Jobb eller begravelse?

[Miss Marple]

Hva velger jeg i denne situasjonen? (Eller, sagt på en annen måte; hvem gjør jeg sur på meg)?

Mannens onkel har gått bort. Jeg likte ham, men har ikke truffet ham eller kona mer enn kanskje 5-6 ganger. Mannen skal selvsagt i begravelsen. Jeg har bare vært i min nåværende jobb 2 måneder, og synes kanskje det er litt tidlig å be om avspasering. Sjefen sier det blir vanskelig for dem hvis jeg er borte, men vil ikke nekte. Det er 3 timers kjøring hver vei til begravelsen, så det blir en hel dags fravær.

Samtidig vet jeg at mine svigerforeldre blir kjempesure på meg hvis jeg ikke møter. De synes ikke at vi prioriterer dem/mannens familie tilstrekkelig ellers.

Så hva er greiest; å gjøre svigers sure, eller å gjøre sjefen og kollegaer irriterte?

[Lillemus]

Jeg hadde dratt i begravelsen.

[Gjest segunda]

Jeg hadde dratt i begravelsen uten tvil. Jeg ville aldri blitt sur på kollega pga. begravelse selvom det ville bli merarbeid på meg.

[jubalong70]

Muligheten til å vise den døde og hans familie respekt ved å møte i begravelsen har du bare mulighet til en gang...

[cathlin]

Hva har du lyst til, hva er viktigst for deg?

[Dorthe]

Jeg hadde gått på jobben hvis du ikke føler at du MÅ være med i begravelsen. Da tenker jeg ikke på hva andre tenker men om du sjøl føler trang til å være med på den avskjeden en begravelse er.

Jeg går aldri i begravelser for høflighets skyld, kun i de jeg føler jeg må gå i for min egen skyld. Pårørende tenker sjelden på hvem som kommer eller ikke kommer, de er opptatt av sin egen sorg.

[brilleslangen]

Vel... Når det gjelder begravelser så møter noen ganger fordi man har et nært forhold til avdøde, men man kan likegjerne stille fordi man vil støtte de som er igjen...

en onkel av meg hadde en samboer som jeg aldri hadde møtt. Ho døde. Jeg dro like langt som dereskal for å delta i begravelsen hennes. Kun for å støtte ham, fordi jeg visste at han ikke hadde så mange rundt seg. Vi har ikke noe nært forhold, men jeg har i ettertid fått høre at han sattestor pris på oppmøtet...

Så ja... jeg ville dratt i begravelsen.

[rose23]

Hver gang jeg har grublet på og jeg skal gå eller ikke gå i en begravelse har jeg andret alle de gangene jeg ikke gjorde det. Dette gjelder også venners foreldre, naboer...

Å jeg tror alle oppegående sjefer forstår at du må ta fri for å gå i en begravelse.

Min sjef er i 60 årene og har siste halvåret vært i fem-seks begravelser...

[Miss Marple]

Hva har du lyst til, hva er viktigst for deg?

Ja takk, begge deler?

Nei, hadde det på en måte bare vært opp til meg, ville jeg gått i begravelsen. Men jeg har slitt voldsomt med å få jobb og hadde ekstrem flaks som fikk denne (og skrøt på intervjuet av mitt lave fravær...) Og når man føler at man er der litt "på nåde" er det ekkelt å be om fri når det må settes inn en annen til å ta vakta (ingen mulighet til å jobbe inn, bytte etc).

[Gjest segunda]

Ja takk, begge deler?

Nei, hadde det på en måte bare vært opp til meg, ville jeg gått i begravelsen. Men jeg har slitt voldsomt med å få jobb og hadde ekstrem flaks som fikk denne (og skrøt på intervjuet av mitt lave fravær...) Og når man føler at man er der litt "på nåde" er det ekkelt å be om fri når det må settes inn en annen til å ta vakta (ingen mulighet til å jobbe inn, bytte etc).

Begravelse er noe spesielt og det at du har ekstremt lavt fravær betyr ikke at du ikke kan trenge fri for slike anledninger.

[Gjest ngaigon]

Jeg ville valgt begravelsen.

[Gjest togli]

Jeg hadde gått på jobben hvis du ikke føler at du MÅ være med i begravelsen. Da tenker jeg ikke på hva andre tenker men om du sjøl føler trang til å være med på den avskjeden en begravelse er.

Jeg går aldri i begravelser for høflighets skyld, kun i de jeg føler jeg må gå i for min egen skyld. Pårørende tenker sjelden på hvem som kommer eller ikke kommer, de er opptatt av sin egen sorg.

Det siste der tror jeg ikke er helt sant.... Det var ufattelig flott å se at kirka var stappfull når både mormoren og morfaren min ble gravlagt. Visste det var svært mange som satte pris på dem og det føltes så godt å virkelig _se_ det med egne øyne

Hvem som kom var ikke like viktig der og da, men at mange kom hadde mye å si...

[frosken]

Hadde valgt begravelsen.

[Dorthe]

Det siste der tror jeg ikke er helt sant.... Det var ufattelig flott å se at kirka var stappfull når både mormoren og morfaren min ble gravlagt. Visste det var svært mange som satte pris på dem og det føltes så godt å virkelig _se_ det med egne øyne

Hvem som kom var ikke like viktig der og da, men at mange kom hadde mye å si...

Jeg aner ikke hvem som var i faren min sin begravelse. Ungene mine, tanten min og fetteren min og ellers så aner jeg ikke. I moren min sin var det bare ungene, laguna og venninna mi, men i mellomtiden var alle de andre døde.

[Gjest togli]

Jeg aner ikke hvem som var i faren min sin begravelse. Ungene mine, tanten min og fetteren min og ellers så aner jeg ikke. I moren min sin var det bare ungene, laguna og venninna mi, men i mellomtiden var alle de andre døde.

Det er muligens litt annerledes i storbyene? Vil tro det er færre med i begravelser der? Man kjenner kanskje ikke fullt så mange - iallefall ikke når man er eldre....

[frosken]

Det siste der tror jeg ikke er helt sant.... Det var ufattelig flott å se at kirka var stappfull når både mormoren og morfaren min ble gravlagt. Visste det var svært mange som satte pris på dem og det føltes så godt å virkelig _se_ det med egne øyne

Hvem som kom var ikke like viktig der og da, men at mange kom hadde mye å si...

''Det var ufattelig flott å se at kirka var stappfull når både mormoren og morfaren min ble gravlagt. Visste det var svært mange som satte pris på dem og det føltes så godt å virkelig _se_ det med egne øyne

''

Slik opplevde jeg det også da faren min døde. Gjorde godt at så mange kom:-)

[Gjest togli]

''Det var ufattelig flott å se at kirka var stappfull når både mormoren og morfaren min ble gravlagt. Visste det var svært mange som satte pris på dem og det føltes så godt å virkelig _se_ det med egne øyne

''

Slik opplevde jeg det også da faren min døde. Gjorde godt at så mange kom:-)

...for da vet du at h*n har betydd mye for mange

[Gjest Elextra]

Jeg hadde dratt i begravelsen, og avspasert eller tatt feriedag om jeg hadde mulighet til det.

[Dorthe]

Det er muligens litt annerledes i storbyene? Vil tro det er færre med i begravelser der? Man kjenner kanskje ikke fullt så mange - iallefall ikke når man er eldre....

Det var ganske mange men det var bare en mengde folk som var meg knekkende likgyldig akkurat da.

[trollemor;o)]

I vår familie har jeg reist i mine onklers/ tanters begravelser og mannen blitt hjemme med barna og på jobb. (det er ca 1,5 timers vei hjem)

Ingen har noensinne blitt sure av den grunn. Min mann har jo ikke hatt så mye kontakt med disse tantene og onklene som har dødd.

Jeg ville prioritert jobb i din situasjon,