Gå til innhold

Barnetrygd for max. 2 barn?


Lillemus

Anbefalte innlegg

''Har du hatt nøyaktig samme lønn de siste 20 årene uten en eneste lønnsøkning? Neppe.'' Jeg skjønner egentlig ikke denne sammenligningen mellom lønn og trygd her, og angrer at jeg selv viste til lønnsoppgjør i forbindelse med en evt at 10% av barnetrygden. Barnetrygd er ikke ment å dekke det samme som personlig inntekt er, og bør ikke sammenstilles.

For å ta noen reelle tall fra de siste 15 årene som jeg kjenner til:

- Jeg betalte nesten det dobbelte for jr's barnehageplass sammenlignet med det mine venner betaler i dag. Også SFO var dyrere dengang samenlignet med dagens satser

- En pakke bleier kostet mer og det var ingen "få hver femte pakke gratis" - tilbud for 15 år siden

- Mat er billigere i dag enn for 15 år siden

og sånn kunne jeg fortsatt. Og - det er sånne utgifter barnetrygden skal bidra til.

Det hadde vært interessant å se et regnskap over utgifter knyttet til barn for 20 år siden og nå, og statens totale subsidiering av småbarnsfamilier for samme periode. Jeg blir veldig overrasket om ikke statens totale subsidiering er langt høyere i dag enn dengang (tenk bare på økningen av subsidier av barnehager - det er over 1500,- pr mnd pr plass! og i tillegg har man kontantstøtte!). Selv om du ikke ser mer enn 4 kr økning _cash_ på kontoen din har det statlige bidraget økt formidabelt for denne gruppen.

Du peker på en del viktige ting som det er lett å glemme. Det er lett å 'henge seg opp i' at barnetrygden ikke har blitt økt på ørten år, men ikke se at subsidieringen av barnehageplasser mm har økt.

Men det skyldes kanskje at dem som har mottatt ssamme barnetrygd i årevis ikke lenger får noen som helst støtte til bhg osv? ;-) For oss glajdt at det første året med maxpris i barnehagene var det skoleåret junior begynte på skolen, og da økte sfo-prisene med 25% for at kommunen skulle ta igjen noen av det tapte....;-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 127
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    9

  • Katt-ja

    8

  • Lillemus

    7

  • Angustia

    7

''Et lite gjennomtenkt forslag. Behovsprøving er uhyre resurskrevende og kan totalt sett bli dyrere for skattebetalerne.''

Etter mitt skjønn vil ikke dette kreve mer ressurser enn andre økonomiske ytelser som allerede er behovsprøvd / gradert som f.eks bostøtte, skattenivå, bidrag, hjelpestønad, overgangsstønad osv.

Behovsprøving vil komme de som trenger det mest til gode, og vice versa. Samfunnsøkonomisk på sikt :-)

''Hvorfor man ikke skal få støtte for barn nummer tre forstår jeg ikke helt.''

Enig! Og med behovsprøving ville ikke trygdeordingen koste mer uansett, tror jeg.

Forundrer meg forøvrig over NHD's utsagn om ''at staten heller ikke må subsidierer uønsket adferd.''

Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.

Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.

Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke signatur i dag

Det er ikke det skattefradraget den skulle kompensere for.

For lenge lenge siden, da dinosaurene og Jesus gikk omkring her på jorden, var det en ny skatteklasse for hvert barn man fikk.

Dette ble omgjort til barnetrygd.

Haha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det handler da ikke om det? Det handler om hvorvidt staten - ikke du - skal forsørge familien du erverver deg? Klart 24 000 er mye penger, og nettopp derfor syns jeg man skal holde seg for god til å håne en utbetalingsøkning på 10 % - det er ikke det man vanligvis får i et lønnoppgjør foreksempel.Vi er faktisk knallheldige her til lands som mottar 24' pr år i 18 år etter å ha fått to barn, og det i tillegg til at barnehager, skoler, kulturtilbud etc er kraftig subsidiert. I land som USA tror de ikke dette er sant!

Se ellers mitt svar til Lillemus.

Men da bør vi umiddelbart fjerne barnehagestøtten. det er en barnepasstøtte som fort vekk koster skattebetalerne 60.000 i året per barn.

Kan du ikke passe ungene dine, eller betale noen andre for å gjøre det, bør du ikke få barn.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gunnisynno

Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.

Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.

Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.

mvh

For saksbehandlingen av sosialhjelp er gratis? hehe :P

Å legge opp til at enda fler skal søke sosialhjelp vil ikke være heldig. Det vil gjøre at enda flere barnefamilier forblir fattige fordi de ikke orker stigmatiseringen og søknadsprosessen ved å søke sosialhjelp. Å behandle søknader om sosialhjelp krever svært mye dokumentasjon og kravene for å få innvilget noe er strenge, har man for eksempel penger på barnas sparekonto eller man har BSU så vil sosialtjenesten kunne si at pengene må brukes til livsopphold.. Videre vil skatt til gode bli regnet som inntekt og for de som fra før av er trygdet og ikke får feriepenger så er dette kanskje den utbetalingen som gjør at disse skal få tatt ferie.

SÅ ET STORT NEI til det forslaget fra min side, i alle fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.

Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.

Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.

mvh

''Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.''

NAV er kobla elekronisk til liknings- / skatteetaten, så dette ville utgjøre et tastetrykk med påfølgende automatisk genererte vedtaksbrev - i likhet med mange av NAV's stønader.

''Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.''

Det kommer an på hvor man setter taket. Som flere i tråden skriver utgjør kr 970 pr mnd (for ett barn) svært lite, for andre er det avgjørende for om økonomien er i balanse.

Derfor tror jeg at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt, av flere årsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

For saksbehandlingen av sosialhjelp er gratis? hehe :P

Å legge opp til at enda fler skal søke sosialhjelp vil ikke være heldig. Det vil gjøre at enda flere barnefamilier forblir fattige fordi de ikke orker stigmatiseringen og søknadsprosessen ved å søke sosialhjelp. Å behandle søknader om sosialhjelp krever svært mye dokumentasjon og kravene for å få innvilget noe er strenge, har man for eksempel penger på barnas sparekonto eller man har BSU så vil sosialtjenesten kunne si at pengene må brukes til livsopphold.. Videre vil skatt til gode bli regnet som inntekt og for de som fra før av er trygdet og ikke får feriepenger så er dette kanskje den utbetalingen som gjør at disse skal få tatt ferie.

SÅ ET STORT NEI til det forslaget fra min side, i alle fall.

Jeg er heller ikke enig i forslaget.

Det jeg skrev må sees i sammenheng med innlegget jeg svarte på.

Om målet er at disse pengene i større grad skal nå dem som trenger det aller mest, er det bedre å øke satsene til dem som allerede går på sosiale stønader og fjerne barnetrygden, enn å lage ennå et byråkratisk system for å luke en knapp promille av dem som i dag mottar barnetrygd. Det gir null økning av byråkrati og litt mer for dem som har aller minst.

At hele opplegget med sosialstønad burde vært langt om, er en annen sak.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.''

NAV er kobla elekronisk til liknings- / skatteetaten, så dette ville utgjøre et tastetrykk med påfølgende automatisk genererte vedtaksbrev - i likhet med mange av NAV's stønader.

''Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.''

Det kommer an på hvor man setter taket. Som flere i tråden skriver utgjør kr 970 pr mnd (for ett barn) svært lite, for andre er det avgjørende for om økonomien er i balanse.

Derfor tror jeg at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt, av flere årsaker.

Jeg tror du undervurderer kompleksiteten av behovsprøvning.

Dessuten var inntektstaket foreslått til 1.000.000,-. Det blir ganske høyt.

Har du rundt 30% skatt må du tjene ca 17.000,- kroner ekstra årlig for å dekke inn én barnetrygd. Med to barn blir det 34.000,- og med tre barn 51.000,-. Jeg tror barnetrygden har en undervurdert betydning for småbarnsfamiliers økonomi. For noen vil det utgjøre et og et halvt månedsverk i ekstra arbeid.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Et lite gjennomtenkt forslag. Behovsprøving er uhyre resurskrevende og kan totalt sett bli dyrere for skattebetalerne.''

Etter mitt skjønn vil ikke dette kreve mer ressurser enn andre økonomiske ytelser som allerede er behovsprøvd / gradert som f.eks bostøtte, skattenivå, bidrag, hjelpestønad, overgangsstønad osv.

Behovsprøving vil komme de som trenger det mest til gode, og vice versa. Samfunnsøkonomisk på sikt :-)

''Hvorfor man ikke skal få støtte for barn nummer tre forstår jeg ikke helt.''

Enig! Og med behovsprøving ville ikke trygdeordingen koste mer uansett, tror jeg.

Forundrer meg forøvrig over NHD's utsagn om ''at staten heller ikke må subsidierer uønsket adferd.''

''Etter mitt skjønn vil ikke dette kreve mer ressurser enn andre økonomiske ytelser som allerede er behovsprøvd / gradert som f.eks bostøtte, skattenivå, bidrag, hjelpestønad, overgangsstønad osv.''

Det er sant, men de ytelsene du nevner krever faktisk ganske mye ressurser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Behovsprøving er veldig, veldig krevende og kostbart.

Denne behovsprøvingen vil bli fryktelig kostbar fordi det er så veldig mange som har rett til støtten og så veldig få som blir luket ut ved behovsprøving.

Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.

mvh

''Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.''

Og samtidig gjøre sosialstønaden statlig. Statlig borgerlønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest verinoca

Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene.

Og at barnetrygd faller bort ved 1 mill i inntekt... For mange av oss vil det jo da lønne seg å gå ned i stilling.

Men inntekt er nå én ting, denne tar ikke hensyn til hva en har i lån f.eks. Og når en da får endrinegr i inntekt må det en gedigen papirmølle til for å dokumentere dette slik at en skal få barnetrygd det året en tjente under grensa, og likeså at en ikke skal få det når lønna er steget.

Hvem skal sitte og kontrollere at inntekten stemmer? Jeg lukter masse penger til papirflytting.

Dessuten - hva med dem som får tvillinger som nr 2? Plutselig sitter de der "ufrivillig" med 3 barn, og får barnetrygd bare for den ene? Hvorfor skal de straffes? osv osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.''

Og samtidig gjøre sosialstønaden statlig. Statlig borgerlønn.

Støttes.

Sosiale stønader med verdighet og muligheter til å ta seg ut av uføret. Blant annet ved å ha lov å spare penger, motta arv etc uten å umiddelbart miste støtten.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest verinoca

Seriøst: Man bør ikke få barn dersom det er 970,- pr måned som avgjør hvorvidt man fikser det rent økonomisk eller ikke. Barnetrygd er en historisk konstruksjon som helt har utspilt sin rolle. Fjern hele ordningen og kanaliser pengene over i andre tiltak som kommer unger tilgode :)

Syns faktisk

''Man bør ikke få barn dersom det er 970,- pr måned som avgjør hvorvidt man fikser det rent økonomisk eller ikke.''

Tja.... hva om man planlegger barn nr 2, også blir det tvillinger?

Det er selvsagt ikke pengene som avgjør om man skal få et barn, men det kan nok avgjøre om de velger å beholde. Slik at aborttallene kan stige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene.

Og at barnetrygd faller bort ved 1 mill i inntekt... For mange av oss vil det jo da lønne seg å gå ned i stilling.

Men inntekt er nå én ting, denne tar ikke hensyn til hva en har i lån f.eks. Og når en da får endrinegr i inntekt må det en gedigen papirmølle til for å dokumentere dette slik at en skal få barnetrygd det året en tjente under grensa, og likeså at en ikke skal få det når lønna er steget.

Hvem skal sitte og kontrollere at inntekten stemmer? Jeg lukter masse penger til papirflytting.

Dessuten - hva med dem som får tvillinger som nr 2? Plutselig sitter de der "ufrivillig" med 3 barn, og får barnetrygd bare for den ene? Hvorfor skal de straffes? osv osv osv.

''Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene.''

Den tanken slo meg også umiddelbart...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du undervurderer kompleksiteten av behovsprøvning.

Dessuten var inntektstaket foreslått til 1.000.000,-. Det blir ganske høyt.

Har du rundt 30% skatt må du tjene ca 17.000,- kroner ekstra årlig for å dekke inn én barnetrygd. Med to barn blir det 34.000,- og med tre barn 51.000,-. Jeg tror barnetrygden har en undervurdert betydning for småbarnsfamiliers økonomi. For noen vil det utgjøre et og et halvt månedsverk i ekstra arbeid.

mvh

''Dessuten var inntektstaket foreslått til 1.000.000,-. Det blir ganske høyt.''

OK, har tydeligvis ikke satt meg inn i denne spesifikke saken - stussa på at jeg for en gangs skyld var enig med FrP, hehe :-D

Vel, etter mitt syn skulle taket for barnetrygd vært betydelig lavere, og trygda skulle økt tilsvarende etter "mangelfull" inntekt.

Tjener en (eller begge til sammen) 1 million pr år, merker de sikkert ikke 970 kr pr mnd fra eller til, men det gjør andre i en mindre heldig økonomisk situasjon.

Og fastholder fortsatt at for NAV blir ressursbruken ikke økt, snarere tvert imot. At det er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt står jeg også fast ved.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene.''

Den tanken slo meg også umiddelbart...

...og meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Da vil det være bedre å fjerne hele barnetrygden og heller øke satsene for sosial stønad.''

Og samtidig gjøre sosialstønaden statlig. Statlig borgerlønn.

''Og samtidig gjøre sosialstønaden statlig. Statlig borgerlønn.''

Enig i at sosialstønaden bør gå direkte av statsbudsjettet i likhet med f.eks dagpenger og barnetrygd.

''Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene. ''

Enig, og uansett er vel fortsatt gjennomsnittlig fødselsrate i Norge ca 2 barn pr familie?

''Og at barnetrygd faller bort ved 1 mill i inntekt... For mange av oss vil det jo da lønne seg å gå ned i stilling.''

???? Litt selvmotsigende, kanskje??

''Hvem skal sitte og kontrollere at inntekten stemmer? Jeg lukter masse penger til papirflytting.''

NAV, som utbetaler barnetrygd i dag - og får elektroniske opplysninger fra skatteetaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da bør vi umiddelbart fjerne barnehagestøtten. det er en barnepasstøtte som fort vekk koster skattebetalerne 60.000 i året per barn.

Kan du ikke passe ungene dine, eller betale noen andre for å gjøre det, bør du ikke få barn.

mvh

Den skjønte jeg ikke? Det er ikke automatisk gitt at man er motstander av all subsidiering om man ikke er enige i alle subsidieringsmodeller eller hva? Min holdning er at tilnærmet full barnehagedekning med subsidiering er bra, fordi kvinners holdninger, erfaring og kompetanse er like vesentlig og nødvendig som menns mht yrkesaktivitet. Dersom staten ikke bidrar med trygge tilbud for ungene tror jeg kvinners yrkesdeltakelse vil synke, uten at det samme gjelder for menn.

Likedan mener jeg at det er riktig og viktig å subsidiere kulturaktivitet, og da både den vi inviteres til å oppleve som deltakere, men også den vi inviteres til å underholdes av. Jeg er dessuten for å subsidiere helsetilbudet som i dag, med unntak av tannhelsetjensesten - den syns jeg bør subsidieres på samme måte som øvrig helsetilbud. Jeg mener det er riktig og viktig at lommebok ikke skal avgjøre hvorvidt man kan få nødvendig stell og medisin.

Men når det kommer til barnetrygd mener jeg at det ikke er en ordning som treffer problemet den var ment å løse lenger, og det samme mener jeg om kontantstøtten. Begge disse tiltakene bør - etter min mening evalueres og kanaliseres på andre, mer treffende måter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Dessuten var inntektstaket foreslått til 1.000.000,-. Det blir ganske høyt.''

OK, har tydeligvis ikke satt meg inn i denne spesifikke saken - stussa på at jeg for en gangs skyld var enig med FrP, hehe :-D

Vel, etter mitt syn skulle taket for barnetrygd vært betydelig lavere, og trygda skulle økt tilsvarende etter "mangelfull" inntekt.

Tjener en (eller begge til sammen) 1 million pr år, merker de sikkert ikke 970 kr pr mnd fra eller til, men det gjør andre i en mindre heldig økonomisk situasjon.

Og fastholder fortsatt at for NAV blir ressursbruken ikke økt, snarere tvert imot. At det er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt står jeg også fast ved.

Jeg mener å ha sett et regnestykke på dette som sier at resursbruken på behovsprøving blir omtrent like kostbar som besparelsen det gir i utbetalinger.

Barnetrygden slik den er nå, er svært lett å administrere. Enkle kriterier som ikke trenger å kontrolleres mange ganger om året. Barnetrygden er en rettighet.

Straks noe skal behovsprøves mangedobles arbeidet per sak, både innvilgede og avslåtte søknader. Dessuten må man overvåke at kriteriene fortsatt fylles. Om det så skulle være bare "noe tastetrykk", hvilket det ikke er, vil det uansett gjelde så mange personer at årsverkene vil fyke avgårde.

Da er det langt bedre å avvikle hele barnetrygden og heller øke satsene på allerede eksisterende ordninger. Det gir mer støtte for de som trenger det aller mest per brukte krone.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene.

Og at barnetrygd faller bort ved 1 mill i inntekt... For mange av oss vil det jo da lønne seg å gå ned i stilling.

Men inntekt er nå én ting, denne tar ikke hensyn til hva en har i lån f.eks. Og når en da får endrinegr i inntekt må det en gedigen papirmølle til for å dokumentere dette slik at en skal få barnetrygd det året en tjente under grensa, og likeså at en ikke skal få det når lønna er steget.

Hvem skal sitte og kontrollere at inntekten stemmer? Jeg lukter masse penger til papirflytting.

Dessuten - hva med dem som får tvillinger som nr 2? Plutselig sitter de der "ufrivillig" med 3 barn, og får barnetrygd bare for den ene? Hvorfor skal de straffes? osv osv osv.

''Jeg tenker at FrP i har som hovedhensikt å begrense antall barn i innvandrerfamiliene. ''

Det var noe av det første som slo meg også.

Nå er ikke dette offesiell FrP-politikk, men et dårlig forslag fra en enkeltperson.

mvh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...