Flytting til større avd - rett til å nekte?

[Anonym 82]

Nå har jeg ligget og vridd meg en time i senga (skal tidlig på jobb), og får bare ikke sove! Så nå prøver jeg dere... Har noen av dere erfaringer eller veit noe om dette?

Datteren min (2 år i mars) går i privat barnehage. Hun begynte i høst, på liten avdeling - 0 til 3 år. Det vil si at hun skal gå der et år til, frem til hun er godt og vel tre år.

Dette er en flott avdeling, og fantastiske mennesker! Jeg har tenkt at hun skulle gå der ut hele barnehagetiden.

I dag fikk samboeren beskjed om at avdelingslederen vil ha 5 min med meg, ang hva som skjer til høsten. Som det mannfolket han er, spør han jo ikke hva det gjelder, og nå sitter jeg her og lurer. Det meste av beskjeder o.l. går på papirpost. Annet tar de på foreldremøter, eller jeg ville regnet med at de tok et felles møte hvis det gjaldt alle. Så det må være noe som bare gjelder mi jente, eller noen få.

For et par år siden veit jeg at de tok ut en egen gruppe med barn og laget en egen "avdeling". Denne gruppa skulle bare være ute eller på kjøkkenet i et halvt år, de hadde ingen egen avdeling. Jeg regner med at dette var av økonomiske årsaker, da det da også kom rett etter tiden for søk av barnehageplass. Var vel for å kunne ta inn flere barn...

Det jeg nå er redd for er at de vil ta ut min datter i en slik gruppe. Hun har som sagt akkurat fylt to, og de andre på denne gruppa vil da være 3 - 4 år. Dette synes jeg IKKE noe om! Jeg vil nødig at min datter skal være så mye yngre enn de andre på sin gruppe da jeg har førstehånds erfaring med hva det medfører for barnet. Faller utenfor lek, blir hakkekylling, får ikke med seg hva som skjer, dårlige bleieskiftrutiner osv.

Har noen av dere erfaring med at deres barn har vært yngst i gruppa? Jeg er helt fortvilet nå, selv om jeg ikke _veit_ at det er det hun skal ta opp. Har vært så redd for dette! Og har de egentlig rett til å gjøre som de vil med dette? Jeg har jo søkt henne inn i denne barnehagen med informasjon om at liten avdeling er fra 0 til 3 år... Har jeg noen rett til å nekte?

[PieLill]

Skaff deg fakta aller først. Gjetning gir ingen retning. Ingen god nattesøvn heller.

Når du så har fakta, forholder du deg til dette. Er det et opplegg du mener barnet ikke er tjent med og langt borte fra det dere før har blitt forespeilet, venter du med å si noe om det.

Gå hjem og tenkt nøye gjennom hvordan du gjør det. Kommuniser skriftlig om dette blir mer effektivt og kontrollert. Vær målrettet og ha en samarbeidende holdning, selv om du ikke er villig til å akseptere barnehagens løsning.

Og det kan jo hende at ting ikke er så ille som du nå tenker.

mvh

[Spirello]

Kjære deg.. kan hende det er en filleting som at hun må ha med flere skift.. At hun er flink til å prate, evt. ikke så flink eller sånne ting som omhandler utviklinga i forhold til de andre barna.

Før du bekymrer deg må du vite hva det dreier seg om Hadde det vært flytting eller noe sånt, hadde dere vel blitt innkalt til møte. Det ble vi da poden skulle bytte avdeling.

[Liliaceae]

Ikke bruk krefter på å tenke på hva det kanskje kan være. Vent til du faktisk vet hva det dreier seg om!

Når det er sagt, har jeg hatt et barn som var aller minst på avdelingen - faktisk to ganger. Og bare positiv erfaring med det. Barna strakk seg etter de andre barna som var litt større, og språket og utviklingen gikk veldig raskt på den tiden husker jeg.

Det behøver slett ikke være negativt.

[Anonym 82]

Skaff deg fakta aller først. Gjetning gir ingen retning. Ingen god nattesøvn heller.

Når du så har fakta, forholder du deg til dette. Er det et opplegg du mener barnet ikke er tjent med og langt borte fra det dere før har blitt forespeilet, venter du med å si noe om det.

Gå hjem og tenkt nøye gjennom hvordan du gjør det. Kommuniser skriftlig om dette blir mer effektivt og kontrollert. Vær målrettet og ha en samarbeidende holdning, selv om du ikke er villig til å akseptere barnehagens løsning.

Og det kan jo hende at ting ikke er så ille som du nå tenker.

mvh

Det kan alltid hende at det ikke er så ille som jeg tenker, for jeg tenker alltid det værste;-)

Grunnen til at jeg ville vite litt før jeg gikk i møte med avdelingslederen, er at jeg vil vite litt hva jeg kan si. Om jeg i det hele tatt har noen rett til å si imot, eller om jeg må lete etter annen løsning (annen barnehage).

Når det er sagt, hadde jeg rett i at det var snakk om bytte av avdeling. Men istedet for å gå over på 3 - 4 års avdeling, gjør de den om til 2 - 3 års avdeling. Den avdelingen hun nå er på, har 17 barn - 13 av disse flyttes over på denne nye avdelingen, pluss at det kommer flere nye på hennes alder.

Dette er en løsning jeg synes virker innmari bra i utgangspunktet. Jenta mi leker mest med de som er et år eldre enn seg, og fungerer godt sammen med disse. Denne løsningen åpner også for lengre gåturer etc fordi de ikke må ha med ettåringene. Men så er det bytte av personale også da... Har knyttet oss sånn til de hun har nå - flotte mennesker som jenta er VELDIG glad i! Det blir trist!

Men ikke noe jeg kommer til å be dem om å forandre på... Når jeg får jobbet litt med tanken, tror jeg dette blir fint:-) Likevel får jeg helt sikkert like panikk neste gang jeg får anelse om forandring;-) Jeg er INGEN kameleon!

[Anonym 82]

Kjære deg.. kan hende det er en filleting som at hun må ha med flere skift.. At hun er flink til å prate, evt. ikke så flink eller sånne ting som omhandler utviklinga i forhold til de andre barna.

Før du bekymrer deg må du vite hva det dreier seg om Hadde det vært flytting eller noe sånt, hadde dere vel blitt innkalt til møte. Det ble vi da poden skulle bytte avdeling.

Jeg kjenner som sagt personalets fremgangsmåter når det gjelder formidling av diverse, og her ante jeg ugler i mosen. Og jammen hadde jeg rett!

Riktignok var det ikke så ille som dommedagsprofeten meg hadde spådd... De gjør om 3 til 4 års avdelingen til 2 til 3 årsavdeling, og de aller fleste av de hun går sammen med nå, blir med over dit. På den måten kan den gamle avdelingen ta imot mange helt små. Dette trenger de for å etterhvert fylle opp de største avdelingene også, der det er ganske glissent nå.

Hun leker også best med de som er et år eldre enn henne, så dette blir nok egentlig helt perfekt for henne. Vi kommer til å gråte over "tapet" av avdelingslederen - hun forguder vi alle tre! Samtidig er det flotte mennesker hun skal ha rundt seg nå også, og de får muligheter til å være med på/oppleve ting det er vanskelig å få til med ettåringene.

Så når jeg får tygd på dette en stund, kan det faktisk hende jeg kommer ut med en positiv holdning! Og så går jeg inn i neste situasjon med like stor skrekk som denne gangen;-)

[PieLill]

Det kan alltid hende at det ikke er så ille som jeg tenker, for jeg tenker alltid det værste;-)

Grunnen til at jeg ville vite litt før jeg gikk i møte med avdelingslederen, er at jeg vil vite litt hva jeg kan si. Om jeg i det hele tatt har noen rett til å si imot, eller om jeg må lete etter annen løsning (annen barnehage).

Når det er sagt, hadde jeg rett i at det var snakk om bytte av avdeling. Men istedet for å gå over på 3 - 4 års avdeling, gjør de den om til 2 - 3 års avdeling. Den avdelingen hun nå er på, har 17 barn - 13 av disse flyttes over på denne nye avdelingen, pluss at det kommer flere nye på hennes alder.

Dette er en løsning jeg synes virker innmari bra i utgangspunktet. Jenta mi leker mest med de som er et år eldre enn seg, og fungerer godt sammen med disse. Denne løsningen åpner også for lengre gåturer etc fordi de ikke må ha med ettåringene. Men så er det bytte av personale også da... Har knyttet oss sånn til de hun har nå - flotte mennesker som jenta er VELDIG glad i! Det blir trist!

Men ikke noe jeg kommer til å be dem om å forandre på... Når jeg får jobbet litt med tanken, tror jeg dette blir fint:-) Likevel får jeg helt sikkert like panikk neste gang jeg får anelse om forandring;-) Jeg er INGEN kameleon!

Det låter jo ganske positivt, selv om det kan være litt trist om man "mister" flott personal man har blitt godt kjent med.

Jeg har kommet fram til at for meg fungerer det bedre å stålsette meg med en plan om å forbeholde meg retten til å vurdere saken i fred og ro, enn å forhåndsbestemme meg for hva jeg skal si basert på mine mer eller mindre fantasifulle antagelser.

mvh