Mobbing blant søskenbarn

[Gjest mobbet av voksne]

Det er en litt vanskelig situasjon egentllig, men vi er altså tre voksne søsken (meg- jente og to eldre brødre) Da vi var barn hang stort sett gutta sammen og spesielt han nest eldste var lite eller ikke opptatt av meg og ertet endel.

Denne broren min er raskt ute med å kommentere andre, og slenger bemerkninger til noen og enhver. Han var en mobber som barn med lite dårlig samvittighet.

Nå er vi alle voksne og har fått barn og jeg merker at jeg opplever noe av det samme ift mitt eldste barn- en gutt på 9 år. Mine brødre har barn på 11 og 12 (gutt og jente), men disse to er sjelden opptatt av å være sammen med min sønn. Spesielt fetteren som er sønn av min mobbete bror er ufin mot gutten min.

Våre foreldre (og barnas besteforeldre bor i utlandet) og nå kommer de for å være her en mnd tid. De gangene de er her er jo vi søsknene endel sammen (jeg er sjelden eller aldri sammen med den midterste av mine brødre). Jeg merker at broren min kan slenge bemerkninger til sønnen min og jeg ser at han blir utilpass. Han kaller han for spikern, spør om han er bortskjemt og baktaler han mens de andre ungene hører det. Dette kan være uskyldig, men det er jo ikke morsomt hvis gutten min blir utilpass.

Mine foreldre bor i huset til broren min mens de er her og da er det ofte slik at han ikke orker at ungene kommer på besøk (spesielt ikke mine...)

Er det noen som opplever lignenede? Hvordan takler man dette? Jeg merker jo at jeg reagerer ganske fort fordi jeg minnes mine egne følelser med denne bølle-broren min. Han er egentlig en morsom fyr med mye liv i, men han er dessverre typen som sårer uten å bry seg.

[fillolin]

Dette virker som en litt vanskelig situasjon, ja... Jeg synes det er vanskelig å gi råd også, det er alltid mange ulike hensyn å ta i slike familiesammenhenger. Det er likevel viktig at barnet vet at du ser og står på hans side, tenker jeg. Det er fort å bli flau på "overtramperens" vegne og derfor ville forbigå det hele i stillhet, men hvis en har forberedt seg på situasjonen, kanskje tenkt hva en vil si el.l., kan det være lettere å gi en liten kommentar som iallefall stopper situasjonen der og da, og kanskje også gir de andre en liten vekker, om ikke broren din er mottagelig for tilbakemeldinger? Ellers spørs det jo om du kunne forsøke å ta en skikkelig prat med han om dette, ikke midt i situasjonen altså, men avtale en prat en gang, men forstår at det ikke alltid er grunnlag for det heller.

[Spirello]

da hadde jeg tatt igjen på min sønns vegne! Broren min, som jeg har et veldig godt forhold til, han ei veldig rolig jente-jente og kan til tider ubegrunnet kjefte på gutten min, da er jeg ikke treg med å sette broren min på plass. jeg finner meg ikke i at noen er urettferdig mot sønnen min, og så lenge han ikke kan svare for seg selv er det min oppgave som mor.

Ta det opp med broren din på tomannshånd, hvis ikke det hjelper så ta igjen for sønnen din. Hør med han om han blir lei seg av dette, og fortell han at du ikke synes det er ok og at du vil snakke med onkelen hans om dette. Hvis det ikke hjelper ville jeg ikke hatt kontakt med han.

[Lillemus]

Er det ikke mulig at foreldrene dine kan komme til dere på besøk? For jeg hadde hatt store betenkeligheter med å ta med meg ungen min til en onkel jeg visste kunne komme til å komme med slemme kommentarer til ham.

Har du snakket med broren din om dette? Jeg tror _kanskje_ jeg hadde sagt til foreldrene mine at jeg ikke kom dit fordi jeg ikke ville utsette ungen min for denne onklene og fortalt dem akkurat hvordan onkelen pleier å være, gjerne i onkelens påhør. Men slike mennesker som denne onkelen pleier vei ikke engang å skjønne direkte tale...

[trollemor;o)]

Jeg har det ikke slik, men hadde jeg hatt det ville jeg helt klart satt på plass broren min så det small i veggene! Han kan da ikke få lov til å oppføre seg slik uten at noen griper inn? Skjønner han ikke hva han driver med, ja så må han få det inn med t-skje.

Det verste erjo at han viderefører oppførselen sin til sine barn og de til sine osv...

Dine foreldre har latt han få lov til å holde på sånn, noe de absolutt ikke burde. Min eldste prøver å erte og "mobbe2 lillebroren sin, men han møter kraftig motbør fra både mor og far.

[Mrs. Wallace]

da hadde jeg tatt igjen på min sønns vegne! Broren min, som jeg har et veldig godt forhold til, han ei veldig rolig jente-jente og kan til tider ubegrunnet kjefte på gutten min, da er jeg ikke treg med å sette broren min på plass. jeg finner meg ikke i at noen er urettferdig mot sønnen min, og så lenge han ikke kan svare for seg selv er det min oppgave som mor.

Ta det opp med broren din på tomannshånd, hvis ikke det hjelper så ta igjen for sønnen din. Hør med han om han blir lei seg av dette, og fortell han at du ikke synes det er ok og at du vil snakke med onkelen hans om dette. Hvis det ikke hjelper ville jeg ikke hatt kontakt med han.

''Ta det opp med broren din på tomannshånd, hvis ikke det hjelper så ta igjen for sønnen din. Hør med han om han blir lei seg av dette, og fortell han at du ikke synes det er ok og at du vil snakke med onkelen hans om dette. Hvis det ikke hjelper ville jeg ikke hatt kontakt med han.''

Godt råd. Enig.

[PieLill]

Om voksnes adferd overfor barn krysser grensen for det akseptable, må det være helt greit å fortelle den voksne hva man mener om slik adferd, akkurat som et barn blir irettesatt.

Jeg har ved noen få anledninger brutt alt av tabuer og kotymer og tatt (mine) barn i forsvar. Det skaper alskens pinlig misstemning, men det må være grenser for hva barn skal måtte tåle bare fordi voksne skal slippe å tåle å høre hvor elendig de oppfører seg. En del ganger har det på sikt ført til en bedring.

Det hender at folk ikke vet hvor dårlig de oppfører seg fordi de aldri har fått tydelige tilbakemeldinger. Den stigende fordekte irritasjonen og frustrasjonen blir de blinde for.

En fem-stjerners Michelin-eksplosjon kan gjøre susen...

Om broren din ikke tar til vettet, trenger barna uansett å erfare at du ikke godtar denne dritten stilttiende for husfredens skyld.

mvh

[Mrs. Wallace]

Om voksnes adferd overfor barn krysser grensen for det akseptable, må det være helt greit å fortelle den voksne hva man mener om slik adferd, akkurat som et barn blir irettesatt.

Jeg har ved noen få anledninger brutt alt av tabuer og kotymer og tatt (mine) barn i forsvar. Det skaper alskens pinlig misstemning, men det må være grenser for hva barn skal måtte tåle bare fordi voksne skal slippe å tåle å høre hvor elendig de oppfører seg. En del ganger har det på sikt ført til en bedring.

Det hender at folk ikke vet hvor dårlig de oppfører seg fordi de aldri har fått tydelige tilbakemeldinger. Den stigende fordekte irritasjonen og frustrasjonen blir de blinde for.

En fem-stjerners Michelin-eksplosjon kan gjøre susen...

Om broren din ikke tar til vettet, trenger barna uansett å erfare at du ikke godtar denne dritten stilttiende for husfredens skyld.

mvh

''det må være grenser for hva barn skal måtte tåle bare fordi voksne skal slippe å tåle å høre hvor elendig de oppfører seg. En del ganger har det på sikt ført til en bedring.''

Åh, det er så sant, så sant.

[Liliaceae]

Om voksnes adferd overfor barn krysser grensen for det akseptable, må det være helt greit å fortelle den voksne hva man mener om slik adferd, akkurat som et barn blir irettesatt.

Jeg har ved noen få anledninger brutt alt av tabuer og kotymer og tatt (mine) barn i forsvar. Det skaper alskens pinlig misstemning, men det må være grenser for hva barn skal måtte tåle bare fordi voksne skal slippe å tåle å høre hvor elendig de oppfører seg. En del ganger har det på sikt ført til en bedring.

Det hender at folk ikke vet hvor dårlig de oppfører seg fordi de aldri har fått tydelige tilbakemeldinger. Den stigende fordekte irritasjonen og frustrasjonen blir de blinde for.

En fem-stjerners Michelin-eksplosjon kan gjøre susen...

Om broren din ikke tar til vettet, trenger barna uansett å erfare at du ikke godtar denne dritten stilttiende for husfredens skyld.

mvh

''Om broren din ikke tar til vettet, trenger barna uansett å erfare at du ikke godtar denne dritten stilttiende for husfredens skyld.''

Veldig bra sagt.