker. For all del, ikke hør på dem som har vært borte i det, eller har sett det på nært hold?

Noen ting gabler en ikke med. Se fremover og ikke ta noen sjanser større enn nødvendig, det er det jeg sier.

Og selv om det ser ut til at alt går bra, så er ikke historien så enkel, det er mye som skal gå seg til. Familiedynamikk er kompliserte greier, og forstår en ikke det, bør en hvert fall vente.

Tror du ikke at jeg har noen erfaringer bak meg også?

[laban]

Hei

Vi skal ikke være borte hele påsken, bare første del. Så så mange dager blir det ikke....

Vi inviterte dem med på hytta vår i vinterferien, det gikk helt fint. Men det er klart, da var det mine barn som var hjemmevante, og dit vi nå skal er jo et fremmed sted.

Har dere muligheten til å gjøre noe som barna synes er stas, den siste delen av påsken? Slik at det blir litt "gi og ta" - de blir med noe du gleder deg til (uten å surmule konstant), mot at du gjør det samme for dem etterpå?

Men det blir feil hvis dette blir sånn nesten i retning av bestikkelse. Det kommer vel senere anledninger, der de skal være sammen med de samme menneskene uten noen belønning i andre enden. Så du får vurdere nøye hvordan du evt. legger det fram.