Venner på besøk..

[Gjest vi begrenser]

Ja, det er jo veldig hyggelig å gjøre noe alene sammen med bare sine egne barn. Men om vi fks spiller, eller lager noe sammen, og det ringer på døren, vil guttungen gjerne leke med kompisen. Eller ha han med på det vi gjør. Det er jo en fin egenskap, at han ønsker å inkludere dette barnet.

Det blir bare litt mye...

Takk for svar! :0)

Jeg ville snakket med barnet mitt om mine tanker og følelser om det å være sammen alene bare foreldre og barn i familien.

Forbered barnet på at dørklokka kan ringe, men at dere har en avtale sammen som gjør at dere må sende besøket videre til noen andre eller hjem igjen. Da har ditt barn noe å forholde seg til og blir dermed gradvis vant til at det er helt ok og være uten kamerater til enhver tid på døgnet. Og at han ikke skal få dårlig samvittighet av dette. Han har tydeligvis fått en god oppdragelse fra deg om at han skal være inkluderende med andre barn. Nå er det på tide å balansere det hele..

(Sett gjerne opp klokkeslett på når det er "hjemme alene tid" og når han kan få ha besøkene sine. For noen barn er dette enklere regler å følge.)

[Gjest mora2]

Jeg ville snakket med barnet mitt om mine tanker og følelser om det å være sammen alene bare foreldre og barn i familien.

Forbered barnet på at dørklokka kan ringe, men at dere har en avtale sammen som gjør at dere må sende besøket videre til noen andre eller hjem igjen. Da har ditt barn noe å forholde seg til og blir dermed gradvis vant til at det er helt ok og være uten kamerater til enhver tid på døgnet. Og at han ikke skal få dårlig samvittighet av dette. Han har tydeligvis fått en god oppdragelse fra deg om at han skal være inkluderende med andre barn. Nå er det på tide å balansere det hele..

(Sett gjerne opp klokkeslett på når det er "hjemme alene tid" og når han kan få ha besøkene sine. For noen barn er dette enklere regler å følge.)

Åhr, tusen takk for det svaret! Det skal jeg gjøre. Forberede han, og forklare han bedre.

Så enkelt det kan gjøres.. *rødme*

Tusen takk for svar! Dette skal jeg teste ut en dag. Så får jeg håpe det blir godtatt.. Jeg tror han innerst inne syns litt synd på vennen sin...

[Axcia]

Litt på måfå ja... Nytter ikke snakke med foresatte nei...

Kan ikke utdype det her...

Ut i fra det du skriver, ville jeg ha gitt et hint til skolen/lærer/helsesøster. Da får de vurdere videre. Ungen har det sikkert ikke helt bra. "Hvor dårlig" må ungen ha det, for å få hjelp?

[Axcia]

Åhr, tusen takk for det svaret! Det skal jeg gjøre. Forberede han, og forklare han bedre.

Så enkelt det kan gjøres.. *rødme*

Tusen takk for svar! Dette skal jeg teste ut en dag. Så får jeg håpe det blir godtatt.. Jeg tror han innerst inne syns litt synd på vennen sin...

''Jeg tror han innerst inne syns litt synd på vennen sin...''

Sønnen din er født med antennene på plass! Vær stolt av det - god egenskap :-)

[Gjest mora2]

Ut i fra det du skriver, ville jeg ha gitt et hint til skolen/lærer/helsesøster. Da får de vurdere videre. Ungen har det sikkert ikke helt bra. "Hvor dårlig" må ungen ha det, for å få hjelp?

Lærer er informert.

Ja, hvor dårlig må et barn ha det... Godt spørsmål...

[Gjest mora2]

''Jeg tror han innerst inne syns litt synd på vennen sin...''

Sønnen din er født med antennene på plass! Vær stolt av det - god egenskap :-)

Ja, jeg er veldig stolt av han. Han er en god gutt. :0)

[Gjest jflsjg]

Lærer er informert.

Ja, hvor dårlig må et barn ha det... Godt spørsmål...

Det er opp til barnevernet å vurdere om det er grunn til bekymring. Dersom de får bekymringsmeldinger så skal de undersøke saken. Det kan være aktuelt med hjelpetiltak..

[Gjest mora2]

Det er opp til barnevernet å vurdere om det er grunn til bekymring. Dersom de får bekymringsmeldinger så skal de undersøke saken. Det kan være aktuelt med hjelpetiltak..

Det er jeg klar over.

:0)

[brilleslangen]

Mine unger er 5 og 7. Her i gården sendes ikke gjester hjem selv om vi skal spise, men vennene fra nabolaget får ikke servert mat med mindre det er avtalt med mora at de skal være hos oss(at jeg passer dem som en vennetjeneste). Da blir jo saken en annen. Så til vanlig lager jeg mat kun til husets beboere, og det er også bare husets beboere som får spise. Ymtes det om at man er sulten, sier jeg at da får de gå hjem en liten tur. Ikke sjelden sitter gjesten på stua mens vi spiser på kjøkkenet, og så blir mine unger med gjesten hjem til seg etterpå.

[Spirello]

Kan du ikke la h*n spise hos dere noen ganger når du synes det passer da, og andre ganger sier du bare at det skal kun være dere i familien? (Kanskje på en litt hyggeligere måte da.. hehe)

Jeg tenker sånn at noen ganger er det greit, andre ganger ikke.. Det går an å be unga gå ut også. Jeg kommer ikke til å orka å ha gjester til poden hver dag.. Trenger å slappe av litt sjøl også når man har styra på jobb hele dagen..

[Gjest Tatjana]

Jeg kan ikke fortelle mer her. Men det er ikke en sak for barnevernet.

Men jeg kunne jo satt en grense på to timer. Det var egentlig et godt forslag. Men sånn som om sommeren, når man gjerne er utendørs, er det greit å ha en to timers regel da også? Selv om den andre familien kan se over til oss?... Det føles så ekkelt å skulle si at det ikke passer, eller at h*n må gå hjem når vi egentlig ikke skal avsted, men gjerne spise utendørs..

Foreldrene spør aldri om det passer, det har de aldri gjort, og det kommer de nok ikke til å gjøre heller...

:0)

Selvfølgelig er det greit å sette en to-timers grense selv om foreldrene kan se over til dere. Du trenger jo ikke si at det ikke passer,du kan si "Nå må du gå hjem". Så kan du jo evt forsvare deg med at dere skal spise og ikke har beregnet mat til en til. For eksempel.

Jeg tror det er viktigere at du kan sette grenser og _like_ å ha gutten der når han er der, enn å ha han hele tiden og irritere deg over det.

:-)

[Onsdag1365380628]

Nå er mine unger blitt større og denne problemstillingen er ikke aktuell lengre her hjemme, men jeg husker godt denne tiden da "alle" var hjemme hos oss til enhver tid. Jeg er selv oppvokst med en mor så streng at ingen fikk et måltid hos oss og eventuelle besøk kun fikk være på rommet. Slik ville jeg ikke jeg ha det.

Derfor har ungenes venner stort sett kommet og gådd som de ville hjemme hos oss. På enden av vårt store kjøkkenbord har jeg mang en gang dekket på til en liten gjest eller to. Familiens aktiviter har alltid inkludert barnas venner. Slitsomt har det noen ganger vært, men i ettertid er jeg glad for at det har vært slik. Når er de ungdommer og fremdeles er de mye her. Kosestunder med te ved kjøkkenbordet. Fortrolige samtaler. Mimring fra da de var små.

Der det er hjerterom er det husrom.

[Gjest annlovinda]

Nå er mine unger blitt større og denne problemstillingen er ikke aktuell lengre her hjemme, men jeg husker godt denne tiden da "alle" var hjemme hos oss til enhver tid. Jeg er selv oppvokst med en mor så streng at ingen fikk et måltid hos oss og eventuelle besøk kun fikk være på rommet. Slik ville jeg ikke jeg ha det.

Derfor har ungenes venner stort sett kommet og gådd som de ville hjemme hos oss. På enden av vårt store kjøkkenbord har jeg mang en gang dekket på til en liten gjest eller to. Familiens aktiviter har alltid inkludert barnas venner. Slitsomt har det noen ganger vært, men i ettertid er jeg glad for at det har vært slik. Når er de ungdommer og fremdeles er de mye her. Kosestunder med te ved kjøkkenbordet. Fortrolige samtaler. Mimring fra da de var små.

Der det er hjerterom er det husrom.

''Jeg er selv oppvokst med en mor så streng at ingen fikk et måltid hos oss og eventuelle besøk kun fikk være på rommet. Slik ville jeg ikke jeg ha det.''

Hos oss var det også slik, besøk måtte vi ha på rommet. Var det måltid så måtte venner vente på rommet mens vi spiste, eller gå hjem. Jeg ville heller ikke ha det slik.

Så hos oss er det mange småvenner på besøk. Vi har også overnattingsgjester av og til i helger. Min sønn er også på overnatting hos sine venner. Han er 9 år.

Har også en datter på 20, hun har også hatt mange venner på middagsbesøk og overnatting. Hun bor fortsatt hjemme, og hennes venner er så klart også velkommen til å spise hos oss og være hos oss, selv om de trekker seg for seg selv til loftsstua. Men spiser sammen oss gjør de ofte.

Og jeg synes det er koselig at mine barns venner vil være hos oss. Min sønn er også ofte hos sine kamerater. Må nok bare innse at han heller vil leke med kompiser enn å sitte hjemme og spille og ha det sosialt bare oss i familien.

[Speak]

Det som er problemet er kanskje at det er vanskelig å finne en balansegang her?

Det er selvsagt bra at venner kommer på besøk. Men noen ganger kan du også sende guttungen din til andre venner.

Dersom snuppa har venner på besøk, så sender jeg dem ofte hjem når vi skal spise. Dvs. dersom de bor nærme. Evt. må de vente på rommet.

Når det passer, så får de også spise hos oss.

Så jeg synes du bør prøve å finne denne balansegangen. Altså at noen ganger får vennen spise og leke hos dere, og andre ganger sender du han hjem når dere skal spise. (Evt. sier at din guttunge kommer til han etter middag dersom han har lyst til det.)

[Gjest vI begrenser]

Nå er mine unger blitt større og denne problemstillingen er ikke aktuell lengre her hjemme, men jeg husker godt denne tiden da "alle" var hjemme hos oss til enhver tid. Jeg er selv oppvokst med en mor så streng at ingen fikk et måltid hos oss og eventuelle besøk kun fikk være på rommet. Slik ville jeg ikke jeg ha det.

Derfor har ungenes venner stort sett kommet og gådd som de ville hjemme hos oss. På enden av vårt store kjøkkenbord har jeg mang en gang dekket på til en liten gjest eller to. Familiens aktiviter har alltid inkludert barnas venner. Slitsomt har det noen ganger vært, men i ettertid er jeg glad for at det har vært slik. Når er de ungdommer og fremdeles er de mye her. Kosestunder med te ved kjøkkenbordet. Fortrolige samtaler. Mimring fra da de var små.

Der det er hjerterom er det husrom.

Jeg vil bare påpeke at det her ikke er snakk om å stoppe besøk generellt , hverken for min egen del eller trådstarter. MEN det er å få til en balansegang mellom besøkene og alenetid sammen som familie det er snakk om. Ingen her vil sende alle barna hjem bestandig, og aldri gi dem mat eller lov til å komme innforbi dørene . Jeg mener bestemt og tror at jeg ikke får barn i ungdomstiden som aldri vil være hjemme med kameratene fordi de ikke alltid fikk det som de ville i barneårene med besøk.

For meg så høres det ut som det er det du mener? 100% åpent hjem til enhver tid gir full uttelling med fortrolighet og samtaler i ungdomstiden. Mens vi som har hatt "stengt" dør AV OG TIL , vil få ungdommer som vi ikke ser snurten av.

[jubalong70]

Her er det også som regel venner på besøk når jeg kommer hjem fra skole/jobb. Jeg har god kontakt med foreldrene til barna, og hvis det passer seg spiser barna middag sammen med oss. Passer det seg ikke, så sender jeg dem hjem med god samvittighet.

Kanskje du kan ta en prat med foreldrene til dette barnet og si at det ikke alltid passer at barnet er der, og at du da kommer til å sende barnet hjem.

Si også at du synes det er trivelig at barna leker sammen, og at dere har besøk.

[Liliaceae]

De dagene barna har aktiviteter, får de ikke ha med venner hjem. Da må leksene gjøres unna raskt, samt at middagen må være ferdig i tide. Det er ikke tid til lekser, middag, aktivitet OG vennebesøk disse dagene.

Men øvrige dager i uken, som vi ikke har planer, kan de ta med venner hjem. Ikke hver gang det er ok med middagsgjest, så det er vi veldig klar på før barna inviterer venner med hjem.

Forutsigbart for barna og for oss. Fungerer veldig greit, og ingen masing om mer besøk eller oftere middagsgjester.

[Gjest mora2]

De dagene barna har aktiviteter, får de ikke ha med venner hjem. Da må leksene gjøres unna raskt, samt at middagen må være ferdig i tide. Det er ikke tid til lekser, middag, aktivitet OG vennebesøk disse dagene.

Men øvrige dager i uken, som vi ikke har planer, kan de ta med venner hjem. Ikke hver gang det er ok med middagsgjest, så det er vi veldig klar på før barna inviterer venner med hjem.

Forutsigbart for barna og for oss. Fungerer veldig greit, og ingen masing om mer besøk eller oftere middagsgjester.

Men det er ikke snakk om å ha med gjester hjem. Det er en som bare kommer, hver dag.

Det å ha med venner hjem fra skolen er intet problem, og avtales på forhånd.

:0)

[Gjest mora2]

Her er det også som regel venner på besøk når jeg kommer hjem fra skole/jobb. Jeg har god kontakt med foreldrene til barna, og hvis det passer seg spiser barna middag sammen med oss. Passer det seg ikke, så sender jeg dem hjem med god samvittighet.

Kanskje du kan ta en prat med foreldrene til dette barnet og si at det ikke alltid passer at barnet er der, og at du da kommer til å sende barnet hjem.

Si også at du synes det er trivelig at barna leker sammen, og at dere har besøk.

Det er bare det at jeg får dårlig samvittighet når jeg sender h*n hjem...

:0)

[Gjest mora2]

Det som er problemet er kanskje at det er vanskelig å finne en balansegang her?

Det er selvsagt bra at venner kommer på besøk. Men noen ganger kan du også sende guttungen din til andre venner.

Dersom snuppa har venner på besøk, så sender jeg dem ofte hjem når vi skal spise. Dvs. dersom de bor nærme. Evt. må de vente på rommet.

Når det passer, så får de også spise hos oss.

Så jeg synes du bør prøve å finne denne balansegangen. Altså at noen ganger får vennen spise og leke hos dere, og andre ganger sender du han hjem når dere skal spise. (Evt. sier at din guttunge kommer til han etter middag dersom han har lyst til det.)

Ja, jeg må finne en balansegang... Bare ikke så lett med den samvittigheten...

Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p