Brennpunkt nå

[Gjest prust]

Sitter med tårer i øynene og ser programmet om Alzheimer - og ser kjærligheten mannen til Ingrid har til sin kjære.

Så fælt det må være å se sin livsledsager endre seg så fort.

[Dorthe]

Og to av dem var på sykehjemmet mora mi var hvor de pårørende klaget over behandlingen. Jeg synes det var helt grusomt å se og er glad faren min holdt mora mi hjemme i over 20 år og at hun bare bodde der de siste tre årene. Og så er jeg glad jeg nektet dem å gi mora mi medisiner for de prøvde og da opplevde jeg at hun ble mye dårligere.

[Gjest prust]

Og to av dem var på sykehjemmet mora mi var hvor de pårørende klaget over behandlingen. Jeg synes det var helt grusomt å se og er glad faren min holdt mora mi hjemme i over 20 år og at hun bare bodde der de siste tre årene. Og så er jeg glad jeg nektet dem å gi mora mi medisiner for de prøvde og da opplevde jeg at hun ble mye dårligere.

Hadde din mor Alzheimer i 20 år?

Det må være fryktelig å se hvordan foreldre eller ektefeller bare svinner hen.

Den utprøvingen av medikamenter på hun første var jo helt katastrofal. Fryktelig.

Jeg tenkte på den filmen Oppvåkningen som kom i 1990/91... Husker du hun som var helt i en slags transe, som fanget ballen, og som begynte å gå etter mønsteret på golvet?

Men det var så stort å se den kjærligheten ektefellene viste sine kjære.... Hadde jeg klart det tro, dersom min mann hadde endret seg så drastisk? Jeg håper det jo, at jeg vil være der for ham i gode og onde dager, men det må jammen være knallhardt.

[Dorthe]

Hadde din mor Alzheimer i 20 år?

Det må være fryktelig å se hvordan foreldre eller ektefeller bare svinner hen.

Den utprøvingen av medikamenter på hun første var jo helt katastrofal. Fryktelig.

Jeg tenkte på den filmen Oppvåkningen som kom i 1990/91... Husker du hun som var helt i en slags transe, som fanget ballen, og som begynte å gå etter mønsteret på golvet?

Men det var så stort å se den kjærligheten ektefellene viste sine kjære.... Hadde jeg klart det tro, dersom min mann hadde endret seg så drastisk? Jeg håper det jo, at jeg vil være der for ham i gode og onde dager, men det må jammen være knallhardt.

Hun hadde det i minst 25 år. Og bodde hjemme med faren min nesten hele tiden uten at han fikk mer hjelp enn en time i uka til å bade henne. Jeg fatter ikke at han klarte det ,men han var typen som hadde giftet seg for gode og onde dager og holdt det. Da mora bli sendt på sykehjem på avlastning så døde han. Og siden jeg hadde hadde sjans til å passe på henne og hadde lover faren min høytidelig at jeg ikke skulle ta henne hjem så ble hun sendt på det ene sykehjemmet vi så hvor hun ene damen sa det var doring på do.

Og siden de hadde prøvd med forskjellige medisier med en gang mens faren min bestemte så stoppet jeg medisineringen når jeg fikk bestemme og damen gikk og gikk hele tiden rundt på avdelingen og på de tre årene hun var der var det ingen som tok henne med ut og det var ingen aktivitør eller noen aktiviter der overhode. De hadde ikke tid å gi dem nok mat engang så mora mi spiste tre ganger så mye når jeg var der og matet henne enn hun gjorde ellers.

Hvis jeg får Alzheimer, det er ganske arvelig så vet jeg ikke hva jeg gjør og jeg tror nok mora mi fikk det når hun var på min alder.

[Gjest prust]

Hun hadde det i minst 25 år. Og bodde hjemme med faren min nesten hele tiden uten at han fikk mer hjelp enn en time i uka til å bade henne. Jeg fatter ikke at han klarte det ,men han var typen som hadde giftet seg for gode og onde dager og holdt det. Da mora bli sendt på sykehjem på avlastning så døde han. Og siden jeg hadde hadde sjans til å passe på henne og hadde lover faren min høytidelig at jeg ikke skulle ta henne hjem så ble hun sendt på det ene sykehjemmet vi så hvor hun ene damen sa det var doring på do.

Og siden de hadde prøvd med forskjellige medisier med en gang mens faren min bestemte så stoppet jeg medisineringen når jeg fikk bestemme og damen gikk og gikk hele tiden rundt på avdelingen og på de tre årene hun var der var det ingen som tok henne med ut og det var ingen aktivitør eller noen aktiviter der overhode. De hadde ikke tid å gi dem nok mat engang så mora mi spiste tre ganger så mye når jeg var der og matet henne enn hun gjorde ellers.

Hvis jeg får Alzheimer, det er ganske arvelig så vet jeg ikke hva jeg gjør og jeg tror nok mora mi fikk det når hun var på min alder.

Det du forteller er bare helt grusomt. Både om sykdommen og om tilstanden på sykehjemmet.

[Dorthe]

Det du forteller er bare helt grusomt. Både om sykdommen og om tilstanden på sykehjemmet.

Men det var jo akkurat det de viste på programmet også, så jeg er glad for å se at det ikke er bare jeg som opplevde det sånn. Det er helt grusomt og det er sånn at hvis jeg hører folk har Alzheimer så håper jeg det går fort og ikke trekker i langdrag. De første 10-12 årene var ille for mora mi men ikke så ille for oss, men etterpå var det ille for oss og ikke for mora mi for hun skjønte det ikke lenger.

Og mora hennes og tanta hennes hadde det også så hun visste hva hun gikk til.

[Babette]

Hadde din mor Alzheimer i 20 år?

Det må være fryktelig å se hvordan foreldre eller ektefeller bare svinner hen.

Den utprøvingen av medikamenter på hun første var jo helt katastrofal. Fryktelig.

Jeg tenkte på den filmen Oppvåkningen som kom i 1990/91... Husker du hun som var helt i en slags transe, som fanget ballen, og som begynte å gå etter mønsteret på golvet?

Men det var så stort å se den kjærligheten ektefellene viste sine kjære.... Hadde jeg klart det tro, dersom min mann hadde endret seg så drastisk? Jeg håper det jo, at jeg vil være der for ham i gode og onde dager, men det må jammen være knallhardt.

Har du forresten lest boka om Jan Henry T. Olsen ?

Der forteller kona veldig varmt og åpent. Det spesielle med deres kjærlighetshistorie er at de traff hverandre bare 1-2 år før han ble syk.

Jeg tror nok jeg hadde stilt opp så langt jeg kunne hvis samboer eller ektefelle gjennom mange år fikk Alzheimer. Men hvis jeg allerede etter noen måneders bekjentskap hadde forstått hvor det bar, er jeg redd jeg hadde trukket meg. Det er liksom ikke sånn man forestiller seg den første forelskelsesfasen...

[Gjest prust]

Har du forresten lest boka om Jan Henry T. Olsen ?

Der forteller kona veldig varmt og åpent. Det spesielle med deres kjærlighetshistorie er at de traff hverandre bare 1-2 år før han ble syk.

Jeg tror nok jeg hadde stilt opp så langt jeg kunne hvis samboer eller ektefelle gjennom mange år fikk Alzheimer. Men hvis jeg allerede etter noen måneders bekjentskap hadde forstått hvor det bar, er jeg redd jeg hadde trukket meg. Det er liksom ikke sånn man forestiller seg den første forelskelsesfasen...

Har ikke lest den boka. Skal se etter den på biblioteket.

Traff en mann i dag som hadde hatt slag - han fortalte han hadde vært "grønnsak" i lang tid, men hadde klart å komme seg tilbake til arbeidslivet igjen. Gjorde inntrykk på meg.