Å ikke gi barnet det ” alle andre” har

[laban]

Jeg er stort sett motstander av fanatisme. Ønsker verken å være den som drar opp spiralen eller den som holder igjen etter at alle de andre har fått.

Vi har vel ofte ligget midt på treet. Hun som nå er 19, fikk mobil som 13-årspresang, men noen måneder tidligere, slik at hun kunne ha kontakt med gamleklassen i ferien. Det var ved overgang til ungdomsskolen. Jeg sa 12 år med hull i ørene da hun var liten, det endte med å bli 11-årsgave. Hun var da nesten sist av jentene i klassen.

Datautstyr har vi alltid hatt mye av, siden vi har hjemmekontorer og faren deres kan overta ting som utrangeres på sin jobb.

Vi har ligget i forkant når det gjelder å få lov til "farlige" ting, som å gå hit og dit alene når de selv vil og vi vurderer at det går bra. Noen fordeler skal man ha med å ha gamle foreldre - vi har ikke skjønt hvor dramatisk livsfarlig det er å gå utendørs ennå :-|

Minstemann (nå 11) har lånt pappas gamle mobil fra han var atskillig yngre enn søsteren. Han har blitt lovet sin egen (inkl. innflytelse på merket og funksjonene, dog innen en pris som er til å leve med) til 12-årsdagen.

Merkeklær er det bare tenåringen som har brydd seg om, hun fikk ikke alt det dyreste, men noe hun var villig til å gå med. Ser ikke poenget i å kjøpe klær de nekter å bruke. Hun har nå kjøpt klær selv i mange år og har et fornuftig syn på det.

Minsten tar det ut på sportsutstyr, der er "dealen" at han får bra utstyr så lenge han trener seriøst.

[Gjest prust]

Jeg er stort sett motstander av fanatisme. Ønsker verken å være den som drar opp spiralen eller den som holder igjen etter at alle de andre har fått.

Vi har vel ofte ligget midt på treet. Hun som nå er 19, fikk mobil som 13-årspresang, men noen måneder tidligere, slik at hun kunne ha kontakt med gamleklassen i ferien. Det var ved overgang til ungdomsskolen. Jeg sa 12 år med hull i ørene da hun var liten, det endte med å bli 11-årsgave. Hun var da nesten sist av jentene i klassen.

Datautstyr har vi alltid hatt mye av, siden vi har hjemmekontorer og faren deres kan overta ting som utrangeres på sin jobb.

Vi har ligget i forkant når det gjelder å få lov til "farlige" ting, som å gå hit og dit alene når de selv vil og vi vurderer at det går bra. Noen fordeler skal man ha med å ha gamle foreldre - vi har ikke skjønt hvor dramatisk livsfarlig det er å gå utendørs ennå :-|

Minstemann (nå 11) har lånt pappas gamle mobil fra han var atskillig yngre enn søsteren. Han har blitt lovet sin egen (inkl. innflytelse på merket og funksjonene, dog innen en pris som er til å leve med) til 12-årsdagen.

Merkeklær er det bare tenåringen som har brydd seg om, hun fikk ikke alt det dyreste, men noe hun var villig til å gå med. Ser ikke poenget i å kjøpe klær de nekter å bruke. Hun har nå kjøpt klær selv i mange år og har et fornuftig syn på det.

Minsten tar det ut på sportsutstyr, der er "dealen" at han får bra utstyr så lenge han trener seriøst.

Synes dere høres fornuftige ut!!!

[trollemor;o)]

Det er jo et ekstremt tilfelle du skriver om her med hjemmesydde klær. Jeg gikk i hjemmesydde klær, men blei aldri mobba for det.

Dette med mobil er vel litt mer in i tiden. Eldstemann fikk mobil da han blei ni, men jeg ser ikke bortifra at minstemann får mobil når han blir åtte. Vi kommer til å se det litt an og bruke sunn fornuft;o)

[laban]

Det er jo et ekstremt tilfelle du skriver om her med hjemmesydde klær. Jeg gikk i hjemmesydde klær, men blei aldri mobba for det.

Dette med mobil er vel litt mer in i tiden. Eldstemann fikk mobil da han blei ni, men jeg ser ikke bortifra at minstemann får mobil når han blir åtte. Vi kommer til å se det litt an og bruke sunn fornuft;o)

Enig i at hjemmesydde klær er litt i overkant i våre dager, hvis ikke foreldrene er profesjonelle. Ser for meg Marcus i "About a boy" ("Gutter er gutter" med Hugh Grant).

Man kan godt ha aktive barn selv om man har TV i huset. Er hjemmet altfor spartansk, risikerer man at ungene stort sett oppholder seg hos andre, og der har man i hvert fall ingen kontroll.

Jeg tror også man risikerer tidenes ungdomsopprør hvis man kjører Amish-standard gjennom hele oppveksten.

[tiliti]

Jeg er stort sett motstander av fanatisme. Ønsker verken å være den som drar opp spiralen eller den som holder igjen etter at alle de andre har fått.

Vi har vel ofte ligget midt på treet. Hun som nå er 19, fikk mobil som 13-årspresang, men noen måneder tidligere, slik at hun kunne ha kontakt med gamleklassen i ferien. Det var ved overgang til ungdomsskolen. Jeg sa 12 år med hull i ørene da hun var liten, det endte med å bli 11-årsgave. Hun var da nesten sist av jentene i klassen.

Datautstyr har vi alltid hatt mye av, siden vi har hjemmekontorer og faren deres kan overta ting som utrangeres på sin jobb.

Vi har ligget i forkant når det gjelder å få lov til "farlige" ting, som å gå hit og dit alene når de selv vil og vi vurderer at det går bra. Noen fordeler skal man ha med å ha gamle foreldre - vi har ikke skjønt hvor dramatisk livsfarlig det er å gå utendørs ennå :-|

Minstemann (nå 11) har lånt pappas gamle mobil fra han var atskillig yngre enn søsteren. Han har blitt lovet sin egen (inkl. innflytelse på merket og funksjonene, dog innen en pris som er til å leve med) til 12-årsdagen.

Merkeklær er det bare tenåringen som har brydd seg om, hun fikk ikke alt det dyreste, men noe hun var villig til å gå med. Ser ikke poenget i å kjøpe klær de nekter å bruke. Hun har nå kjøpt klær selv i mange år og har et fornuftig syn på det.

Minsten tar det ut på sportsutstyr, der er "dealen" at han får bra utstyr så lenge han trener seriøst.

Synes du 9 år er for tidlig til å gå på tivoli alene?

Siden du sier dere ligger litt foran på "det farlige utendørs" ;-)

Jeg vet ikke helt hva jeg mener i saken ;-)

[laban]

Synes du 9 år er for tidlig til å gå på tivoli alene?

Siden du sier dere ligger litt foran på "det farlige utendørs" ;-)

Jeg vet ikke helt hva jeg mener i saken ;-)

Det kommer helt an på beliggenhet (både fysisk avstand og miljøet), hvem man går sammen med og hvilken tid det er på døgnet.

Vi bor i nærheten (men ikke i gangavstand) av en idrettsplass der det er tivoli nesten hvert år rundt midten av mai. Dette er i et boligområde, banen er omkranset av hus.

Minsten kunne fått gå dit som 9-åring en lørdag eller søndag formiddag sammen med kompiser på samme alder, dersom vi bodde rett ved siden av. Men han ville ikke fått gå dit på kvelden eller på 17. mai uten at noen voksne var med. Da er det for mange "herjende" ungdommer der.

Jeg ville dessuten inngått en krystallklar avtale om at medbragte penger skulle gå til billetter, ikke til lotterier med grønne plysjmonstre i premie. Jeg ville sjekket først hva som var en passende sum (typisk billetthefte med 6 turer til prisen av 5).

[tiliti]

Det kommer helt an på beliggenhet (både fysisk avstand og miljøet), hvem man går sammen med og hvilken tid det er på døgnet.

Vi bor i nærheten (men ikke i gangavstand) av en idrettsplass der det er tivoli nesten hvert år rundt midten av mai. Dette er i et boligområde, banen er omkranset av hus.

Minsten kunne fått gå dit som 9-åring en lørdag eller søndag formiddag sammen med kompiser på samme alder, dersom vi bodde rett ved siden av. Men han ville ikke fått gå dit på kvelden eller på 17. mai uten at noen voksne var med. Da er det for mange "herjende" ungdommer der.

Jeg ville dessuten inngått en krystallklar avtale om at medbragte penger skulle gå til billetter, ikke til lotterier med grønne plysjmonstre i premie. Jeg ville sjekket først hva som var en passende sum (typisk billetthefte med 6 turer til prisen av 5).

Ble stilt i en situasjon for en stund siden hvor vesla skulle være med en venninne med familie på tivoli. Men da vi kom viste det seg av venninnen skulle være der uten foreldre.

Må si jeg stilte meg litt tvilende, siden det var midt i sentrum og rundt 20-30 minutter å gå hjemmefra.

Av forskjellige grunner kunne jeg ikke være med dem på tivoli, men vi fant en mellomvei så det ordnet seg.

Må si jeg har spekulert mye på det i ettertid, om det var jeg som var "hønemor", eller om det bare var fornuftig.

[laban]

Ble stilt i en situasjon for en stund siden hvor vesla skulle være med en venninne med familie på tivoli. Men da vi kom viste det seg av venninnen skulle være der uten foreldre.

Må si jeg stilte meg litt tvilende, siden det var midt i sentrum og rundt 20-30 minutter å gå hjemmefra.

Av forskjellige grunner kunne jeg ikke være med dem på tivoli, men vi fant en mellomvei så det ordnet seg.

Må si jeg har spekulert mye på det i ettertid, om det var jeg som var "hønemor", eller om det bare var fornuftig.

En halvtime hjemmefra er et stykke, dersom f.eks. en av dem slår seg. Noe som fort kan skje på tivoli. Men stort sett går det jo bra.

[Mandolaika]

Det der kommer veldig an på, men ved å tviholde på f.eks. prinsippet om kun hjemmelagde klær og ingen tv i heimen, risikerer man å ale opp en liten snåling som bare vil bli mobbet og føle seg utenfor.

Man må forsøke å følge litt med i tida og samfunnet og ikke teste ut sine egne overbevisninger/prinsipper på ungene.

Jeg er av den oppfatning at man får mobil når man ha bruk for den. Altså at man først kan lære seg klokka og holde allerede inngåtte avtaler, så kan man få mobil. Her ble det i 9-års alderen, da TRENGTE barnet mitt det, hadde ikke sfo-plass mer og vi måtte få tak i hverandre hvis noe skulle skje mens han var hjemme og vi på jobb osv. I tillegg går det på kontakt med venner osv.

Jeg bryr meg ikke alltid så mye om hva andre gjør, men tar en liten reality check innimellom. Jeg ville neppe latt min 1. klassing få mobil nå, selv om flertallet i klassen hadde hatt det da.

[løvinne71]

Det er jo stor forskjell på å "ikke gi barnet alt det alle andre har" (noe jeg synes er unødvendig) og det eksempelet du nevner der man konsekvent nekter barnet det som er "normalt" å ha.

Dette minner mere om fanatisme og prinsipprytteri enn om sunn fornuft.

Og jeg tror neppe de gjør barnet noen tjeneste ved å la det føle seg som en "outsider" gjennom barne og ungdomsårene. Hvis hensikten er å lære barnet måteholdenhet og hva som er "virkelige verdier" så er sjansen større for at det blir stikk motsatt.

Det viser seg jo tvert imot ofte at folk som har blitt nektet mye som barn, er de som blir mest opptatt av å unne seg materielle ting og andre goder, som voksne.

De har kanskje et behov for "å ta igjen det tapte" når de endelig har mulighet til å bestemme selv..

[PieLill]

Her gjelder det å huske hva som er målet, og ikke stå steilt på midlene. Man må legge de små prinsippene til side for å fremme de store, viktige og grunnleggende.

Det er få ting unger kan bli så hekta på på kort og lang sikt som det de absolutt ikke får.

Om barn aldri får se TV fordi de skal være ute å leke, kan de ende opp med å hate uteleken fordi det er den som står mellom dem og TV-en. Lek de ville kost seg med om den ikke hadde vært befengt med så mange bud og forbud.

Hvor stor kan en liten sak bli ved forbud?

Forbud må begrunnes. Jo flere forbud, jo tynnere forklaringer - og jo mindre respekt vil barna få for våre regler og synspunkter.

De som f.eks. nekter barna mobil lengst, vil fort vekk ende opp med barn som blåser en lang marsj i deres anvisninger om fornuftig mobilbruk. Foreldrene har jo vist seg å være mobilparanoide, så hvorfor høre på dem? Sikkert bare enda mer hysteri...

Selv kommer jeg ikke på en eneste fornuftig grunn til å ha en bastant aldersgrense på egen mobil. Hva er det som gjør det så ugreit når man er ni, men ok et år senere?

Om det aldri spiller noen rolle å få i hvert fall en del av hva andre har, kan ungene senere bli besatte på tanken av å ha hva alle andre har.

Jeg synes moren du forteller om som kjøpte dataspill, var fornuftig.

Fra mitt ståsted er det både uklokt, kontraproduktivt, kortsiktig og urettferdig og nærmest fullstendig overkjøre barnas ønsker og verdier.

For oss er det noen ting barna ikke får samme hva.

Andre ting ungene vet ungene vi ikke liker, men vi velger å la dem få ha/gjøre - uten bebreidelse - fordi vi ikke akter å forby alt vi ikke liker.

Så er det ting som er OK i visse doser.

Det er ting vi introduserer barna til nesten før de spør etter det, fordi vi ønsker å ha kontroll på hvordan de presenteres.

Og sist, men ikke minst. Ungene må få anledning til å gjøre feil, også økonomiske. - Også de feilene vi som foreldre forutser.

mvh

[PieLill]

Ikke om barnet var ni år. I mitt hjem var aldersgrensen 13 år, og det ble respektert;)

På hvilken måte ble 13-årsgrensen begrunnet?

mvh

[PieLill]

''Jeg ville aldri gitt en mobil til en ni-åring''

Du har barn som jobber, sier du...? Da var vel ikke mobiler så vanlige da du hadde 9-åringer, eller? Ting endrer seg... Min eldste fikk mobil ved 12-års-alder, tror jeg,- yngste fikk nok i alle fall da h*n var 9 eller 10. Nettopp fordi det imens hadde blitt mye mer vanlig at "alle" hadde det. Ikke bare alle i klassen, liksom, men "alle" sånn ellers...

Og mobiltelefoner har blitt mye billigere, ikke minst.

For at man skal kunne få mobil må man kunne ha gled av den og råd til å kjøpe den. (Evt. foreldre som har råd.)

mvh

[PieLill]

Mitt eldste fikk på seksårsdagen fra besteforeldrene... Og var ikke den første i den alderen som hadde mobil. Yngste vil også få ved samme alder..

Tidene har forandret seg. Dessuten finnes det verre ting man kan gjøre enn å sørge for at folk har mulighet til å få tak i hverandre.. ;-)

''Tidene har forandret seg. Dessuten finnes det verre ting man kan gjøre enn å sørge for at folk har mulighet til å få tak i hverandre..''

Hæ! Som hva da???? Kan noe være verre?

;-)

mvh

[jubalong70]

Alt med måte - også måtehold

[laban]

Ikke om barnet var ni år. I mitt hjem var aldersgrensen 13 år, og det ble respektert;)

13 år var grensen for min datter også. Men hun er født i 1990. Det begynner faktisk å bli en stund siden.

[Gjest Elextra]

Jeg forsøker å unngå ytterpunkter i begge retninger.

Tror ikke barn lider veldig under ikke å ha TV eller mobil - i hvertfall finnes mange andre verre ting barn utsettes for - og da snakker jeg ikke nødvendigvis om overgrep.

[Katt-ja]

13 år var grensen for min datter også. Men hun er født i 1990. Det begynner faktisk å bli en stund siden.

''13 år var grensen for min datter også. Men hun er født i 1990. Det begynner faktisk å bli en stund siden.''

Samme sak her i huset... H*n veksler på med å være dødelig fornærmet over at aldersgrensen sank for nestemann (som er født 4 år etter) - og å forstå at dette er noe som utvikler seg og at man ikke kan sammenligne direkte ;-)

[laban]

''13 år var grensen for min datter også. Men hun er født i 1990. Det begynner faktisk å bli en stund siden.''

Samme sak her i huset... H*n veksler på med å være dødelig fornærmet over at aldersgrensen sank for nestemann (som er født 4 år etter) - og å forstå at dette er noe som utvikler seg og at man ikke kan sammenligne direkte ;-)

Det lyder veldig kjent. Hos oss er det 8 år mellom dem, så verden ER faktisk litt forandret.

Noe av det verste er at BCG-vaksinen er fjernet...

[Gjest mener jeg]

jeg har lovet barnet mitt mobil når hun kan lese "skikkelig". ho er førsteklassing nå, og leser ho ukjent text rimelig greit om 1 år får ho mobil, da kan ho tekste med den, sant? Søskenbarna hennes får når de er 10, men jeg gidder ikke legge meg på den linja, siden en i klassa hennes allerede har fått (og han er sønn av en lærer)... så vi bestemmer hva som er bra for oss.

når det gjelder klær,får ikke mine barn kjøpe bare merkeklær, selv om de har ispedd både adidas,puma og ecco. om det er på tilbud kjøper jeg gjerne merkeklær, , men de får klare seg med det vi har råd til.