Uenighet

[Gjest prust]

Jeg kommer ikke lenger enn til at du sender henne ut uten noe... Jeg forstår at du blir frustrert, det blir jeg også i slike situasjoner, men jeg synes faktisk ikke det rettferdiggjør din (min) reaksjon. Hun var forespeilet 25 kroner (og det var ikke knyttet et krav om god oppførsel til dette, eller?), hun strever med valgsituasjonen, muligens også et stress over tidsaspektet, og klarer ikke å håndtere sin egen frustrasjon. Dette får hun ikke hjelp til å håndtere, men derimot straffes hun slik at frustrasjonen øker ytterligere. Ja, jeg vet at jeg også gjør slike ting. Jeg vet også at det nettopp er slike situasjoner jeg ikke havner i på gode dager, da jeg har overskudd til å finne løsninger som ivaretar oss alle og ikke minst til å se bak barnets atferd slik at jeg kan hjelpe henne med å håndtere og forstå følelsene sine på en bedre måte. Vår autoritet overfor barna er først og fremst en konsekvens av hva vi selv gjør, tror jeg, ikke hva andre gjør. Derfor klarer jeg altså ikke helt å gå videre med hva far burde eller ikke burde ha gjort. Men jo, jeg forstår at du blir frustrert over ham, det blir jeg også over min mann, ikke minst når jeg kjenner meg på gyngende grunn...

Takk for svar. Jeg var i grunnen ikke særlig stresset i den butikksituasjonen - men jeg er jo enig i at jeg kanskje kunen ha gjort det på en annen måte, og vært noe mer tålmodig med 9-åringens friustrasjon da hun skulle velge....

[PieLill]

Ut fra din framstilling synes jeg pappa er bak feil mål på feil jorde.

Selvsagt undergraver han din autoritet. Og selvsagt skal ikke jenta behøve tyggis for å vite at noen er glad i henne og for å oppføre seg ordentlig mot mamma.

Skulle mine barn fått godteri hver gang de påsto at vi ikke var glade i dem hadde de snart gått med gebiss hele gjengen. Særlig et av barna.

mvh

[PieLill]

En mulig vri neste gang: Gi dem 25 kr. hver, evt. en 20-kroning, og la dem handle selv. Det tar oppmerksomheten bort fra selve beløpet og kan forhindre krangelen om størrelsen på det.

Ellers synes jeg vel hele greia ble blåst opp i meste laget. Men det skyldes kanskje at dere har hatt slike episoder tidligere, sånn at du reagerer kraftigere enn om det hadde vært en engangshistorie.

Godt forslag å gi dem pengene. Da kan de spare dem om de ikke klarer å bestemme seg.

mvh

[PieLill]

Jeg synes reaksjonen på at 9åringen syntes 25 kroner var for lite, var altfor hard. Jeg har ikke sans for den type straff. "Snakking tilrette" og avarsel burde være nok her, forutsatt at det ikke er noe helt spesielt på gang med denne 9åringen, og selv da skal et litt til at jeg skulle være straffemetoen.

Jeg synes at belønning for å ikke snakke stygt om, er helt "på trynet", for å si det mildt. Man skal ikke ha belønning for å oppføre seg helt normalt.

Jeg synes ikke at det i utgangspunktet er ille å gi barnet fornyet tillit etter 1 time i dette tilfellet, forutsatt at pappa snakket skikkelig med barnet om det som hadde skjedd. Det er premisset for å få godteri - "ikke snakke stygt om mamma" - som jeg synes er problemet.

Skulle barnet få fornyet tillit måtte den komme fra mamma. Kommer den fra pappa, undergraver pappa mammas autoritet.

Rent praktisk kan det løses ved at mamma sier at jenta kan bli med pappa og få kjøpe seg noe til 25 kroner.

mvh

[tzatziki1365380058]

Skulle barnet få fornyet tillit måtte den komme fra mamma. Kommer den fra pappa, undergraver pappa mammas autoritet.

Rent praktisk kan det løses ved at mamma sier at jenta kan bli med pappa og få kjøpe seg noe til 25 kroner.

mvh

Enig i det, i utgangspunktet.

Samtidig har jeg problemer med at foreldre skal være så fryktelig solidariske med hverandre, uansett hvilken galskap den ene finner på. Alle foreldrepar jeg kjenner, har vært i situasjoner innimellom hvor den ene tydelig overreagerer eller rett og slett handler direkte feil i forhold til barnet. Da blir det, etter min mening, bare enda verre å på død og liv må "holde med". Jeg tror barn tåler at foreldre er uenige innimellom, men jeg vet at jeg har hele dol mot meg på det

[PieLill]

Enig i det, i utgangspunktet.

Samtidig har jeg problemer med at foreldre skal være så fryktelig solidariske med hverandre, uansett hvilken galskap den ene finner på. Alle foreldrepar jeg kjenner, har vært i situasjoner innimellom hvor den ene tydelig overreagerer eller rett og slett handler direkte feil i forhold til barnet. Da blir det, etter min mening, bare enda verre å på død og liv må "holde med". Jeg tror barn tåler at foreldre er uenige innimellom, men jeg vet at jeg har hele dol mot meg på det

Det er jeg tildels enig i.

Samtidig er det langt bedre om den forelderen som har overreagert eller gjort noe annet feil selv rydder opp overfor barnet enn at den andre forelderen gjør det.

Her var det alle muligheter til en diskusjon på kammerset før man gjorde noe med det.

Etter mitt syn overreagert ikke nødvendigvis mor så mye i denne situasjonen, selv om den kanskje kunne vært håndtert med større diplomati.

mvh

[tzatziki1365380058]

Det er jeg tildels enig i.

Samtidig er det langt bedre om den forelderen som har overreagert eller gjort noe annet feil selv rydder opp overfor barnet enn at den andre forelderen gjør det.

Her var det alle muligheter til en diskusjon på kammerset før man gjorde noe med det.

Etter mitt syn overreagert ikke nødvendigvis mor så mye i denne situasjonen, selv om den kanskje kunne vært håndtert med større diplomati.

mvh

''Samtidig er det langt bedre om den forelderen som har overreagert eller gjort noe annet feil selv rydder opp overfor barnet enn at den andre forelderen gjør det.''

Det har du naturligvis fullstenidig rett i!

[PieLill]

''Samtidig er det langt bedre om den forelderen som har overreagert eller gjort noe annet feil selv rydder opp overfor barnet enn at den andre forelderen gjør det.''

Det har du naturligvis fullstenidig rett i!

Du verden så enige vi var da...

;-)

mvh