Byttet du navn da du giftet deg?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror egentlig at det har noe for seg, for de kvinner som setter en yrkeskarriere høyt på listen, er også så selvstendige at de vil tviholde på sin egen identitet og i den sammenheng har navnet stor betydning.

At det er overrepresentasjon av eldre kvinner som har tatt mannen sitt etternavn har noe med trenden i samfunnet å gjøre, det var mest vanlig for 30 - 40 - 50 år siden å ta mannens etternavn, når en giftet seg. Samtidig som det ikke var så mange muligheter for å gjøre seg håp om å få en høy stilling og dermed gjøre seg en egen yrkeskarriere.

Gro Harlem Brundtland og er et unntak.

'' for de kvinner som setter en yrkeskarriere høyt på listen, er også så selvstendige at de vil tviholde på sin egen identitet og i den sammenheng har navnet stor betydning.''

Hva bestemmer identitet? Et etternavn? Jeg tror valget om man skifter etternavn eller ikke også kan avhenge av hvilket pikenavn en hadde. Dersom det er et etternavn som det går 13 av på dusinet, så er det sikkert lettere å gi slipp på det enn om det er et mer uvanlig og spesielt familienavn.

Yrkeskarriere har stått høyt på min prioriteringsliste, og jeg skiftet etternavn. :-)

[EnolaGay]

Første gangen ja. Andre gangen nei. :0)

[Gjest ingen nick]

'' for de kvinner som setter en yrkeskarriere høyt på listen, er også så selvstendige at de vil tviholde på sin egen identitet og i den sammenheng har navnet stor betydning.''

Hva bestemmer identitet? Et etternavn? Jeg tror valget om man skifter etternavn eller ikke også kan avhenge av hvilket pikenavn en hadde. Dersom det er et etternavn som det går 13 av på dusinet, så er det sikkert lettere å gi slipp på det enn om det er et mer uvanlig og spesielt familienavn.

Yrkeskarriere har stått høyt på min prioriteringsliste, og jeg skiftet etternavn. :-)

Det er riktig det også.

Jeg byttet etternavn, for jeg hadde et vanlig -sen navn, og byttet til et uvanlig etternavn. Vi er den eneste familien i Norge som har dette navnet.

[Gjest segunda]

Ja, enig. Kompetansen og referanser. Ikke etternavn.

Det sto ingenting i rapporten om ansettelsesprosessen.

[Mrs. Wallace]

Nei, jeg byttet ikke navn. Vurderte det ikke engang.

[Gjest segunda]

Nei, jeg byttet ikke navn. Vurderte det ikke engang.

Finnes det da ingen Mr. Wallace;-)

[Lula]

Ja, det gjorde jeg. Og angrer ikke! Så har jeg heller ingen ambisjoner om karriere og lederjobb. Klarer meg fint på golvet

[jubalong70]

I alle dager! Så om jeg søker på en jobb og underskriver med mitt fornavn og mannen min sitt etternavn, så tror de at jeg er mindre intelligent, og mer omsorgsfull enn om jeg skriver under med mitt fornavn og eget etternavn?

Nei, dette tror jeg ikke noe på!

Tilhører forøvrig de 46% som tok mannens navn samtidig som jeg beholdt mitt eget som mellomnavn.

[mariaflyfly]

Nei, det gjorde jeg ikke. Kunne aldri falt meg inn.

[AAA]

Nope.

Jeg har inntrykk av at det er flest av de som gifter seg tidlig som skifter navn?!

[laban]

Nei, det gjorde jeg ikke. Men mannen min har et såpass uvanlig (men ikke rart eller utenlandskklingende) navn, at jeg nok hadde vurdert det hvis jeg hadde hett noe veeeldig vanlig selv (typen Olsen, Hansen, Johansen - uten at det er noe galt i å hete det).

Det praktiske telte mer enn det ideologiske for meg - jeg var nesten 30 år og orket ikke tanken på masse papirarbeid (det var ikke noe nett den gangen) for å endre navn på alt. Dessuten så jeg mange eksempler på at man måtte gjøre jobben omigjen pga. skilsmisse...

Ungene våre har bare hans navn, men det er fordi jeg ikke er så glad i lange navn og fordi det som nevnt er uvanlig. Mange har ikke hørt det før og det må derfor staves, og da synes jeg det holder uten ytterligere "komplikasjoner".

Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. (Håper dette ble forståelig uten å virke altfor fordomsfullt.)

[AAA]

Du kan alltid velge hva du tror på, og det er en selvfølge å ta alle slike forskningsresultater med en klype salt.

Det endrer ikke på at dette gir en pekepinn om hva mange tenker eller manges holdninger. Jeg tror gjerne at kvinner som gjør karriere velger å beholde sitt etternavn, men ikke absolutt. bare se på Gro Harlem Brundtland og Hillary Clinton.

Hilary Clinton het Hilary Rodham (tror jeg det var) helt til hun ble "tvunget" til å skifte navn i forbindelse med mannens ambisjoner om å nå det hvite hus. Fordi det var for kontroversielt å beholde sitt eget navn når man er gift.

[Gjest Elextra]

I alle dager! Så om jeg søker på en jobb og underskriver med mitt fornavn og mannen min sitt etternavn, så tror de at jeg er mindre intelligent, og mer omsorgsfull enn om jeg skriver under med mitt fornavn og eget etternavn?

Nei, dette tror jeg ikke noe på!

Tilhører forøvrig de 46% som tok mannens navn samtidig som jeg beholdt mitt eget som mellomnavn.

Er du virkelig så overrasket?

Som med all statistikk og forskning snakker man om hypoteser og tendenser, og det finnes selvsagt masse unntak i alle retninger.

[AAA]

Nei, det gjorde jeg ikke. Men mannen min har et såpass uvanlig (men ikke rart eller utenlandskklingende) navn, at jeg nok hadde vurdert det hvis jeg hadde hett noe veeeldig vanlig selv (typen Olsen, Hansen, Johansen - uten at det er noe galt i å hete det).

Det praktiske telte mer enn det ideologiske for meg - jeg var nesten 30 år og orket ikke tanken på masse papirarbeid (det var ikke noe nett den gangen) for å endre navn på alt. Dessuten så jeg mange eksempler på at man måtte gjøre jobben omigjen pga. skilsmisse...

Ungene våre har bare hans navn, men det er fordi jeg ikke er så glad i lange navn og fordi det som nevnt er uvanlig. Mange har ikke hørt det før og det må derfor staves, og da synes jeg det holder uten ytterligere "komplikasjoner".

Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. (Håper dette ble forståelig uten å virke altfor fordomsfullt.)

''Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. (Håper dette ble forståelig uten å virke altfor fordomsfullt.)''

Der tror jeg du har et poeng.

[Gjest segunda]

Hilary Clinton het Hilary Rodham (tror jeg det var) helt til hun ble "tvunget" til å skifte navn i forbindelse med mannens ambisjoner om å nå det hvite hus. Fordi det var for kontroversielt å beholde sitt eget navn når man er gift.

Hun heter Hillary Rodham Clinton, men at hun ble tvunget til å skifte navn pga. hans presidentplaner tror jeg er overdrevet. De var karrieremennesker begge to lenge før det.

[Gjest Dolores77]

Jeg syntes det var litt trist å miste pikenavnet, men av praktiske grunner ville jeg at

vi skulle hete det samme i familien,

så jeg beholdt pikenavnet, men tok hans navn som etternavn,

så da vi fikk barn fikk barnet mitt pikenavn og hans etternavn,

så fikk både jeg og ungene samme navn. Han heter kun etternavnet sitt, men like greit da hans navn er "hovedetternavnet".

[Gjest verinoca]

Har tatt hans etternavn, og vi er ikke engang gift. Men fordi vi har barn sammen ville jeg hete det samme som barna. jeg og ungene har mitt gamle etternavn som mellomnavn.

Om noen vil sette meg i en statistisk bås av den grunn, så vær så god.

[Gjest verinoca]

''Jeg synes det å tro at sånt er avgjørende for karrieren, er å legge litt i meste laget i ting. Det er vel heller omvendt, altså slik at mange av de som uansett sivilstand kommer langt i yrkeslivet, ikke hører til den gruppa hvor det er mest naturlig å skifte navn. (Håper dette ble forståelig uten å virke altfor fordomsfullt.)''

Der tror jeg du har et poeng.

Enig. Viktig å skille mellom hva som kom først.

[Lillemus]

Jeg skiftet navn da jeg giftet meg og det første jeg gjorde da separasjonspapirene var sendt inn var å ta tilbake pikenavnet mitt. Om jeg gifter meg på nytt beholder jeg mitt eget navn.

[Gjest segunda]

Jeg skiftet ikke navn da jeg giftet meg fordi det var det ingen tradisjoner for.

Hvis jeg kommer til å gifte meg igjen kommer jeg til å beholde mitt navn siden det er så stor del av min identitet og mine røtter. Jeg ville kanskje tenkt annerledes hvis jeg hadde vært ung og skulle ha barn i et nytt ekteskap.