Venner på besøk..

[Gjest mora2]

Her kommer vi nesten ikke inn døren før det kommer besøk.

Dvs innen en time etter at barnet mitt er hjemme fra skolen tropper det opp en venn på døren. Vi har jo snaut rukket å spist middag..

Og dette barnet blir helt til jeg sender h*n hjem... På denne årstiden syns jeg rundt 18.00 er en grei tid. Sommerstid noe lenger så klart. Da kommer h*n tidlig morgen, og går hjem når jeg sier han MÅ. Så å si hver dag...

Så, hvordan gjør dere det i forhold til andres unger? Er det greit å sende dem hjem når man skal spise middag fks? Jeg får så dårlig samvittighet når vi skal kose oss med middag, så får ikke h*n... Og h*n er jo som regel sulten...

Noen dager har jeg lyst å bare være oss kjernefamilien, om dere skjønner... Spesielt under måltider. Denne ekstra gjesten er ikke av den rolige typen for å si det slik... ;p

For all del, jeg syns det er kjempe koslig at ungene trives her. Men det hadde jo vært godt med litt "fri" innimellom... Kanskje veldig egoistisk tenkt...?

Men er det bare slik det er når ungene blir større?... Jeg føler ikke jeg får noe tid alene med barnet mitt...

Barna er 6år gamle. Jeg vet alltid hvor min 6åring befinner seg, og jeg roper han alltid inn til mat i løpet av dagen..

Gjør dere?

Takknemlig for svar. :0)

[Unni23]

Si at "det passer dessverre ikke nå".

[smekka]

Har ikke det problemet her men tenker at du må kunne si at det ikke passer innimellom...? og hvis han er der når dere skal spise (og det ikke er en sånn dag at dere virkelig ønsker å bare være kjernefamilien) kan han/hun vel spise med dere?

[Gjest mora2]

Har ikke det problemet her men tenker at du må kunne si at det ikke passer innimellom...? og hvis han er der når dere skal spise (og det ikke er en sånn dag at dere virkelig ønsker å bare være kjernefamilien) kan han/hun vel spise med dere?

Å ja, h*n spiser ofte med oss. Velig ofte. Derfor jeg savner litt det å bare være kjernefamilien...

Men jeg får så dårlig samvittighet når jeg sier h*n må gå sulten hjem...

[Gjest mora2]

Si at "det passer dessverre ikke nå".

Ikke så lett alltid...

[Gjest mamma til sindre]

Har dette barnet det ugreit hjemme siden ingen etterlyser/henter/savner/ det og ber det komme hjem til middag? I så fall er jo det utrolig trist og det minste man kan gjøre er å være en trygg havn for han når man kan.

Skjønner godt at du vil kose deg med familien når dere kommer hjem fra jobb altså... Ikke lett det der.

Tror jeg ville prøvd å kommet i dialog med foreldrene og forsket litt på om det er ugler i mosen der, i tilfelle det er aktuelt å melde til barnevernet.

[Gjest mora2]

Har dette barnet det ugreit hjemme siden ingen etterlyser/henter/savner/ det og ber det komme hjem til middag? I så fall er jo det utrolig trist og det minste man kan gjøre er å være en trygg havn for han når man kan.

Skjønner godt at du vil kose deg med familien når dere kommer hjem fra jobb altså... Ikke lett det der.

Tror jeg ville prøvd å kommet i dialog med foreldrene og forsket litt på om det er ugler i mosen der, i tilfelle det er aktuelt å melde til barnevernet.

'' I så fall er jo det utrolig trist og det minste man kan gjøre er å være en trygg havn for han når man kan.''

Men hvor mye skal dette gå utover ens egen familie?

Dette er ikke en stor nok sak for barnevernet...

:0)

[Gjest Tatjana]

Vi hadde noe liknende i nabolaget for noen år siden. I vårt tilfelle visste jeg at barna hadde det godt hjemme, og at de fikk mat. Det skortet bare litt på grensesetting i forhold til å gå på besøk til andre. Som deg, slet jeg også litt med å sette grenser og fikk dårlig samvittighet når jeg sendte dem hjem.

Men jeg gikk noen runder med meg selv, og fant ut at det var bedre at jeg satte grenser og sendte ungene hjem av og til, enn å være lei, frustrert og irritert hele tiden. For det merker jo barn.

Så jeg sendte dem hjem. I begynnelsen bestemte jeg meg for at to timer var nok, og ba dem gå hjem. Etter noen uker begynte de å spørre om det passet når de kom, og jeg merket at det ble lettere for meg å like å ha dem der.

I ditt tilfelle lurer jeg litt: Vet du noe om hjemmeforholdene til dette barnet? Er de bra, eller ikke? Du trenger selvsagt ikke legge ut noe om dette her, men det er jo vesentlig for hvordan du handler. For hvis du innerst inne vet at barnet har det godt hjemme, bør du heller ikke ha dårlig samvittighet for å sende ham hjem. Er du bekymret for hjemmeforholdene bør du kanskje vurdere litt om du skal ta kontakt med barnevernet?

[Gjest mora2]

Vi hadde noe liknende i nabolaget for noen år siden. I vårt tilfelle visste jeg at barna hadde det godt hjemme, og at de fikk mat. Det skortet bare litt på grensesetting i forhold til å gå på besøk til andre. Som deg, slet jeg også litt med å sette grenser og fikk dårlig samvittighet når jeg sendte dem hjem.

Men jeg gikk noen runder med meg selv, og fant ut at det var bedre at jeg satte grenser og sendte ungene hjem av og til, enn å være lei, frustrert og irritert hele tiden. For det merker jo barn.

Så jeg sendte dem hjem. I begynnelsen bestemte jeg meg for at to timer var nok, og ba dem gå hjem. Etter noen uker begynte de å spørre om det passet når de kom, og jeg merket at det ble lettere for meg å like å ha dem der.

I ditt tilfelle lurer jeg litt: Vet du noe om hjemmeforholdene til dette barnet? Er de bra, eller ikke? Du trenger selvsagt ikke legge ut noe om dette her, men det er jo vesentlig for hvordan du handler. For hvis du innerst inne vet at barnet har det godt hjemme, bør du heller ikke ha dårlig samvittighet for å sende ham hjem. Er du bekymret for hjemmeforholdene bør du kanskje vurdere litt om du skal ta kontakt med barnevernet?

Jeg kan ikke fortelle mer her. Men det er ikke en sak for barnevernet.

Men jeg kunne jo satt en grense på to timer. Det var egentlig et godt forslag. Men sånn som om sommeren, når man gjerne er utendørs, er det greit å ha en to timers regel da også? Selv om den andre familien kan se over til oss?... Det føles så ekkelt å skulle si at det ikke passer, eller at h*n må gå hjem når vi egentlig ikke skal avsted, men gjerne spise utendørs..

Foreldrene spør aldri om det passer, det har de aldri gjort, og det kommer de nok ikke til å gjøre heller...

:0)

[Lillemus]

Jeg hadde sendt ungen hjem til egen middag uten å blunke. Her får gjester middag kun om det er avtalt på forhånd, jeg lager ikke mat til flere enn vi er i huset til vanlig ellers.

Du kan godt si til barnet at "I dag passer det ikke at du kommer, men du kan komme igjen i morgen", barn må lære seg å tåle at det ikke alltid passer. )

[Gjest mora2]

Jeg hadde sendt ungen hjem til egen middag uten å blunke. Her får gjester middag kun om det er avtalt på forhånd, jeg lager ikke mat til flere enn vi er i huset til vanlig ellers.

Du kan godt si til barnet at "I dag passer det ikke at du kommer, men du kan komme igjen i morgen", barn må lære seg å tåle at det ikke alltid passer. )

Ja, det burde jo være så enkelt...

Men må man ha en "gyldig grunn" til at det ikke passer?..

:0)

[Lillemus]

Ja, det burde jo være så enkelt...

Men må man ha en "gyldig grunn" til at det ikke passer?..

:0)

''Men må man ha en "gyldig grunn" til at det ikke passer?..''

Nei. )

[Gjest mora2]

''Men må man ha en "gyldig grunn" til at det ikke passer?..''

Nei. )

Hmmm... Selv om de kan se man bare er hjemme å koser seg? ;p

[Lillemus]

Hmmm... Selv om de kan se man bare er hjemme å koser seg? ;p

Ja, jeg synes det - det hender jo, som du selv også sier, at man rett og slett bare vil være familien sammen og kose seg og slappe av.

Og når dette barnet tydeligvis er mye hos dere ellers skal du ikke ha dårlig samvittighet for det.

[Gjest vi begrenser]

Jeg er av den mening at jeg og far i huset skal ha alenetid med barna våre , slik at vi kan finne roen og kose oss sammen etter en travel hverdag.

Så hvis det er besøk i huset etter skoletid så sendes barna hjem til middagstid. Etter middag skal vi som kjernefamilie finne på noe sammen eller gjøre unna hobbyaktiviteter som ungene er med på. Barna har jo allerede vært sammen med venner hele dagen på skole og barnehage, så for dem betyr det ingenting om de er alene sammen med oss voksne. De elsker å få all oppmerksomheten fra oss etter en lang dag.

På fridager er det også slik at vi som familie finner på noe sammen. Eller på turer/besøk hos andre familier vi kjenner og hvor barna kan leke sammen litt. Men vennene fra skole og i gata vår får annenprioritet disse fridagene. Om de er sammen så er det også i begrenset periode og ikke hele dagen.

[Gjest mora2]

Ja, jeg synes det - det hender jo, som du selv også sier, at man rett og slett bare vil være familien sammen og kose seg og slappe av.

Og når dette barnet tydeligvis er mye hos dere ellers skal du ikke ha dårlig samvittighet for det.

Takk for svar Lillemus! Du har nok rett..

:0)

[Gjest mora2]

Jeg er av den mening at jeg og far i huset skal ha alenetid med barna våre , slik at vi kan finne roen og kose oss sammen etter en travel hverdag.

Så hvis det er besøk i huset etter skoletid så sendes barna hjem til middagstid. Etter middag skal vi som kjernefamilie finne på noe sammen eller gjøre unna hobbyaktiviteter som ungene er med på. Barna har jo allerede vært sammen med venner hele dagen på skole og barnehage, så for dem betyr det ingenting om de er alene sammen med oss voksne. De elsker å få all oppmerksomheten fra oss etter en lang dag.

På fridager er det også slik at vi som familie finner på noe sammen. Eller på turer/besøk hos andre familier vi kjenner og hvor barna kan leke sammen litt. Men vennene fra skole og i gata vår får annenprioritet disse fridagene. Om de er sammen så er det også i begrenset periode og ikke hele dagen.

Ja, det er jo veldig hyggelig å gjøre noe alene sammen med bare sine egne barn. Men om vi fks spiller, eller lager noe sammen, og det ringer på døren, vil guttungen gjerne leke med kompisen. Eller ha han med på det vi gjør. Det er jo en fin egenskap, at han ønsker å inkludere dette barnet.

Det blir bare litt mye...

Takk for svar! :0)

[Axcia]

Å ja, h*n spiser ofte med oss. Velig ofte. Derfor jeg savner litt det å bare være kjernefamilien...

Men jeg får så dårlig samvittighet når jeg sier h*n må gå sulten hjem...

Er det voksne hjemme hos ham på dagtid/som passer ham, eller går han rundt på måfå i timesvis? Er det orden i rekkene, og faste måltider? Jeg vet dette er vanskelig... Vi har også hatt unger på døra seint og tidlig, men det er viktig å sette grenser. Går det an å ta en fornuftig prat med de foresatte?

[Gjest mora2]

Er det voksne hjemme hos ham på dagtid/som passer ham, eller går han rundt på måfå i timesvis? Er det orden i rekkene, og faste måltider? Jeg vet dette er vanskelig... Vi har også hatt unger på døra seint og tidlig, men det er viktig å sette grenser. Går det an å ta en fornuftig prat med de foresatte?

Litt på måfå ja... Nytter ikke snakke med foresatte nei...

Kan ikke utdype det her...

[Gjest mora2]

Er det voksne hjemme hos ham på dagtid/som passer ham, eller går han rundt på måfå i timesvis? Er det orden i rekkene, og faste måltider? Jeg vet dette er vanskelig... Vi har også hatt unger på døra seint og tidlig, men det er viktig å sette grenser. Går det an å ta en fornuftig prat med de foresatte?

Faste måltider tror jeg ikke eksisterer i stor grad.... H*n er jo borte hele dagen fra hjemmet....