Har jeg gjort rett?

[Gjest Hva skal man gjøre da?]

Mitt barn så faren til sin venn slo sønnen sin. Mitt barns venn klamret seg til meg og gråt og fortalte litt om det han har opplevd hjemme. Jeg ringte barnevernet og varslet.

Nå er faren til mitt barns venn hoppende sint på meg. Men hva skulle jeg gjøre?

Hva hadde du gjort?

[Ysah]

Akkurat det samme, om du er sikker pà at dette virkelig skjedde. Flott gjort!

[Gjest sjøstjerna]

Du gjorde det eneste rette.

Om ikke foreldre beskytter barna sine, hvem skal det da?

Du reagerte som et ansvarsfullt medmenneske, og nå får barnet en sjanse til å bli "reddet" om det der det han trenger.

(og trenger han det ikke, så blir det forhåpentligvis "skjerpings" med kilevinker fra far)

[Gjest verinoca]

Du gjorde det rette! Tøft, modig og helt flott gjort.

[Gjest Hva skal man gjøre da?]

Akkurat det samme, om du er sikker pà at dette virkelig skjedde. Flott gjort!

Mitt barn kom gråtende og opprørt hjem fordi faren hadde slått vennen. Mitt barn er 11 år. Man må vel tro på dem da?

[Lillemus]

Jeg hadde nok ikke stolt 100% på hva barnet forteller, litt avhengig av alder på barnet. Men jeg kjenner verken ditt barn, det andre barnet eller det andre barnets far så det er vanskelig å si hva jeg ville gjort.

Har selv blitt oppringt av en venninne hvis sønn hadde fortalt at min sønn hadde fått juling på skolen den dagen. Min sønn skjønte ikke hva de snakket om engang, de hadde vært ute med neven begge de to guttene som hadde vært innblandet og det var bare litt "normal" småslossing, ikke noe å rope opp om i det hele tatt.

[Lillemus]

Mitt barn kom gråtende og opprørt hjem fordi faren hadde slått vennen. Mitt barn er 11 år. Man må vel tro på dem da?

Hvis du er helt sikker på hva som skjedde, man bør kunne forvente at et så stort barn klarer å fortelle det på en riktig måte - så gjorde du det helt riktige.

Jeg vet om et tilfelle der en nabo kontaktet barnevernet hvorpå barnets far troppet opp på trappa og var illsint. Etter min mening var meldingen til barnevernet absolutt på sin plass.

[Gjest sjøstjerna]

Mitt barn kom gråtende og opprørt hjem fordi faren hadde slått vennen. Mitt barn er 11 år. Man må vel tro på dem da?

Normalt ville jeg også trodd på barnet.

Selvsagt kan det være misforståelse- men jeg synes uansett du handlet rett. Er det "ingenting" så avsluttes saken raskt fra barnevernets side.

[lillli]

Jeg støtter deg fullt ut! Det er forbudt å slå barn i Norge. Og det kan godt være det er flere forhold i hjemmet som ikke er som det bør.

Jeg synes du viser styrke og omtanke ved å gå til det skritt å kontakte barnevernet. Vi er altfor redde for å bry oss i dag, noe som fører til at mange barn lever under forhold de ikke skal. Barnevernet blir jo ofte kritisert i media for å urettmessig frata foreldrene barna. Men når man snakker med barnevernsbarn så sier jo de fleste at de ble omplassert for sent. Alle visste, men ingen gjorde noe sier mange. Christopher-saken for et års tid siden viser dette i sin ytterste konsekvens. Han døde.

Jeg mener at terskelen for å kontakte barnevernet i dag er altfor høy. Jeg tror mange tror de må være sikre på at ting ikke er som det bør før de kontakter barnevernet, dette mener jeg både gjelder fagpersoner og private. Men dersom man er bekymret for om et barn har det bra hjemme så er det grunn nok til å ta kontakt med barnevernet. Jeg tenker at det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn for lite. Uten at jeg mener at man ukritisk skal ringe barnevernet.

[PieLill]

Å slå er jo ganske mange forskjellige ting.

Avhengig av hvor alvorlig barnet ble slått og hvor pålitelig barnas gjengivelse var, har du gjort riktig.

De fleste vil vel bli sinte over å bli meldt til barnevernet.

mvh

[Gjest Hva skal man gjøre da?]

Jeg støtter deg fullt ut! Det er forbudt å slå barn i Norge. Og det kan godt være det er flere forhold i hjemmet som ikke er som det bør.

Jeg synes du viser styrke og omtanke ved å gå til det skritt å kontakte barnevernet. Vi er altfor redde for å bry oss i dag, noe som fører til at mange barn lever under forhold de ikke skal. Barnevernet blir jo ofte kritisert i media for å urettmessig frata foreldrene barna. Men når man snakker med barnevernsbarn så sier jo de fleste at de ble omplassert for sent. Alle visste, men ingen gjorde noe sier mange. Christopher-saken for et års tid siden viser dette i sin ytterste konsekvens. Han døde.

Jeg mener at terskelen for å kontakte barnevernet i dag er altfor høy. Jeg tror mange tror de må være sikre på at ting ikke er som det bør før de kontakter barnevernet, dette mener jeg både gjelder fagpersoner og private. Men dersom man er bekymret for om et barn har det bra hjemme så er det grunn nok til å ta kontakt med barnevernet. Jeg tenker at det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn for lite. Uten at jeg mener at man ukritisk skal ringe barnevernet.

Takk for fint innlegg. Og takk til alle andre også for støtten.

[fillolin]

Jeg synes du har gjort helt rett. Hvis det var eventuell tvil så bør den medføre at en kontakter barnevernet en gang for mye heller enn en gang for lite. Dessuten synes jeg ikke reaksjonen "hoppende sint" taler til denne farens fordel. Selvfølgelig er det ubehagelig, men ville det ikke vært mer naturlig at han var litt mer spørrende, hvis han altså ikke har noe å skjule? Uansett får vi selvfølgelig håpe at du tok feil, uten at det betyr at du gjorde feil.

[Bookworm]

Du gjorde helt rett, og jeg berømmer deg for å kontakte barnevernet i denne saken. OM det skulle være tvilstilfelle, og ikke så alvorlig som antatt, er det i så fall opp til barnevernet å finne ut av:-)

Applaus!!!

[EnolaGay]

Jeg ville kanskje snakket med faren om det. Alle er så enige i at du gjorde det riktige, men med litt uflaks har du gjort en fjær til fem høns og ødelagt mer en du kan tenke deg.

[Caloni Makaroni]

Jeg støtter deg fullt ut! Det er forbudt å slå barn i Norge. Og det kan godt være det er flere forhold i hjemmet som ikke er som det bør.

Jeg synes du viser styrke og omtanke ved å gå til det skritt å kontakte barnevernet. Vi er altfor redde for å bry oss i dag, noe som fører til at mange barn lever under forhold de ikke skal. Barnevernet blir jo ofte kritisert i media for å urettmessig frata foreldrene barna. Men når man snakker med barnevernsbarn så sier jo de fleste at de ble omplassert for sent. Alle visste, men ingen gjorde noe sier mange. Christopher-saken for et års tid siden viser dette i sin ytterste konsekvens. Han døde.

Jeg mener at terskelen for å kontakte barnevernet i dag er altfor høy. Jeg tror mange tror de må være sikre på at ting ikke er som det bør før de kontakter barnevernet, dette mener jeg både gjelder fagpersoner og private. Men dersom man er bekymret for om et barn har det bra hjemme så er det grunn nok til å ta kontakt med barnevernet. Jeg tenker at det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn for lite. Uten at jeg mener at man ukritisk skal ringe barnevernet.

Fint innlegg. Media kan stort sett bare fortelle historien til de som blir fratatt barna sine, og de kan framstille det på sin måte. Barnevernet kan ikke gå til avisen og fortelle om saker hvor det går altfor langt før noen blir fratatt barna sine, selv om slike saker nok er langt vanligere enn det omvendte. Jeg kommer selv fra en familie hvor vi har hatt barn boende hos oss gjennom barnevernet, og har sett flere tilfeller av grov omsorgssvikt hvor barnevernet ikke kan gripe inn med noe særlig annet enn "tiltak i hjemmet", og noe helgeavlastning. Har mange ganger blitt frustrert over hvor lite barnevernet kan gjøre. Tvilen kommer aldri barnet til gode. Man kan si det er bra for at ingen foreldre skal urettmessig fratas sine barn, men samtidig går dette utover svært mange barn. Innen barnevernet faktisk kan fastslå at ikke tiltak i hjemmet fungerer, og foreldrene må fratas omsorgen, har barna bodd så lenge i det hjemmet at de henger langt etter på skolen, har lav selvtillit, dårlige sosiale evner og de har opplevd ting i hjemmet som ingen barn burde oppleve.