Irriterer meg litt over en barnehageansatt...

[Gjest frustrert fruemor]

I barnehagen til vesla på 2 år jobber det en førskolelærer. Det virker som hun prøver å være profesjonell osv, men til tider irriterende. Hun mener det nok bare godt, men jeg føler hun legger for mye i ting.

F.eks. var vesla litt sen med å gå i forhold til de andre,

men innenfor normalen (akkurat i siste liten). Dette la hun mye i,

men jeg som var med henne hver dag så fremgang for hver dag,

og jeg så også at det var pga hun er en forsiktig type at hun ikke tørte sleppe seg før.

Hun gikk langs møbler en god stund og med gåbil,

hun klarte å reise seg opp og stå, og etterhvert stå og "danse", så jeg så at nå var det ikke lenge til hun tørte å sleppe seg. Jeg så fremgang for hver dag, men hun la mye i dette at hun var så sen i forhold til de andre. Dessuten så jeg at hun var tidlig ut e med ting andre var sene med...

Altså - ingen barn er like, det er alltid noen som er tidlig ute og noen som er sent ute... Dessuten ville jeg jo selv ta kontakt med helsestasjon om jeg så dette ble et problem, nå skulle hun ha kontrolltime i 18 mnd - og jeg ville ta opp dette om hun ikke lærte å gå til da, men hun klarte det noen uker før og akkurat innenfor normalen, 10 mnd til 18 mnd er normalt, selv om 18 mnd er sent. Jeg var selv 14 mnd da jeg lærte å gå, jeg og er en forsiktig type så tror nok hun har arvet det av me.g Merker det på en del ting, jeg har høydeskrekk, vannskrekk osv... redd hun skal arve dette.

Så er det det sosiale hun har lagt seg borti.

Hun mener at vesla trekker seg litt unna de andre og foretrekker å leke for seg selv.

Hun liker ikke for mye uro rundt seg, en del av guttene er veldig bråkete, og det liker hun dårlig. Hun er også veldig tander, det skal ikke mye til før hun gråter...

Men jeg mener dette er helt normalt. Ingen barn er like.

Jeg har sett hun liker å leke med andre barn, men hun liker også å leke alene.

Jeg var også slik da jeg var liten, og jeg syns det er bra de oppdager slikt tidlig slik at man kan gjøre noe med det. Jeg strevde mye første året på skole - jeg hadde ikke gått barnehage og strevde med å finne noen å leke med, turte ikke ta initiativ og det endte ofte med at jeg satt og lekte for meg selv.

Nettopp derfor syns jeg det er ypperlig for henne å gå i barnehage, så hun lærer å omgås andre barn, og jeg syns de voksne der heller bør legge til rette for at hun skal leke med de andre barna enn å bare observere det og klage til meg.

Hva kan jeg gjøre med det liksom?

Føler liksom det er slik hun legger opp til det hun førskolelæreren,

men vesla er i barnehagen 8-9 timer om dagen, det er ikke mye tid hun har hjemme.

Det hender av og til i helger vi besøker noen med barn, men det er i barnehagen hun omgås barn og skal få den sosiale treningen mener jeg. Merker de at hun trekker seg unna bør de heller lokke henne til å leke med de andre.

Og om hun gråter, distrahere henne og få henne.

Jeg har merket at det er mest krokodilletårer og får henne til å slutte å gråte fort,

og hun har blitt mye mer robust hjemme, nå kan hun falle uten å gråte bare fordi hun syns synd på seg selv.

Nå skal det nevnest at jeg og var veldig hårsår som liten, er det nok fortsatt,

gråt mest fordi jeg syntes synd på meg selv og ville ha oppmerksomhet, ikke fordi det var vondt... merkelig hvordan ting arves.

Før jeg fikk unger trodde jeg man kunne forme barnet til å bli utadvendt osv...

men personlige egenskaper som gemytt tror jeg nok ligger litt nedarvet i genene.

Men man kan selvfølgelig stimulere en til å bli mer sosial osv.

Jeg merker selv med årene at ved sosial trening har jeg blitt mer utadvendt.

Jeg er bare litt frustrert, forstår ikke helt hvor hun vil med

"kritikken"....

det er bra hun sier fra at barnet mitt trekker seg litt unna, gråter lett osv,

men måten hun legger det frem hørest det ut som det er et problem jeg skal gjøre noe med. Men det er ikke så lett å forandre personlige egenskaper.

Hjemme prøver jeg så godt jeg kan å få henne til å leke med andre om vi er på besøk,

få henne til å ikke gråte for småting osv,

men i barnehagen så må jo de voksne der finne ut av det.

[Scapa_c]

Det at hun forteller disse tingene, betyr igrunnen bare at hun gjør jobben sin. Det er en del av jobben hennes å følge med på barnas utvikling, registrere evt avvik og sørge for at foreldrene blir informert.

Dette er en måte å etablere en kommunikasjon på. Istedet for å irritere deg, og tenke at "de burde gjøre slik og slik...", så burde du fortelle henne dette slik at førskolelæreren kan danne seg et bilde av hvordan dere forholder dere til lignende ting hjemme, og hvordan de i barnehagen evt kan samstemme det de gjør her.

Så kan det godt være denne førskolelæreren er til tider er i overkant ivrig og kanskje legger litt vel mye i enkelte ting. Kanskje er hun relativt nyutdannet og sitter inne med masse teori hun vil sette ut i praksis, kanskje har hun nettopp vært på kurs, kanskje er det direktiver fra styrer om å skjerpe inn denne delen av jobben, kanskje har hun dårlig erfaring fra tidligere der informasjon ikke ble gitt...

Det kan være et hav av årsaker,men uansett får jeg bestemt inntrykk av at denne førskolelæreren først og fremst søker å gjøre en god jobb, blant annen gjennom å gi deg som forelder god informasjon om barnet ditt og hvordan de ser henne i barnehagen.

Hvis du føler det blir for mye og feil, så be om en samtale og ta det opp med henne. Si at du ikke helt ser det samme som hun ser, og at hun iflg helsesøster og lege utvikler seg i takt med normalen. Still litt spørsmålstegn ved observasjonene og konklusjonene deres, det er en god ting og noe pedagoger av og til trenger for å komme videre.

Men gjør det på en "pen" måte: det er ingen grunn til å være ufin og stemple henne som irriterende. Opptre åpent og spørrende, det er hva jeg både som mor og ped.leder har erfart er den beste oppskriften ;-)

[trollemor;o)]

Jeg gadd ikke lese hele innlegget ditt, beklager, men jeg skjønner at du blir irritert. En barnehageansatt har vel ingenting med om noen er sen eller tidlig å gå!?

Ellers er det jo helt normalt at så små barn ikke ønsker å leke sammen med andre. Dette kommer senere.

Er denne dama nyutdannet eller?

[trollemor;o)]

Det at hun forteller disse tingene, betyr igrunnen bare at hun gjør jobben sin. Det er en del av jobben hennes å følge med på barnas utvikling, registrere evt avvik og sørge for at foreldrene blir informert.

Dette er en måte å etablere en kommunikasjon på. Istedet for å irritere deg, og tenke at "de burde gjøre slik og slik...", så burde du fortelle henne dette slik at førskolelæreren kan danne seg et bilde av hvordan dere forholder dere til lignende ting hjemme, og hvordan de i barnehagen evt kan samstemme det de gjør her.

Så kan det godt være denne førskolelæreren er til tider er i overkant ivrig og kanskje legger litt vel mye i enkelte ting. Kanskje er hun relativt nyutdannet og sitter inne med masse teori hun vil sette ut i praksis, kanskje har hun nettopp vært på kurs, kanskje er det direktiver fra styrer om å skjerpe inn denne delen av jobben, kanskje har hun dårlig erfaring fra tidligere der informasjon ikke ble gitt...

Det kan være et hav av årsaker,men uansett får jeg bestemt inntrykk av at denne førskolelæreren først og fremst søker å gjøre en god jobb, blant annen gjennom å gi deg som forelder god informasjon om barnet ditt og hvordan de ser henne i barnehagen.

Hvis du føler det blir for mye og feil, så be om en samtale og ta det opp med henne. Si at du ikke helt ser det samme som hun ser, og at hun iflg helsesøster og lege utvikler seg i takt med normalen. Still litt spørsmålstegn ved observasjonene og konklusjonene deres, det er en god ting og noe pedagoger av og til trenger for å komme videre.

Men gjør det på en "pen" måte: det er ingen grunn til å være ufin og stemple henne som irriterende. Opptre åpent og spørrende, det er hva jeg både som mor og ped.leder har erfart er den beste oppskriften ;-)

Men dette er jo ingen avvik!

[Gjest trådstarter]

Jeg gadd ikke lese hele innlegget ditt, beklager, men jeg skjønner at du blir irritert. En barnehageansatt har vel ingenting med om noen er sen eller tidlig å gå!?

Ellers er det jo helt normalt at så små barn ikke ønsker å leke sammen med andre. Dette kommer senere.

Er denne dama nyutdannet eller?

Ja, hun er jo bare 2 år, jeg syns det er tidlig å begynne å bekymre seg, greit nok å observere tendensene, men man skal ikke legge for mye vekt på det. Heller prøve å stimulere henne til å leke med de andre da enn å lage et problem ut av det.

[Onsdag1365380628]

Jeg ble litt usikker på hva du vil med innlegget ditt. Jeg jobber selv i barnehage og barnas utvikling er noe vi er opptatt av. Vi ser jo barna hele dagen, og merker snart hvis det er noe avvik. Jeg tror ikke førskolelærer er ute etter å kritisiere eller "klage". Hun vil nok bare være sikker på at du er informert og at du vet hvordan vesla har det i barnehagen. Noen kan nok være vel ivrige i tjenesten og det kan være at du synes det blir for mye prat om dette. Da hadde jeg tatt det opp med eventuelt styrer i barnehagen.

[Scapa_c]

Men dette er jo ingen avvik!

Det er jeg helt enig i; som jeg skriver snakker vi nok om en i overkant ivrig førskolelærer som antagelig sammenligner de barna som er i gruppa hennes litt for mye. Dersom det her er barn som går tidlig, vil trådstarters lille datter peke seg ut (selvom hun er innenfor normalen på heleseskjemaene, for hun er dermed ikke innenfor normalen på den spesifikke avdelingen).

Jeg sier ikke jeg er enig i det denne pedagogen gjør, ut i fra den lille, ensidige informasjonen vi får gjennom trådstarters innlegg, kan jeg ærlig si at jeg ville håndtert det annerledes. Antagelig ville ikkk gå-ferdighetene vært noe issue i det hele tatt, med mindre foreldrene hadde tatt det opp selv.

Men jeg ser ikke grunn til å bli voldsomt irritert og anse pedagogen som dårlig, uten å ha snakket skikkelig med henne nettopp om disse tingene. Og det ser jeg ikke helt at trådstarter har gjort.

[Gjest trådstarter]

Jeg ble litt usikker på hva du vil med innlegget ditt. Jeg jobber selv i barnehage og barnas utvikling er noe vi er opptatt av. Vi ser jo barna hele dagen, og merker snart hvis det er noe avvik. Jeg tror ikke førskolelærer er ute etter å kritisiere eller "klage". Hun vil nok bare være sikker på at du er informert og at du vet hvordan vesla har det i barnehagen. Noen kan nok være vel ivrige i tjenesten og det kan være at du synes det blir for mye prat om dette. Da hadde jeg tatt det opp med eventuelt styrer i barnehagen.

Føler bare at hun hele tiden har lagt litt vel mye i ting,

så har ting vist seg å være helt normale.

F.eks. at hun var sen å gå, nå springer og hopper hun som alle andre.

Greit at hun tar opp ting med meg,

men måten hun fremlegger ting på føler jeg at hun mener jeg bør gjøre noe med det? Jeg vet ikke... syns hun fokuserer for mye på problemene i stedet for det som er bra.

Hadde vært godt å høre noe positivt også av og til da

Vet ikke hva jeg vil med innlegget, egentlig bare få ut litt frustrasjon.

Jeg vet hun mener det godt da

[Gjest trådstarter]

Det er jeg helt enig i; som jeg skriver snakker vi nok om en i overkant ivrig førskolelærer som antagelig sammenligner de barna som er i gruppa hennes litt for mye. Dersom det her er barn som går tidlig, vil trådstarters lille datter peke seg ut (selvom hun er innenfor normalen på heleseskjemaene, for hun er dermed ikke innenfor normalen på den spesifikke avdelingen).

Jeg sier ikke jeg er enig i det denne pedagogen gjør, ut i fra den lille, ensidige informasjonen vi får gjennom trådstarters innlegg, kan jeg ærlig si at jeg ville håndtert det annerledes. Antagelig ville ikkk gå-ferdighetene vært noe issue i det hele tatt, med mindre foreldrene hadde tatt det opp selv.

Men jeg ser ikke grunn til å bli voldsomt irritert og anse pedagogen som dårlig, uten å ha snakket skikkelig med henne nettopp om disse tingene. Og det ser jeg ikke helt at trådstarter har gjort.

Nei, jeg sier ikke hun er dårlig, bare litt vel ivrig i tjenesten. Vet hun mener det godt da. Hun legger for mye i ting og som du sier sammenligner hun vesla med de andre barna, barn utvikler seg forskjellig, og min skiller seg litt ut pga hun er litt senere, men samtidig er hun kjappere med andre ting enn de andre barna.

Syns hun kunne fokusert litt på det og jeg

Er jo litt godt for foreldrene å høre om det positive og...

Føler liksom hun sier hun ikke har noe i barnehagen å gjøre pga hun mistrives slik, men vesla elsker barnehagen Og jeg har sett flere ganger hun leker fint med andre barn jeg. At hun trekker seg vekk av og til trenger ikke være noe problem, alle er forskjellige, voksne som barn.

Fint at man oppdager ting tidlig så man kan forebygge at det blir et problem, som sagt slet jeg med sjenanse og vansker med å ta intitiativ overfor andre barn,

noe av grunnen var mangel på sosial trening jeg kunne fått i barnehage.

[Mirabell]

Jeg syns kanskje du er litt hårsår, hun gjør jo bare jobben sin. Hun er kanskje litt vel overivrig, men det er uansett bedre å påpeke ting som viser seg å ikke være noe problem, enn å overse ting som virkelig er et problem for barnet.

[Gjest GPn]

''Nå skal det nevnest at jeg og var veldig hårsår som liten, er det nok fortsatt''

Ja, og det er nok derfor du skriver dette "meningsløse" innlegget. Dette ligger hos deg, ikke hos den barnehageansatte som gjør jobben sin.

[Gjest trådstarter]

Jeg syns kanskje du er litt hårsår, hun gjør jo bare jobben sin. Hun er kanskje litt vel overivrig, men det er uansett bedre å påpeke ting som viser seg å ikke være noe problem, enn å overse ting som virkelig er et problem for barnet.

Jeg er litt hårsår for tiden, tenkte nevne at jeg er gravid hehe

Men uansett da, jeg forstår hun mener det godt, men at hun fokuserer litt vel mye på ting.

[laban]

Jeg får følelsen av at dere begge legger litt i meste laget i dette her - kombinasjon litt vel ivrig (nyutdannet?) pedagog og førstegangsmor?

Jeg tror ikke hun mener at du skal gjøre noe med din datters sosiale ferdigheter, det er barnehagen som er det ideelle stedet å øve opp dette. Samtidig er det riktig av henne å informere foreldrene om utviklingen.

På foreldresamtalen kan du ta opp at du blir litt stresset av å få tilbakemeldinger om disse temaene "hele tiden", hvis hun ikke har noen konkrete tiltak dere skal samarbeide om. Antakelig blir det også snakket om hennes sterke sider under den samtalen - i motsatt fall kan du etterlyse det.

[Scapa_c]

Nei, jeg sier ikke hun er dårlig, bare litt vel ivrig i tjenesten. Vet hun mener det godt da. Hun legger for mye i ting og som du sier sammenligner hun vesla med de andre barna, barn utvikler seg forskjellig, og min skiller seg litt ut pga hun er litt senere, men samtidig er hun kjappere med andre ting enn de andre barna.

Syns hun kunne fokusert litt på det og jeg

Er jo litt godt for foreldrene å høre om det positive og...

Føler liksom hun sier hun ikke har noe i barnehagen å gjøre pga hun mistrives slik, men vesla elsker barnehagen Og jeg har sett flere ganger hun leker fint med andre barn jeg. At hun trekker seg vekk av og til trenger ikke være noe problem, alle er forskjellige, voksne som barn.

Fint at man oppdager ting tidlig så man kan forebygge at det blir et problem, som sagt slet jeg med sjenanse og vansker med å ta intitiativ overfor andre barn,

noe av grunnen var mangel på sosial trening jeg kunne fått i barnehage.

Jeg forstår deg godt altså, og er helt enig med deg bare så det er sagt ;-) Har selv som mor stått overfor en pedagog som mente eldstedattera trengte ekstra motorisk tilrettelegging fordi gangen hennes var stakkato i ubalansert. Og jeg himlet høyt med øynene _inni meg_ og tenkte at "herregud, har dama aldri sett et barn som nettopp har lært å gå!"...

Mitt beste råd er å be om en samtale med pedagogen, og jeg ville sagt sånn omtrentlig det samme som du sier i innleggene dine her. Hjelp til å gi et helhetsbilde av datteren din, og si som sant er at det hadde vært hyggelig å få høre om de fine tingene også :-)

Av og til blir pedagoger blinde for annet pedagogiske problemstillinger, spesielt gjelder dette ivrige, tildels nyutdannede pedagoger uten barn (høres veldig fordømmende ut, men det altså min erfaring ;-))

[Gjest bestemødre og tanter]

Jeg forstår frustrasjonen din over at hun forsøker å problematisere ting som er innenfor normalen. Men på den annen side så tenker jeg med ett sukk: Så heldig du er som har en barnehageansatt som faktisk klarer å se barna og deres utvikling, og i tillegg kommunisere det til foreldrene! Eia var vi der! Her er det for tiden slik at enkeltavdelinger støtt stenger pga mangel på voksne - og da snakker vi ikke faglærte. Vi snakker voksne generelt. Kommunalsjefen var nettopp ute i avisa og etterlyste bestemødre og tanter som kunne tenke seg å stille opp. Akkurat som om vi har ungene i bhg for at de skal få det nødvendigste tilsynet av tilfeldige voksne!

Men som sagt. Jeg forstår deg. Og hvis disse gjentatte observasjonene til den ansatte plager deg, så si ifra at du blir litt stressa av det, og be dem heller innkalle deg og barnets far til et møte hvis ting er så alvorlige at de vurderer å koble inn fagapparatet. Og at øvrig info om utvikling kan dere ta når dere har ordinære foreldresamtaler. Jeg tror også jeg hadde spandert på meg et takk for at vedkommende observerer så grundig.

[Mirabell]

Jeg er litt hårsår for tiden, tenkte nevne at jeg er gravid hehe

Men uansett da, jeg forstår hun mener det godt, men at hun fokuserer litt vel mye på ting.

Svangerskapet forklarer kanskje litt, ja :-)

Fra innlegget ditt ser jeg heller ikke helt hvor mye hun fokuserer på disse tingene, om det blir nevnt en gang eller to, eller om det nevnes ukentlig i lang tid og med planlagte tiltak osv.

[Attekattenoa]

''Nå skal det nevnest at jeg og var veldig hårsår som liten, er det nok fortsatt''

Hun er som hun er, du er som du er. Ingen gjør noen feil, men dere kræsjer bare litt i kommunikasjonen.

Selv er jeg superfornøyd med at de barnehageansatt forteller meg slike ting. Det er en bekreftelse på at de ser barnet mitt og hvordan barnet mitt har det. Jeg har aldri toket det som kritikk eller negativt når de har kommentert at han er sensitiv og må skjermes litt for de "tøffe" guttene, eller når de kommenterer at han ike mestrer ting som jevnaldrende mesterer. Det er bare en bekreftelse på at vi opplever behovene til mitt barn på samme måte, og at vi er enige om hva de må jobbe med eller ta hensyn til i barnehagen. Denne kommunikasjonen har også ført til at barnehagen har justert sitt syn på situasjoner mitt barn er i og endret sin måte å håndtere det på.

[Gjest sjaber]

Jeg synes du virker hårsår som tar dette som kritikk. Det er ment til hjelp. Prøv å få til konstruktive diskusjoner for hvordan vesla kan delta mer sosialt og etterhvert bli mer robust, slik at hun får det lettere på skolen enn det du hadde det.

[Gjest trådstarter]

''Nå skal det nevnest at jeg og var veldig hårsår som liten, er det nok fortsatt''

Hun er som hun er, du er som du er. Ingen gjør noen feil, men dere kræsjer bare litt i kommunikasjonen.

Selv er jeg superfornøyd med at de barnehageansatt forteller meg slike ting. Det er en bekreftelse på at de ser barnet mitt og hvordan barnet mitt har det. Jeg har aldri toket det som kritikk eller negativt når de har kommentert at han er sensitiv og må skjermes litt for de "tøffe" guttene, eller når de kommenterer at han ike mestrer ting som jevnaldrende mesterer. Det er bare en bekreftelse på at vi opplever behovene til mitt barn på samme måte, og at vi er enige om hva de må jobbe med eller ta hensyn til i barnehagen. Denne kommunikasjonen har også ført til at barnehagen har justert sitt syn på situasjoner mitt barn er i og endret sin måte å håndtere det på.

Ja og jeg og syns dette er bra, men måten hun fremlegger ting på så har hun alltid bekymret seg litt vel mye... har liksom følt at jeg ikke har brydd meg nok og ment at ting var normalt og det har jo vist seg å være normalt og...

På den andre siden er det en annen ansatt der som også irriterer meg, der er det motsatt,

hun viser for lite interesse. Spør jeg hvordan barnet har hatt det sier hun bare neh, hun har vel hatt det bra. Har hun spist bra da? Neh jeg vet ikke jeg, tror det?

Får aldri noe svar ut av henne og må spør...

så der syns jeg hun andre engasjerer seg litt bedre da

Så dette går begge veier. Skulle vel fantes en gyllen middelvei.

De andre ansatte liker jeg godt. De engasjerer seg, forteller meg ting osv

uten at jeg føler de bare kommer med kritikk og overdramatiserer ting som jeg føler litt hun andre gjør.

[Gjest trådstarter]

Svangerskapet forklarer kanskje litt, ja :-)

Fra innlegget ditt ser jeg heller ikke helt hvor mye hun fokuserer på disse tingene, om det blir nevnt en gang eller to, eller om det nevnes ukentlig i lang tid og med planlagte tiltak osv.

Føler det er omtrent hver gang jeg ser henne,

så føler hun ser på min datter som håpløst tilfelle eller noe.

Sjelden jeg hører noe positivt, bare bekymringer over henne.

jeg ser jo de andre barna, de griner da de og, leker for seg selv,

noen virker sent ute og... så regner med hun tar det opp med deres foreldre? Tror ikke bare min datter skiller seg så sterkt ut, men føler liksom hun har hengt seg litt vel opp i min datter.

jeg syns det er flott hun engasjerer seg og vil hjelpe,

men føler det blir litt for mye.

Og svangerskapshormona spiller nok en del inn føler meg som en dårlig mor eller noe.