Surrogatmor istedet for adopsjon?

[Gjest mon tro hvordan det er?]

Vet om tre adoptivsøkerpar som vurderer å hoppe av den endeløse ventingen å stifte familie ved hjelp av surrogatmor i stedet.

Noen andre som kjenner til flere slike som tenker i den retning?

Hva syns dere om det? Er det en grei måte å bli familie på?

[Gjest surrogati kan være ok]

Det er vel egentlig deres egen sak å synse om det. Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.

Slik som ventetiden er for adopsjon pr i dag, så forstår jeg at stadig flere vurderer denne løsningen. Det er mye dyrere, men en prosess man kanskje har mer kontroll på. Da vi ventet i vår eviglange adopsjonsprosess var det ei venninne som tilbød oss å være surrogatmor. Det er ikke lov i Norge, men om hun hadde fått barn med min mann, så ville hun fraskrive seg alt foreldreansvar. Det er lov i Norge, og det blir gjort. Nå ble ikke løsningen slik, men jeg har full forståelse for de som vurderer det. Og syns egentlig lite om at det i den pågående debatten blir satt likhetstegn mellom surrogati generelt og den spesifikke bruken av fattige og vanskeligstilte surrogatmødre fra den tredje verden. Surrogati kan i mye større grad være en likeverdig løsning for de involverte partene.

[PieLill]

Det er vel egentlig deres egen sak å synse om det. Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.

Slik som ventetiden er for adopsjon pr i dag, så forstår jeg at stadig flere vurderer denne løsningen. Det er mye dyrere, men en prosess man kanskje har mer kontroll på. Da vi ventet i vår eviglange adopsjonsprosess var det ei venninne som tilbød oss å være surrogatmor. Det er ikke lov i Norge, men om hun hadde fått barn med min mann, så ville hun fraskrive seg alt foreldreansvar. Det er lov i Norge, og det blir gjort. Nå ble ikke løsningen slik, men jeg har full forståelse for de som vurderer det. Og syns egentlig lite om at det i den pågående debatten blir satt likhetstegn mellom surrogati generelt og den spesifikke bruken av fattige og vanskeligstilte surrogatmødre fra den tredje verden. Surrogati kan i mye større grad være en likeverdig løsning for de involverte partene.

'' Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.''

Kan du konkretisere hvordan dette skal bli en likeverdig løsning?

Hvordan vil du ivareta barnets rett til å vite om sitt biologiske opphav?

mvh

[Gjest surrogati kan være ok]

'' Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.''

Kan du konkretisere hvordan dette skal bli en likeverdig løsning?

Hvordan vil du ivareta barnets rett til å vite om sitt biologiske opphav?

mvh

Jeg ser absolutt problemstillingen. Men i noen tilfeller så bærer surrogatmor fram et embryo av bio/adoptivmors eggcelle og fars sædcelle, og da kjenner barnet til sitt biologiske opphav. At rugekroppen har vært en annen bør det være en smal sak å informere om tidlig for å unngå at det blir en ubehagelig overraskelse for barnet.

Om jeg skulle ha vært i en situasjon der det var behov for donor, så ville jeg primært valgt en mulighet hvor det var kjent. Nå er jeg ikke i en slik situasjon, men er forelder til et adoptivbarn uten kjente foreldre. Mener du at det også er problematisk i forhold til barns rettigheter? Og hvordan mener du at jeg og eventuelle andre adoptivforeldre bør forholde oss til det, annet enn ved å elske og oppdra barnet som vårt eget, og i full åpenhet om omstendighetene ved barnets tilblivelse og dets ønskede plass i vår famliie?

[PieLill]

'' Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.''

Kan du konkretisere hvordan dette skal bli en likeverdig løsning?

Hvordan vil du ivareta barnets rett til å vite om sitt biologiske opphav?

mvh

''Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.''

Kan du konkretisere hvordan dette skal bli en likeverdig løsning?

Jeg legger merke til at du har redusert kvinnen som har gitt barnet liv ved å bære det fram til "rugekroppen".

''Nå er jeg ikke i en slik situasjon, men er forelder til et adoptivbarn uten kjente foreldre. Mener du at det også er problematisk i forhold til barns rettigheter? ''

Det er en hel verden av forskjell på å med vitende og vilje skape en situasjon der barnet ikke kjenner til sitt biologiske opphav og å gjøre det beste ut av en situasjon der et barns biologiske opphav av ulike grunner ikke er kjent.

Der barnets er mor og far som også er biologiske foreldre er det en irellevant problemstilling.

Men mange lands lovverk gjør barna rettsløse mhp å vite noe om sitt biologiske opphav. Og de kan risikere å gifte seg med sine halvsøsken. Vi går i rettning av designerbabyer. Jeg synes det er egoistisk fra voksnes side.

mvh

[PieLill]

Jeg ser absolutt problemstillingen. Men i noen tilfeller så bærer surrogatmor fram et embryo av bio/adoptivmors eggcelle og fars sædcelle, og da kjenner barnet til sitt biologiske opphav. At rugekroppen har vært en annen bør det være en smal sak å informere om tidlig for å unngå at det blir en ubehagelig overraskelse for barnet.

Om jeg skulle ha vært i en situasjon der det var behov for donor, så ville jeg primært valgt en mulighet hvor det var kjent. Nå er jeg ikke i en slik situasjon, men er forelder til et adoptivbarn uten kjente foreldre. Mener du at det også er problematisk i forhold til barns rettigheter? Og hvordan mener du at jeg og eventuelle andre adoptivforeldre bør forholde oss til det, annet enn ved å elske og oppdra barnet som vårt eget, og i full åpenhet om omstendighetene ved barnets tilblivelse og dets ønskede plass i vår famliie?

Se svar overfor.

mvh

[Gjest surrogati kan være ok]

''Men jeg har ikke noe i mot bruk av surrogatmor, så lenge man er trygg på at det er en likeverdig løsning for både surrogatmor og de framtidige foreldrene.''

Kan du konkretisere hvordan dette skal bli en likeverdig løsning?

Jeg legger merke til at du har redusert kvinnen som har gitt barnet liv ved å bære det fram til "rugekroppen".

''Nå er jeg ikke i en slik situasjon, men er forelder til et adoptivbarn uten kjente foreldre. Mener du at det også er problematisk i forhold til barns rettigheter? ''

Det er en hel verden av forskjell på å med vitende og vilje skape en situasjon der barnet ikke kjenner til sitt biologiske opphav og å gjøre det beste ut av en situasjon der et barns biologiske opphav av ulike grunner ikke er kjent.

Der barnets er mor og far som også er biologiske foreldre er det en irellevant problemstilling.

Men mange lands lovverk gjør barna rettsløse mhp å vite noe om sitt biologiske opphav. Og de kan risikere å gifte seg med sine halvsøsken. Vi går i rettning av designerbabyer. Jeg synes det er egoistisk fra voksnes side.

mvh

''Jeg legger merke til at du har redusert kvinnen som har gitt barnet liv ved å bære det fram til "rugekroppen".''

Jeg har ikke redusert det. Jeg må innrømme at jeg ser på det som å utføre en meget spesiell jobb, men like fullt en jobb. Og en fantastisk jobb for de som har behov for den hjelpen.

''Det er en hel verden av forskjell på å med vitende og vilje skape en situasjon der barnet ikke kjenner til sitt biologiske opphav og å gjøre det beste ut av en situasjon der et barns biologiske opphav av ulike grunner ikke er kjent.''

Der er vi enige, men surrogati trenger overhode ikke være en situasjon der noen av parametrene er ukjente. Som adoptivforeldre så bør også de som blir det ved hjelp av surrogatmor være åpne fra dag 1.

''Men mange lands lovverk gjør barna rettsløse mhp å vite noe om sitt biologiske opphav. Og de kan risikere å gifte seg med sine halvsøsken. Vi går i rettning av designerbabyer. Jeg synes det er egoistisk fra voksnes side.''

Og der gjentar jeg at jeg ville ha valgt en løsning der åpenhet var mulig. Blant annet fordi jeg er enig i at det er trist om det oppstår kollisjoner. Jeg syns forøvrig det er en grov forenkling å sette likhetstegn mellom surrogati og designerbabyer. Det er en helt annen side av saken enn den fortvilelsen ufrivillig barnløse opplever når de går til det skritt å be en annen kvinne bære fram deres barn.

Egoisme eller ikke. Alle barn som blir født er rein skjær egoisme, for ingen setter barn til livet for barnas skyld. Vi gjør det for vår egen skyld. Så det argumentet er også tynt. Det som imidlertid er meget etisk betenkelig er om surrogatmor eller donor er i en slik situasjon at de tvinges til å utføre en jobb eller gi fra seg noe de egentlig ikke ønsker. Og at vi fra den rike verden utnytter denne ubalansen. Men at en oppegående kvinne med viten og vilje påtar seg jobben å bære fram et barn for andre, det ser jeg ikke et stort problem ved - forutsatt full åpenhet mellom alle involverte parter, inklusive barnet.

[PieLill]

''Jeg legger merke til at du har redusert kvinnen som har gitt barnet liv ved å bære det fram til "rugekroppen".''

Jeg har ikke redusert det. Jeg må innrømme at jeg ser på det som å utføre en meget spesiell jobb, men like fullt en jobb. Og en fantastisk jobb for de som har behov for den hjelpen.

''Det er en hel verden av forskjell på å med vitende og vilje skape en situasjon der barnet ikke kjenner til sitt biologiske opphav og å gjøre det beste ut av en situasjon der et barns biologiske opphav av ulike grunner ikke er kjent.''

Der er vi enige, men surrogati trenger overhode ikke være en situasjon der noen av parametrene er ukjente. Som adoptivforeldre så bør også de som blir det ved hjelp av surrogatmor være åpne fra dag 1.

''Men mange lands lovverk gjør barna rettsløse mhp å vite noe om sitt biologiske opphav. Og de kan risikere å gifte seg med sine halvsøsken. Vi går i rettning av designerbabyer. Jeg synes det er egoistisk fra voksnes side.''

Og der gjentar jeg at jeg ville ha valgt en løsning der åpenhet var mulig. Blant annet fordi jeg er enig i at det er trist om det oppstår kollisjoner. Jeg syns forøvrig det er en grov forenkling å sette likhetstegn mellom surrogati og designerbabyer. Det er en helt annen side av saken enn den fortvilelsen ufrivillig barnløse opplever når de går til det skritt å be en annen kvinne bære fram deres barn.

Egoisme eller ikke. Alle barn som blir født er rein skjær egoisme, for ingen setter barn til livet for barnas skyld. Vi gjør det for vår egen skyld. Så det argumentet er også tynt. Det som imidlertid er meget etisk betenkelig er om surrogatmor eller donor er i en slik situasjon at de tvinges til å utføre en jobb eller gi fra seg noe de egentlig ikke ønsker. Og at vi fra den rike verden utnytter denne ubalansen. Men at en oppegående kvinne med viten og vilje påtar seg jobben å bære fram et barn for andre, det ser jeg ikke et stort problem ved - forutsatt full åpenhet mellom alle involverte parter, inklusive barnet.

''Alle barn som blir født er rein skjær egoisme, for ingen setter barn til livet for barnas skyld.''

Neida. Mage blir født som resultat av arbeidsuhell man velger å ikke avbryte.

;-)

Når foreldrene velger å skape en situasjon der barnet med vitende og vilje blir frarøvet muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er det en ekstremt egoistisk handling. Det er et faktum at mye av barnelagingen i utlandet innebærer nettopp dette.

Om du virkelig mener at du respekterer surogatmødre, bør du virkelig finne et bedre ord for dem enn noe så nedlatende og tingifisert rugekropp.

Det er greit nok hva du ville gjort. Men vi trenger ikke gå lengre enn til Danmark for å få annynme sæddonorer. Spørmålet er om det er etisk riktig å konstruere babyer på alskens merkverdige måter fordi noen på død og liv skal få bli foreldre.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å utsette en annen kvinne for et svangerskap bare fordi jeg skulle få et barn.

mvh

[Gjest surrogati kan være ok]

''Alle barn som blir født er rein skjær egoisme, for ingen setter barn til livet for barnas skyld.''

Neida. Mage blir født som resultat av arbeidsuhell man velger å ikke avbryte.

;-)

Når foreldrene velger å skape en situasjon der barnet med vitende og vilje blir frarøvet muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er det en ekstremt egoistisk handling. Det er et faktum at mye av barnelagingen i utlandet innebærer nettopp dette.

Om du virkelig mener at du respekterer surogatmødre, bør du virkelig finne et bedre ord for dem enn noe så nedlatende og tingifisert rugekropp.

Det er greit nok hva du ville gjort. Men vi trenger ikke gå lengre enn til Danmark for å få annynme sæddonorer. Spørmålet er om det er etisk riktig å konstruere babyer på alskens merkverdige måter fordi noen på død og liv skal få bli foreldre.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å utsette en annen kvinne for et svangerskap bare fordi jeg skulle få et barn.

mvh

'' Mage blir født som resultat av arbeidsuhell man velger å ikke avbryte.''

I så fall foregår den egoistiske handlinga i forkant. Kun et lite definisjonsspørsmål.

Det ser ellers ut til at du har gjort deg opp en bestemt mening om at surrogati er å frarøve barn kunnskap om biologisk opphav. Du om det, jeg møter tydeligvis bare veggen med mine argumenter om at det ikke nødvendigvis er slik (anonym sæddonasjon i Danmark har feks lite med saken å gjøre). Så jeg innser at jeg spiller ball mot en vegg og får den tilbake.

''Om du virkelig mener at du respekterer surogatmødre, bør du virkelig finne et bedre ord for dem enn noe så nedlatende og tingifisert rugekropp.''

Ordet "rugekropp", som tydeligvis får deg til å se rødt, er ikke min oppfinnelse. Det er vår husvenn som tilbød seg å være surrogatmor som sa at hun kunne gjerne være rugekroppen vår. I min oppfatning er det et hederstuttrykk - legg nå bare for all del det du måtte ønske av negative tolkninger i det. Det bryr meg ikke.

''Spørmålet er om det er etisk riktig å konstruere babyer på alskens merkverdige måter fordi noen på død og liv skal få bli foreldre.''

Jeg tror tilværelsen til disse du kaller "konstruerte barn", hvilket forøvrig virkelig er et forferdelig uttrykk for de uskyldige barna, er langt bedre enn for mange av "arbeidsuhellene" du omtaler kjærlig i innledningen av innlegget ditt. Det viktigste er ikke hvordan et barn blir til, men at det får vokse opp i kjærlighet og trygghet.

[fillolin]

''Alle barn som blir født er rein skjær egoisme, for ingen setter barn til livet for barnas skyld.''

Neida. Mage blir født som resultat av arbeidsuhell man velger å ikke avbryte.

;-)

Når foreldrene velger å skape en situasjon der barnet med vitende og vilje blir frarøvet muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er det en ekstremt egoistisk handling. Det er et faktum at mye av barnelagingen i utlandet innebærer nettopp dette.

Om du virkelig mener at du respekterer surogatmødre, bør du virkelig finne et bedre ord for dem enn noe så nedlatende og tingifisert rugekropp.

Det er greit nok hva du ville gjort. Men vi trenger ikke gå lengre enn til Danmark for å få annynme sæddonorer. Spørmålet er om det er etisk riktig å konstruere babyer på alskens merkverdige måter fordi noen på død og liv skal få bli foreldre.

Jeg ville aldri hatt samvittighet til å utsette en annen kvinne for et svangerskap bare fordi jeg skulle få et barn.

mvh

Jeg er helt enig med deg i at det er mange vanskelige problemstillinger og mulige, etiske dilemma knyttet til bruk av surrogat, men samtidig tror jeg det er viktig å ha klart for seg hvor store variasjoner det er innenfor feltet. F.eks. kan et barn båret fram av surrogat være et resultat av egg og sæd fra de som faktisk skal bli mor og far. Isåfall er opphavet på ingen måte ukjent. Det er også mulig at barnet er et resultat av egg fra surrogatmor og sæd fra han som skal bli far. Igjen er opphavet kjent. Du skriver: "Jeg ville aldri hatt samvittighet til å utsette en annen kvinne for et svangerskap bare fordi jeg skulle få et barn." Men virkeligheten er slik at det faktisk er ressurssterke kvinner med flere egne barn som velger å være surrogatmor fordi de ønsker å hjelpe kvinner som ikke kan bære fram sine barn selv. Mitt spørsmål til deg er hvordan du ser på dette hvis det biologiske opphavet er kjent og surrogatmor gjør dette av altruistiske årsaker - er det fremdeles feil?

[PieLill]

Jeg er helt enig med deg i at det er mange vanskelige problemstillinger og mulige, etiske dilemma knyttet til bruk av surrogat, men samtidig tror jeg det er viktig å ha klart for seg hvor store variasjoner det er innenfor feltet. F.eks. kan et barn båret fram av surrogat være et resultat av egg og sæd fra de som faktisk skal bli mor og far. Isåfall er opphavet på ingen måte ukjent. Det er også mulig at barnet er et resultat av egg fra surrogatmor og sæd fra han som skal bli far. Igjen er opphavet kjent. Du skriver: "Jeg ville aldri hatt samvittighet til å utsette en annen kvinne for et svangerskap bare fordi jeg skulle få et barn." Men virkeligheten er slik at det faktisk er ressurssterke kvinner med flere egne barn som velger å være surrogatmor fordi de ønsker å hjelpe kvinner som ikke kan bære fram sine barn selv. Mitt spørsmål til deg er hvordan du ser på dette hvis det biologiske opphavet er kjent og surrogatmor gjør dette av altruistiske årsaker - er det fremdeles feil?

Problemet er at grensene stadig skyves. Og det vokser opp stadig flere barn som lurer på hvor mange halvsøsken de har. For foreldre må jo bare få de barna de krever, koste hva det koste vil.

''Men virkeligheten er slik at det faktisk er ressurssterke kvinner med flere egne barn som velger å være surrogatmor fordi de ønsker å hjelpe kvinner som ikke kan bære fram sine barn selv. ''

Kan du dokumentere den virkeligheten, i alle landene det gjelder?

Da skulle i teorien en meget velstående kvinne helt gratis tilby sin livmor til en en som ikke hadde råd å betale. Det vil alltid være varianter over temaet den fattige/ikke så rike føder barn for den som er rikere.

Jeg ville ikke hatt samvittighet til å utsett noen kvinne for et svangerskap for min skyld. Si at det var din resurssterke mor med flere barn fra før som var så snill at hun ville hjelpe meg. Og si at det hele gikk rett vest og både mor og barn døde. Lite sannsynlig, men et mulig senarie.

Jeg kan heller ikke vite på forhånd hvordan hun vil ha det etter at hun må gi fra seg barnet.

Enten må jeg føde barna mine selv, adoptere barn som trenger et hjem eller engasjere meg for barn som ikke er mine egne.

mvh

[PieLill]

'' Mage blir født som resultat av arbeidsuhell man velger å ikke avbryte.''

I så fall foregår den egoistiske handlinga i forkant. Kun et lite definisjonsspørsmål.

Det ser ellers ut til at du har gjort deg opp en bestemt mening om at surrogati er å frarøve barn kunnskap om biologisk opphav. Du om det, jeg møter tydeligvis bare veggen med mine argumenter om at det ikke nødvendigvis er slik (anonym sæddonasjon i Danmark har feks lite med saken å gjøre). Så jeg innser at jeg spiller ball mot en vegg og får den tilbake.

''Om du virkelig mener at du respekterer surogatmødre, bør du virkelig finne et bedre ord for dem enn noe så nedlatende og tingifisert rugekropp.''

Ordet "rugekropp", som tydeligvis får deg til å se rødt, er ikke min oppfinnelse. Det er vår husvenn som tilbød seg å være surrogatmor som sa at hun kunne gjerne være rugekroppen vår. I min oppfatning er det et hederstuttrykk - legg nå bare for all del det du måtte ønske av negative tolkninger i det. Det bryr meg ikke.

''Spørmålet er om det er etisk riktig å konstruere babyer på alskens merkverdige måter fordi noen på død og liv skal få bli foreldre.''

Jeg tror tilværelsen til disse du kaller "konstruerte barn", hvilket forøvrig virkelig er et forferdelig uttrykk for de uskyldige barna, er langt bedre enn for mange av "arbeidsuhellene" du omtaler kjærlig i innledningen av innlegget ditt. Det viktigste er ikke hvordan et barn blir til, men at det får vokse opp i kjærlighet og trygghet.

I noen tilfeller er surrogati å frarøve barn kunnskap om sitt opphav. I de landene dette er tillatt, står barnas rettigheter til å kjenne sitt opphav gnerelt ganske svakt.

Disse tingene henger sammen med alle de andre "kunstige måtene" å lage barn på.

Det største problemet med surrugati er likevel å utsette en annen kvinne for et svangerskap man ikke kan eller vil utføre selv.

Du har en festlig definisjon av egoisme. Egoisme er ikke å gjøre noe som kan være bra for en selv også, men å gjøre ting som går på bekostning av andre. Å velge å fra et barn muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er fryktelig egoistisk. (Jada, jeg vet at å leie livmor ikke nødvendigvis innebærer ukjente biologiske foreldre.)

Å la en annen kvinne ta støyten med et svangerskap for sin egen del, er også fryktelig egoistisk. Hvilken plan har du om hun mot formodning skulle få varige helseskader eller dø på grunn av at du på død og liv skulle ha et barn?

Det er et paradoks at vi i samfunnet på den ene siden jobber overtid for å forhindre svangerskap og utføre aborter, på den andre siden skape svangerskap der de fysiologiske forutsetningene egentlig mangler.

mvh

[fillolin]

Problemet er at grensene stadig skyves. Og det vokser opp stadig flere barn som lurer på hvor mange halvsøsken de har. For foreldre må jo bare få de barna de krever, koste hva det koste vil.

''Men virkeligheten er slik at det faktisk er ressurssterke kvinner med flere egne barn som velger å være surrogatmor fordi de ønsker å hjelpe kvinner som ikke kan bære fram sine barn selv. ''

Kan du dokumentere den virkeligheten, i alle landene det gjelder?

Da skulle i teorien en meget velstående kvinne helt gratis tilby sin livmor til en en som ikke hadde råd å betale. Det vil alltid være varianter over temaet den fattige/ikke så rike føder barn for den som er rikere.

Jeg ville ikke hatt samvittighet til å utsett noen kvinne for et svangerskap for min skyld. Si at det var din resurssterke mor med flere barn fra før som var så snill at hun ville hjelpe meg. Og si at det hele gikk rett vest og både mor og barn døde. Lite sannsynlig, men et mulig senarie.

Jeg kan heller ikke vite på forhånd hvordan hun vil ha det etter at hun må gi fra seg barnet.

Enten må jeg føde barna mine selv, adoptere barn som trenger et hjem eller engasjere meg for barn som ikke er mine egne.

mvh

Som sagt er jeg enig med deg i at dette har mange kompliserte avveininger i seg, mitt poeng i spørsmålet til deg var om det er aktuelt for deg å se flere nyanser i dette enn jeg følte du gjorde i de første innleggene. Det får jeg inntrykk av at det ikke er, og det er selvfølgelig helt greit, jeg hadde bare lyst til å spørre. Personlig finner jeg det foreløpig vanskelig å være så kategorisk som du er i disse spørsmålene. Jeg er enig i at grenser flytter seg, men slik er det jo på mange områder. Jeg synes det kan være utfordrende på mange områder også, men jeg er redd man fratar seg selv muligheten til å drive positiv påvirkning dersom man bare tar avstand fra hele problemkomplekset.

Du spør om jeg kan dokumentere frivillighet for alle land - det kan jeg selvfølgelig ikke, det er dessuten hevet over tvil at mange kvinner er surrogat av nød. Mitt poeng var at i NOEN saker er det kvinner som gjør dette med ønske om å hjelpe, det er også en del av bildet. Det er også et spørsmål om vi burde tillate surrogat i Norge f.eks. for å unngå at nordmenn utnytter systemer eller enkeltpersoner i andre land. Men slik du svarer forstår jeg at dette ikke er relevant for deg. Forsåvidt kunne det være interessant å høre mer om hvor du setter grensen for andre saker der noen ønsker å hjelpe andre samtidig som dette kan gå på bekostning av dem selv, f.eks. organdonasjon, bistand/fredsbevarende operasjoner o.l. Mulig du synes dette er helt på siden, men jeg spør av genuin interesse, personlig synes jeg nemlig det må være en del av det frie valget om noen vil utsette seg for risiko for å hjelpe andre, forsåvidt uavhengig av hvor livsnødvendig hjelpen er.

[fillolin]

I noen tilfeller er surrogati å frarøve barn kunnskap om sitt opphav. I de landene dette er tillatt, står barnas rettigheter til å kjenne sitt opphav gnerelt ganske svakt.

Disse tingene henger sammen med alle de andre "kunstige måtene" å lage barn på.

Det største problemet med surrugati er likevel å utsette en annen kvinne for et svangerskap man ikke kan eller vil utføre selv.

Du har en festlig definisjon av egoisme. Egoisme er ikke å gjøre noe som kan være bra for en selv også, men å gjøre ting som går på bekostning av andre. Å velge å fra et barn muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er fryktelig egoistisk. (Jada, jeg vet at å leie livmor ikke nødvendigvis innebærer ukjente biologiske foreldre.)

Å la en annen kvinne ta støyten med et svangerskap for sin egen del, er også fryktelig egoistisk. Hvilken plan har du om hun mot formodning skulle få varige helseskader eller dø på grunn av at du på død og liv skulle ha et barn?

Det er et paradoks at vi i samfunnet på den ene siden jobber overtid for å forhindre svangerskap og utføre aborter, på den andre siden skape svangerskap der de fysiologiske forutsetningene egentlig mangler.

mvh

"Det er et paradoks at vi i samfunnet på den ene siden jobber overtid for å forhindre svangerskap og utføre aborter, på den andre siden skape svangerskap der de fysiologiske forutsetningene egentlig mangler.", skriver du. Ja, er det nå virkelig så sikkert at det er et paradoks? Du later til å tenke at det overordnede her er barn vs. ikke-barn, altså at vi jobber for to innbyrdes motstridende mål samtidig. Dersom en imidlertid tenker at det overordnede her er at barn skal være ønsket og ha et godt liv er det ikke lenger så åpenbart at dette er et paradoks. Å forebygge uønskede svangerskap, å tilby abort til dem som av en eller annen grunn ikke er istand til å ta imot et barn og å tilby hjelp til dem som ønsker barn, men ikke får det uten videre er alle relevante tiltak for at barn som blir født skal være ønsket og ha gode forutsetninger for et godt liv.

[Gjest surrogati kan være ok]

I noen tilfeller er surrogati å frarøve barn kunnskap om sitt opphav. I de landene dette er tillatt, står barnas rettigheter til å kjenne sitt opphav gnerelt ganske svakt.

Disse tingene henger sammen med alle de andre "kunstige måtene" å lage barn på.

Det største problemet med surrugati er likevel å utsette en annen kvinne for et svangerskap man ikke kan eller vil utføre selv.

Du har en festlig definisjon av egoisme. Egoisme er ikke å gjøre noe som kan være bra for en selv også, men å gjøre ting som går på bekostning av andre. Å velge å fra et barn muligheten til å kjenne sitt biologiske opphav, er fryktelig egoistisk. (Jada, jeg vet at å leie livmor ikke nødvendigvis innebærer ukjente biologiske foreldre.)

Å la en annen kvinne ta støyten med et svangerskap for sin egen del, er også fryktelig egoistisk. Hvilken plan har du om hun mot formodning skulle få varige helseskader eller dø på grunn av at du på død og liv skulle ha et barn?

Det er et paradoks at vi i samfunnet på den ene siden jobber overtid for å forhindre svangerskap og utføre aborter, på den andre siden skape svangerskap der de fysiologiske forutsetningene egentlig mangler.

mvh

Jeg konstaterer at du generelt har noe i mot alle "kunstige måter å lage barn på", men at "arbeidsuhell" er en hederlig ting. Ja, ja. Hva kan man si.

Tråden startet med hva man syns om surrogati, og du har sauset sammen masse greier om å frata barn sin rett til å kjenne biologisk opphav. Og det kan jeg ikke se at jeg har vært uenig i i det hele tatt. Men fortsett gjerne å ri denne kjepphesten din, men vennligst ikke bland den inn i mitt forsøk på å fortelle at det faktisk _kan_ finnes ok løsninger i forhold til surrogati også. Det var det som var saken her. Ikke hvorvidt "kunstige måter å lage barn på" er mer egoistisk enn "arbeidsuhell".

[Attekattenoa]

Problemet er at grensene stadig skyves. Og det vokser opp stadig flere barn som lurer på hvor mange halvsøsken de har. For foreldre må jo bare få de barna de krever, koste hva det koste vil.

''Men virkeligheten er slik at det faktisk er ressurssterke kvinner med flere egne barn som velger å være surrogatmor fordi de ønsker å hjelpe kvinner som ikke kan bære fram sine barn selv. ''

Kan du dokumentere den virkeligheten, i alle landene det gjelder?

Da skulle i teorien en meget velstående kvinne helt gratis tilby sin livmor til en en som ikke hadde råd å betale. Det vil alltid være varianter over temaet den fattige/ikke så rike føder barn for den som er rikere.

Jeg ville ikke hatt samvittighet til å utsett noen kvinne for et svangerskap for min skyld. Si at det var din resurssterke mor med flere barn fra før som var så snill at hun ville hjelpe meg. Og si at det hele gikk rett vest og både mor og barn døde. Lite sannsynlig, men et mulig senarie.

Jeg kan heller ikke vite på forhånd hvordan hun vil ha det etter at hun må gi fra seg barnet.

Enten må jeg føde barna mine selv, adoptere barn som trenger et hjem eller engasjere meg for barn som ikke er mine egne.

mvh

''Og det vokser opp stadig flere barn som lurer på hvor mange halvsøsken de har. ''

Dette er vel ikke noe nytt, og har vel ingenting med bruk av surrugatmor å gjøre. Tror fortsatt utroskap med påfølgende graviditet er vanligere enn bruk av surrugatmor.

[Gjest desmarestia]

Som sagt er jeg enig med deg i at dette har mange kompliserte avveininger i seg, mitt poeng i spørsmålet til deg var om det er aktuelt for deg å se flere nyanser i dette enn jeg følte du gjorde i de første innleggene. Det får jeg inntrykk av at det ikke er, og det er selvfølgelig helt greit, jeg hadde bare lyst til å spørre. Personlig finner jeg det foreløpig vanskelig å være så kategorisk som du er i disse spørsmålene. Jeg er enig i at grenser flytter seg, men slik er det jo på mange områder. Jeg synes det kan være utfordrende på mange områder også, men jeg er redd man fratar seg selv muligheten til å drive positiv påvirkning dersom man bare tar avstand fra hele problemkomplekset.

Du spør om jeg kan dokumentere frivillighet for alle land - det kan jeg selvfølgelig ikke, det er dessuten hevet over tvil at mange kvinner er surrogat av nød. Mitt poeng var at i NOEN saker er det kvinner som gjør dette med ønske om å hjelpe, det er også en del av bildet. Det er også et spørsmål om vi burde tillate surrogat i Norge f.eks. for å unngå at nordmenn utnytter systemer eller enkeltpersoner i andre land. Men slik du svarer forstår jeg at dette ikke er relevant for deg. Forsåvidt kunne det være interessant å høre mer om hvor du setter grensen for andre saker der noen ønsker å hjelpe andre samtidig som dette kan gå på bekostning av dem selv, f.eks. organdonasjon, bistand/fredsbevarende operasjoner o.l. Mulig du synes dette er helt på siden, men jeg spør av genuin interesse, personlig synes jeg nemlig det må være en del av det frie valget om noen vil utsette seg for risiko for å hjelpe andre, forsåvidt uavhengig av hvor livsnødvendig hjelpen er.

Forutsetter at det virkelig ER et frivillig valg!

Men hvor er den etiske refleksjonen - først og fremst overfor kvinnen som skal bære frem barnet og hennes evt tidligere barn. Et svangerskap er aldri 100% risikofritt, selv under medisinsk oppfølging. Hvordan ville du føle det om du hadde leid en livmor, og dette forårsaket at en barneflokk ble morløs?

Og hvordan har det seg at noen mennesker i Vesten føler det som en menneskerett å få egenproduserte barn, det være seg ved hjelp av en eller begges kjønnsceller???