Foreldrerett

[omk81]

Hvis jeg var i dine sko, ville jeg seriøst prøvd å få meg en jobb på Hamar eller i omegn, og flyttet etter.

Å ha delt omsorg er flott hvis foreldrene bor nært hverandre og samarbeider godt. Dere stryker allerede på første punkt, og jeg tror et godt samarbeid kan smuldre opp med en slik ordning du skisserer. Og som du selv nevner: Hva når barnet begynner på skolen?

Hamar er en fin by å bo i, og kanskje det er arbeid til deg der også.

Hm, ja, jeg skjønner det, og det er sikkert fint der og all ting, men det var jo hu som flytta, bare pakka halvparten av sakene sine å bare dro, hvorfor skal jeg føye meg på alt hele tiden?

Jobben min i Oslo er litt komplisert da jeg driver eget firma, så det er ikke bare å slutte å starte helt på nytt.

[omk81]

Jeg ville kontaktet et familievernkontor hvis jeg var deg. Mor har sterke rettigheter ettersom dere ikke har vært gift.

Link til barneloven: http://lovdata.no/all/nl-19810408-007.html

''Varslingsplikt ved flytting

Begrepene ”foreldreansvar”, ”fast bosted” og ”samvær” sier noe om hvilken ”myndighet” den enkelte forelder har over barnet. De virkelige store avgjørelser i livet tilligger den eller de som har foreldreansvaret. Flytting med barnet til utlandet er et eksempel på dette. Dersom foreldrene har felles foreldreansvar, kan ikke den ene flytte utenlands med barnet uten samtykke fra den annen.

Etter dagens regelverk er dette ganske annerledes for flytting innenlands. Avgjørelse om å flytte innenlands kan nemlig tas av den forelder som barnet bor fast hos. For å sette det på spissen: Tenk deg at mor og far bor i Halden og at de har felles foreldreansvar for barnet. Barnet bor fast hos mor, men har omfattende samvær med far. Mor kan ikke flytte til Strömstad uten fars samtykke, men etter loven kan hun flytte til Kirkenes uten fars samtykke. Barneloven har riktignok en bestemmelse om, i dette eksempelet, fars rett til å bli hørt før mor flytter av gårde nordover – men vår erfaring er at denne bestemmelsen ikke fungerer etter sin hensikt når det gjelder innenlands flytting.

På denne bakgrunn er det prisverdig at departementet har foreslått å lovfeste en varslingsplikt. Dersom Stortinget vedtar forslaget, må den forelder som vil flytte varsle den annen senest seks uker før flyttingen. Det er verd å merke seg følgende: Forslaget oppstiller varslingsplikt ved flytting både for den forelder som barnet bor fast hos og for den forelder som har samvær med barnet. I tillegg er det i forslaget ikke oppstillet noen begrensning i varslingsplikten mht. hvor langt det er tale om å flytte rent geografisk.

Etter vår oppfatning mangler imidlertid dette forslaget noe ganske vesentlig, nemlig den annen parts sanksjonsmuligheter ved brudd på varslingsplikten. Dersom den forelder som barnet bor fast hos flytter til en annen del av landet uten å overholde sin varslingsplikt er den annen forelder henvist til å reise sak for rettsapparatet. I så fall, uttaler departementet, ”vil unnlatt varsling kunne tillegges vekt ved en eventuell etterfølgende sak om bosted for barnet.” Som nevnt ovenfor er det imidlertid alltid ”barnets beste” en skal frem til i en sak etter barneloven, og det vil alltid være flere momenter enn unnlatt varslingsplikt som kan og skal tillegges vekt i en slik sak. Vi ser dessverre ikke bort fra at den foreslåtte varslingsplikten, uten reelle sanksjonsmuligheter, i de langt fleste saker ikke vil være noe annet enn et slag i luften – altså dersom den forelder som flytter ikke overholder varslingsplikten.

Dersom far i eksempelet ovenfor får greie på at mor planlegger å flytte (ved at mor overholder plikten eller ved at far får greie på det av andre), eller kanskje allerede har flyttet, bør far – hvis han mener at barnet har det best ved å bli boende i Halden – handle raskt. I en etterfølgende sak om hvor barnet skal bo fast kan nemlig momentet ”risikoen ved miljøskifte” være helt sentralt. Forenklet forklart: Jo lengre tid det går fra mor og barnet flytter før far går til sak, desto mer sannsynlig er det at barnet finner seg til rette i sitt nye hjem, i skolen/barnehagen osv., og da kan momentet ”risikoen ved miljøskifte” tale for at barnet har det best ved å bli boende i Kirkenes. Dersom far går til sak relativt raskt kan imidlertid momentet ”risikoen ved miljøskifte” tale for at barnet skal bli boende i Halden fordi barnet ennå ikke har funnet seg til rette i Kirkenes.

''

Datert 23.02.10

http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/endringer-barneloven.html

Ja, jeg må bare gjøre det, men skjønner ikke hvorfor hu bare skal kunne ta ungen våres, flytte ut av ett samboerforhold, 2 timer unna, og heve støtte fra nav på ett sted mellom 13 og 15000 hver mnd ved bare å gå hjemme, også har ikke jeg en dritt jeg skulle ha sagt, for sånn er det bare??

[Dorthe]

Men du har vel foreldreansvar når ungen bare er to år. Jeg trodde det gikk automatisk nå når man bodde sammen.

[omk81]

Det er flott at du ønsker mest mulig tid sammen med barnet.

En løsning med to barnehager høres ut som et trestjernes mareritt og ikke til barnets beste.

Et alternativ kan være å flytte nærmer Hamar.

For øvrig ville det nok vært lurt å kontakte en dyktig rådgiver eller jurist.

mvh

Har snakka med flere at det å ha ungen i 2 bhg kommer veldig ann på barnet, mange takler det kjempenbra, mens andre ikke fullt så bra, så det må vel bare prøves å se om det funker da, men jeg kan ikke flytte nærmere hamar da jeg driver eget firma.

[omk81]

Men du har vel foreldreansvar når ungen bare er to år. Jeg trodde det gikk automatisk nå når man bodde sammen.

Ja, jeg har jo det, men jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt da, nå nekter hu meg mer enn annenhver helg, og det sliter meg veldig at jeg kun får se dattern min annehver helg, vet ikke hva jeg skal gjøre, har ikke noe lyst til å ta det til retten.

[Gjest Elextra]

Men du har vel foreldreansvar når ungen bare er to år. Jeg trodde det gikk automatisk nå når man bodde sammen.

Som du sikkert vet er det mange som blander foreldreansvar og omsorg

http://www.paragrafen.no/?id=49

[omk81]

Mulig det kan fungere greit med 50/50 omsorg og 2 ulike barnehager mens hun er liten og mest knyttet til dere / hjemmet.

Da kan man jo søke om 50% barnehageplass på begges hjemsteder.

Men dette er jo bare en kortsiktig løsning, for hun kan jo ikke gå på to forskjellige skoler når den tid kommer.

På en annen side, så er jo de første årene svært viktige for å legge grunnlag for en god og nær kontakt dere imellom.

Så det er nok fornuftig å prøve å få vært mest mulig sammen med henne mens hun er liten.

Jeg er i prinsippet litt imot at barn skal måtte ha 2 "likeverdige" hjem uten et fast tilholdssted. Men hvis argumentet er at begge foreldrene skal få mulighet til å bli godt kjent med barnet fra hun er liten, så synes jeg nok man kan si at "målet helliger middelet"

Ja, fram til hu begynner på skole, mener jeg at det ville vært den beste løsningen, jeg er helt med på den med ett fast tilholdssted osv, men samtidig, så har exen barnevakt minst 2 ganger i uka når hu har hu, fordi hu synes det er så slitsomt og trenger litt fri

Og jeg vet hun savner meg, for dattern min begynner ofte å grine når jeg prater med henne på tlf.

Men moren er jo ikke interresert i å finne løsninger i det hele tatt, kun tviholde på alle penger hu får fra nav

[Dorthe]

Som du sikkert vet er det mange som blander foreldreansvar og omsorg

http://www.paragrafen.no/?id=49

Det er jeg klar over, men her har han vel foreldreansvar siden de har vært samboende og skulle ha vært til mekling når hun flyttet ut for å diskutere omsorg og samvær

[Dorthe]

Ja, jeg har jo det, men jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt da, nå nekter hu meg mer enn annenhver helg, og det sliter meg veldig at jeg kun får se dattern min annehver helg, vet ikke hva jeg skal gjøre, har ikke noe lyst til å ta det til retten.

Du har vel hatt mekling? Du kan også innkalle til mekling en gang til fordi dere ikke er enige.

[omk81]

Synes det virker umodent og lite gjennomtenkt det din eks har gjort altså.

Ja, nei, sier du det, hu har gjort det meste i feil rekkefølge da, for å si det sånn, og det går ikke ann å snakke med hu engang, for det er bare meg, meg, meg, hele tide, hu skal jo tilogmed bestemme hva jeg skal mate dattern min med og når jeg skal skifte bleier.

[omk81]

Det er jeg klar over, men her har han vel foreldreansvar siden de har vært samboende og skulle ha vært til mekling når hun flyttet ut for å diskutere omsorg og samvær

Og første meklingsmøte var forrige uke, 8 mnd etter at hu flytta ut, fordi jeg ringte dem

[Dorthe]

Og første meklingsmøte var forrige uke, 8 mnd etter at hu flytta ut, fordi jeg ringte dem

Men dere får mekling til dere er enige, de skal jo hjelpe dere til å bli enige. Vanligvis er det tre ganger, jeg har vært 3x3 ganger fordi vi ikke ble enige

[omk81]

Ingen vits i å ta det til retten, der får du ikke delt omsorg uansett. Jeg er ikke overimponert over planene dine om å dele barnets liv i to, og det tror jeg ikke retten vil være heller.

Hmm, nei, men skal jeg liksom bare godta da, at jeg er han mannen hu er hos to dager annenhver uke?

Da vil hu til slutt si pappa til den nye mannen til exen da

Skal bare sitte å se på at jeg ikke får ta del i livet til dattern min da, å betale for at exen skal dra ut å feste hver helg?

[omk81]

Men dere får mekling til dere er enige, de skal jo hjelpe dere til å bli enige. Vanligvis er det tre ganger, jeg har vært 3x3 ganger fordi vi ikke ble enige

Ok, ja, skal i nytt møte 18 august

Hvordan endte det med deg og barnefaren da?

[omk81]

Det barnets mor har gjort er gjort. Kanskje ikke greit (jeg kjenner ikke detaljene), men lite å gjøre med det nå. Far derimot, han kan fortsatt ta til vettet.

Hmm, jaja, så da må jeg bare sitte å se på at hu skal bestemme alt da, og at hu kan gjøre som hu vil??

Jeg vil ikke det her for å være egostisk, men jeg mener at ett barn trenger både en mor og en far, og da trenger barnet og se begge like mye,

[Dorthe]

Ok, ja, skal i nytt møte 18 august

Hvordan endte det med deg og barnefaren da?

Vi er bare sånn passelig enige, men det holder det akkurat nå

[omk81]

Må bare få si at jeg liker holdningen din jeg også:-)

Men når det er sagt så synes jeg slike løsninger med to barnehager for en liten toåring er ren egoisme fra foreldrenes side. Jeg skjønner godt at du vil ha mer tid med barnet ditt enn du har nå. Å bli kjent med barnet sitt når man har det bare to dager pr 14.dag er vanskelig. Men jeg råder deg likevel å tenke over muligheten med å jobbe inn timer all den tiden du ikke har henne og heller ha langhelger med henne. Kanskje kan du få til en løsning med at du har henne fra onsdag til søndag? Så lenge hun ikke har startet på skolen burde dette være greitt, og ikke burde det være noen problem for deg å jobbe inn en dag i uka heller.

Ønsker deg lykke til:-)

Vanskelig det med jobben også da, da jeg driver ett transportfirma i Oslo, men, det er en løsning jeg jobber med såklart.

Sånn som det er nå, så har jeg egntlig ikke henne mer enn en dag på å finne ¨på ting sammen, får henne sent på fredagen, og drar opp til hamar igjen på søndag formiddag

[omk81]

Vi er bare sånn passelig enige, men det holder det akkurat nå

Ok

Gml er din da? og bor dere langt unna hverandre da?

[omk81]

Mine barn gikk i to barnehager etter bruddet. Det fungerte kjempefint.

Det er bra å høre.

Håper jeg kan få til det jeg også, og at dattern min takler det, ser jeg at hun ikke liker det, eller ikke fikser det, så finne vi så klart en annen løsning, for jeg vil jo bare hennes beste da

[Gjest sudrydu]

Vi bor i to ulike byer

Tenk på hva som er det beste for barnet ditt først og fremst. Skjønner at du gjerne vil se dattera di mest mulig. Men prøv å få til så det blir til det beste for barnet -kontra hva som passer deg best! Etterhvert som hun blir eldre og klarer å snakke for seg, så er det jo også viktig å høre på hva hun ønsker.

Jeg er selv skilsmissebarn, og opplevde det uutholdelig og ikke ha et fast hjem. Og ikke kunne kalle noe for et hjem. Jeg er fortsatt veldig rotløs i dag. Flytter hele tiden. Og klarer ikke å slå meg til ro noen steder.

Jeg ser at alle som har svart deg her, har tatt din side i saken... men, jeg er nå sikker på at det også må ha vært en grunn til at samboeren din flyttet ut.