Kan jeg spørre om dette?

[tzatziki1365380058]

Det er trist å lese at foreldre verdsetter jobben sin så høyt og foretrekker lange dager på jobb mer enn å være tilstede for barna sine for å ha tid og overskudd til å hjelpe de med lekser.

For å ansette en lærer til lekselesning vil jeg tro at en må tilby den samme timelønnen, som læreren får i jobben sin.

For en idiotisk bemerkning!

[Angustia]

Nå ler jeg av deg. Tror du at du er den eneste som jobber full jobb og er sliten etter arbeidsdagen?

For å få energi til overs så kan du og din mann og ditt /dine barn ta en fredags ettermiddag og fordele oppgaver i huset. Hvis alle tar en liten tørn så er husarbeidet stort sett over etter et par timer. Ellers så må foreldre la sine hobbyer ligge et par år til ungene ikke trenger så mye oppfølging lenger. Herunder går også faste treningstider for mor og far som ofte er minst et par ganger i uka, i mellomtiden kan man heller la helgene bli aktive slik at man får rørt kroppen litt.

Det er mer å hente inn hos mange familier i dag slik at man kan få overskuddet som er tilbake etter arbeidsdagen til sine barn. Men jeg gidder ikke liste dem opp her,.

Du skjønner sikkert hva jeg mener, men hvor er vilje til gjennomførelsen uten å klage., det er spørsmålet her

Ser du gir "slitne foreldre" gode råd i svaret ditt, men må likevel kommentere følgende:

''Nå ler jeg av deg. Tror du at du er den eneste som jobber full jobb og er sliten etter arbeidsdagen?''

Mener du virkelig at du har rett til å latterliggjøre trådstarter og hennes familie??

De har etter all sannsynlighet prøvd det meste. Når de nå vurderer å søke hjelp, står det stor respekt av dette!

Å søke ekstern hjelp sitter langt inne for de fleste av oss - uansett årsak - og da hjelper det fint lite at noen setter seg på sin høye (kjepp)hest og håner en gjennomtenkt avgjørelse..

''Du skjønner sikkert hva jeg mener, men hvor er vilje til gjennomførelsen uten å klage., det er spørsmålet her''

Nå er du nedlatende! Og hva vet du om deres og barnas livssituasjon og hva de evt har prøvd av tiltak / løsninger?

Trådstarter etterlyser råd, ikke fordømmelse :-(

[fargeklatten]

Ser du gir "slitne foreldre" gode råd i svaret ditt, men må likevel kommentere følgende:

''Nå ler jeg av deg. Tror du at du er den eneste som jobber full jobb og er sliten etter arbeidsdagen?''

Mener du virkelig at du har rett til å latterliggjøre trådstarter og hennes familie??

De har etter all sannsynlighet prøvd det meste. Når de nå vurderer å søke hjelp, står det stor respekt av dette!

Å søke ekstern hjelp sitter langt inne for de fleste av oss - uansett årsak - og da hjelper det fint lite at noen setter seg på sin høye (kjepp)hest og håner en gjennomtenkt avgjørelse..

''Du skjønner sikkert hva jeg mener, men hvor er vilje til gjennomførelsen uten å klage., det er spørsmålet her''

Nå er du nedlatende! Og hva vet du om deres og barnas livssituasjon og hva de evt har prøvd av tiltak / løsninger?

Trådstarter etterlyser råd, ikke fordømmelse :-(

Nei jeg har ikke mye til overs for foreldre som jobber fullt og har valgt å få barn og klager på tidsnød og at de er så slitne. Deres barn fortjener foreldre som gidder å bruke fritiden på dem. Hadde situasjonen vært at foreldrene ikke var flinke nok til å hjelpe deres barn med leksene pga vanskelig matte , så hadde saken vært anderledes. Her er det heller ikke noe sykdom eller aleneforelder som skriver.

Dessverre står det ofte på de voksne som ikke vil forsake sine egne goder for at deres barn skal få nok oppmerksomhet på fritiden. Og jeg får ikke sympati for trådstarter som slenger med leppa om at de foreldre som prioriterer sine barn må ha rik mann eller jobber redusert.

Så her er slitne foreldre like sure i svara sine som jeg har respondert.

[Mandolaika]

Det er trist å lese at foreldre verdsetter jobben sin så høyt og foretrekker lange dager på jobb mer enn å være tilstede for barna sine for å ha tid og overskudd til å hjelpe de med lekser.

For å ansette en lærer til lekselesning vil jeg tro at en må tilby den samme timelønnen, som læreren får i jobben sin.

Dette må være det dummeste innlegget jeg har lest på DOL på lang tid.

[Sorgfri]

Hei!

Jeg kjenner godt til det problemet. Ikke bare er man sliten selv, men ofte husker man ikke helt hvordan man setter opp f.eks. regnestykker på rett måte eller hva alle benevnelsene i norsk er. Eller de gjør ting på nye måter nå. Da føler man seg litt dum i tillegg, og må fortelle barnet at man ikke kan hjelpe.

Min datter slet veldig på skolen og ble hengende langt etter. Satt med leksene i mange timer hver kveld. Hun går nå i 5. Jeg tok det opp med skolen, helt opp til rektor, og ba om hjelp. Hun hadde fått ny lærer i 5. som tok dette alvorlig, og satte opp en spesialtilpasset lekseplan til henne, dag for dag. Vi hadde også oppfølgingssamtaler om hvordan det gikk, og hun fikk hjelpetimer i matte. Nå ligger hun nesten bedre an enn de andre i matte, og har lært seg å gjøre lekser på egenhånd, og er faktisk ofte ferdig med dem før hun kommer hjem!

Så ikke vær redd for å be om hjelp. Lykke til! :-)

[PieLill]

Det finnes en hel del pensjonister som sikkert kunne gjort en flott jobb med dette.

mvh

[Gjest MayLynn]

Hei!

Jeg kjenner godt til det problemet. Ikke bare er man sliten selv, men ofte husker man ikke helt hvordan man setter opp f.eks. regnestykker på rett måte eller hva alle benevnelsene i norsk er. Eller de gjør ting på nye måter nå. Da føler man seg litt dum i tillegg, og må fortelle barnet at man ikke kan hjelpe.

Min datter slet veldig på skolen og ble hengende langt etter. Satt med leksene i mange timer hver kveld. Hun går nå i 5. Jeg tok det opp med skolen, helt opp til rektor, og ba om hjelp. Hun hadde fått ny lærer i 5. som tok dette alvorlig, og satte opp en spesialtilpasset lekseplan til henne, dag for dag. Vi hadde også oppfølgingssamtaler om hvordan det gikk, og hun fikk hjelpetimer i matte. Nå ligger hun nesten bedre an enn de andre i matte, og har lært seg å gjøre lekser på egenhånd, og er faktisk ofte ferdig med dem før hun kommer hjem!

Så ikke vær redd for å be om hjelp. Lykke til! :-)

Enig - og det er ikke så lett å skulle undervise barna når man faktisk ikke er noen pedagog. Jeg mener - lærerne går jo på skole en en del år for å lære å lære fra seg.

Jeg var den typen som liksom bare kunne alt med en gang - etter at lærern hadde vist meg det på tavlen. Jeg VET ikke hvordan man lærer ifra seg rett og slett. Dessuten er ungene kanskje trette og slitne, det samme er jo vi som har vært på jobb og laget middag og snart skal ut på fritidsaktiviteter til ungene.

Og av og til er det vanskelig å forstå hva man egentlig skal gjøre. Jeg vet ikke om leksene er noe ungene egentlig kan - eller om det er meningen at jeg skal lære dem det fra bunn av. Jeg hadde også glemt hvordan man egentlig skulle gjøre mange ting - så jeg lærte ungene å sette opp regnestykker slik som vi lærte det på skolen. Så kommer 2 klassingen hjem - "mamma, dette skal vi altså ikke lære før i 3..."

Ungene mine er ikke "geni" slik som jeg var ser jeg. Men jeg tror allikevel de kunne ha lært mye mer om undervisningen var slik den var da jeg gikk på skolen på 70/80 tallet.

[Gjest MayLynn]

Det er trist å lese at foreldre verdsetter jobben sin så høyt og foretrekker lange dager på jobb mer enn å være tilstede for barna sine for å ha tid og overskudd til å hjelpe de med lekser.

For å ansette en lærer til lekselesning vil jeg tro at en må tilby den samme timelønnen, som læreren får i jobben sin.

Så man skal ikke forutsette at barna faktisk skal lære på skolen? Skal de bare ha samling, gå på turer og konserter på skolen for at all læring skal skje på kveldstid?

[tzatziki1365380058]

Nei jeg har ikke mye til overs for foreldre som jobber fullt og har valgt å få barn og klager på tidsnød og at de er så slitne. Deres barn fortjener foreldre som gidder å bruke fritiden på dem. Hadde situasjonen vært at foreldrene ikke var flinke nok til å hjelpe deres barn med leksene pga vanskelig matte , så hadde saken vært anderledes. Her er det heller ikke noe sykdom eller aleneforelder som skriver.

Dessverre står det ofte på de voksne som ikke vil forsake sine egne goder for at deres barn skal få nok oppmerksomhet på fritiden. Og jeg får ikke sympati for trådstarter som slenger med leppa om at de foreldre som prioriterer sine barn må ha rik mann eller jobber redusert.

Så her er slitne foreldre like sure i svara sine som jeg har respondert.

''Nei jeg har ikke mye til overs for foreldre som jobber fullt og har valgt å få barn og klager på tidsnød og at de er så slitne. Deres barn fortjener foreldre som gidder å bruke fritiden på dem. Hadde situasjonen vært at foreldrene ikke var flinke nok til å hjelpe deres barn med leksene pga vanskelig matte , så hadde saken vært anderledes.''

Ærlig talt, forsvarer du foreldre som er så stokk dumme at de ikke skjønner matten til barna sine??? De burde da ikke få barn i det hele tatt, naturligvis. Det er bare foreldre som klarer å stille opp 100 % for barna sine til enhver tid, uten ytre begrensninger, som bør ha lov til å få barn. Fikser man ikke leksene, så er man rett og slett for dum og burde ikke fått barn i det hele tatt. Eventuelt får man kjøpe privattimer til seg selv da, sånn at man klarer å lære seg den stakkars matten som man skal lære videre til ungene.

I det hele tatt, foreldre som må jobbe pga økonomi og foreldre som er så idioter at de ikke klarer å hjelpe ungene med leksene, bør da virkelig ikke få barn, noen av dem.

Ungene trenger nemlig foreldre som støtter på alle kanter, hele tiden, uten avbrudd! Gud hjelpe meg om noen andre skal komme inn og bistå på noe som helst vis!

Jeg er glad jeg selv er så perfekt. Ingen problemer verken med tidsklemme, økonomi eller faglige prestasjoner her i gården.

[....AV]

Det er trist å lese at foreldre verdsetter jobben sin så høyt og foretrekker lange dager på jobb mer enn å være tilstede for barna sine for å ha tid og overskudd til å hjelpe de med lekser.

For å ansette en lærer til lekselesning vil jeg tro at en må tilby den samme timelønnen, som læreren får i jobben sin.

Det er trist å lese at folk kan være så uhøflige at de rakker ned på andre som ber om hjelp.

For å si det slik: Selv om jeg hadde vært hjemmeværende, tror jeg at tålmodigheten min som leksehjelper for umotiverte barn hadde vært svært liten. Det er ikke alle som er de fødte pedagoger, jeg er f.eks. en av dem. Da må det være greit å få inn ekstern hjelp. Jeg skjønner ikke at det skal være et mindreverdig tilbud.

[....AV]

Nå ler jeg av deg. Tror du at du er den eneste som jobber full jobb og er sliten etter arbeidsdagen?

For å få energi til overs så kan du og din mann og ditt /dine barn ta en fredags ettermiddag og fordele oppgaver i huset. Hvis alle tar en liten tørn så er husarbeidet stort sett over etter et par timer. Ellers så må foreldre la sine hobbyer ligge et par år til ungene ikke trenger så mye oppfølging lenger. Herunder går også faste treningstider for mor og far som ofte er minst et par ganger i uka, i mellomtiden kan man heller la helgene bli aktive slik at man får rørt kroppen litt.

Det er mer å hente inn hos mange familier i dag slik at man kan få overskuddet som er tilbake etter arbeidsdagen til sine barn. Men jeg gidder ikke liste dem opp her,.

Du skjønner sikkert hva jeg mener, men hvor er vilje til gjennomførelsen uten å klage., det er spørsmålet her

''Nå ler jeg av deg. Tror du at du er den eneste som jobber full jobb og er sliten etter arbeidsdagen?''

Nå ler jeg av deg. Tror du at alle mennesker er like?

''Ellers så må foreldre la sine hobbyer ligge et par år til ungene ikke trenger så mye oppfølging lenger. Herunder går også faste treningstider for mor og far som ofte er minst et par ganger i uka, i mellomtiden kan man heller la helgene bli aktive slik at man får rørt kroppen litt.''

Så en aktiv helg skal liksom være fullverdig trening? Tror du at foreldrenes overskudd og helse har godt av at de prioriterer sine egne behov helt bort?

Jeg ser ikke helt hvor i trådstartes innlegg det står at hun ikke prioriterer barna sine? Hun prioriterer dem faktisk høyt, hun ønsker å gi dem den best mulige hjelpen med leksene og har innsett at den beste hjelpen kanskje ikke er foreldrene.

[laban]

Nei jeg har ikke mye til overs for foreldre som jobber fullt og har valgt å få barn og klager på tidsnød og at de er så slitne. Deres barn fortjener foreldre som gidder å bruke fritiden på dem. Hadde situasjonen vært at foreldrene ikke var flinke nok til å hjelpe deres barn med leksene pga vanskelig matte , så hadde saken vært anderledes. Her er det heller ikke noe sykdom eller aleneforelder som skriver.

Dessverre står det ofte på de voksne som ikke vil forsake sine egne goder for at deres barn skal få nok oppmerksomhet på fritiden. Og jeg får ikke sympati for trådstarter som slenger med leppa om at de foreldre som prioriterer sine barn må ha rik mann eller jobber redusert.

Så her er slitne foreldre like sure i svara sine som jeg har respondert.

Kombinasjonen umotiverte barn og foreldre som føler seg utilstrekkelige, kan bli et forferdelig dårlig læringsmiljø.

Situasjonen kan være ganske fastlåst når det gjelder leksehjelp i hjemmet, uten at det er foreldrenes egoisme som er årsaken. Da kan det være en løsning å prøve å få hjelp fra annet hold.

Det er fullt ut akseptert at barna har lettere for å ta instruksjon fra en utenforstående enn fra foreldrene, når det gjelder f.eks. svømming eller slalåmkjøring. Mange går derfor på kurs i denslags, selv om foreldrene forsåvidt mestrer ferdigheten. For noen kan det være greit å prøve denne "tilleggseffekten" også i matte og fremmedspråk.