Venner på besøk..

[Gjest mora2]

Nå er mine unger blitt større og denne problemstillingen er ikke aktuell lengre her hjemme, men jeg husker godt denne tiden da "alle" var hjemme hos oss til enhver tid. Jeg er selv oppvokst med en mor så streng at ingen fikk et måltid hos oss og eventuelle besøk kun fikk være på rommet. Slik ville jeg ikke jeg ha det.

Derfor har ungenes venner stort sett kommet og gådd som de ville hjemme hos oss. På enden av vårt store kjøkkenbord har jeg mang en gang dekket på til en liten gjest eller to. Familiens aktiviter har alltid inkludert barnas venner. Slitsomt har det noen ganger vært, men i ettertid er jeg glad for at det har vært slik. Når er de ungdommer og fremdeles er de mye her. Kosestunder med te ved kjøkkenbordet. Fortrolige samtaler. Mimring fra da de var små.

Der det er hjerterom er det husrom.

Tror du skal lese innleget igjen. Her er det ikke snakk om å aldri ha besøk, men å aldri ha noe tid alene.

Jeg elsker unger i huset. Og barna liker å være hos oss.

Men enkelte tar mer plass....

[Gjest mora2]

Kan du ikke la h*n spise hos dere noen ganger når du synes det passer da, og andre ganger sier du bare at det skal kun være dere i familien? (Kanskje på en litt hyggeligere måte da.. hehe)

Jeg tenker sånn at noen ganger er det greit, andre ganger ikke.. Det går an å be unga gå ut også. Jeg kommer ikke til å orka å ha gjester til poden hver dag.. Trenger å slappe av litt sjøl også når man har styra på jobb hele dagen..

Ja, det burde jo være så enkelt... Er bare det at jeg får dårlig samvitthet..

Men veldig greit å vite hvordan det fungerer hos andre. Så får jeg bli flinkere til å sette litt grenser for oss selv.

:0)

[Gjest mora2]

Mine unger er 5 og 7. Her i gården sendes ikke gjester hjem selv om vi skal spise, men vennene fra nabolaget får ikke servert mat med mindre det er avtalt med mora at de skal være hos oss(at jeg passer dem som en vennetjeneste). Da blir jo saken en annen. Så til vanlig lager jeg mat kun til husets beboere, og det er også bare husets beboere som får spise. Ymtes det om at man er sulten, sier jeg at da får de gå hjem en liten tur. Ikke sjelden sitter gjesten på stua mens vi spiser på kjøkkenet, og så blir mine unger med gjesten hjem til seg etterpå.

Det funker ikke at denne gjesten skal vente. Det blir bare mas og roping... Og jeg vet at det ikke alltid er folk hjemme hos h*n, så det er litt vondt å sende hn sulten hjem....

[Gjest mora2]

Selvfølgelig er det greit å sette en to-timers grense selv om foreldrene kan se over til dere. Du trenger jo ikke si at det ikke passer,du kan si "Nå må du gå hjem". Så kan du jo evt forsvare deg med at dere skal spise og ikke har beregnet mat til en til. For eksempel.

Jeg tror det er viktigere at du kan sette grenser og _like_ å ha gutten der når han er der, enn å ha han hele tiden og irritere deg over det.

:-)

''Jeg tror det er viktigere at du kan sette grenser og _like_ å ha gutten der når han er der, enn å ha han hele tiden og irritere deg over det. ''

Godt poeng!

[Liliaceae]

Men det er ikke snakk om å ha med gjester hjem. Det er en som bare kommer, hver dag.

Det å ha med venner hjem fra skolen er intet problem, og avtales på forhånd.

:0)

Ja, da må dere ta kontroll.

F.eks. kan dere sørge for at en voksen åpner døren. Også gir du beskjed om at det ikke passer med besøk i dag. Gi klar beskjed at det passer med besøk i morgen, men ikke i dag.

Slik gjør jeg det, nabobarn som ringer på støtt her. Og jeg gir klar beskjed til barna om at nå åpner jeg døren, og de blir ikke avbrutt med det de holder på med. Hvis barna åpner, blir de jo stående og prate og tiden går....

[Liliaceae]

Ja, jeg må finne en balansegang... Bare ikke så lett med den samvittigheten...

Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p

''Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p''

Da ville jeg ha gitt beskjed til gjesten om at "nå må du gå hjem for vi skal spise middag. NN kan komme til deg, når h*n har spist middag" Også ville jeg ganske enkelt geleidet gjesten pent ut.

Skjønner ikke at du kan ha dårlig samvittighet for det..?

[Lillemus]

Ja, jeg må finne en balansegang... Bare ikke så lett med den samvittigheten...

Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p

''Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p''

Sånn oppførsel er uansett ikke aktuelt her i huset og jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette foten ned og lære denne ungen litt normal folkeskikk.

Men jeg får en følelse av at det ligger mer bak her.

[Liliaceae]

Å ja, h*n spiser ofte med oss. Velig ofte. Derfor jeg savner litt det å bare være kjernefamilien...

Men jeg får så dårlig samvittighet når jeg sier h*n må gå sulten hjem...

''Men jeg får så dårlig samvittighet når jeg sier h*n må gå sulten hjem...''

Hvis det ikke passer at han spiser med dere, kan du jo smøre en brødblings til han som kan han ha med seg hjem?

[trollemor;o)]

De dagene barna har aktiviteter, får de ikke ha med venner hjem. Da må leksene gjøres unna raskt, samt at middagen må være ferdig i tide. Det er ikke tid til lekser, middag, aktivitet OG vennebesøk disse dagene.

Men øvrige dager i uken, som vi ikke har planer, kan de ta med venner hjem. Ikke hver gang det er ok med middagsgjest, så det er vi veldig klar på før barna inviterer venner med hjem.

Forutsigbart for barna og for oss. Fungerer veldig greit, og ingen masing om mer besøk eller oftere middagsgjester.

Høres ut som om dere har et velorganisert hjem. Det må være deilig!

[jubalong70]

Det er bare det at jeg får dårlig samvittighet når jeg sender h*n hjem...

:0)

Joda, kan forstå det. Du må bare gjøre det noen ganger, og se at det faktisk går greit

For meg fungerte det veldig greit når jeg snakket med foreldrene og fortalte hvordan jeg tenkte. De syntes det var helt i orden.

Og ungene mine havner også av og til ved middagsbordet hos naboer også, og det er også kjekt

[Speak]

Ja, jeg må finne en balansegang... Bare ikke så lett med den samvittigheten...

Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p

Dersom han ikke klarer å vente så må han enten gå hjem eller spise hos dere. Ellers får dere jo ingen matro i det hele tatt.

[grot]

Barn som er invitert hjem hit fra skolen får selvsagt spise middag med oss. Ellers har vi to nabobarn på besøk omtrent hele tiden. De spiser som regel _ikke_ middag hos oss, og jeg sender dem hjem når vi skal spise. Jeg vil også ha ro og tid til å spise. Skal det sitte noen på rommet eller ved bordet og vente så blir mine småspiste gutter enda mer småspiste og "de er ikke sultne". Når gjesten har gått hjem får de mer ro til å spise.

Jeg lager aldri ekstra middagsmat i tilfelle gjester så jeg har ingen dårlig samvittighet for å sende dem hjem uten mat. De har ett minutt å gå hjem til sin egen dør;-) I helgene, når det er snakk om brødblingser til lunch, så smører jeg til alle som er her og vil ha.

[Gjest Tatjana]

Ja, det burde jo være så enkelt... Er bare det at jeg får dårlig samvitthet..

Men veldig greit å vite hvordan det fungerer hos andre. Så får jeg bli flinkere til å sette litt grenser for oss selv.

:0)

Ja, du må øve deg på å sette grenser. I begynnelsen gjør det vondt, og du får mye dårlig samvittighet. Men etter hvert blir du en smule herdet ;-). Been there, done that!

Det handler om familien, deg selv og fungering i hverdagen. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg måtte utsette/ avlyse ting i siste liten fordi det dukket opp unger hos oss. Foreldrene sa: De er så gald i være hos dere, du er så snill og flink med barn, de leker så godt sammen med XX (mitt barn). Men aldri kunne mitt barn være hos dem... Omsider skjønte jeg at jeg måtte sette grenser.

Jeg ringte en gang, da var jeg temmelig irritert. Jeg var høygravid med nr tre, mitt barn nr to var hos en venn, den eldste satt med lekser. Jeg tenkte jeg skulle få slappet av litt. Da var plutselig hagen full av barn - dvs så mange var det nå ikke, men de var aktive og høyrøstet og tok stor plass. Jeg ringte mor til den ene og sa at nå hadde visst barnet hennes rømt... Hun spurte om de ikke kunne være hos oss, og jeg sa at nei, det passet ikke. Det er mye de kan skade seg på i hagen min og jeg har ikke sjans til å passe dem. Jeg er høygravid og sliten og trenger ro. Hun sa jeg fikk sende dem hjem. Jeg avslo og krevde at hun fikk hente dem...

Etterpå følte jeg meg slem, men det ble faktisk litt bedre.

Nå har jeg hele tråden sittet med en følelse av at det ligger litt mer under i ditt tilfelle. I mitt tilfelle visste jeg at alle disse barna hadde det bra hjemme.

Likevel: Du må sette grenser. Det er bedre for barnet at han får være to timer hos dere, og at du er fornøyd, enn at han blir der i det uendelige og du er irritert på ham fordi han er der. Og etterhvert går det lettere for deg også.

*klapper mora2 på skulderen*

[Gjest manjana]

Har han ikke flere venner? og hva med foreldrene? Kan du ikke snakke med dem,at du ønsker litt familietid med barna allene..at det er viktig for dere....kansje ett lite hint til foreldrene selv også?

[Gjest mora2]

Har han ikke flere venner? og hva med foreldrene? Kan du ikke snakke med dem,at du ønsker litt familietid med barna allene..at det er viktig for dere....kansje ett lite hint til foreldrene selv også?

Joda, han har flere venner. Så det er bra.

Ikke så lett med foreldrene her..Men jeg kunne sagt noe av det du nevner.. Takk!

:0)

[Gjest mora2]

Ja, du må øve deg på å sette grenser. I begynnelsen gjør det vondt, og du får mye dårlig samvittighet. Men etter hvert blir du en smule herdet ;-). Been there, done that!

Det handler om familien, deg selv og fungering i hverdagen. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg måtte utsette/ avlyse ting i siste liten fordi det dukket opp unger hos oss. Foreldrene sa: De er så gald i være hos dere, du er så snill og flink med barn, de leker så godt sammen med XX (mitt barn). Men aldri kunne mitt barn være hos dem... Omsider skjønte jeg at jeg måtte sette grenser.

Jeg ringte en gang, da var jeg temmelig irritert. Jeg var høygravid med nr tre, mitt barn nr to var hos en venn, den eldste satt med lekser. Jeg tenkte jeg skulle få slappet av litt. Da var plutselig hagen full av barn - dvs så mange var det nå ikke, men de var aktive og høyrøstet og tok stor plass. Jeg ringte mor til den ene og sa at nå hadde visst barnet hennes rømt... Hun spurte om de ikke kunne være hos oss, og jeg sa at nei, det passet ikke. Det er mye de kan skade seg på i hagen min og jeg har ikke sjans til å passe dem. Jeg er høygravid og sliten og trenger ro. Hun sa jeg fikk sende dem hjem. Jeg avslo og krevde at hun fikk hente dem...

Etterpå følte jeg meg slem, men det ble faktisk litt bedre.

Nå har jeg hele tråden sittet med en følelse av at det ligger litt mer under i ditt tilfelle. I mitt tilfelle visste jeg at alle disse barna hadde det bra hjemme.

Likevel: Du må sette grenser. Det er bedre for barnet at han får være to timer hos dere, og at du er fornøyd, enn at han blir der i det uendelige og du er irritert på ham fordi han er der. Og etterhvert går det lettere for deg også.

*klapper mora2 på skulderen*

Takk, jeg må sette noen grenser ja... Det er en lang historie, og det ligger endel mer bak ja...Men kan desverre ikke skrive mer om det her. Men jeg var litt spent på hvordan andre hadde det i forhold til gjester. Jeg ser jo at alle setter grenser, så jeg får bare sette foten litt ned. Begynte i dag.. Sa det ikke passet. Det gikk jo greit. ;p

[Gjest mora2]

Barn som er invitert hjem hit fra skolen får selvsagt spise middag med oss. Ellers har vi to nabobarn på besøk omtrent hele tiden. De spiser som regel _ikke_ middag hos oss, og jeg sender dem hjem når vi skal spise. Jeg vil også ha ro og tid til å spise. Skal det sitte noen på rommet eller ved bordet og vente så blir mine småspiste gutter enda mer småspiste og "de er ikke sultne". Når gjesten har gått hjem får de mer ro til å spise.

Jeg lager aldri ekstra middagsmat i tilfelle gjester så jeg har ingen dårlig samvittighet for å sende dem hjem uten mat. De har ett minutt å gå hjem til sin egen dør;-) I helgene, når det er snakk om brødblingser til lunch, så smører jeg til alle som er her og vil ha.

Takk for svar! Hehe, gjester som er med hjem etter skolen får så klart middag her. Og det er titt og ogfte nabounger også spiser her. Koslig det. Er bare en gjest som blir litt mye. ;p

[Gjest mora2]

Ja, da må dere ta kontroll.

F.eks. kan dere sørge for at en voksen åpner døren. Også gir du beskjed om at det ikke passer med besøk i dag. Gi klar beskjed at det passer med besøk i morgen, men ikke i dag.

Slik gjør jeg det, nabobarn som ringer på støtt her. Og jeg gir klar beskjed til barna om at nå åpner jeg døren, og de blir ikke avbrutt med det de holder på med. Hvis barna åpner, blir de jo stående og prate og tiden går....

Ja, det går jo. Takk! :0)

[Gjest mora2]

Joda, kan forstå det. Du må bare gjøre det noen ganger, og se at det faktisk går greit

For meg fungerte det veldig greit når jeg snakket med foreldrene og fortalte hvordan jeg tenkte. De syntes det var helt i orden.

Og ungene mine havner også av og til ved middagsbordet hos naboer også, og det er også kjekt

Det er ikke så lett med foreldrene her. Og dette går kun den ene veien, det er aldri unger i det andre hjemmet. Noe som er greit nok.

Ellers har vi flere andre naboer som spiser her, eller mine spiser der. Veldig kjekt å ha slike naboforhold. :0)

[Gjest mora2]

''Denne gjesten kan ikke vente mens vi spiser.. Da blir det roping og masing, og h*n henger rundt bordet.... ;p''

Sånn oppførsel er uansett ikke aktuelt her i huset og jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å sette foten ned og lære denne ungen litt normal folkeskikk.

Men jeg får en følelse av at det ligger mer bak her.

Ja, du har rett i at det ligger mer bak. Men kan ikke skrive det her. Jeg setter foten ned. Tro meg. Men det er ikke hver dag man har lyst å oppdra andres unger. ;p