konfirmasjon

[jensus]

Hei.Jeg håper noen kan gi meg noen synspunkter på mitt "problem".

Jeg er skilt og har tre barn.To voksne med min 1.mann,og en på 14med tidligere samboer..Hun skal konfirmeres nå i mai.Av forskjellige grunner bor hun hos sin far,og dette fungerer veldig bra.Vi er gode venner,og datteren min er hos meg så ofte som mulig,i helger og ferier osv.Mitt dilemma er at jeg er på attføring,og har veldig dårlig råd nå.Greia er gaven til komfen.Pappaen skal gi ti tusen kr på sperret konto,pluss fem tusen kr hun kan bruke,og et gullsmykke.Jeg har jo ingen mulighet til en brøkdel av dette,og føler veldig på det.Vil ikke ta det opp med han,for kanskje han da ikke vil gi henne så mye,og det blir jo feil.Er det noen som har hatt,eller har det på samme måte?Hvordan takle dette?Tenker på gavebordet,og min eks sin familie.De har aldri synes jeg har vært bra nok,og synes jeg er langt under hans stand.Gruer meg veldig,hjelp? :-)

[hidi, the scorpion]

Hver og en gir det de evner, ferdig med det;)

Se bare det positive på din datters vegne, som er så heldig å ha et fint forhold til dere begge, og som helt sikkert vet at mor ikke kan gi så mye denne dagen...)

Begynn med å glede deg til den store dagen i stedet:)

[jensus]

Hver og en gir det de evner, ferdig med det;)

Se bare det positive på din datters vegne, som er så heldig å ha et fint forhold til dere begge, og som helt sikkert vet at mor ikke kan gi så mye denne dagen...)

Begynn med å glede deg til den store dagen i stedet:)

Takk for svar.Jeg gleder meg veldig over gaven fra far,det er derfor jeg ikke vil si noe til han.Enig i det du sier,men det er ikke så lett sånn innerst inne,he he.Men det er jo mitt problem,så jeg vil aldri si noe til noen.:-)

[hidi, the scorpion]

Takk for svar.Jeg gleder meg veldig over gaven fra far,det er derfor jeg ikke vil si noe til han.Enig i det du sier,men det er ikke så lett sånn innerst inne,he he.Men det er jo mitt problem,så jeg vil aldri si noe til noen.:-)

Jeg var i samme situasjon med min datter, og hun visste jo at far hadde bedre råd enn jeg, så aldri på det som et problem;)

De vet at hadde vi hatt penger, så hadde vi med glede gitt mer;)

[Gjest trist jente]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon, bortsett fra at det var jeg som var konfirmanten. Mine foreldre skilte seg da jeg var ganske liten og har alltid hatt veldig god økonomi. Min mor derimot har jobbet trippelt for å få det til å gå rundt. Av pappa fikk jeg 15 000 kr, perlekjede, perleøredobber og perlering.

Jeg bodde hos moren min. Hun stelte i stand selskapet, laget hjemmelaget koldtbord, masse hjemmelagede kaker, og hun hadde laget en sang til meg. I tillegg fikk jeg et gullkjede, det hadde jeg ikke forventet. Jeg visste jo at ingredienser til mat og kaker koster sitt.

Gaven fra faren min var "finest", men jeg satte mye større pris på gaven fra mamma. Jeg så det som en gave i seg selv å stelle i stand til selskap og visste at det kostet. Ble selvfølgelig veldig glad for gullkjedet, har det den dag i dag og bruker det mye, men fikk faktisk litt dårlig samvittighet over å få så mye siden jeg visste om den økonomiske situasjonen.

Mammas gaver var det "sjel" i, tviler på at faren min merket det på konoten i det hele tatt.

[jensus]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon, bortsett fra at det var jeg som var konfirmanten. Mine foreldre skilte seg da jeg var ganske liten og har alltid hatt veldig god økonomi. Min mor derimot har jobbet trippelt for å få det til å gå rundt. Av pappa fikk jeg 15 000 kr, perlekjede, perleøredobber og perlering.

Jeg bodde hos moren min. Hun stelte i stand selskapet, laget hjemmelaget koldtbord, masse hjemmelagede kaker, og hun hadde laget en sang til meg. I tillegg fikk jeg et gullkjede, det hadde jeg ikke forventet. Jeg visste jo at ingredienser til mat og kaker koster sitt.

Gaven fra faren min var "finest", men jeg satte mye større pris på gaven fra mamma. Jeg så det som en gave i seg selv å stelle i stand til selskap og visste at det kostet. Ble selvfølgelig veldig glad for gullkjedet, har det den dag i dag og bruker det mye, men fikk faktisk litt dårlig samvittighet over å få så mye siden jeg visste om den økonomiske situasjonen.

Mammas gaver var det "sjel" i, tviler på at faren min merket det på konoten i det hele tatt.

Hei:-) Jo du har nok rett i det,jeg vet det jo,men kan ikke noe for å kjenne et lite stikk likevel,he he.Men jøss,dette er jo et lite problem,så regner med at sårheten går over etterhvert.Det hjalp å lese ditt svar,fra komfirmanten selv:-)))

[Angustia]

Du har fått svært kloke svar fra "trist jente" og "hidi, the scorpion", men vil gjerne lufte noen tanker likevel.

''Jeg har jo ingen mulighet til en brøkdel av dette,og føler veldig på det.Vil ikke ta det opp med han,for kanskje han da ikke vil gi henne så mye,og det blir jo feil.''

Råder deg til å ta dette opp med han, særlig siden du beskriver forholdet dere imellom som godt. Det ville jo vært barnslig om han skulle redusere gaven sin ift din, det går da bare ut over konfirmanten.

Men du mener kanskje at han ville gjort det i solidaritet med deg? Det tror jeg også er unødvendig, datteren din er sikkert klar over at far har mer å rutte med enn deg. Og som "trist jente" og "hidi" nevnte, er det ikke gavens verdi som betyr mest - det tenker sikkert konfirmanten også.

Dere kunne kanskje tatt en samtale om konfirmasjonsgaver sammen alle tre?

''Tenker på gavebordet,og min eks sin familie.De har aldri synes jeg har vært bra nok,og synes jeg er langt under hans stand.''

Skjønner at dette ikke er lett, men din eks-svigerfamilie må du prøve å heve deg over! Forholdet til datteren din er det viktigste, og ho er så stor nå at ho forstår din økonomiske situasjon og vil gjennomskue eventuelle ufyselige kommentarer fra din eks-svigerfamilie.

Som sagt, åpenhet er som regel det beste. LYKKE TIL med konfirmasjonen :-)

[frosken]

Jeg synes du kan si til din datter omtrent det du har skrevet her (med unntak av det om at du aldri har vært bra nok for hans familie). Si at du synes det er hyggelig at hennes far kan gi en så stor gave, men at du jo ikke har råd til det for tiden.

Dersom du kan klare dette helhjertet, så synes jeg du gjør noe svært generøst i forhold til henne. Det vanskeligste for henne vil evt. kunne være å ikke tillate seg å glede seg over gaven fra far fordi hun blir opptatt av at du ikke har anledning til å gjøre noe tilsvarende og at hun skjønner at du synes det er vanskelig.

Jobb med deg selv, og formidl dette tydelig både til jentas far og henne selv.

[Gjest takk for at du deler :)]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon, bortsett fra at det var jeg som var konfirmanten. Mine foreldre skilte seg da jeg var ganske liten og har alltid hatt veldig god økonomi. Min mor derimot har jobbet trippelt for å få det til å gå rundt. Av pappa fikk jeg 15 000 kr, perlekjede, perleøredobber og perlering.

Jeg bodde hos moren min. Hun stelte i stand selskapet, laget hjemmelaget koldtbord, masse hjemmelagede kaker, og hun hadde laget en sang til meg. I tillegg fikk jeg et gullkjede, det hadde jeg ikke forventet. Jeg visste jo at ingredienser til mat og kaker koster sitt.

Gaven fra faren min var "finest", men jeg satte mye større pris på gaven fra mamma. Jeg så det som en gave i seg selv å stelle i stand til selskap og visste at det kostet. Ble selvfølgelig veldig glad for gullkjedet, har det den dag i dag og bruker det mye, men fikk faktisk litt dårlig samvittighet over å få så mye siden jeg visste om den økonomiske situasjonen.

Mammas gaver var det "sjel" i, tviler på at faren min merket det på konoten i det hele tatt.

Så urolig fin lesning, triller en tåre her, ble orntlig rørt!

[trollemor;o)]

Din datter er 15 og skjønner helt sikkert at du ikke kan matche dette. Snakk med henne om det på forhånd og ikke føl at du må gi like mye som far.

[trollemor;o)]

Jeg kjenner meg veldig igjen i din situasjon, bortsett fra at det var jeg som var konfirmanten. Mine foreldre skilte seg da jeg var ganske liten og har alltid hatt veldig god økonomi. Min mor derimot har jobbet trippelt for å få det til å gå rundt. Av pappa fikk jeg 15 000 kr, perlekjede, perleøredobber og perlering.

Jeg bodde hos moren min. Hun stelte i stand selskapet, laget hjemmelaget koldtbord, masse hjemmelagede kaker, og hun hadde laget en sang til meg. I tillegg fikk jeg et gullkjede, det hadde jeg ikke forventet. Jeg visste jo at ingredienser til mat og kaker koster sitt.

Gaven fra faren min var "finest", men jeg satte mye større pris på gaven fra mamma. Jeg så det som en gave i seg selv å stelle i stand til selskap og visste at det kostet. Ble selvfølgelig veldig glad for gullkjedet, har det den dag i dag og bruker det mye, men fikk faktisk litt dårlig samvittighet over å få så mye siden jeg visste om den økonomiske situasjonen.

Mammas gaver var det "sjel" i, tviler på at faren min merket det på konoten i det hele tatt.

Du er en klok jente!!!

[PieLill]

''Tenker på gavebordet,og min eks sin familie.De har aldri synes jeg har vært bra nok,og synes jeg er langt under hans stand.''

Dette er din datters dag. Og gaver til din datter. Det er hun som skal bli fornøyd. Ikke eks. svigerslekta. Er de så smålige å se ned på dine gaver fordi de har bedre råd enn deg, er det deres problem.

Jeg er helt sikker på at du klarer å gi henne en gave hun vil glede seg over og bety noe spesielt for henne innenfor de økonomiske rammene du har.

Gled deg sammen med henne over den flotte gaven faren gir. Og gled deg over den gaven du kan gi henne.

mvh

[Dorthe]

Jeg har bare gitt en liten presang til mine store unger da de ble konfirmert. Både dress/kjole til konfirmanten koster og så skal det serveres mat og kaker. Jeg synes at du ikke skal tenke på at du ikke har råd til mer enn du har. Unger vet slik

[Speak]

Jeg forstår at dette kan være vanskelig og sårt. Men du må for all del ikke gi langt over evne. I ettertid kan du også forklare din datter dette. Ho forstår sikkert.

Kanskje du kan finne en liten gave som er et godt minne i stedet for at det koster masse.

[Orio]

Du kan ikke gi mer enn du har råd til, det forstår også konfirmanten. Det er fint du klarer å glede deg over fars sjenerøse gave, men ikke føl at du må følge opp. Eks-svigerfamilien gir du rett og slett blaffen i.

[Gjest togli]

Hvis eks-svigerfamilien din reagerer på dette, så er det de det er noe feil med og ikke deg!

Skriv et fint dikt eller en sang til datteren din og kjøp f.eks. en fin ring eller et smykke. Det er en gave hun vil ha for alltid - og penger får hun uansett nok av ser det ut til

[jensus]

Jeg er kjempe glad for gode råd,og tips,o.l. Skal ta alt sammen med meg,når den store dagen kommer :-)))