Skal drittunger taes?

[Gjest steinrøysanedibakken]

Jeg bare lurer på noe for å få det på det rene om jeg er unormal eller ikke.

Hvis et barn hadde mobbet ditt funksjonshemmede barn pga dennes funksjonshemning, ville du ikke da ha blitt sint?

Vet om noen foreldre som har passet opp mobberen i gata og sagt noen "sannhetens ord". Jeg skrev tekstmelding, noe jeg ikke skulle ha gjort. Men er det bedre å snakke til barnet muntlig?

Men jeg lurer på hvilke foreldre som hadde klart å holde seg for god til å si noe til en slik drittunge. Noen her? Prøv å sette deg inn i situajonen før du svarer pk.

Hvis det bare er meg som ikke har/hadde klart det, så tar jeg det til etterretning og innser at jeg er like umoden som et barn.

Jeg kommer selv ikke til å skrive mer om dette. Jeg vil bare se om folk her synes var urimelig/umoden eller ikke.

Og ja, jeg mener virkelig at barn som mobber er drittunger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Alle ville vel blitt sinte. Det betyr ikke at en kan agere ut sitt sinne.

God konfliktløsing har en plan. En begynner på et meget fredelig nivå. Så får evt fremgangsmåten skjerpes etterhvert dersom mildere tiltak overhode ikke har noen virkning.

[Sør]

Her blander du sammen en masse ting.

For det første, ALLE er enige i at det er forkastelig å mobbe

For det andre, ALLE er enige i at du har rett til å bli sint, frustrert, osv.

For det tredje, ALLE er enige i at "noe" bør gjøres mot de som mobber.

Diskusjonen går på hva denne "noe" skal være.

Som voksenperson så har du selvsagt et ansvar for ikke å gå ned på 10-åringens nivå, og bedrive personangrep med "saftige adjektiv" og slikt, som du lurer på om du kan bli politianmelt for.

Du må legge affekt-reaksjonen på hyllen, og heller bruke lovverket, skolen, politiet, osv.

Jeg har all sympati for ungen som opplever å bli mobbet, men ikke gjør mobberne til ofrene ved dine SMSer!

Med vennlig hilsen

[Gjest Elextra]

''Vet om noen foreldre som har passet opp mobberen i gata og sagt noen "sannhetens ord". Jeg skrev tekstmelding, noe jeg ikke skulle ha gjort. Men er det bedre å snakke til barnet muntlig?''

Tekstmelding er en feig og dårlig kommunikasjonsform i alle typer konflikter. Sier ikke dermed det ikke var menneskelig å gjøre som du gjorde, men det er ikke tilrådelig. Muntlig kommunikasjon er langt bedre.

[....AV]

Selvfølgelig hadde jeg blitt sint!

Men jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde sendt en sms med utskjelling.

Jeg synes godt man kan ta seg en prat med barnet, men da synes jeg foreldrene skal være til stede. Å slå ned på en bestemt situasjon der og da er greit, men en generell prat om mobbing, bør skje i rolige og ordnede former.

[Lillemus]

Sint hadde vi alle blitt. Jævlig sint også. Men å sende slike tekstmeldinger til en 10-åring er heeelt på villspor.

Jeg hadde tatt kontakt med barnets foreldre og tatt det derfra.

[Mandolaika]

Jeg ville ha blitt sint og det er godt mulig jeg ville gjort ting som ikke er pk å gjøre. Mobbing av eget barn som attpåtil er funksjonshemmet, rører ved noe av det innerste hos foreldre, og man kan gjøre og tenke mye rart hvis man må handle raskt, tror jeg.

[Speak]

Barn som mobber bør absolutt få KLAR beskjed om at slikt ikke er akseptabelt.

Som du sier så er ikke SMS tingen her.

Om man skal gjøre dette optimalt, så synes jeg at man skal starte med en prat med barnet. Denne praten må være på tomannshånd uten andre venner som lytter.

Forklar at dette sårer veldig + fortell at du går videre til foreldre/lærer dersom det ikke slutter.

En 10-åring er ganske stor, og kan med fordel få en mulighet til å endre oppførsel uten å blande inn andre umiddelbart.

[Mandolaika]

Jeg leste ikke forrige tråden din da jeg svarte. Jeg tror ikke jeg ville tatt sinnet mitt utover 10-åringen, men hadde helt klart kontaktet foreldrene muntlig.

Alt som er satt på trykk (sms i dette tilfellet) kan være vanskelig å reversere/komme i fra igjen.

[Mirabell]

Jeg kunne nok også har reagert overfor 10-åringen. Men jeg hadde nok gjort det muntlig, i situasjonen. Kanskje også tatt det opp med foreldrene. Jeg syns ikke voksne skal sende sinte og "slemme" tekstmeldinger til barn...

[Gjest Nickløsheletia]

Det lønner seg aldri å foreta seg noe, før man har roet seg.

Jeg har vært borti noe lignende, da min sønn slet som verst med ørene sine.

Det jeg gjorde den gangen var først å få ut raseriet her på dol;o) Et ganske barnslig innlegg egentlig :-)

Deretter roet jeg meg og sendte en kontrolert mail til læreren som igjen tok det opp med gutten. Etter dette ble det slutt på spydighetene.

Det du har gjort er ikke bra, men det viktigste er at du tar lærdom av det.

[jubalong70]

Selvsagt ville jeg reagert!!! Men å sende en teksmelding til barnet synes ikke var rette måten å håndtere det på, samtidig som det ikke alltid er lett å gjøre det rette når man handler i affekt.

Som jeg skrev i det forrige innlegget ditt, så synes jeg du skal ta dette opp med foreldrene til 10-åringen.

Om det skjer flere ganger, så synes jeg du skal trekke pusten dypt, og så snakke ungen til rette. Forsøk å være voksen, og ikke synke ned til ungens nivå.

[PieLill]

''Hvis et barn hadde mobbet ditt funksjonshemmede barn pga dennes funksjonshemning, ville du ikke da ha blitt sint?

Vet om noen foreldre som har passet opp mobberen i gata og sagt noen "sannhetens ord". Jeg skrev tekstmelding, noe jeg ikke skulle ha gjort. Men er det bedre å snakke til barnet muntlig?''

Etter mitt syn svikter man både mobberen og den som mobbes ved å ikke ta tak i tingene der og da.

Den som mobbes fordi man ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. Slikt kan ikke vente til det passer skolen å politiet å ha et møte om det.

Den som mobber fordi h*n ikke møter noen hardt tiltrengte absolutte grenser. Selvfølgelig bør mobberen får der og da hvor patetisk og ynkelig en slik adferd er. Selvfølgelig burde både mobberen og den som mobbes fra hver sin vinkel kjenne hvor sterkt en autoritetsperson tar avstand fra adferden.

Hadde du gitt et av mine barn verdens skyllebøtte for slik adferd og så slept dem med hjem til meg for å fortelle hva de holdt på med ville jeg takket deg.

mvh

[PieLill]

Barn som mobber bør absolutt få KLAR beskjed om at slikt ikke er akseptabelt.

Som du sier så er ikke SMS tingen her.

Om man skal gjøre dette optimalt, så synes jeg at man skal starte med en prat med barnet. Denne praten må være på tomannshånd uten andre venner som lytter.

Forklar at dette sårer veldig + fortell at du går videre til foreldre/lærer dersom det ikke slutter.

En 10-åring er ganske stor, og kan med fordel få en mulighet til å endre oppførsel uten å blande inn andre umiddelbart.

''Om man skal gjøre dette optimalt, så synes jeg at man skal starte med en prat med barnet. Denne praten må være på tomannshånd uten andre venner som lytter.''

Om et barn kan plage andre barn i full offentlighet, bør den umiddelbare skyllebøtten også komme i full offentlighet. Den rolige praten senere tas uten publikum.

mvh

[grot]

''Om man skal gjøre dette optimalt, så synes jeg at man skal starte med en prat med barnet. Denne praten må være på tomannshånd uten andre venner som lytter.''

Om et barn kan plage andre barn i full offentlighet, bør den umiddelbare skyllebøtten også komme i full offentlighet. Den rolige praten senere tas uten publikum.

mvh

Helt enig! Jeg synest de aller fleste her er i overkant opptatt av hvor pent og ordentlig dette skal tas med mobberen. Jeg kjenner at jeg ikke er bare enig. Hadde mitt barn gjort noe slikt så håper jeg at han hadde fått hørt det i full offentlighet, og med et så talende språk at det ville oppleves ydmykende for han. Jeg ville i tillegg ønske å vite om hendelsen som mor..

En tiåring som gjentatte ganger mobber et funksjonhemmet barn fortjener ikke alt dette dillet. Kanskje det er et aldri så lite jordskjelv som skal til her...?

[Gjest mener nå jeg da]

Gjort er gjort og spist er spist. Du har nok allerede tatt drittungen. Så då far du bare stå for det. Skolen har som oftest ikke peiling i slike saker, og det tror jeg ikke så mange har egentlig. Et helvete er det uansett når noen blir mobbet. Det blir litt feil om "drittungen" nå skal trøstes også på en måte.

Lykke til videre

[Gjest togli]

Jeg skjønner veldig godt at du ble sinna og hadde lyst til å filleriste vedkommende! På den annen side tror jeg slike ting preller av på enkelte barn.... Noen ganger kan det være mer fornuftig å appellere til barnets følelser. Det er jo også slik at dersom man føler man får et stempel på seg, så blir man slik (selvoppfyllende profetier).

En jeg kjenner opplevde at hennes datter ble ertet av to gutter i klassen fordi hun var liten av vekst. En dag møtte mor de to guttene på skoleveien. Hun hilste på dem med et blidt "hei" og sa at hun trengte å prate litt med dem. Guttene så ganske stressa ut;) Mor sa at datteren hadde vært litt lei seg fordi hun følte de hadde ertet henne, men at mor var sikker på at guttene ikke hadde ment noe vondt med det. Hun ønsket bare å si fra slik at de skjønte at dette var sårende for jenta og at hun var helt sikker på at to så kjekke gutter ikke ville gjøre slikt flere ganger. Guttene nikka gravalvorlig med vidåpne øyne og sa at de ikke hadde ment det og at de lovet det ikke skulle gjenta seg - og det har de faktisk holdt ;-)

[Gjest No stjin det sol]

Ja, den er fra 70-tallet. Jeg har plata

[Gjest No stjin det sol]

Ja, den er fra 70-tallet. Jeg har plata

Feilsendt;)

[trollemor;o)]

Jeg skjønner reaksjonen og jeg syns at mobberen bare har godt av å se og høre at voksne er sinte, skikkelig sinte.

Jeg opplevde en gutt i, la oss si et kor, som stadig ble ertet. Det var ikke så alvorlig ment fra de som ertet, men gutten likte det ikke. Jeg tok det opp med de som ertet på en saklig og rolig måte, men det hjalp ikke. Men, da jeg klikket og raste som en gal (tårene trillet av sinnet) foran hele koret, DA ble det slutt.

Jeg var SKIKKELIG SKIKKELIG SINT og det kom fra hjertet.