18 mnd og slår

[Gjest Håper det går over]

Gutten min er 18 mnd og har begynt å slå. Spesielt storebror får gjennomgå. Han slår med leker og kaster leker etter han. Han gjør ikke sånn i barnehagen. Vi sier nei til han hver gang han gjør det men det virker ikke som om det synker inn. Noen råd?

[filiokus81]

Fortsett å være konsekvente. Si nei, med skarp stemme. Fjern han fra situasjonen - det trenger ikke være mer enn at du løfter han to meter bort og setter han ned med ryggen til dere. Gi masse oppmerksomhet til offeret, og minst mulig til den som slår.

Og trøst dere med at det er en periode, og at det går over )

[Gjest sjøstjerna]

Fortsett å være konsekvente. Si nei, med skarp stemme. Fjern han fra situasjonen - det trenger ikke være mer enn at du løfter han to meter bort og setter han ned med ryggen til dere. Gi masse oppmerksomhet til offeret, og minst mulig til den som slår.

Og trøst dere med at det er en periode, og at det går over )

''Gi masse oppmerksomhet til offeret, og minst mulig til den som slår.''

Enig. Vær helt konsekvent. Si nei til det 18 mnd gamle barnet, og ellers fokuser på det eldre søskenet.

Når minsten gjør noe bedre (feks leker pent ved siden av søskenet), så gi positiv oppmerksomhet.

[PieLill]

Kankje noen jordskjelvsopplevelser kan hjelpe.

Altså reaksjoner som er så strenge, kontante og skarpe at det skaker barnet. Og man venter en god stund før man trøster. Barnet må få tid til å kjenne etter at dette var virkelig ikke verdt det.

Slikt kan være langt mer effektivt enn en gradvis økning i temperaturen på sanksjonene. Vi har hatt kontant effekt av det ved biting. Da var det ikke planlagt, bare så inn i hampen vondt...

Denne type reaksjon bør selvsagt reserveres for de viktige kampene og de absolutte grensene og brukes sjeldent.

mvh

[Gjest GA]

Jeg er enig med PieLill. Bli skikkelig sinna neste gang han slår. Ikke bare si "Nei".

Vi opplevde det samme med biting, og en gang skvatt jeg så jeg hylte "Når du biter meg blir jeg KJEMPESINT på deg!!!" Ungen beit aldri igjen...

[Gjest sjøstjerna]

Kankje noen jordskjelvsopplevelser kan hjelpe.

Altså reaksjoner som er så strenge, kontante og skarpe at det skaker barnet. Og man venter en god stund før man trøster. Barnet må få tid til å kjenne etter at dette var virkelig ikke verdt det.

Slikt kan være langt mer effektivt enn en gradvis økning i temperaturen på sanksjonene. Vi har hatt kontant effekt av det ved biting. Da var det ikke planlagt, bare så inn i hampen vondt...

Denne type reaksjon bør selvsagt reserveres for de viktige kampene og de absolutte grensene og brukes sjeldent.

mvh

Ja, dette har du rett i.

Hadde nesten glemt det.... men jeg husker en av mine plutselig bet meg ved amming. Jeg hylte opp. Det ble med den ene gangen.

[PieLill]

Jeg er enig med PieLill. Bli skikkelig sinna neste gang han slår. Ikke bare si "Nei".

Vi opplevde det samme med biting, og en gang skvatt jeg så jeg hylte "Når du biter meg blir jeg KJEMPESINT på deg!!!" Ungen beit aldri igjen...

Smart og si at du blir sint.

Sinne er i denne sammenhengen en særdeles relevant reaksjon.

Det er jo det barnet vil oppleve rundt omkring. Slår du, blir folk skikkelig sinte.

mvh

[Gjest GA]

Smart og si at du blir sint.

Sinne er i denne sammenhengen en særdeles relevant reaksjon.

Det er jo det barnet vil oppleve rundt omkring. Slår du, blir folk skikkelig sinte.

mvh

hehe, akkurat det utsagnet var nok ikke veldig gjennomtenkt der og da.

Men det virka jo, og han har ikke bitt noen på flere år. ( Tviler på at han begynner med det igjen nå som 10-åring...)

[PieLill]

hehe, akkurat det utsagnet var nok ikke veldig gjennomtenkt der og da.

Men det virka jo, og han har ikke bitt noen på flere år. ( Tviler på at han begynner med det igjen nå som 10-åring...)

Noen ganger er de spontane ikke gjennomtenkte reaksjonene best.

;-)

mvh

[Gjest strengt og absolutt]

Slik var min sønn også. Jeg reagerte skikkelig strengt - tok ham ut av situasjonen og inn på rommet sitt straks. Forklarte ham at det er ikke lov å slå, og lot ham sitte der alene i 1 minutt (ikke lenger) før jeg lot ham komme ut igjen. Da måtte han først gjenta høyt at han ikke skulle slå.

Han hørte at jeg samtidig ga mye oppmerksomhet til den som var blitt slått (storesøster) slik at han så at det ikke lønte seg å slå.

Han sluttet å slå etter noen ganske få ganger med en slik streng reaksjon

[fillolin]

Slik var min sønn også. Jeg reagerte skikkelig strengt - tok ham ut av situasjonen og inn på rommet sitt straks. Forklarte ham at det er ikke lov å slå, og lot ham sitte der alene i 1 minutt (ikke lenger) før jeg lot ham komme ut igjen. Da måtte han først gjenta høyt at han ikke skulle slå.

Han hørte at jeg samtidig ga mye oppmerksomhet til den som var blitt slått (storesøster) slik at han så at det ikke lønte seg å slå.

Han sluttet å slå etter noen ganske få ganger med en slik streng reaksjon

Jeg er enig i at det ikke er OK at barn på 18 mnd slår, men mener du virkelig at det er mer OK at voksne gir time out til barn på 18 mnd.? Hvor langt ned går aldersgrensen isåfall? Mange læringssituasjoner i hverdagen har både en åpen og en skjult side. Når et barn slår legger vi ofte vekt på at det skal lære at det ikke er lov å slå (åpen læring, f.eks. negativ kommentar eller veiledning fra voksen), men med tanke på det langsiktige perspektivet er det minst like viktig at det lærer empati med andre (skjult læring, f.eks. voksen trøster det andre barnet, snakker om hvordan det kjennes å bli slått). Dersom barnet får time out er det etter min mening like sannsynlig at det lærer noe helt annet, f.eks. hvordan det kjennes å bli isolert fra fellesskapet, sjalusi overfor det andre barnet, hvor viktig det er å ikke bli oppdaget når en gjør noe galt el.l. At barnet senere oppfører seg i tråd med den voksnes krav viser at det har lært noe, men ikke nødvendigvis at det har lært det vi vil at det skal lære....

[Gjest strengt og absolutt]

Jeg er enig i at det ikke er OK at barn på 18 mnd slår, men mener du virkelig at det er mer OK at voksne gir time out til barn på 18 mnd.? Hvor langt ned går aldersgrensen isåfall? Mange læringssituasjoner i hverdagen har både en åpen og en skjult side. Når et barn slår legger vi ofte vekt på at det skal lære at det ikke er lov å slå (åpen læring, f.eks. negativ kommentar eller veiledning fra voksen), men med tanke på det langsiktige perspektivet er det minst like viktig at det lærer empati med andre (skjult læring, f.eks. voksen trøster det andre barnet, snakker om hvordan det kjennes å bli slått). Dersom barnet får time out er det etter min mening like sannsynlig at det lærer noe helt annet, f.eks. hvordan det kjennes å bli isolert fra fellesskapet, sjalusi overfor det andre barnet, hvor viktig det er å ikke bli oppdaget når en gjør noe galt el.l. At barnet senere oppfører seg i tråd med den voksnes krav viser at det har lært noe, men ikke nødvendigvis at det har lært det vi vil at det skal lære....

Hei, nei jeg blingsa litt på alderen her. Min sønn var ikke så liten som 18 mnd da vi begynte med time out.

[grot]

Jeg er enig i at det ikke er OK at barn på 18 mnd slår, men mener du virkelig at det er mer OK at voksne gir time out til barn på 18 mnd.? Hvor langt ned går aldersgrensen isåfall? Mange læringssituasjoner i hverdagen har både en åpen og en skjult side. Når et barn slår legger vi ofte vekt på at det skal lære at det ikke er lov å slå (åpen læring, f.eks. negativ kommentar eller veiledning fra voksen), men med tanke på det langsiktige perspektivet er det minst like viktig at det lærer empati med andre (skjult læring, f.eks. voksen trøster det andre barnet, snakker om hvordan det kjennes å bli slått). Dersom barnet får time out er det etter min mening like sannsynlig at det lærer noe helt annet, f.eks. hvordan det kjennes å bli isolert fra fellesskapet, sjalusi overfor det andre barnet, hvor viktig det er å ikke bli oppdaget når en gjør noe galt el.l. At barnet senere oppfører seg i tråd med den voksnes krav viser at det har lært noe, men ikke nødvendigvis at det har lært det vi vil at det skal lære....

Ville vel ikke brukt begrepet time-out tror jeg. Men jeg ville heller ikke hatt noen problemer med å ta barnet ut av situasjonene og si høyt og tydelig: "Nei! Når du gjør slik vil ikke vi være sammen med deg!" jeg ville løftet barnet opp og tatt det med bort i andre enden av rommet eller evt til et annet rom. Ville ikke lukket døra selvsagt, men bare markert avstanden. Så måtte barnet selv komme tilbake og fikk da oppleve at den voksne var opptatt av å trøste/kose med barnet som var blitt slått.

[fillolin]

Ville vel ikke brukt begrepet time-out tror jeg. Men jeg ville heller ikke hatt noen problemer med å ta barnet ut av situasjonene og si høyt og tydelig: "Nei! Når du gjør slik vil ikke vi være sammen med deg!" jeg ville løftet barnet opp og tatt det med bort i andre enden av rommet eller evt til et annet rom. Ville ikke lukket døra selvsagt, men bare markert avstanden. Så måtte barnet selv komme tilbake og fikk da oppleve at den voksne var opptatt av å trøste/kose med barnet som var blitt slått.

Hm... kanskje et eksempel på en situasjon der jeg ville si at det er viktigere hva man gjør enn hva man kaller det....