Når og hvordan forbereder du barnet på onde ting

[Gjest mamma til 7-åring]

En 7 åring blir vel forhåpentligvis skjermet fra å se Dagsveryen osv. Men så snart man kan lese, vil jo førstesider i aviser slå i mot en. Hvordan snakker du med barna dine om vonde ting i verden? Min 7-åring får lett mareritt, og kan engste seg for at vi foreldre skal dø osv. Det er jo normalt i den alderen.

Men når og hvordan forbereder du barnet på at verden ikke er så rosenrød, men faktisk ganske ille til tider?

Vil gjerne høre litt om andres erfaringer og historier.

[Lillemus]

Hos oss er skolen veldig flink til å snakke om ting som skjer og som kommer opp i media, som f.eks. de to jentene som druknet nå nylig, store naturkatastrofer som skjer og slike ting.

Det med nyhetssendingene kommer litt av seg selv er min erfaring. Har ikke tatt noe standpunkt til at "Nå er de store nok til å se nyhetene", men de har selv vist litt interesse for å se og snakke om det de ser.

[Gjest sjøstjerna]

Husker ikke eksakt når vi lot de se Dagsrevy eller liknende. Men vonde ting tas opp etterhvert som de skjedde. Feks mistet de en besteforelder- og yngste var da 3 år. H*n måtte forholde seg til tap til tross for sin unge alder.

Ellers så tror jeg det er mer viktig at de får oppdage at verden ikke er rosenrød feks m/et blikk på dagsrevy en dag dere er til stede. Så kan det lede til en samtale.

Bedre å "se verden" litt hjemmefra, enn å få det slått mot en på skolen/andre steder uten foreldre til stede.

[Gjest CableDrop]

Har ikke barn selv men jeg vil anbefale deg en bok som heter " Kan vi snakke med barn om alt" som er skrevet av Mange Raundalen og Schulz.

De påpekte blant annet at hvis man skal fortelle barna at noen mennesker ikke er snille, og kan utnytte dem, så er det vel så viktig at man lærer barna hvordan de skal komme ut av en slik situasjon. Feks kan man leke rollespill hvor mor eller far gir seg ut for å være en person som skal lokke barnet eller gjøre noe ekkelt med det , og barnet skal øve på å si nei " det vil jeg ikke være med på eller tilsvarende situasjoner.

jeg husker at mamma fortalte meg når jeg var liten at hvis noen voksne dro meg inn i en bil, eller gjorde noe annet slemt med meg så var det lov å bite, klore, spytte og rope. Man trengte ikke å være snill pike da. Tror ikke jeg ble så traumatisert over å høre det.

vanskeligere blir det jo å forklare familiedrap.At mor eller far faktisk kan drepe barna sine. Det aner jeg ikke hvordan man skal forklare barn.

[brilleslangen]

Min 7åring ser ikke på dagsrevyen enda nei, Ikke får ho lett mareritt heller, men ho er livredd for spøkelser...Og er litt utrygg i forbindelse med å være alene.(så ho går nødig til en annen kant av huset alene, skal helst være sammen med noen)

Etter ho startet på skolen begynte jeg å informere kort om hva som har skjedd rundt omkring, både hvis det har skjedd noe i nærheten, og viktige hendelser her til lands og ute i verden. Det jeg informerer om er ting som jeg vurderer dithen at kan bli snakket om bl.a på skolen. Da mener jeg det er bedre ho får litt saklig info fra meg, enn at det skal tro de ulike versjonene ho hører på skolen av andre barn som kanskje ikke engang er riktig gjenfortalt... Har ho fått det presentert fra meg vet ho iallfall hvasom er fakta...

Så jeg prøver være bevisst å fortelle slike ting.

Jeg fortalte bl.a om jordskjelvene som var nå nylig og at mange var døde. jeg fortale at det for de landene som lå ved det havet der jordskjelvet var var sendt ut tsunamivarsel og lurte på om ho visste hva tsunami var. Det visste ho, og så snakket vi om at de som bodde i de områdene der tsunami kunne oppstå etter jordskjelvet måtte dra opp i høyden for ei lita stund for å være trygge for bølgen...

Jeg fortalte om de to jentene som druknet i kristiansund, og vi snakket rundt det... og viktigheten av å ha på redningsvest når man er nede ved vannet også selv om man kan svømme,og viktigheten av at det er voksne i nærheten om man skal leke ved vann...

Jeg har fortalt at noen har sprengt tog i russland slik at mange døde....Slike ting...

Jeg prøver rett og slett å sile ut og forklare litt om hva som har skjedd.. slike ting det er sannsynlig at ho vil snappe opp uansett...

Det at jeg informerer litt om ting som skjer har faktisk gjort 7åringen litt mer samfunnsinteressert enn jeg var klar over, og for noen uker siden oppdaget ho plutselig supernytt. - Nrk super sin nyhetssending for barn.. Muligens egentlig laget for litt eldre barn enn min datter.. Men iallfall veldig tydelig laget for barn, der de forteller hva som har skjedd. De tar forseg et lite antall saker og bruker tid på å informere på en grundig og lettfattelig måte, samt at de prøver å berolige... Og det programmet ble ho kjempeinteressert i

Første kvelden ho så supernytt ble jeg faktisk litt satt ut, for der begynte de å snakke om faiza-saken. Ho var akkurat funnet drept da, jeg kjente jeg ble stresset, for faiza-saken hadde jeg unnlatt å informere 7åringen om nettopp fordi jeg var redd det ville være skremmende.. Men der fikk ho presentert saken på tv. og det var også et intervju med politiet(som også meget godt visste at de nå henvendte seg til barn. Uttalelsene fra politiet var meget gjennomtenkte vil jeg si... ) Og etter at de hadde brukt lang tid på å informere om saken avsluttet de medå si at de anbefalte ungene å snakke med noen voksne om dette etterpå. Og vi tok ossderfor en samtale rundt dette etter at programmet var slutt. Og jeg varredd ho skulle bli redd, men jeg har faktisk ikke merket noe på ho etterpå... Så det gikk visst bra...

min 7åring blir altså informert fra meg om enkelte viktige hendelser, og det hender ho får se avisbilder...De dagene ho selv husker supernytt ser ho på det...men jeg kommer nok til å holde ho bortefra dagsrevyen og TV2-nyhetene enda ei stund.

[EnolaGay]

Det er ikke noe jeg forbereder dem på eller tar opp som tema. Når de spør får de svar. Og de forholder seg til det slik jeg gjør. Om jeg blir redd/hysterisk, så blir de det og. Om jeg tar det med ro og forsøker å se logisk på det, så gjør de det og.

Følgelig forsøker jeg etter beste evne å være saklig rolig. Bruker ord som jeg tror ikke det skjer her, og begrunner. Viser empati men uten å ta på ansvar. De skal ikke ligge våkne og føle seg ansvarlige for ting utenfor menneskelig mulig å gjøre noe med. Ting skjer bare. Enten man er stor eller liten.

[Gjest prust]

Mine får som regel ikke se Nyheter på TV ennå (de er 6, snart 9 og snart 11) - men vi er litt uenige om det, jeg mener de er store nok, når jeg ser sammen med dem.

Jeg synes det nye nyhetsprogrammet for barna er veldig bra, og jeg har sett det sammen med dem flere ganger, og jeg syne nyhetene blir presentert på en grei måte.

Jeg svarer når de spør, og det hender jeg spør om de har hørt om "det" eller "det", og forklarer dersom de er interessert.

Overgrep har vi snakket en god del om.

[jubalong70]

Jentene våre på 9 og 10 synes det er spennende å se nyheter og leser også aviser.

Vi har valgt å ikke skjerme dem, men la dem ta det inn i den fart og i den grad de selv føler passer dem. Og så er vi tilgjengelige slik at de kan snakke med oss om det og/eller stille spørsmål.

Hun på 9 får også lett mareritt, men har ikke fått det av nyheter hun har sett eller lest (så vidt jeg har fått med meg). Hun kan også velge å gå vekk fra nyhetene hvis det er noe som blir for vondt, eller fordi det ikke interesserer.

Jeg har stor tro på det å snakke sammen om det som er ondt og vondt og vanskelig.

[Caloni Makaroni]

Min 7åring ser ikke på dagsrevyen enda nei, Ikke får ho lett mareritt heller, men ho er livredd for spøkelser...Og er litt utrygg i forbindelse med å være alene.(så ho går nødig til en annen kant av huset alene, skal helst være sammen med noen)

Etter ho startet på skolen begynte jeg å informere kort om hva som har skjedd rundt omkring, både hvis det har skjedd noe i nærheten, og viktige hendelser her til lands og ute i verden. Det jeg informerer om er ting som jeg vurderer dithen at kan bli snakket om bl.a på skolen. Da mener jeg det er bedre ho får litt saklig info fra meg, enn at det skal tro de ulike versjonene ho hører på skolen av andre barn som kanskje ikke engang er riktig gjenfortalt... Har ho fått det presentert fra meg vet ho iallfall hvasom er fakta...

Så jeg prøver være bevisst å fortelle slike ting.

Jeg fortalte bl.a om jordskjelvene som var nå nylig og at mange var døde. jeg fortale at det for de landene som lå ved det havet der jordskjelvet var var sendt ut tsunamivarsel og lurte på om ho visste hva tsunami var. Det visste ho, og så snakket vi om at de som bodde i de områdene der tsunami kunne oppstå etter jordskjelvet måtte dra opp i høyden for ei lita stund for å være trygge for bølgen...

Jeg fortalte om de to jentene som druknet i kristiansund, og vi snakket rundt det... og viktigheten av å ha på redningsvest når man er nede ved vannet også selv om man kan svømme,og viktigheten av at det er voksne i nærheten om man skal leke ved vann...

Jeg har fortalt at noen har sprengt tog i russland slik at mange døde....Slike ting...

Jeg prøver rett og slett å sile ut og forklare litt om hva som har skjedd.. slike ting det er sannsynlig at ho vil snappe opp uansett...

Det at jeg informerer litt om ting som skjer har faktisk gjort 7åringen litt mer samfunnsinteressert enn jeg var klar over, og for noen uker siden oppdaget ho plutselig supernytt. - Nrk super sin nyhetssending for barn.. Muligens egentlig laget for litt eldre barn enn min datter.. Men iallfall veldig tydelig laget for barn, der de forteller hva som har skjedd. De tar forseg et lite antall saker og bruker tid på å informere på en grundig og lettfattelig måte, samt at de prøver å berolige... Og det programmet ble ho kjempeinteressert i

Første kvelden ho så supernytt ble jeg faktisk litt satt ut, for der begynte de å snakke om faiza-saken. Ho var akkurat funnet drept da, jeg kjente jeg ble stresset, for faiza-saken hadde jeg unnlatt å informere 7åringen om nettopp fordi jeg var redd det ville være skremmende.. Men der fikk ho presentert saken på tv. og det var også et intervju med politiet(som også meget godt visste at de nå henvendte seg til barn. Uttalelsene fra politiet var meget gjennomtenkte vil jeg si... ) Og etter at de hadde brukt lang tid på å informere om saken avsluttet de medå si at de anbefalte ungene å snakke med noen voksne om dette etterpå. Og vi tok ossderfor en samtale rundt dette etter at programmet var slutt. Og jeg varredd ho skulle bli redd, men jeg har faktisk ikke merket noe på ho etterpå... Så det gikk visst bra...

min 7åring blir altså informert fra meg om enkelte viktige hendelser, og det hender ho får se avisbilder...De dagene ho selv husker supernytt ser ho på det...men jeg kommer nok til å holde ho bortefra dagsrevyen og TV2-nyhetene enda ei stund.

Nå fikk jeg lyst til å se Supernytt og se hva det var for noe. Jeg gikk inn på nettsidene og forsøkte å se nett-tv, men da gikk bare nettleseren min amok og opprettet nye tabs i en vanvittig fart. Får du det til?

[brilleslangen]

Nå fikk jeg lyst til å se Supernytt og se hva det var for noe. Jeg gikk inn på nettsidene og forsøkte å se nett-tv, men da gikk bare nettleseren min amok og opprettet nye tabs i en vanvittig fart. Får du det til?

var ikke klar over at supernytt var på nett også, men det fant jeg jo ut nå... Og ja, det fungerer fra min maskin...