overreagerer jeg?

[Gjest evens30]

Jeg skal flytte sammen med kjæresten min, vi har vært sammen i over ett år. Hennes familie har flere ganger sagt hvor koselig de syns det er. Da jeg fortalte det til min familie sa de bare javel, på en helt nøtral måte, hverken mer eller mindre. De har heller ikke snakket noe mer om det, virker nesten som om de innerst inne ikke liker det. De liker min kjæreste godt, så kan ikke helt forstå dette. Det er rart syns jeg, og ikke særlig koselig. Flere som har opplevd dette?

Virker som om de ikke likestiller samboerskap og gifte, virker som om de ikke tror det er alvorlig nok, siden vi ikke gifter oss. Men vi vil ikke det ennå, de respekterer det. Syns bare det er så merkelig at de ikke viser mer glede rundt dette.Dette er vårt første samboerskap, og vi er begge 30 år, så de burde jo se på dette som noe stort??

Overreagerer jeg???

Takknemlig for svar.

hilsen frustert mann.

[nick]

Du overreagerer og foreldrene dine er ikke helt normale de heller.

[fyrlykt]

Du har vel en viss peiling på om din familie pleier å uttrykke masse følelser og glede? Hvis de ikke har brukt å gjøre det kan du ikke forvente at de plutselig gjør det selv om din svigerfamilie gjør det.

[Helmi]

Hmmm... har en sønn som akkurat skal flytte sammen med kjæresten. Da dette ble fortalt, tror jeg ikke at jeg sa så mye mer enn "så koselig"... Han vet at jeg liker henne veldig godt og er jo så klart positiv i forhold til at de skal flytte smmen. Men jeg har ikke ropt "hurra!"... kanskje skulle jeg ha gjort det? ... Men jeg tror ikke at han lurer på hva jeg synes ... En forventer vel ikke gratulasjoner når en flytter sammen? Det gjorde ikke jeg, i alle fall, for x-antall år siden.

[Gjest Dolores77]

Se på skilsmissestatistikken....

å gifte seg uten å ha testet hvordan man fungerer å bo sammen er som russisk rullett... litt sterkt sagt.

Jeg vil ikke anbefale noen å gifte seg før de har bodd sammen et par år og sett gode og onde dager. Det er så lett å bare gifte seg,

bare noen papirer som må ordnes liksom... det er jo veldig romantisk da,

men ulempen er at slikt gjøres i den første forelskelsen, før de dype og varige følelsene har fått utvikle seg og man ser at forholdet er sterkt nok til å vare en stund, forhåpentligvis evig, noe man aldri har noen garanti for.

Jeg syns ekteskap og samboerskap er så og si sidestilt, man kan jo ha samboerkotnrakt så har man omtrent de samme rettighetene. Eneste forskjellen er at om man får barn må far skrive under farskapserklæring om man ikke er gift.

[tusseline]

Du overreagerer og foreldrene dine er ikke helt normale de heller.

*fniser*

[tusseline]

Siden det er første gangen og sånn så tror jeg at jeg hadde forventet litt mer engasjement.