Gjest Pyttan Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Det er mistanke om at mn datter på snart ti år har vært utsatt for overgrep. Overgrepets art er ikke kjent. Nå har jeg fått forespørsel om jeg vil la en gynekolog undersøke henne. Jeg er usikker. Hva kan en gynekolog se? Tenker også mye på Bjugn saken der det viste seg at det er normalavvik i hvordan en jente "skal" se ut. Skal jeg utsette min datter for dette? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjør det Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 De kan se endel så jeg hadde gjort det hvis jeg var deg. De er flinke, jenta di får antagelig ingen traumer av undersøkelsen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest grøss og gru Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Ville heller snakket med henne.... Fått henne til å betro seg/føle seg trygg. Enten det er du eller andre som må hale ordene ut av henne. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
brilleslangen Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Jeg synes også de bør få ta de undersøkelsene. Jenta er stor nok til å få forklart hva undersøkelsene går ut på og hvorfor de tas. Og alt gjøres jo i beste mening for din jente... Skulle det vise seg at de ikke finner noe er det tross alt lettere å forklare hvorfor man tok undersøkelsene(basert på at det var gjort med bakgrunn i mistanke og at man ønsket å hjelpe), enn om det viser seg om noen år at ho har blitt misbrukt over år og ingen gjorde noe selv om tilbudet var tilstede... synes 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Så lenge du snakker med datteren din i forkant og forklarer hva som skal skje og hvorfor det skal skje, forsikrer henne om at du kommer til å være sammen med henne (hvis hun vil), og at hun kan si hun ikke vil mer når som helst, så synes jeg du skal la henne gjennomgå undersøkelsen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mary Poppins Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Jeg ville ikke vært i tvil. Hadde jeg latt være, og det viste seg flere år etterpå at hun hadde blitt utsatt for overgrep, hadde jeg slitt veldig med megselv. Ikke fordi det ville vært min skyld, men fordi at jeg kanskje kunne hindret det i tidligere stadie, og lettere sørge for at overgriperen ble tatt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
frosken Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Jeg synes det avhenger av hvorvidt dette skjer som ledd i en utredning utført av et fagmiljø som er vant til å utrede mulige overgrep i forhold til barn. Som eneste form for undersøkelse i forhold til mistanke om overgrep er en slik undersøkelse uegnet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest grusomt Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 Jeg ville nok latt henne undersøkes. Men snakket grundig med henne i forkant, og forklart hvordan undersøkelsen vil foregå. Jeg ville forsøkt å få til at jenta får treffe legen et par ganger før undersøkelsen slik at det er en hun er trygg på. Det er en vanskelig undersøkelse det er ikke til å komme bortifra, men prøve å tilrettelegge mest mulig. Nå vet jeg ikke hvor dere bor, men jeg vet at Støttesenter Mot Incest i Oslo er veldig flinke. Du kan ta kontakt via telefon eller mail. Dersom dere ikke bor i nærheten av Oslo vet nok SMI om det finnes et støttestenter i nærheten av dere. Om det ikke er noe støttesenter i nærheten tror jeg dere kan få god hjelp via telefon/mail. http://www.sentermotincest.no/ Det er grusomt at slike ting skjer, men det skjer - mer enn vi aner. Sender mange tanker til deg og din datter. ''Hvordan foregår en fysisk undersøkelse? Det blir ikke foretatt en vanlig gynekologisk undersøkelse av små barn. Undersøkelsen foregår ved at barnet sitter eller ligger på en undersøkelsesbenk eller på fanget ditt. Det gjøres en full kroppsundersøkelse fra topp til tå, og til slutt undersøkes kjønnsorganet og endetarmsåpningen. Jenter undersøkes ved at de store kjønnsleppene trekkes til side slik at jomfruhinnen ses. Guttene undersøkes ved at forhuden på penis trekkes noe tilbake. Det blir noen ganger tatt prøver for å undersøke om barnet har seksuelt overførbare sykdommer. Da føres en vattpinne inn i skjeden/analåpningen og dette er det eneste som av og til kan medføre noe smerte. På de fleste sykehus vil det i da bli tatt bilde av skjedeåpning og jomfruhinna. Dette vil bli gjort uavhengig av funn. Når barn er i begynnende pubertet er de verken barn eller voksne. Dette vanskeliggjøre undersøkelsen av dem, derfor vil de enkelte ganger bli henvist til gynekologisk avdeling. Selv om det da blir foretatt en vanlig gynekologisk undersøkelse blir det gjort så smertefritt som mulig. F.eks. finnes det utstyr spesiallaget for barn. Det er viktig å være klar over at det er relativt sjelden at man finner spor som kan bevise at det har skjedd overgrep. Noen ganger blir mistanken forsterket, uten at det kan brukes som bevis. Andre ganger er man like usikker etter en undersøkelse. Selv om det ikke finnes fysiske spor på seksuelle overgrep, kan overgrep ha skjedd. '' 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest solfryd Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 ''Det er mistanke om at mn datter på snart ti år har vært utsatt for overgrep. '' Du sier det er _mistanke_ om det. Enten har hun blitt utsatt eller så har hun ikke. Ei jente på snart 10 år kan fint forklare seg om hva som er skjedd. Og utifra det kan du ta stilling til hva som bør gjøres. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Angustia Skrevet 6. mai 2010 Del Skrevet 6. mai 2010 ''Det er mistanke om at mn datter på snart ti år har vært utsatt for overgrep. Overgrepets art er ikke kjent. Nå har jeg fått forespørsel om jeg vil la en gynekolog undersøke henne. Jeg er usikker. Hva kan en gynekolog se? Tenker også mye på Bjugn saken der det viste seg at det er normalavvik i hvordan en jente "skal" se ut. Skal jeg utsette min datter for dette?'' Du skriver lite om omstendighetene, ergo er det vanskelig å råde deg til å gjøre det ene eller det andre. Prøver å sette meg inn i din grufulle situasjon, og da ville jeg nok valgt GU av henne. Tenker at fagfolka her er er svært profesjonelle, og du forbereder henne på det som skal skje og hvorfor, i samråd med fagpersonene og annet helsepersonell. Ville også følt at det er bedre med en undersøkelse for mye enn en for lite i denne sammenhengen. Lykke, lykke til til dere begge :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest grusomt Skrevet 10. mai 2010 Del Skrevet 10. mai 2010 ''Det er mistanke om at mn datter på snart ti år har vært utsatt for overgrep. '' Du sier det er _mistanke_ om det. Enten har hun blitt utsatt eller så har hun ikke. Ei jente på snart 10 år kan fint forklare seg om hva som er skjedd. Og utifra det kan du ta stilling til hva som bør gjøres. ''Du sier det er _mistanke_ om det. Enten har hun blitt utsatt eller så har hun ikke. Ei jente på snart 10 år kan fint forklare seg om hva som er skjedd. Og utifra det kan du ta stilling til hva som bør gjøres.'' Ja, du har rett i at enten har hun blitt utsatt for overgrep eller så har hun ikke. Men det er alt jeg er enig i. Når et barn utsettes for overgrep gjøres det ofte gradvis, og overgriper har ulike strategier for å hindre barnet i å fortelle. "dette er vår hemmelighet", "jeg dreper deg hvis du sier det til noen", "mamma vil ikke ha deg lenger hvis hun får vite", "jeg tar livet mitt hvis du forteller", "jeg er den eneste som virkelig er glad i deg", "hvis du sier noe så kommer jeg i fengsel" osv.. Og det er ikke alltid nødvendig meg trusler heller, barnet skjønner at dette er noe man ikke skal fortelle. Så nei, du kan ikke kreve at en ti-åring skal klare å fortelle om overgrep. Og dersom hun sier nei så har det ikke skjedd og du gjør ingenting. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest solfryd Skrevet 10. mai 2010 Del Skrevet 10. mai 2010 ''Du sier det er _mistanke_ om det. Enten har hun blitt utsatt eller så har hun ikke. Ei jente på snart 10 år kan fint forklare seg om hva som er skjedd. Og utifra det kan du ta stilling til hva som bør gjøres.'' Ja, du har rett i at enten har hun blitt utsatt for overgrep eller så har hun ikke. Men det er alt jeg er enig i. Når et barn utsettes for overgrep gjøres det ofte gradvis, og overgriper har ulike strategier for å hindre barnet i å fortelle. "dette er vår hemmelighet", "jeg dreper deg hvis du sier det til noen", "mamma vil ikke ha deg lenger hvis hun får vite", "jeg tar livet mitt hvis du forteller", "jeg er den eneste som virkelig er glad i deg", "hvis du sier noe så kommer jeg i fengsel" osv.. Og det er ikke alltid nødvendig meg trusler heller, barnet skjønner at dette er noe man ikke skal fortelle. Så nei, du kan ikke kreve at en ti-åring skal klare å fortelle om overgrep. Og dersom hun sier nei så har det ikke skjedd og du gjør ingenting. ''overgriper har ulike strategier for å hindre barnet i å fortelle. '' Og så har heldigvis hjelpeapparatet rundt utsatte barn ulike strategier til å få dem til å fortelle. Og jeg tror nok jeg hadde klart å få dattera mi til å fortelle det til meg, om hun hadde vært utsatt. Hun har stor tillit til meg, føler seg trygg og elsket. Vet at mamma ordner opp i vanskelige situasjoner. Dessuten kjenner jeg også min datter veldig godt, og kunne ha skjønt det på henne om det var noe alvorlig galt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest grusomt Skrevet 10. mai 2010 Del Skrevet 10. mai 2010 ''overgriper har ulike strategier for å hindre barnet i å fortelle. '' Og så har heldigvis hjelpeapparatet rundt utsatte barn ulike strategier til å få dem til å fortelle. Og jeg tror nok jeg hadde klart å få dattera mi til å fortelle det til meg, om hun hadde vært utsatt. Hun har stor tillit til meg, føler seg trygg og elsket. Vet at mamma ordner opp i vanskelige situasjoner. Dessuten kjenner jeg også min datter veldig godt, og kunne ha skjønt det på henne om det var noe alvorlig galt. ''Og så har heldigvis hjelpeapparatet rundt utsatte barn ulike strategier til å få dem til å fortelle.'' Det finnes mange samtaleteknikker i fht barn, men det betyr ikke at fagpersoner alltid klarer å få barna til å fortelle. Det er mange som klarer å fortelle, men det er fryktelig mange som ikke klarer det. Jeg jobber innen dette. ''Og jeg tror nok jeg hadde klart å få dattera mi til å fortelle det til meg, om hun hadde vært utsatt. Hun har stor tillit til meg, føler seg trygg og elsket. Vet at mamma ordner opp i vanskelige situasjoner. Dessuten kjenner jeg også min datter veldig godt, og kunne ha skjønt det på henne om det var noe alvorlig galt.'' Det er flott å høre! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.