Hvem av dere bestemte navnet til knøtten?

[Gjest navnestrid]

Ble dere begge enig om et navn begge kunne tåle, eller fikk en av dere viljen sin?

Og har du måttet bøye deg for et navn som ikke var din favoritt i utgangspunktet?

Hvor mye tid (og frustrasjoner) har dere brukt til å finne frem navne(ne) til barnet?

[Gjest mallet]

Ingen av oss har fått førstevalget. Vi har diskutert oss fram til noe begge kan godta. Og ja, det har vært ganske lange diskusjoner og mange forslag dratt fram

[Helmi]

Vi klarte å bli enige alle 4 gangene Det hadde ikke kommet på tale at en av oss hadde avgjort saken, men vi lette og lette til vi fant et navn begge to syntes var fint.

[Axcia]

Navnestrid kan bli skilsmissegrunn.

Jeg hadde forslaget på førsten, men mannen innbilder seg at han bestemte det. Dermed fikk jeg bestemme på nr 2 - men han var selvsagt enig. Det var ikke tatt ut av det blå. Han bestemte på nr 3, men dette navnet var reserveløsningen på nr 1 og 2.

Ja, vi brukte lang tid på nr 2 og 3.

[mariaflyfly]

Han bestemte førstemann, men jeg hadde ingen bedre alternativer.

Nr to ble vi til slutt enige om, men det var visst jeg som fikk gjennom det jeg brant mest for.

Begge ungene har mitt mellom- og etternavn, og det var viktig for meg.

[laban]

Vi brukte vel mest tid første gangen. Vi hadde flest ideer til jentenavn, så det var egentlig greit at den eldste ble jente. Vi hadde snakket litt fram og tilbake på forhånd, men etter fødselen skrev jeg opp noen navn jeg anså for høyaktuelle. Så valgte han ett av dem, og dermed var vi enige.

Andre gangen visste vi ganske lenge i forveien at det ble gutt. Dessuten hadde vi strevd så lenge med å få en til, at vi forlengst hadde både jente- og guttenavn klare. Det var jeg som kom med forslag da også, men vi har ikke veldig ulik smak, så det ligger ikke mye frustrasjon bak de valgene.

Barna har (bare) farens etternavn, det var også mitt forslag. Jeg er ikke så glad i lange, omstendelige navn. De har korte, enkle fornavn som ikke kan staves feil.

[Gjest begge enkli]

Den første var mitt forslag, den andre var felles og den tredje var min manns forslag.

[Gjest Tatjana]

Han bestemte på nr en, jeg bestemte på nr to, han bestemte på nr tre.

(Spillelæreren til den eldste syntes dette var så urettferdig for meg at han mente vi _måtte_ få nr fire, så det kunne jevne seg ut.)

Begge hadde vetorett alle gangene, og vi snakket jo om det. Hadde han valgt et navn jeg ikke syntes noe om ville vi ikke brukt det. Han var inne på ett med den eldste, men tok hensyn til min mening.

Barna har mitt etternavn som mellomnavn og hans etternavn.

[Gjest mora2]

Begge våre har dobbelnavn, så vi bestemte et hver. Enkelt og greit. Han valgte ikke mitt favorittnavn, men nå er jeg så vant med det, og liker det godt. :0)

[....AV]

Vi diskuterte oss frem til navnet på begge barna. Det tok litt tid, særlig på andremann, men det var ikke så mye frustrasjoner. Det hadde ikke vært aktuelt at en skulle overkjøre den andre.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg bestemte navnet på førstemann. Mannen min var enig, han hadde ingen egne forslag. Navnet til andremann ble et kompromiss. Både min mann og jeg hadde sterke og motstridende ønsker. Så ingen av oss fikk det vi ønsket der.

[tzatziki1365380058]

Vi har snakket oss frem til et kompromiss hver gang. Begge har hatt rett til å "vetoe" navn, noe annet hadde vært umulig. Jeg hadde ikke likt at barnet mitt hadde et navn jeg absolutt ikke kunne fordra.

Det har stort sett vært mine navneforslag, da - og han som har vetoet. Favorittnavnet mitt er Esther, men det ble vetoet tvert, så det fikk vi aldri brukt.

[Dorthe]

Han bestemte førstemann, men jeg hadde ingen bedre alternativer.

Nr to ble vi til slutt enige om, men det var visst jeg som fikk gjennom det jeg brant mest for.

Begge ungene har mitt mellom- og etternavn, og det var viktig for meg.

Og den diskusjonen husker jeg godt, hva dattera skulle hete )

[Gjest hos oss er det slik]

1 av 3 navn har jeg bestemt. Pappa har bestemt resten. Men alle ganger har vi hatt et par tre navn vi har likt godt begge to å velge mellom. Så jeg har ikke hatt noe problem med valgene, bare at jeg ville hatt en annen favoritt.Synes det er koselig med deltakelse på alle plan fra mannen i huset. Men så er også mannen mye med barna i fritiden sin, slik at det skulle bare mangle at ho mor skal bestemme alt.

[jubalong70]

Vi har hatt 3 forskjellig opplevelser med navnevalg til ungene våre.

Med nr. 1 så var vi umiddelbart enige om fornavnet. Mannen fikk velge mellomnavnet.

Med nr. 2 brukte vi 5 uker før jeg ga etter, og mannen fikk viljen sin i forhold til fornavn. Jeg fikk velge mellomnavnet.

Med nr. 3 fikk vel i grunnen jeg viljen min, men mannen var ikke så veldig uenig. Brukte vel ca 1 uke før vi var ferdigdiskuterte. Mannen valgte mellomnavnet.

[Glimtipper]

Med foerstemann bestemte jeg foerste fornavn, eksen bestemte andre fornavn. Kun "mitt" navn brukes til daglig, men synes det er koselig aa ha navn nummer to der i tilfelle vi stoeter paa en navnebror eller guttungen selv oensker aa bruke det senere.

Venter nummer to med ny mann. Her hadde jeg dessverre sagt at jeg likte et navneforslag paa en jente foer jeg ble gravid - jeg tenkte nok ikke saa noeye over det da. Saa en stund var vi laast fast. Han insisterte paa navnet vi "tidligere hadde blitt enig om", jeg var bestemt paa at jeg ikke ville ha det.

En kveld laa vi i senga og snakket, og bestemte oss for aa endelig bli enige om dette jentenavnet. Jeg hadde foreslaatt mange jeg likte, men han hadde daarlige assosiasjoner til alle sammen. Saa han begynte paa en rekke med navn han trivdes med, jeg avviste. Inntil han plutselig sa et navn jeg har oensket meg, men ikke nevnt (fordi han bare sa nei uansett). Vi ble begge fornoeyde.

Siden navn allikevel ikke skal brukes til daglig blir det oppkalling etter svigermor.

Hvis jenta kommer ut som gutt, saa har vi navnet klart der ogsaa. Det er et veldig vanlig navn fra en bok jeg elsker og navnet som var favoritten til soenn nummer en, men eksen vetoet det. Heldigvis har naavaerende sambo hatt to gode venner ved dette navnet, saa han er svaert positivt innstilt. Navn nummer to er ogsaa et klassisk navn som staar godt til foreste soenns navn nummer to.

[Glimtipper]

Med foerstemann bestemte jeg foerste fornavn, eksen bestemte andre fornavn. Kun "mitt" navn brukes til daglig, men synes det er koselig aa ha navn nummer to der i tilfelle vi stoeter paa en navnebror eller guttungen selv oensker aa bruke det senere.

Venter nummer to med ny mann. Her hadde jeg dessverre sagt at jeg likte et navneforslag paa en jente foer jeg ble gravid - jeg tenkte nok ikke saa noeye over det da. Saa en stund var vi laast fast. Han insisterte paa navnet vi "tidligere hadde blitt enig om", jeg var bestemt paa at jeg ikke ville ha det.

En kveld laa vi i senga og snakket, og bestemte oss for aa endelig bli enige om dette jentenavnet. Jeg hadde foreslaatt mange jeg likte, men han hadde daarlige assosiasjoner til alle sammen. Saa han begynte paa en rekke med navn han trivdes med, jeg avviste. Inntil han plutselig sa et navn jeg har oensket meg, men ikke nevnt (fordi han bare sa nei uansett). Vi ble begge fornoeyde.

Siden navn allikevel ikke skal brukes til daglig blir det oppkalling etter svigermor.

Hvis jenta kommer ut som gutt, saa har vi navnet klart der ogsaa. Det er et veldig vanlig navn fra en bok jeg elsker og navnet som var favoritten til soenn nummer en, men eksen vetoet det. Heldigvis har naavaerende sambo hatt to gode venner ved dette navnet, saa han er svaert positivt innstilt. Navn nummer to er ogsaa et klassisk navn som staar godt til foreste soenns navn nummer to.

"Siden navn NUMMER TO ikke skal brukes uansett..."

[Gjest sjøstjerna]

Det gikk rimelig greit, og jeg huske ingen diskusjoner. Navn partner ikke likte ble droppet momentant, og vi ble ganske raskt enige alle gangene.

Jeg kan ikke si at han eller jeg bestemte de ulike navn. Husker ikke hvem som foreslo navnene en gang. ;-) Husker bare at vi fant fine navn som vi begge likte.

[Liliaceae]

Kom med forslag begge to og ble enige om navn.

Kan ikke huske at vi hadde høye temperaturer rundt navnediskusjonene...

[PieLill]

Vi ble enige uten større viderverdigheter.

Slikt må man være enig om. Nytter ikke at den en trumer noe gjennom.

mvh