ikke la seg tråkke på - dilemma

[emsen]

Min datter på 11, snart 12 år, har en bestevenninne. De er veldig glade i hverandre, og leker vanligvis fint sammen. Venninnen har mange fine sider vi setter pris på. Det er iimidlertid tydelig for oss foreldre at venninnen har en tendens til å behandle min datter litt dårlig. Hun gratulerer aldri min datter hvis hun f eks blir valgt til tillitsverv i klassen, og hun utelukker gjerne min datter i venninnerelasjoner. Hun er til dels egoistisk og lite empatisk. og er lite raus. Foreldrene hennes er flotte mennesker som gir uttrykk for at de sliter med å korrigere datteren.

Jeg ser jo at over tid vil hun falle igjennom som venninne hvis hun ikke endrer oppførsel. Det som bekymrer meg, er at min venninne ikke står opp for seg selv i større grad. Hun svelger skuffelsene, og tar det ikke opp med venninnen selv når hun åpenbart blir behandlet dårlig. Nå har imidlertid min datter opplevd at venninnen har utøvd det jeg mener er "maktmisbruk" i småskalaform. Venninnnen fikk sette opp lag for en konkurranse på en klassefest, og sa til min datter i forkant av konkurransen at hun nok ikke ville like laget hun var satt opp på. Dette viste seg også å stemme, det var ingen på min datters lag som hun pleide å leke med.

I utgangspunktet er denne episoden liten. Men - jeg mener at min datter bør ta opp det hun opplever som en krenkelse direkte med venninnnen. Min datter er såret og opprørt over det hun mener er dårlig bestevenninne oppførsel. Hun er lei seg for at venninnnen ikke tok vare på henne, og for at venninnen gjorde det motsatte av hva man gjør mot noen man er glad i. Det er helt klart at begge disse barna er svært opptatt av relasjoner, og at venninnen var klar over hvordan hennes handling ville bli tolket. Det hører med til historien at venninnen muligens er litt sjalu/misunnelig på min datter, da min datter fremstår som veldig "vellykket" på de fleste områder.

Min datter tør ikke ta opp dette med venninnen. Hun mener at venninnen vil bli langvarig sur osv. Jeg tror faktisk ikke hun tør. Hun er vant til å få masse ros for sin milde personlighet, for at hun alltid er så snill og grei. Hun opplever det å ta opp et vanskelig tema som en skremmende handling, og føler at hun da ville oppføre seg "slemt". Jeg frykter at hun aldri vil klare å stå opp for seg selv, og synes at hun bør ta denne saken som en treningssak for resten av livet. Datteren min unngår enhver konfrontasjon, og krever aldri at den dårlige oppførselen opphører.

Har noen gode innspil til meg, jeg trenger råd for hva jeg skal råde min datter til! Jeg mener det er helt opplagt at hun må ta en prat med venninnnen, og forklare hva hun selv reagerte på ved handlingen. Jeg mener ikke at hun skal kjefte, men at hun skal søke å få forklart sine reaksjoner til venninnen. Og at hun skal få formidlet at hun ikke kan akseptere denne type oppførsel av en bestevenninne.

[Liliaceae]

Hvis de går i samme klasse, kan du be læreren snakke litt med de om disse tingene. Deres relasjon privat vil jo også påvirke hvordan de har det på skolen?

En annen ting du kan gjøre, er å sette deg med begge jentene selv og prate litt med de sammen. Få frem noen eksempler (som du kan si er fra da du var på samme alder, kanskje?) som kan illustrere for dem urettferdig behandling, dårlig behandling mellom venner og hva dette kan føre til?

Du kan jo også snakke med foreldrene til venninnen, som kan ta en skikkelig prat med datteren om disse tingene?

Det kan virke som om dette er litt for vanskelig for jenta di å ta opp med venninnen. Det er nok ikke alle som klarer det, for hun venninnen kan i etterkant vise seg å oppføre seg enda dårligere overfor henne, noe hun sikkert frykter...

Men, kanskje er løsningen at jenta di trekker seg litt tilbake fra denne venninnen og søker mer mot andre, slik at forholdet ikke blir så tett og nært? Det er jo ikke bra for henne i lengden å holde på et slikt vennskap, dersom de ikke behandler hverandre pent.

[PieLill]

Dere er altså to sett foreldre som har alt å vinne på å sammarbeide.

Nå forsterker jentene de negative trekkene hos hverandre. Den ene jenta breier seg stadig mer siden hun ikke møter motstand. Di jente blir enda mer unnvikende.

Om dere foreldre kom sammen og diskuterte hvordan dere kan snu dette til det motsatte, kunne dere kanskje klekke ut en plan. Kanskje et møte mellom dere foreldre og jentene kunne være en idé.

Om denne jenta satte opp din datter i en gruppe hun ikke vil trives på ren f.. bør læreren få vite det. Har du diskutert det generelle problemet med læreren, at dattera di ikke klarer å sette grenser?

mvh