Ulik alder på nabounger - hvordan takle lek?

[Gjest Mammanhennes]

Kan det tenkes at hun minste har lært i barnehagen at alle skal få være med på leken hvis de spør? Da er det jo ikke så rart om det kræsjer litt for henne når de sier nei. Jeg er absolutt ikke uenig med deg i at de store må få leke uten hensyn til en som er så mye mindre, jeg bare husker at de praktiserte det omtrent slik i vår barnehage i sin tid. Men der var alle drillet i inkludering og samarbeid, siden det ikke var aldersdelte avdelinger.

Sønnen min var (nesten) minst i barnehagen en lang stund, så det var mange i gruppa som for ham var "store". Han elsket det - og vi så at han tok det for gitt at han også ville få bli med "de store" gutta i nabolaget. Det var jo slett ikke alltid at nabogutta syntes det var like selvsagt.

Men gutter leker gjerne mye mer fysisk og mindre avansert. Junior forsto ofte hva som var vitsen med leken og fikk derfor være med selv om han var liten - det er jo ikke så vanskelig å skjønne poenget hvis de f.eks. løper og hyler mens de fekter med en pinne (typisk guttegreie)...

He-he, jeg tror faktisk du kan ha litt rett i det med guttelek; her i gata er det stoooor aldersforskjell på guttene også, men de finner hverandre lett om de sykler eller har denne pinneleken.

Og det er jo når jentene vil dramatisere, lage skuespill selv eller helst dramatisere noe fra TV-serier de følger med på at det blir trøbbel. Da kan en liten en gjøre mye "skade" i leken, siden hun verken sitter stille eller tier stille (som man heller ikke skal forlange, altså, jeg mener ikke det).

[Gjest Mammanhennes]

Jeg synes du har fått mange gode tips her. Vil bare si at det er viktig å støtte de eldste barna også. De må få lov til å leke alene. Ta gjerne en snakk med dem for å hjelpe dem å sette grenser:-)

Ja, vi voksne må nok inn litt tydeligere. Se forøvrig mitt svar lenger ned til PieLill.

Takk!

[PieLill]

Takk for langt og grundig svar.

Når de store er her, og den minste kommer på døra, spør jeg alltid de store om de vil ha besøk. Hvis de sier nei, så får hun beskjed om det - og jeg lukker døra.

Det er litt vanskeligere når de er ute, uansett om det er på fellesområdet eller i en hage. Da blir det slik at jeg følger henne hjem, men foreldrene slipper henne jo ut igjen og da sier det bare smækk! og hun er tilbake der de andre er. Hopper de f.eks. på trampolina, og den minste ikke får være med, så klatrer hun bare opp og baner vei.

Det samme forsåvidt med annen utelek. De største har laget seg en fin "lekestue" i skogkanten, hvor de lager og serverer mat og spiller ulike rollespill. Den minste ødelegger veldig for dem når hun er tilstede, men siden foreldrene ikke holder henne igjen hjemme er hun jo på plass igjen med det samme.

Ja, foreldrene er litt ettergivende og har nok ikke helt forståelsen for at hun er en liten plage for de store, for ofte snur de store leken og innlemmer henne. Og da er jo alt bare morsomt.

Siden jeg sendte innlegget mitt, har vi tatt en prat vi mammaene til de store jentene og blitt enige om at de ikke skal gå til den minste og be henne med i leken. Dette for å gjøre det litt mindre forvirrende for både den minste og foreldrene hennes. De store skal også hente en av oss voksne hvis de vil ha fred og ikke den minste resepkterer et nei fra dem.

Jeg har også forstått det som at foreldrene til den minste prøver å lære henne at hun må spørre om hun kan få være med i leken, men så langt har ikke det fungert noe særlig siden hun ikke vil ha nei til svar. Allikevel tror jeg kanskje de har fått opp øynene litt, da, siden de prøver å innføre dette. Det betinger allikevel at de må følge opp, og jeg vet at de store synes det er vanskelig å si nei når mamman eller pappan til den minste står og ser på dem...

Dette kan bli en veldig - eh - interessant sommer...

Det største problemet ser jo ikke ut til å være 4-åringen, men foreldrene hennes...

Klatrer hun opp på trampolinen, får man ta henne ned igjen ganske bestemt og følge henne hjem. På nytt og på nytt. Det er farlig med småttiser på trampoline sammen med de store.

Evt. hvis du har tid, vokte at hun ikke går opp til hun gir seg. Slik må det vel være med de andre tingene også.

Et annet alternativ er at de store blir enige om en flukt-aktivitet hver gang hun trenger seg på. Altså at de stikker avgårde på syklene, går inn til noen el.l. Så gir hun kanskje opp etter hvert.

Det sørgelige er at om foreldrene ikke begynner å sette skikkelige grenser for jenta, vil hun bli mindre inkludert enn hun ellers ville blitt.

mvh

[Gjest Mammanhennes]

Det største problemet ser jo ikke ut til å være 4-åringen, men foreldrene hennes...

Klatrer hun opp på trampolinen, får man ta henne ned igjen ganske bestemt og følge henne hjem. På nytt og på nytt. Det er farlig med småttiser på trampoline sammen med de store.

Evt. hvis du har tid, vokte at hun ikke går opp til hun gir seg. Slik må det vel være med de andre tingene også.

Et annet alternativ er at de store blir enige om en flukt-aktivitet hver gang hun trenger seg på. Altså at de stikker avgårde på syklene, går inn til noen el.l. Så gir hun kanskje opp etter hvert.

Det sørgelige er at om foreldrene ikke begynner å sette skikkelige grenser for jenta, vil hun bli mindre inkludert enn hun ellers ville blitt.

mvh

Ja, jeg heller nok også mer og mer til at foreldrene kanskje ikke har så lyst til å gjøre endringer. Det er jo veldig lettvindt for dem, da, når den minste ikke er hjemme. Det frigjør jo dagen deres veldig, og jeg tror egentlig at de synes det er kjempebehagelig.

Vi får se det litt an, tror jeg, og håpe at det går seg til utover sommeren. Jeg kan jo ta henne med meg vekk fra de store, men da må hun være sammen med meg - og jeg synes ikke det er såååå festlig å være barnevakt. Hun er som småttiser flest, liker å skravle, spør og graver. He-he. Jeg er i grunnen veldig fornøyd med at mine har vokst seg større, og hadde jeg villet ha en sånn liten en hadde jeg skaffet meg det. :-)

[PieLill]

Ja, jeg heller nok også mer og mer til at foreldrene kanskje ikke har så lyst til å gjøre endringer. Det er jo veldig lettvindt for dem, da, når den minste ikke er hjemme. Det frigjør jo dagen deres veldig, og jeg tror egentlig at de synes det er kjempebehagelig.

Vi får se det litt an, tror jeg, og håpe at det går seg til utover sommeren. Jeg kan jo ta henne med meg vekk fra de store, men da må hun være sammen med meg - og jeg synes ikke det er såååå festlig å være barnevakt. Hun er som småttiser flest, liker å skravle, spør og graver. He-he. Jeg er i grunnen veldig fornøyd med at mine har vokst seg større, og hadde jeg villet ha en sånn liten en hadde jeg skaffet meg det. :-)

Følger prisessa hjem og ringer på døren.

"Hei, XXX klarter opp på trampolinen der de store er igjen og igjen selv om hun har fått beskjed om å ikke gjøre det. Det blir rett og slett farlig for henne, og det er ingen voksne ute til å passe på småtassene. Jeg er redd det vil skje en ulykke om hun fortsetter med det."

Kan noe slikt funke mon tro?

[Gjest Mammanhennes]

Følger prisessa hjem og ringer på døren.

"Hei, XXX klarter opp på trampolinen der de store er igjen og igjen selv om hun har fått beskjed om å ikke gjøre det. Det blir rett og slett farlig for henne, og det er ingen voksne ute til å passe på småtassene. Jeg er redd det vil skje en ulykke om hun fortsetter med det."

Kan noe slikt funke mon tro?

Jeg skal jammen prøve igjen, gjorde det der for et par år siden med ganske stort hell kom jeg på nå. Bare det ikke blir slik at de voksne der blir med, da, for å passe på.

Takk for konkret tips, jeg skal prøve ved neste korsvei! :-)

[PieLill]

Jeg skal jammen prøve igjen, gjorde det der for et par år siden med ganske stort hell kom jeg på nå. Bare det ikke blir slik at de voksne der blir med, da, for å passe på.

Takk for konkret tips, jeg skal prøve ved neste korsvei! :-)

Lykke til!

God helg!

mvh

[morsan]

Kan det tenkes at hun minste har lært i barnehagen at alle skal få være med på leken hvis de spør? Da er det jo ikke så rart om det kræsjer litt for henne når de sier nei. Jeg er absolutt ikke uenig med deg i at de store må få leke uten hensyn til en som er så mye mindre, jeg bare husker at de praktiserte det omtrent slik i vår barnehage i sin tid. Men der var alle drillet i inkludering og samarbeid, siden det ikke var aldersdelte avdelinger.

Sønnen min var (nesten) minst i barnehagen en lang stund, så det var mange i gruppa som for ham var "store". Han elsket det - og vi så at han tok det for gitt at han også ville få bli med "de store" gutta i nabolaget. Det var jo slett ikke alltid at nabogutta syntes det var like selvsagt.

Men gutter leker gjerne mye mer fysisk og mindre avansert. Junior forsto ofte hva som var vitsen med leken og fikk derfor være med selv om han var liten - det er jo ikke så vanskelig å skjønne poenget hvis de f.eks. løper og hyler mens de fekter med en pinne (typisk guttegreie)...

''det er jo ikke så vanskelig å skjønne poenget hvis de f.eks. løper og hyler mens de fekter med en pinne (typisk guttegreie)...''

*lol* Må si jeg nikker mer gjenkjennende til dette enn til det å "danse og synge til High School Musical"! ;-)

[laban]

''det er jo ikke så vanskelig å skjønne poenget hvis de f.eks. løper og hyler mens de fekter med en pinne (typisk guttegreie)...''

*lol* Må si jeg nikker mer gjenkjennende til dette enn til det å "danse og synge til High School Musical"! ;-)

Ikke sant? :-))

Det eneste jeg har sett gutta her leke som minner om "rollespill", var en slossekrig inspirert av "Ringenes herre". Den inneholdt lite avansert dialog, for å si det sånn...

Karin Fossum har alltid veldig troverdige beskrivelse av barn (og gode dialoger). F.eks. guttungen som ble myrdet i "Den som elsker noe annet" - han skulle gå alene et stykke i landlige omgivelser. Han drev med akkurat den pinneleken, sånn for seg selv. Så i de grader gjenkjennelig.

[AneM1365380603]

Vi har også en 4-åring som gjerne vil leke sammen med storesøster og hennes venninner i gata. Hun blir stadig vekk utskviset, og sånn må det jo bare være. Når de store jentene sykler på tur blir hun kjempelei seg. Det fine er at hun får være med dem av og til, og hun har også godtatt at de store noen ganger vil leke uten henne.

Jeg inviterer regelmessig venninner på hennes alder slik at hun også føler at hun har noen. Jeg tipper alt blir så mye bedre den dagen hun får gå litt lenger enn akkurat rundt husene her.