Søke særtilskudd eller ikke..?

[Gjest harikkenickfortiden]

Det har jeg skjønt. At det er, ikke hvorfor. Men hva forandrer det på saken? Far kan velge å mene at det ikke er hans jobb å forsørge barnet sitt, men når reglene sier at mor har rett til særtilskuddet ser jeg ikke at denne noe merkelige oppfatningen fra fars side fritar ham for plikt til å betale, og pålegger mor ansvaret for å betale alene.

Jeg er av den oppfatning at det er jeg som er så heldig å få lov å ha barnet mitt i mitt hus, 24/7. Jeg er priviligert; jeg var heldigvis ikke gift med barnefaren, og da falt omsorgsretten automatisk på meg. Jeg er kjempeheldig! Og tenk på alle de skilsmissene, der barna automatisk blir mors. enn så heldige vi er! synes heller synd på fedrene jeg, som ikke er så heldige! skal en far få lov å ha barna hos seg alltid, så må det være noe galt med mor.

[Gjest det synes jeg du skal]

Jeg er av den oppfatning at det er jeg som er så heldig å få lov å ha barnet mitt i mitt hus, 24/7. Jeg er priviligert; jeg var heldigvis ikke gift med barnefaren, og da falt omsorgsretten automatisk på meg. Jeg er kjempeheldig! Og tenk på alle de skilsmissene, der barna automatisk blir mors. enn så heldige vi er! synes heller synd på fedrene jeg, som ikke er så heldige! skal en far få lov å ha barna hos seg alltid, så må det være noe galt med mor.

Hva har det med dette å gjøre? Såvidt jeg forstår har denne faren ikke blitt nektet å se barnet sitt, tvert imot er det han som holder avstand. Jeg ser fortsatt ingen grunn til å frita ham for å forsørge sitt eget barn.

Men vi blir nok ikke enige, og nå avslutter jeg for kvelden.

[Gjest snuppa fra calcutta]

Selsagt kan du kreve særtilskudd. Nav har sine satser så du får ikke så mye uansett. Dersom begge parter har hatt selskap hadde jeg droppet det. http://www.nav.no/Familie/Barnebidrag/S%C3%A6rtilskudd.

Her står mer detaljert:

http://www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/148181.cms

''Også når det gjelder konfirmasjon, gjelder regelen om at utgiftene må være rimelige og nødvendige. Hva som er rimelige utgifter, må ses i sammenheng med foreldrenes økonomiske status, lokale forhold m.m. Det må derfor foretas et skjønn ved vurderingen av hvor store utgifter som skal godtas i den enkelte saken.

Når det gjelder kravet om at utgiftene skal være nødvendige, er dette uavhengig av foreldrenes økonomi. Det er de samme utgiftstypene som kan godtas uavhengig av forholdene ellers.

Med utgangspunkt i at utgiftene skal være rimelige, legger Arbeids- og velferdsdirektoratet til grunn at i normaltilfellene bør utgifter til klær til konfirmanten kunne godtas med opptil 3000 kroner. Utgifter til selskap for konfirmanten godtas med opptil 6000 kroner. Dette innbefatter mat, drikke (alkoholfritt), eventuelt leie av lokaler m.v. I tillegg kan det tas med nødvendige reiseutgifter etter rimeligste transportmåte for konfirmanten. Dette omfatter reiser fra hjemmet til og fra opplæringsstedet i opplæringstiden, til konfirmasjonsstedet på konfirmasjonsdagen, til eventuelt selskapslokale og hjem. Utgifter til obligatorisk konfirmasjonsleir samt eventuell konfirmasjonsavgift dekkes også. Utgiftstyper utover de som er nevnt her, godtas ikke.

Det understrekes at det ovenstående ikke er absolutte grenser, men et utgangspunkt for det skjønnet som alltid må foretas.''

[Gjest snuppa fra calcutta]

Jeg er av den oppfatning at det er jeg som er så heldig å få lov å ha barnet mitt i mitt hus, 24/7. Jeg er priviligert; jeg var heldigvis ikke gift med barnefaren, og da falt omsorgsretten automatisk på meg. Jeg er kjempeheldig! Og tenk på alle de skilsmissene, der barna automatisk blir mors. enn så heldige vi er! synes heller synd på fedrene jeg, som ikke er så heldige! skal en far få lov å ha barna hos seg alltid, så må det være noe galt med mor.

Det betyr jo ikke at far ikke skal bidra økonomisk.

Forsøkte å snu ditt bidrag litt på hodet. Jeg begynner å bli lei av at likestilling i dag handler om menns urett. Derfor må kvinner skyndte seg ut i arbeidslivet. Hva med å bare gi kvinner likelønn. Tror mye hadde forandret seg da. Også barnefordeling.

''Jeg er av den oppfatning at det er menn som er så heldig å få automatisk god lønn og kamerraderi. De er priviligert; de får automatisk jobb hvor de tjener 100 000 mer enn meg. Menn er kjempeheldig! Og tenk på alle de skilsmissene, der far går seirende økonomisk ut av forholdet. Menn har faktisk bedre økonomi etter skilsmisse. Mang en enslig mor har knapt nåla i veggen, og har råd til å kjøpe seg bolig. Far kan bare ringe gutteklubben grei og bli styreleder, eller leke seg litt med programmering ''

[Gjest Snuppa fra calcutta]

Nei, jeg synes ikke du skal søke om støtte. Jeg er i lik situasjon som deg. Da min eldste ble konfirmert, så involverte jeg ikke barnefaren, men min mann hjalp til økonomisk. Det var aldri spørsmål om noe annet. Jeg er av den oppfatning at den mannen som giftet seg med meg, når jeg hadde et barn, får barnet, og også utgifter med barnet, på kjøpet.

Vil jo legge til at barnefarens mor, altså barnets farmor, lagde selskap til konfirmanten i tillegg. Der de var alle på barnefars side. Men uansett hva han hadde gjort eller ikke gjort, så hadde jeg aldri bedt ham være med å dekke utgiftene som var i forbindelse med konfirmasjonen. Har heller aldri bedt ham være med å dekke tannreguleringen, den kom på 10000, og det betalte gladelig jeg og min mann.

Men dette er min mening. Jeg kan jo ikke bestemme hva du skal mene.

Mang en mann er nok glad for å slippe å betale, men jeg lurer på om det ikke føles litt godt å bidra også. Dere har sikkert hatt råd til å betale alt selv. Men jeg synes ikke det er noe galt i at biologisk far bidrar økonomisk.

[Gjest harikkenickfortiden]

Det betyr jo ikke at far ikke skal bidra økonomisk.

Forsøkte å snu ditt bidrag litt på hodet. Jeg begynner å bli lei av at likestilling i dag handler om menns urett. Derfor må kvinner skyndte seg ut i arbeidslivet. Hva med å bare gi kvinner likelønn. Tror mye hadde forandret seg da. Også barnefordeling.

''Jeg er av den oppfatning at det er menn som er så heldig å få automatisk god lønn og kamerraderi. De er priviligert; de får automatisk jobb hvor de tjener 100 000 mer enn meg. Menn er kjempeheldig! Og tenk på alle de skilsmissene, der far går seirende økonomisk ut av forholdet. Menn har faktisk bedre økonomi etter skilsmisse. Mang en enslig mor har knapt nåla i veggen, og har råd til å kjøpe seg bolig. Far kan bare ringe gutteklubben grei og bli styreleder, eller leke seg litt med programmering ''

De mannfolka jeg kjenner, har ikke gått med overskudd ut av ekteskapet. De har blitt raka fant, og må begynne sitt nye liv med gjeld, som begge skulle delt. Og en far sa til sin eks: jeg vil gjerne ha barna,jeg, så kan du ha dem annenhver helg. Men nei, det ville hun ikke. For hva skulle hun leve av da? Det er mange kvinnfolk som bruker morsstønad og bidrag som en sovepute, for å "slippe" å komme i jobb.

[Gjest harikkenickfortiden]

Mang en mann er nok glad for å slippe å betale, men jeg lurer på om det ikke føles litt godt å bidra også. Dere har sikkert hatt råd til å betale alt selv. Men jeg synes ikke det er noe galt i at biologisk far bidrar økonomisk.

Nei, det er ikke noe galt. Jeg synes det var herlig å betale dette uten å kreve barnefar for noe. Men, som sagt, det er jo opp til trådsstarter hva hun vil gjøre.

[Gjest snuppa fra calcutta]

De mannfolka jeg kjenner, har ikke gått med overskudd ut av ekteskapet. De har blitt raka fant, og må begynne sitt nye liv med gjeld, som begge skulle delt. Og en far sa til sin eks: jeg vil gjerne ha barna,jeg, så kan du ha dem annenhver helg. Men nei, det ville hun ikke. For hva skulle hun leve av da? Det er mange kvinnfolk som bruker morsstønad og bidrag som en sovepute, for å "slippe" å komme i jobb.

Nettopp hadde hun hatt noe å leve av, hadde kanskje barnefordelingen blitt annerledes.

[Gjest harikkenickfortiden]

Nettopp hadde hun hatt noe å leve av, hadde kanskje barnefordelingen blitt annerledes.

Ja, men det er da ingen som nekter dem å gå ut i jobb? Har et eksempel her i fra. de blir skilt når barna er 1 og 3. Han betaler mye bidrag som han skal i alle år. Ingen unnasluntring. alt vel. Hun går hjemme. (er gift på ny, begge to.) barna kommer til faren og sier at de får ikke gå på den og den fritidsaktiviteten pga moren sier de ikke har råd. De får heller aldri lommepenger når de er i ungdomsårene. Og sjelden nye klær. (når de har hatt konfirmasjon, må de bruke pengegavene sine til å kjøpe klær for) Men moren og den nye mannen bor i et flott hus, og kjøper nye kjøretøy, bl.a. en bobil til over 700000. Når 18 års dagen på minsten nærmer seg, DA går hun ut i jobb, nå er det jo snart slutt på bidragene. Siden har hun vært i jobb. Ingen trenger å fortelle meg at bidraget har gått for å forsørge de barna, når de ikke fikk noen ting som jevnaldrende fikk. Og jeg vet at dette bare er et eksempel. Men blir irritert når noen sier at mannfolka har det så enkelt etter skilsmisser, for det stemmer ikke. Det er i mange tilfeller kvinnfolka som får ting i fanget. Kunne skrevet en hel dag om eksempler på det...

[songbirdy]

Har ikke lest de andre svarene.

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte ta vare på ALLE kvitteringer. Dette for å dokumentere utgiftene.

Jeg syns det er flott at du har funnet deg en mann som tar barnet ditt under vingen og dere har det godt sammen på alle måter.

Det er likevel, uavhengig av stefars inntekt, PAPPA som skal betale utgiftene rundt sitt barn.

Du er heldig, han møtte tross alt opp. Hos oss kom det et gratulasjonskort i posten og farmor var den eneste fra hans familie som stilte opp (det står det respekt av!!). Hun hadde med 2000 kr fra pappa i gave, og det er hans bidrag i konfirmasjonssammenhengen.

Har tatt vare på kvitteringene, men har ikke gjort noe med særtilskuddet... Kanskje det snart er foreldet (konf i fjor), men jeg tenker på det likevel...

Gjør som du vil, jeg hadde nok søkt!!