Kan jeg forvente det?

[Gjest prust]

Kan jeg forvente at ei jente på snart 9 år klarer å finne klær i skapet sitt og kle seg selv når jeg sier at hun må gå og kle seg (skal være med på et arrangement om tre kvarter)? Hun kan velge om hun vil ha bukse, joggedress, kjole eller skjørt. Men ikke gå i stillongs.

Vi har en sabla kamp her. Hun er sint som en veps. Og brøler. Hun kan ikke finne klær. Hun vil ikke ha på bukse. Til nød strømpebukse og kjole, men finner ikke strømpebukse. Hun skriker og brøler som en okse.

Jeg brølte en gang etter å ha sagt rolig mange ganger at hun skulle kle seg. Nå er jeg rolig - hun er illsint. Hun vil helst gå i stillongs og Mariusgenser, det sier jeg nei til.

Etter mye skriking gikk jeg inn på rommet, tok henne bort til skapet og pekte på strømpebuksene. Hun roet seg noen minutter, men er fremdeles illsint. Hun hater vanlig tøy.

Jeg blir så oppgitt!

[AAA]

Hmmm.... Såpass hadde jeg forventet av begge jentene mine, både hun på 6 og hun på 8.

men hvis jeg forstår deg riktig her, så var det ikke evnen til å finne klær og å kle seg som var problemet, men sinnet hennes?

Går de i vranglås kan jo det meste være et problem å få til. ;-(

[Axcia]

Selvfølgelig bør hun klare dette selv!

[tiliti]

Vesla som også er 9 er likedan, jeg hadde en samtale med henne om det.

Kommentaren hennes var at de klærne hun fant var jo ikke bra nok (vi har en del like varianter som din mariusgenser og strømpebukse :-) ) så hun ønsker at jeg skal finne frem klærne til henne slik at hun slipper bytte igjen eventuelt slik at hun vet hun har på seg noe som ser ok ut.

Vesla kan fort dukke opp i kjole over baggy joggebukser og uten noe med armer under (midt på vinteren) - og andre lignende finurligheter :-)

[jubalong70]

Akkurat det har ikke mine jenter noe problem med. Er det noe spesielt, så spør de gjerne hva slags type klær de skal ha på seg, og så finner de det selv.

Noen ganger kan de synes det er litt vanskelig, og da kan jeg selvsagt bistå.

[Gjest Ha forventninger, ja.]

Jeg synes definitivt du skal kunne forvente at hun finner seg klær seg, også klær som passer for anledningen når du sier hvilken "sjanger" det skal være.

Fra jentene her fra ca 4 år, har de selv funnet fram klær og kledd seg selv ut fra de "direktiver" vi har gitt. Den eldste var så himla ugrei på morgenen tidlig, nektet å ha på de klærne vi fant fram, så da ble det slik. Nå er det 7 og 9 og bommer sjelden på type påkledning, og særlig denne vinteren ble en fin opplæringsarena i smart påkledning.

[UlrikkeE]

Synes absolutt du kan forvente det... Snuppa mi er 4 1/2, og klarer å finne klær så lenge jeg forteller henne hva hun trenger...

Men det er neppe evnen det står på her, men viljen

[Gjest gi henne konsekvensene.]

Hvorfor ikke si at hun må finne klær som passer , hvis ikke så lar dere vær å gå i bursdager osv.?! Men da må dere gjennomføre det -ikke gå i gøyale tilstelninger-så hun virkelig forstår tegningen her. Ingen dikkedarer, overse sinnet, si det er hennes valg..jeg har selv hatt ei vimse som ble fort sint og spilte dramaqueen til de grader. Men etter at jeg ikke gav etter og konsekvensene ble at hun gikk glipp av ting eller kom for sent- noe som også er kjempeflaut-, så er det helt slutt på tullet.

[Lillemus]

*Hehe* Hun høres omtrent ut som 9-åringen her, men du kan godt forvente at hun klarer å finne seg klær selv ja.

Her er det om morgenen disse kampene oppstår, senere på dagen er det ikke noe problem.

[Gjest prust]

Hmmm.... Såpass hadde jeg forventet av begge jentene mine, både hun på 6 og hun på 8.

men hvis jeg forstår deg riktig her, så var det ikke evnen til å finne klær og å kle seg som var problemet, men sinnet hennes?

Går de i vranglås kan jo det meste være et problem å få til. ;-(

Det var både sinnet hennes, men også manglende evne til å se hva som faktisk ligger linjet opp i skapet hennes. Det er faktisk ganske oversiktlig - og hun burde kunne finne frem en bukse og en genser selv.

I vinter har hun gått i kun stillongs, ulltrøye og Mariusgenser, nesten daglig. HUn liker ikke dongeribukser, heller ikek andre vanlige bukser, WOW-joggedress er OK, men heller ikke det klarte hun å finne i dag (hun har to stykker, og begge lå i skapet hennes).

[Gjest prust]

Vesla som også er 9 er likedan, jeg hadde en samtale med henne om det.

Kommentaren hennes var at de klærne hun fant var jo ikke bra nok (vi har en del like varianter som din mariusgenser og strømpebukse :-) ) så hun ønsker at jeg skal finne frem klærne til henne slik at hun slipper bytte igjen eventuelt slik at hun vet hun har på seg noe som ser ok ut.

Vesla kan fort dukke opp i kjole over baggy joggebukser og uten noe med armer under (midt på vinteren) - og andre lignende finurligheter :-)

Jeg hadde sagt at hun skulle skifte tøy (hun gikk da i stillongs og Mariusgenser), men hun var ikke i stand til å finne det selv....

Da jeg pekte på strømpebuksene, klarte hun å ta en på seg, og finne en kjole og en genser til - men da hadde vi hatt 15-20 minutter med brøling....

[Gjest prust]

Jeg synes definitivt du skal kunne forvente at hun finner seg klær seg, også klær som passer for anledningen når du sier hvilken "sjanger" det skal være.

Fra jentene her fra ca 4 år, har de selv funnet fram klær og kledd seg selv ut fra de "direktiver" vi har gitt. Den eldste var så himla ugrei på morgenen tidlig, nektet å ha på de klærne vi fant fram, så da ble det slik. Nå er det 7 og 9 og bommer sjelden på type påkledning, og særlig denne vinteren ble en fin opplæringsarena i smart påkledning.

Det er ikke noe problem å få henne til å kle seg praktisk når det gjelder utetøy - der er hun kjempeflink. Putter trøya nedi stillongsen, tar ullsokkene over stillongsen, tar på den elskede Mariusgenseren, trekker på seg skibukse, jakke, lue og votter i en fart.

Men helt normale klær som en har på når en ikke er ute og leker og ikke er hjemme (vi er ikkeså nøye på hvordan vi er kledd hjemme) - det er det som er problemet....

[Gjest prust]

Synes absolutt du kan forvente det... Snuppa mi er 4 1/2, og klarer å finne klær så lenge jeg forteller henne hva hun trenger...

Men det er neppe evnen det står på her, men viljen

Hun har mer vilje enn alle oss andre fire i familien til sammen....

Får vel bare tenke at hun nok kommer seg frem her i verden. Men det er jo synd om hun krangler til hverdagssituasjoner for oss som er rundt henne...

[Gjest togli]

Oj, så du har også en slik unge!? Kult ;-P

[Gjest prust]

Hvorfor ikke si at hun må finne klær som passer , hvis ikke så lar dere vær å gå i bursdager osv.?! Men da må dere gjennomføre det -ikke gå i gøyale tilstelninger-så hun virkelig forstår tegningen her. Ingen dikkedarer, overse sinnet, si det er hennes valg..jeg har selv hatt ei vimse som ble fort sint og spilte dramaqueen til de grader. Men etter at jeg ikke gav etter og konsekvensene ble at hun gikk glipp av ting eller kom for sent- noe som også er kjempeflaut-, så er det helt slutt på tullet.

Problemet er også at hun kan finne på å ikke ville gå på det som er gøy, helt plutselig. Sånn som i dag, da hun brølte sånn, da sa hun plutselig at hun ville være hjemme og lese. Det hun skulle på hadde hun gledet seg til å flere uker. Da synes jeg ikke det er riktig å la henne bli hjemme når hun plutselig ombestemmer seg.

Da vi først kom i bilen, var hun blid som ei sol, og gledet seg veldig, og hun syntes hun var veldig fin i kjole....

[Gjest prust]

*Hehe* Hun høres omtrent ut som 9-åringen her, men du kan godt forvente at hun klarer å finne seg klær selv ja.

Her er det om morgenen disse kampene oppstår, senere på dagen er det ikke noe problem.

Vet du, jeg tenkte faktisk på deg og din 9-åring i dag, da vi raste på her hjemme ;-)

Hun tar så sabla stor plass! Når vi andre fire er i stua, snakker vi litt hver, og samtalen flyter. Når hun er der, krever hun FULL oppmerksohet for det hun skal si, og hun vil si noe AKKURAT når hun kommer på det.... og hun har vanvittig høy stemme...

[Gjest prust]

Oj, så du har også en slik unge!? Kult ;-P

Voldsomt kult...

:-P

[Gjest togli]

Voldsomt kult...

:-P

Iallefall en smule komisk

[Gjest prust]

Iallefall en smule komisk

I morges hadde vi forresten en annen, dog kortere fight. Hun hadde sovet hos ei venninne, kom hjem klokka 12, og satte seg inne og så på TV - det gjorde forresten de to andre også. Mannen min og jeg var ute og ryddet i garasjen.

Da jeg kom inn og så at de satt og så på TV, sa jeg helt rolig at nå må de slå av, og gå ut alle tre, så kan de hjelpe oss med hva som skal kastes og hva som skal tas vare på.

De to andre aksepterte dette med en gang, og begynte å reise seg. Hun på snart 9 ropte med en gang ut: "Nei, jeg vil ikke ut. Jeg VIL ikke ut!!!!" Jeg var rolig og sa til henne at hun skulle ut. "Nei, jeg skal ikke ut, " fortsatte hun.

Da eksploderte jeg, og brølte til henne at hun skulle ut.

Da begynte hun å grine fordi jeg var så slem og streng.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner, der hun trosser meg så vanvittig. Råd?

[Gjest togli]

I morges hadde vi forresten en annen, dog kortere fight. Hun hadde sovet hos ei venninne, kom hjem klokka 12, og satte seg inne og så på TV - det gjorde forresten de to andre også. Mannen min og jeg var ute og ryddet i garasjen.

Da jeg kom inn og så at de satt og så på TV, sa jeg helt rolig at nå må de slå av, og gå ut alle tre, så kan de hjelpe oss med hva som skal kastes og hva som skal tas vare på.

De to andre aksepterte dette med en gang, og begynte å reise seg. Hun på snart 9 ropte med en gang ut: "Nei, jeg vil ikke ut. Jeg VIL ikke ut!!!!" Jeg var rolig og sa til henne at hun skulle ut. "Nei, jeg skal ikke ut, " fortsatte hun.

Da eksploderte jeg, og brølte til henne at hun skulle ut.

Da begynte hun å grine fordi jeg var så slem og streng.

Vet ikke hvordan jeg skal håndtere slike situasjoner, der hun trosser meg så vanvittig. Råd?

Sånn er også min niåring når hun er i dette humøret og da kan hun drive meg til vannvidd! Jeg pleier å si at dersom hun ikke kommer når jeg har talt til tre, så blir det ingen tv eller data resten av dagen. Da kommer hun som regel, men blid skal jeg ikke påstå hun er

Når det gjelder klær synes hun det meste er "ekkelt" å ha på seg. "Kjedelige" klær liker hun heller ikke. Lykken er komplett når hun finner en ny kleskombinasjon som samtidig er komfortabel ;-) Hun kan skrike for å få hjelp til å finne noe å ta på, men alt jeg foreslår er helt "borti natta", så jeg har sagt at hun får fikse klærne selv for sånt tull gidder jeg ikke å være med på....