Foedselshistorie

[Glimtipper]

Jeg takker saa mye for alle gratulasjonene. Vi har det veldig fint, hadde besoek av familie i gaar og faar (fille)tanten innom igjen i dag, hun er litt babysyk

Jeg valgte aa dra hjem fra sykehuset saa fort som mulig, det var del av planen min. Jeg utstaar ikke sykehus og var sprek etter forrige foedsel, saa jeg haapet jeg skulle vaere sprek etter denne ogsaa. Det var jeg. Siden alt ogsaa var bra med babyen var de bare glade for aa bli kvitt oss

Jeg snakket med jordmor paa soendag paa telefonen. Hun lurte paa hvordan det gikk, nesten en uke paa overtid, og jeg sa som sant var at jeg var mektig lei. Spesielt siden jeg hadde hatt migrene hele helga, maseriene var vonde om natten og bekkenloesningen bare ble verre. Hun, kjekk som hun er, sa hun skulle komme innom og sjekke hvordan det sto til.

Hun tok den vanlige svangerskapskontrollen (de er saa flinke med hjemmebesoek her i England), booket meg inn paa sykehuset for igangsettelse for fredag om ingenting hadde skjedd innen da og spurte om jeg ville bli undersoekt og strippet. Jeg er litt redd for alle typer underlivsundersoekelser, men jeg var mer lei migrene enn jeg fryktet dette, saa jeg slo til. Hun kunne informere om at jeg allerede var to centimeter aapen (den jobben ble nok gjort av maseriene jeg har kjent de siste ukene) og ganske klar for foedsel. Saa toeyde hun litt og jeg lovet henne blomster om det ble baby den natten Hun sa at ingenting skjer med en gang (bortsett fra enda mer maserier), men om det fungerer, saa fungerer det innen 48 timer. "Hold deg gaaende i kveld!" formante hun foer hun gikk ut doera.

Like etter at hun gikk ble maseriene ganske mye vondere. Innen to timer, rundt klokka syv paa kvelden) klarte jeg ikke sitte naar de kom, jeg maatte reise meg. Klokka aatte forbannet jeg hele strippingen, mens jeg lagde middag, pustet, spiste, pustet, ryddet, pustet...

Klokka ni tenkte jeg at jeg skulle legge meg og tok et par paracet, som hadde absolutt ingen effekt. Jeg maatte opp av senga hver gang en "mase"ri kom og puste meg igjennom den. Flere ganger forsoekte jeg aa ta tiden av nysgjerrighet, men de var sjeldnere naar jeg laa enn naar jeg sto.

"Er ikke all denne akrobatiseringen og pustingen tegn paa rier?" spurte sambo til slutt med et skeptisk uttrykk.

"Nei, rier kommer regelmessig. Det gjoer ikke disse" konstanterte jeg. Men vondt gjorde det... Jeg hadde ikke sjans om aa snakke meg igjennom de og snakket sambo til meg ble jeg veldig amper.

Rundt 11.30 bestemte sambo seg for aa komme seg i seng han ogsaa. Jeg var ikke saa mye i senga som paa do, hengende over spisebordet, hengende over barnesenga, traakkende paa gulvet... Riene kom ca. hvert 2-4 minutt naa og jeg forsto at en foedsel nok var naer. Men siden jeg ville vaere hjemme saa lenge som mulig, saa maatte jeg takle smerten en stund til. Timer, trodde jeg. Jeg sa til sambo at jeg maatte i dusjen.

"Hvorfor det?" spurte han og saa bekymret ut. Han trodde vel jeg hadde hatt en styrtbloedning eller noe.

"Fordi det gjoer saa sinnsykt vondt..." peste jeg ut mellom takene.

Dusjen hjalp i noeyaktig fem minutter eller gjennom to rier. Paa den tredje trodde jeg at jeg skulle besvime av smertene og med ett ble jeg bekymret for hvordan jeg skulle klare turen til sykehuset i taxi midt paa natten. Jeg innsaa ogsaa at naa kom riene annenhvert minutt etter klokka og varte godt over 60 sekunder. Jeg kom meg ut av dusjen, maatte la klaerne ligge, og sa i fra til sambo at det var paa tide aa ringe foedeavdelingen. Han var passe troett, stakkar, men han tuslet naa etter meg.

Jeg snakket med en hyggelig jordmor paa telefonen. Mens hun stilte meg spoersmaal fikk jeg tre rier. Hun spurte om jeg hadde noen som var skikkelig vonde, noe jeg lett kunne bekrefte. Ja, da var det bare aa komme inn.

Mens sambo pakket de resterende tingene vi trengte, ringte for barnevakt, ringte etter taxi osv osv, saa hang jeg over spisebordet og pustet. Jeg rakk aa si litt i blant mellom riene, men stort sett maatte jeg bare hente meg inn igjen. Sambo maatte hjelpe meg aa kle paa meg, foer han gikk for aa vekke den kommende storebroren.

Jeg foelte meg usigelig kvalm av smertene innen guttungen ble plukket opp, saa jeg sto over do og pustet meg gjennom riene, mens jeg kastet opp middagen jeg hadde faatt i meg tidligere. Taxituren var forglemmelig. Jeg hadde en ri like foer jeg satte meg inn, to rier mens vi kjoerte og jeg maatte sitte stille (jeg har ikke ord) og en ri rett etter at jeg forlot bilen.

Saa snart jeg kom innenfor foedeavdelingen hadde jeg en ri til, mens den hyggelige jordmoren jeg hadde snakket med sto og stirret paa meg. Vi fikk rom med en gang, naturligvis.

Slik fortsatte riene, annenhvert minutt og de varte i over ett minutt hver. Inneimellom maatte jeg avlegge urinproeve. Jeg pustet meg fremdeles greit igjennom riene, selv om jeg var troett, men jeg kunne kjenne de bygge seg opp enda mer. Tanken paa at noe kunne vaere mye vondere enn det allerede var da kunne jeg ikke fatte en gang (sist gang hadde jeg epidural fra 4 cm).

Jordmor tilboed meg lystgass (gas and air) og jeg takket ja, men jeg avventet litt mens hun sjekket hjertelyden og leiet til babyen for sikkerhets skyld. Alt var fint. Hun spurte om jeg ville undersoekes, men vi ventet litt med det.

En halvtime senere sjekket hun paa vaar forespoersel, da var det nesten 6 cm. Hun sa at det ikke var lenge igjen. Jeg, som tenkte paa forrige foedsel (som tok 10 timer med riestimulerende drypp etter 5 cm aapning...), himlet med oeynene og tenkte: "Dette overlever jeg visst ikke." Sambo proevde aa si det samme som jordmoren, men jeg bare ristet paa hodet som om de begge var helt uvitende.

"Si i fra om du kjenner pressetrang" sa hun kjekt, foer hun gikk for aa ordne noen flere papirer. Da var klokka litt foer tre og vi hadde vaert paa sykehuset i ett par timer. I det hun sa det slo det meg at jeg kjente litt, men det var jo helt urealistisk. Jeg hadde jo bare 6 cm aapning for en halvtime siden. Saa jeg fortrengte foelelsen og fikk andre ting aa tenke paa.

De neste 2 riene var saa vonde at jeg slapp gassmasken paa toppen og bare klynket "Nei, nei, nei". Inntil da hadde jeg hatt staalkontroll paa pustingen og fokuseringen. Baade jordmoren og sambo var kjempeflinke da og hjalp meg finne kontrollen igjen.

Jeg ba om mer smertestillende elementer, men avslo badekar (jeg trodde innerst inne jeg ikke ville rekke det, selv om jeg ikke torte si det hoeyt) og epidural. Epidural hadde jeg bestemt meg for at jeg absolutt ikke ville ha denne gangen. Jordmor kom til slutt med en sproeyte med et opiat, slik at jeg ikke skulle faa panikk igjen naar smertene toppet seg. Den var i grunnen ganske bortkastet, da jeg hadde kun en rie etter det, foer jeg sa: "Naa maa jeg presse!".

"Saa press, da!" smilte jordmoren. "Bare gjoer som kroppen din vil."

Jeg sto da paa knaerne i sengen og lente meg over hodeenden, saa jeg ble i den stillingen. Den fungerte svaert bra. Jeg fikk mye skryt for pressingen min av sambo og jordmord, men sannheten er at jeg hadde svaert lite valg, kroppen min gjorde det helt av seg selv. Ca. 25 minutter etter var vaar lille jente foedt. Jeg sydde ingen sting.

Jeg ble altsaa strippet ca. halv fem - fem paa ettermiddagen.

Ankom sykehuset like foer ett paa natten.

Jenta var ute rundt halv fire.

Klokka syv paa morgenen var alle papirene i orden og vi kunne dra hjem.

Saa slik jeg oensket hadde vi kun en jordmor hos oss, ingen epidural, kun en undersoekelse av aapning (etter forespoersel fra meg) og kort tid paa sykehuset.

Det var en helt annen opplevelse enn paa Ullevaall, saa jeg foeder gjerne igjen i England (men naa orker jeg ikke gaa gravid flere ganger, ei heller oppdra flere barn, saa det blir nok ikke noe av ).

Om du leste helt hit... Wow, du er en skikkelig foedselsfantast!

[Gjest Elextra]

Tusen takk for en herlig historie! :-)

Det er utrolig vondt å føde, og jeg må innrømme at jeg er glad jeg er ferdig med det, selv om det er herlig når det er over .

[laban]

Så fint at det ble en positiv opplevelse denne gangen!

Kjenner igjen det med rier i bilen - et ytterst upraktisk sted å være når man føler trang til å henge kroppen rundt inventaret.

Ha en fortreffelig sommer!

[cathlin]

Nå ble jeg skikkelig rørt:`-)

Du var kjempeflink! Og så fint at du har fått ei jente:-) *snufs*

[Lillemus]

En fin fødselshistorie og det høres ut som du hadde en fin fødsel tross smertene. ) Kos deg med lillejenta og storebroren og la pappan skjemme deg bort litt!

[Gjest Elextra]

Så fint at det ble en positiv opplevelse denne gangen!

Kjenner igjen det med rier i bilen - et ytterst upraktisk sted å være når man føler trang til å henge kroppen rundt inventaret.

Ha en fortreffelig sommer!

''Kjenner igjen det med rier i bilen - et ytterst upraktisk sted å være når man føler trang til å henge kroppen rundt inventaret.

''

Ja, det hadde jeg også, begge gangene (det er vel egentlig naturlig at man har, med mindre man bor rett ved siden av sykehuset)

[blanke ark]

Klart jeg leste hele greia! Gratulerer så myemed veslejenta.

Detaljbeskrivelsene fikk meg nesten til å gjenoppleve egne fødsler. Særlig det med å henge over bordet og snakke innimellom. Det høres ut som om du har hatt en fin fødselsopplevelse, og det er godt å høre om ukompliserte fødsler som går så greit. Håper barseltida går like fint. Kos deg med den lille og med storebror!

[frosken]

Dette er en av de morsomste fødselshistoriene jeg har lest:-) Har ledd høyt flere ganger underveis...*s*

[jubalong70]

Jeg elsker fødsler og fødselshistorier - selvsagt leste jeg til slutten

For en flott opplevelse. Er det ikke fantastisk hvordan kroppen sier i fra, bare vi lytter?

Du har vært kjempeflink.

Kos dere med storebror og lillesøster.

[brilleslangen]

flott at du delte historien med oss... :-)

[Gjest Nickløsheletia]

''Om du leste helt hit... Wow, du er en skikkelig foedselsfantast!''

*LOL* Jeg sitter her med tårer i øynene og har levd meg inn i historien din. Jeg følte riene, smertene, kvalmen, amperheten og alt sammen ;o) Det var slik det var og jeg er også glad for at jeg ikke skal gjennom det igjen.

Men nå er du to-barnsmor og kan klappe deg selv på skuldra for en godt utført jobb. Kos dere :-)

[Gjest prust]

Sitter med klump i halsen og glede over at fødselen din denne gangen ble en såpass positiv opplevelse :-)

[Speak]

Du bør være skikkelig stolt av deg selv!!!! :-)

[EnolaGay]

Jøss.. gratulerer med jenta! SA du virkelig ikke noe?

Jeg fødte mye på samme måte men var hjemme hele tiden ( planlangt hjemmefødsel) og jeg sa

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO SKRIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIK....

Hele tida tror jeg... *rødmer*

Fantastisk fint å lese altså. :0)

[Katt-ja]

Klart vi leste det hele :-) Du har grunn til å være stolt - hørtes ut som du tok det hele ganske rolig og fornuftig...

Håper migrenen din pakker sammen nå! Og - du står vel i alle fall friere til å kunne ta noen medisiner for det, nå som kroppen din stort sett er _din_ igjen!

[Spirello]

Leste alt je ) Hørtes ut som en flott opplevelse, så flink du var! Skikkelig bra jobba.. Jeg hadde epidural sist, og skal ha det nå også ja.. Sist hadde jeg liggi i to døgn etter i gangsettelse da, så var utslitt. Jordmora snbefalte meg det på det sterkeste for å få slappa litt av. Hadde ikke det de siste tre timene, så kjente pressriene godt.

Masse masse gratulasjoner igjen til dere alle fire )

[filiokus81]

Gratulerer så mye igjen, veldig kjekt å lese opplevelsen din! Håper dere får en flott start på samspillet med et nytt, lite familiemedlem )

[Angustia]

For en herlig historie, og nok en gang: du er en tøffing!!

Ønsker dere alle fire det beste av det beste :-)

[Mary Poppins]

Jeg pleier aldri å lese fødehistorier, men gjorde det nå..

.....

.....

dette er vel sikkert en solskinnshistorie i forhold til andre fødsler men..

*tusler forsiktig ut av tråden og later som den aldri eksisterte*

[morsan]

''Kjenner igjen det med rier i bilen - et ytterst upraktisk sted å være når man føler trang til å henge kroppen rundt inventaret.

''

Ja, det hadde jeg også, begge gangene (det er vel egentlig naturlig at man har, med mindre man bor rett ved siden av sykehuset)

''(det er vel egentlig naturlig at man har, med mindre man bor rett ved siden av sykehuset)''

...eller at man har vannavgang uten påfølgende rier og drar til sykehuset av den grunn...;-)

(ps sjekk meldinger)