hvordan forklare narkomani for en tolvåring?

[Gjest spm om narkomani]

Jeg har en tolvåring i familien min hvor foreldrene er narkomane. Han bor derfor i fosterhjem hos mitt søskenbarn.

Han har stadig vekk spørsmål om narkomane. Om de kan bli friske hvis de tar en pille. Om narkomani er en sykdom osv.

Hvordan ville dere forklart narkomani? Han må jo få et realistisk bilde av det, samtidig som vi ikke sverter moren hans heller. Jeg tror hun er veldig glad i han, men rusen kommer først. Nå sitter hun i fengsel pga kriminelle handlinger hun har gjort for å få tak i rus. Han har ikke truffet henne på flere år. Han ble tatt fra moren da han var to år.

Finnes det bøker om emnet som er spesielt tilpasset barn?

[Lillemus]

Det finnes en bokserie som heter "Hva du bør vite om..." (ulike titler - ecstacy, kokain, amfetamin, lsd og heroin i alle fall). I tillegg finnes en haug med romaner for ungdom, du bør kanskje lese dem selv først for å finne ut om du synes de er noe for ham.

[skatten]

Det finnes en bokserie som heter "Hva du bør vite om..." (ulike titler - ecstacy, kokain, amfetamin, lsd og heroin i alle fall). I tillegg finnes en haug med romaner for ungdom, du bør kanskje lese dem selv først for å finne ut om du synes de er noe for ham.

Hei! Det er veldig å anbefale å si det til barnet så godt man kan, ut fra deres forståelse og på deres nivå. Mao et realistisk bilde med en 12 årings språk. Dersom barnet ikke får vite noe, er det ofte slik at fantasiene barnet har, blir så mye verre enn det som er virkelig.

[vips1]

Jeg ble i 10-12 års alderen forklart om ett nært familiemedlem som var narkoman og i etterkant skulle jeg nok ha ønsket en langt klarere og tydeligere forklaring enn den jeg fikk som var ganske vag.

Når jeg i dag forteller mine unger om det samme familiemedlemmet så sier jeg at dette er en sykdom som gjør at den narkomane ikke klarer å velge å la være å ta stoff selv om de ønsker å ikke ta det. Den narkomane var nødt til å ta det selv om det er ulovlig og han satt i fengsel fordi han måtte gjøre ulovelige ting for å skaffe stoff.

Jeg ville også fortalt i din situasjon at dette ikke har noe med å gjøre hvor gla mor er i barnet og at grunnen til at mor ikke kan være sammen med han er at hun ikke har noe valg. Man kan jo også si at noen klarer å slutte med dette med hjelp av medisiner, men her er det jo viktig at barnet ikke lager seg noen falske forventninger eller håp....

[Gjest spm om narkomani]

Hei! Det er veldig å anbefale å si det til barnet så godt man kan, ut fra deres forståelse og på deres nivå. Mao et realistisk bilde med en 12 årings språk. Dersom barnet ikke får vite noe, er det ofte slik at fantasiene barnet har, blir så mye verre enn det som er virkelig.

u/t

[brilleslangen]

det finnes et hefte om dette. Har sett det sammen med andre hefter på lokalt legekontor. Men her er samme heftet i PDF-format

http://www.vfb.no/xp/pub/mx/filer/NR15_psyksykelrus.pdf

[PieLill]

Jeg tror de fleste tolvåringer kan tåle ganske voksne svar så lenge de ikke er svartmalende og for utbroderende.

En tolvåring tenker og reflekterer og gjennomskuer ganske lett når h*n ikke får skikkelige svar. Langt bedre å vise at man tar dem på alvor. 12-åringer er uansett kommet ganske langt i å skjønne hvordan verden henger sammen.

mvh

[PieLill]

Hei! Det er veldig å anbefale å si det til barnet så godt man kan, ut fra deres forståelse og på deres nivå. Mao et realistisk bilde med en 12 årings språk. Dersom barnet ikke får vite noe, er det ofte slik at fantasiene barnet har, blir så mye verre enn det som er virkelig.

''Dersom barnet ikke får vite noe, er det ofte slik at fantasiene barnet har, blir så mye verre enn det som er virkelig.''

Det tror jeg du har fullstendig rett i. Uvisshet er neimen ikke greit for voksne heller...

mvh