Hvor alvorlig er dette?

[Gjest steinrøysanedibakken]

Jeg skrev en tekstmelding til ei jente på 10 år som i lengre tid har drevet psykisk terror mot min funksjonshemmede datter.

I den tekstmeldinga stod det ikke mye pent...

Hvor alvorlig er det? Blir det mest sannsynlig bråk og innkalling til møter med diverse instanser og tjo og hei, fordi jeg som voksen skrev en stygg melding til et barn på 10 år?

Hvor sannsynlig er det?

Jeg skrev den i affekt. Jeg blir jo sint når jeg ser hva hun bedriver mot barnet mitt.

Har sagt ifra til læreren, både om hvordan den jenta mobber og om tekstmeldingen min. Det var ingen trusler i den, bare en sterk beskjed om at hun må ligge laaaangt unna, slutte med det hun holder på med. Og et par saftige adjektiver som beskriver hva jeg mener om henne....

[Unni23]

Hun har bare godt av å bli snakket til for en gangs skyld. "Curling-foreldre" skaper monstere.

http://www.aftenposten.no/helse/article951932.ece

[Sør]

Hun har bare godt av å bli snakket til for en gangs skyld. "Curling-foreldre" skaper monstere.

http://www.aftenposten.no/helse/article951932.ece

Trusler skaper også monstre.

Med vennlig hilsen

[mariaflyfly]

Du som mor bør gå til jentas foreldre, ikke direkte til en 10-åring. Noe annet er "rått parti".

[Luska]

Jeg syns det er greit, kanskje dette er eneste måten drittungen kan lære seg folkeskikk. Jeg har ingen tro på at man i alle situasjoner skal dikke-dikke med problembarn for å få de til å forstå. Noen ganger må det hardt skyts til.

Hvis du ikke allerede har gjort det, så ville jeg for ordens skyld tatt en prat med foreldrene til jenta og forklart situasjonen.

[Sør]

Jeg syns det er greit, kanskje dette er eneste måten drittungen kan lære seg folkeskikk. Jeg har ingen tro på at man i alle situasjoner skal dikke-dikke med problembarn for å få de til å forstå. Noen ganger må det hardt skyts til.

Hvis du ikke allerede har gjort det, så ville jeg for ordens skyld tatt en prat med foreldrene til jenta og forklart situasjonen.

Ja, "hardt skyts" er jo en god ting å lære 10-åringer, slik at neste gang blir det de som anvender "hardt skyts" mot noen.

For det har de jo lært av deg.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Jeg synes det er tåpelig av deg - du går ned på "hennes nivå", og nå vil fokus være på det du skrev, i stedet for det 10-åringen skrev/gjorde.

Hold deg for god til slikt, og gå på foreldre/lærere og/eller politi, hvis det er alvorlig.

Med vennlig hilsen

[Gjest steinrøysanedibakken]

Trusler skaper også monstre.

Med vennlig hilsen

Jeg har ikke kommet med trusler mot henne.

[Unni23]

Jeg synes det er tåpelig av deg - du går ned på "hennes nivå", og nå vil fokus være på det du skrev, i stedet for det 10-åringen skrev/gjorde.

Hold deg for god til slikt, og gå på foreldre/lærere og/eller politi, hvis det er alvorlig.

Med vennlig hilsen

'' du går ned på "hennes nivå"''

Det mener jeg er helt feil av deg å si.

[Sør]

'' du går ned på "hennes nivå"''

Det mener jeg er helt feil av deg å si.

Hun skrev: "Og et par saftige adjektiver som beskriver hva jeg mener om henne...."

Dette bør voksne holde seg for gode til. Ev. kan hun fortelle hva hun mener om oppførselen hennes, på en saklig måte.

Man vinner ikke frem ved å gå ned på personangrepnivå.

Med vennlig hilsen

[Luska]

Ja, "hardt skyts" er jo en god ting å lære 10-åringer, slik at neste gang blir det de som anvender "hardt skyts" mot noen.

For det har de jo lært av deg.

Med vennlig hilsen

Så du mener at det eneste riktige i en slik situasjon er å ta en pedagogisk koseprat med barnet om hvor dårlig gjort det er å mobbe et funksjonshemmet barn og så håpe at det når inn?

Å gå en god del tøffere ut vil heller kanskje skremme barnet fra å fortsette å plage andre. Jeg husker fortsatt fra da jeg var rundt 10 år og hadde gjort en tildels alvorlig rampestrek. Jeg fikk da grisekjeft av en voksen, og jeg forsto dermed alvoret og gjorde aldri tilsvarende rampestrek igjen.

[laban]

Hun har bare godt av å bli snakket til for en gangs skyld. "Curling-foreldre" skaper monstere.

http://www.aftenposten.no/helse/article951932.ece

Dette er da en helt annen problemstilling enn "curling"-tiltakene til enkelte foreldre

synes

[blanke ark]

Tja, da har du i hvert fall lært henne at voksne syns at det er en ok måte å komplisere problemer ytterligere på.

Ærlig talt - det er helt uakseptabelt! En ting er om du snakker direkte med jenta, og på en voksen måte sier i fra hva du mener om mobbingen hennes. Men å sende en tekstmelding på den måten? Følg nå i hvert fall opp meldinga med å ta kontakt med foreldrene hennes, forklar problemet, og få en prat om hva dere kan gjøre med saken.

En viktig regel i livet for barn og voksne er at man bør aldri trykke på noen "send"-knapp i affekt.

[blanke ark]

Så du mener at det eneste riktige i en slik situasjon er å ta en pedagogisk koseprat med barnet om hvor dårlig gjort det er å mobbe et funksjonshemmet barn og så håpe at det når inn?

Å gå en god del tøffere ut vil heller kanskje skremme barnet fra å fortsette å plage andre. Jeg husker fortsatt fra da jeg var rundt 10 år og hadde gjort en tildels alvorlig rampestrek. Jeg fikk da grisekjeft av en voksen, og jeg forsto dermed alvoret og gjorde aldri tilsvarende rampestrek igjen.

Å få grisekjeft ansikt til ansikt er egentlig en ærlig sak. Å lære unger at stygge sms-er er en ok reaksjon er en helt annen sak.

[Sør]

Så du mener at det eneste riktige i en slik situasjon er å ta en pedagogisk koseprat med barnet om hvor dårlig gjort det er å mobbe et funksjonshemmet barn og så håpe at det når inn?

Å gå en god del tøffere ut vil heller kanskje skremme barnet fra å fortsette å plage andre. Jeg husker fortsatt fra da jeg var rundt 10 år og hadde gjort en tildels alvorlig rampestrek. Jeg fikk da grisekjeft av en voksen, og jeg forsto dermed alvoret og gjorde aldri tilsvarende rampestrek igjen.

Ja, og du har tydelivis lært at man skal bruke "hardt skyts", og det gjør gjerne folk andre steder i livet også...

Nei, jeg sier ikke at man skal "koseprate" med henne (jeg har til og med sagt at man kan bruke politiet), men hun er voksenpersonen og ungen på 10 år er en unge på 10 år.

Med vennlig hilsen

[Luska]

Ja, og du har tydelivis lært at man skal bruke "hardt skyts", og det gjør gjerne folk andre steder i livet også...

Nei, jeg sier ikke at man skal "koseprate" med henne (jeg har til og med sagt at man kan bruke politiet), men hun er voksenpersonen og ungen på 10 år er en unge på 10 år.

Med vennlig hilsen

Vi er vel kanskje ikke så uenig her, Sør. Jeg sier ikke at trådstarter har gjort det eneste riktige her ved å sende en ufin sms til ungen, men å reagere litt sterkere enn pedagogisk koseprat, syns jeg er helt greit.

Og det du sier om å kontakte politiet hvis ikke ting bedrer seg, er jeg helt enig i at kan være fornuftig.

Det at jeg selv fikk grisekjeft av en voksen da jeg var barn, har ikke, som du skriver her, gjort at jeg går hardt ut selv i lignende tilfeller. Jeg er forsiktig av natur, og hadde nok rett og slett ikke turt å gi et barn grisekjeft selv, men gått via foreldre. Men jeg syns det er greit at andre som er litt tøffere enn meg, går hardere ut enn jeg selv tør.

[Sør]

Vi er vel kanskje ikke så uenig her, Sør. Jeg sier ikke at trådstarter har gjort det eneste riktige her ved å sende en ufin sms til ungen, men å reagere litt sterkere enn pedagogisk koseprat, syns jeg er helt greit.

Og det du sier om å kontakte politiet hvis ikke ting bedrer seg, er jeg helt enig i at kan være fornuftig.

Det at jeg selv fikk grisekjeft av en voksen da jeg var barn, har ikke, som du skriver her, gjort at jeg går hardt ut selv i lignende tilfeller. Jeg er forsiktig av natur, og hadde nok rett og slett ikke turt å gi et barn grisekjeft selv, men gått via foreldre. Men jeg syns det er greit at andre som er litt tøffere enn meg, går hardere ut enn jeg selv tør.

Jeg tror heller ikke vi er så uenige, og jeg tror heller ikke at barn nødvendigvis blir "traumatiser for livet" av å bli kjeftet på når de har gjort noe ordentlig galt.

Det jeg tenker på er hvor hensiktsmessig slikt (på SMS) er, og hvorvidt man da "oppdrar" barnet til å sende lignende SMSer senere.

Med vennlig hilsen

[Unni23]

Jeg tror heller ikke vi er så uenige, og jeg tror heller ikke at barn nødvendigvis blir "traumatiser for livet" av å bli kjeftet på når de har gjort noe ordentlig galt.

Det jeg tenker på er hvor hensiktsmessig slikt (på SMS) er, og hvorvidt man da "oppdrar" barnet til å sende lignende SMSer senere.

Med vennlig hilsen

Jeg mener ditt ungangspunkt er helt feil. Om man mottar en sms med klar tale om at man må slutte å mobbe gjør ikke det at man i fremtiden vil bli en sms-mobber.

[Sør]

Jeg mener ditt ungangspunkt er helt feil. Om man mottar en sms med klar tale om at man må slutte å mobbe gjør ikke det at man i fremtiden vil bli en sms-mobber.

Vel, det gjør i hvert fall neppe at man slutter å mobbe.

Da hadde det jo bare vært å sende noen "stygge SMSer" til alle de som mobbet, og så var problemet løst.

Med vennlig hilsen

[Attekattenoa]

Tja, da har du i hvert fall lært henne at voksne syns at det er en ok måte å komplisere problemer ytterligere på.

Ærlig talt - det er helt uakseptabelt! En ting er om du snakker direkte med jenta, og på en voksen måte sier i fra hva du mener om mobbingen hennes. Men å sende en tekstmelding på den måten? Følg nå i hvert fall opp meldinga med å ta kontakt med foreldrene hennes, forklar problemet, og få en prat om hva dere kan gjøre med saken.

En viktig regel i livet for barn og voksne er at man bør aldri trykke på noen "send"-knapp i affekt.

Enig med deg.