Riktig eller feil måte å ordlegge seg på?

[Gjest noen eksempler]

Jeg har ei venninne som ofte snakker rett fra levra, også til barna sine. Noen eksempler:

Sønnen har lyst til å ha nugatti på nista og saft med på skolen, og argumenterer med at "Per og Ola har alltid med det på skolen". Moras svar er da: "Vel, da kommer Per og Ola til å få råtne, hullete tenner, og de blir feite. Og det vil vel ikke du? Det er smartere å spise sunn mat".

En annen gang forteller sønnen om Kari og Lars som dytter, slår og sier stygge ting til enkelte andre elever. Mor svarer da: "Sånn oppførsel er det bare drittunger som har, og det ender med at de ikke får noen venner, for ingen vil være venner med drittunger".

Syns dere det er greit å ordlegge seg sånn overfor ungene sine? Hensikten er vel å få egne unger til å forstå hva som er riktig og hva som er galt/mindre smart å gjøre her i verden. Men er det samtidig riktig å "rakke ned" på de andre ungene i samme slengen? Ungene er 6 - 8 år.

Hvordan hadde dere evt. ordlagt dere i stedet?

[Gjest cut the cotton]

Jeg hadde ordlagt meg en tanke penere. Men poenget er å ikke pakke inn ting i bomull.

[Gjest Bastant mamma]

Kjenner meg litt igjen her, pleier også å male ut hvilke konsekvenser forskjellige ting får, på nokså direkte vis.

Men tror ikke jeg rakker ned på andre barn - når poden kommer med at noen i klassen har Nugatti på skiva, så sier jeg vel heller at det er det dette barnets foreldre som bestemmer, og at jeg bestemmer over ham.

Men snakker vi generelt om mat, kan jeg godt finne på å si at søt og feit mat gir deg dårlige tenner og gjør deg tjukk.

Det samme gjelder dårlig oppførsel: konsekvensen av det kan bli at ingen liker deg. Ingen liker folk som oppfører seg dårlig.

Hvorfor pakke alt i bomull?

[jubalong70]

Når det gjelder nugatti, så har vi hatt den diskusjonen. Jeg sier selvsagt ikke noe negativt om andre, men fokuserer på at nugatti er som godteri å regne, og vi spiser ikke godteri til niste på skolen. Jeg har også nevnt noe om viktigheten av å spise sunt og godt også på skolen, for å lære bedre.

Når andre barn oppfører seg dårlig, så kan jeg godt si at det ikke er fint å oppføre seg slik. Kanskje jeg kan si noe om at om man oppfører seg dårlig (slår, dytter osv), så er det ikke sikkert at andre barn vil være venner med dem mer. For det er ikke noe morsomt å ha venner som er ekle. Men jeg kaller ingen andre barn for drittsekker (i alle fall ikke så ungene hører på )

[Gjest nei ikke nå]

Jeg snakker rett fra levra, på godt og vondt...

[Mammantil3]

Vi snakker definitivt ikke slik!

Når andre får ha med kake og sjokoladepålegg og slikt på skolen, sier vi bare at "sånn er det, vi gjør ting på forskjellige måter og vi bryr oss ikke om hva andre gjør". Vi snakker lite om at mat gjør oss "feite og stygge", men heller at mat er det kroppen trenger for å fungere, hjernen trenger for at de skal lære best mulig osv. Det eneste vi har sagt i forhold til ødeleggelser og mat, er at sukker er med på å ødelegge tennene våre.

Dårlig oppførsel det samme, vi sier at det ikke er fint gjort, og at foreldrene må "ta" sine egne barn (hvis det ikke skjer noe her hjemme, da, for da tar jeg tak i situasjonen tvert og sier fra uansett hvem som oppfører seg dårlig).

Jeg tror ikke det er positivt for barna å få høre foreldrene omtale andre i slike ordelag. Det der vil komme tilbake som en boomerang.