Fars nye kone og arv

[PieLill]

Du kan selvfølgelig ha rett i mye av det du skriver, men det er absolutt rom for tokning av hva trådstarter skriver:

''Er så sint at jeg snart sprekker. vår kjære farmor døde for 2 år siden. Hun var syk den siste tiden og fars kone gjennom 10 år var mye og hjalp henne. Vi 3 barnebarna hadde fullt opp med hus og barn og alt som hører med.''

Her leser jeg det som at unnskyldningen for å ikke hjelpe farmor, var at disse barnebarna hadde det travelt med egen familie og hus. Det presiseres også at stemor hjalp til mye, men det står ingenting om hvor lenge denne sykdomsperioden varte.

''Har ikke tenkt så mye over smykkene etter farmor, men så nå at fars nye kone bruker de og har tydeligvis fått alt.''

Smykkene ble viktige etter 2 år, fordi stemor brukte dem. DA slo minne-genet inn.

''Vi er 3 jenter som barnebarn og synes det hadde vært koselig å ha minner etter farmor. Fars kone har jo arvet sin egen bestemor og mor, det er vel ikke riktig at hun skal overta disse smykkene!''

Dette stråler misunnelse og sårede følelser.

''Vår far er en dott, så det hjelper ikke snakke med ham. Har lyst til å besøke de nå og ta opp dette med de.''

Tja, det kan godt være at faren virkelig _er_ en dott, i alle fall oppfatter hans døtre at han er det.

''Ikke nok med dette, vår far arvet 1mill etter farmor og han overførte 250 000 til sin kone etter dette. Dette skulle hun sikkert ha som takk for at hun hjalp farmor den siste tiden.''

Ikke helt urimelig, tenker jeg, når stemor faktisk var den som hjalp til.

''Pappa sitter på med 0 i formue mens hun sitter med 500 000. HVos får hun alle pengene fra som er minstepensjonist?''

Her henger ikke ting på greip. Av 1 million arvekroner er det - hvis trådstarter har rett i at stemor har tatt dem - er det igjen halvparten. Hvor har andre halvpart forsvunnet? Kan far ha et gjeldsproblem? Kan far - som er erklært dott - ha spilt dem bort på travbanen? Gjort håpløse investeringer? (Han er jo som sagt en dott.) Stemor er det allerede slått fast at har arvet smykker fra egen mor/bestemor - kanskje det var mer i den arven? Kanskje stemor eier fast eiendom fra tidligere (de har vært gift i 10 år, så hun har vel levd tidligere også)?

Det er ikke så veldig rart at folk i den alderen har en formue, selv om de er uføretrygdet. Det _trenger_ ikke bety at hun er en jævla gribb.

I et senere innlegg kommer det fram at farmor har gitt uttrykk for at barnebarna skulle ha smykker etter henne. Da burde farmor - som jo ikke likte svigerdatteren ifølge trådstarters utsagt - ha fordelt disse smykkene selv.

Jeg får en følelse av at farmor kanskje var litt slik min gamle bestemor var; dårlig selvtillitt og alltid enig med siste taler. Redd for å legge seg ut med folk, og når barnebarna snakket om smykkene var det lettere å være enig med dem. Ikke nødvendigvis fordi det var farmors eget ønske, men fordi det gav minst motstand der og da. Ikke engang sikkert at farmor hadde noen tanker rundt de smykkene heller.

Forøvrig er jeg veldig enig med "Arveoppgjøreren" - skriv testamente! Eller gjør som min egen farmor: Fordel alt av verdier mens du lever. :-)

En av min manns nærmeste venner har erfart en grådig gribb i slekta. Min manns kammerat er på ingen måte sjalu eller grisk av natur. Men han har ved noen anledninger uttrykt seg slik at det kan oppfattes slik om man ikke kjenner til eller tror bakgrunnen for det han sier.

Så for meg er det ikke opplagt at trådstarter er så ille som de fleste her vil ha det litt. Fakisk kan hun uttrykke en meget berettiget om enn ikke så viselig vrede.

Men det ligger rom for mange tolkninger.

Den millinonen som faren arvet etter sin mor.

Forslag:

250.000 til sin ektefelle. Da er det 750.000 å redgjøre for.

Pengene kan ha gått til å betale ned ektefellens/stemors gjeld. Etter som datteren kjenner til hvor mye penger faren har på bok er det ikke urimelig å anta at hun også ville kjent til gjeld.

De kan ha levd av fars oppsparte midler, mens stemor har bygd opp sin formue.

Far kan ha gitt pengene til stemors barn.

Det er mange måter å sno til seg penger på.

Da min farmor døde tenkte ikke jeg heller stort på hva som skjedde med smykkene hennes eller de andre tingene hun eide. Men jeg hadde opplevd det svært negativt om jeg plutselig fant igjen alle smykkene hennes på personer hun ikke var i slekt med og som ikke ville gi dem videre til hennes etterkommere.

Og det ville vært sårt for meg at jeg ikke hadde fått noe som helst. Ikke fordi jeg er så grådig, men fordi det betyr noe for meg å ha noe som min farmor har brukt til minne om henne. Hadde jeg i tillegg opplevd det som min farmors arv hadde havnet på helt gale hender, hadde nok jeg også i sinne kunne sagt både det ene og det andre.

Jeg tolker ikke utsagnet om at døtterdøtrene hadde familie som en billig unnskyldning, men som en forklaring på at de ikke kunne stille like mye opp som sin stemor. Ville du hatt tid til å yte hjelp mange timer per dag med full jobb, barn og eget hjem i tillegg?

Kanskje vi begge hadde ment noe helt annet om vi hadde direkte kjennskap til saken. At moralen er å skrive et testamentet er jeg hjertens enig i.

mvh

[PieLill]

Det er faktisk faren din som bestemmer over sine egne penger.

At han ikke vil tilgodese barna litt også i forhold til hans nye koner skjønner jeg er sårt for dere.

Dette med smykkene forstår jeg også godt at du er opprørt over. De kan hende at han ikke har tenkt så mye over det. Kanskje til og med stemoren deres vil forstå det om du forklarer dette med smykkene. Som sagt i teorien så kan jo du måtte krangle om disse smykkene med din evt stemors egne barn.

Forøvrig oser innleggene av sårede følelser og jeg ser ikke på det som noe sånt pengegrisk greier. Men det her må dere ha en skikkelig og ordentlig prat om så det ikke ødelegger forholdet deres.

Når de er gift er det dessverre lite du kan gjøre. Hans ektefelle regnes som hans aller nærmeste pårørende.

Jeg har vært igjennom et grusomt arveoppgjør som nesten tok knekken på meg selv om det handlet om småpenger og jeg anbefaler alle å skriv testament. Skriv testament skriv testament. Selv om det føles morbid gjør det for dine pårørende.

Jeg vet du ikke kan tenke deg at dine barn eller barnebarn vil krangle om et maleri eller et smykke. Men det er ofte så masse følelser inne i slike oppgjør at det lett kan bli konflikter.

''Forøvrig oser innleggene av sårede følelser og jeg ser ikke på det som noe sånt pengegrisk greier. Men det her må dere ha en skikkelig og ordentlig prat om så det ikke ødelegger forholdet deres. ''

Tiltredes.

Og du har helt rett i at man bør skrive testamente eller gi bort tingene i god tid.

mvh

[løvinne71]

Du har valgt å tolke trådstarter med verst mulig vinkling og tillegge henne alle tenkelige negative egenskaper.

Jeg har valgt å se saken fra et annet synspunkt. At stemoren faktisk kan være en grådig gribb. Trådstarter skriver ikke noe om hvor lenge hun tok seg av sin svigermor.

For øvrig er det å innynde seg hos hjelpetrengende mennesker som snart skal dø for å krafse til seg en feit arv en ganske kjent øvelse.

Jo, juridisk har vel faren sitt på det tørre. Hele settingen kan være morals forkastelig likevel. Var det farmors klare ønske at arven skulle gå til barnebarna, har faren sviktet dette. Og det kan da ikke være så vanskelig å se det urimelige i at den nye konen har bygd opp en formue på en halv million med en minstepensjon, mens farens formue nå er null.

Jeg ville skammet meg dypt og inderlig om jeg krafset til meg noe så personlig som smykker etter et gammelt menneske. Disse bør da vitterligen gå til etterkommere.

Det er mye som er lov. Men som likevel er moralsk forkastelig og til å spy av.

mvh

"Og det kan da ikke være så vanskelig å se det urimelige i at den nye konen har bygd opp en formue på en halv million med en minstepensjon, mens farens formue nå er null."

Herregud!

Dette vet du jo ingenting om årsaken til?!

Trådstarter gir oss jo absolutt ingen detaljer om stemorens øvrige økonomi!

"Formuen" hennes kan likegjerne komme fra at hun selv har arvet egne foreldre / slektninger? Solgt eiendom hun har hatt, og/eller har nedbetalt gjeld.

Vi vet heller ikke noe om de økonomiske forholdene mellom stemor og far!

Kanskje det er HAN som eier huset de bor i? Isåfall har han kanskje gjeld, som overstiger husets ligningverdi. Dermed har han 0 i skattbar formue fordi hans verdier ligger i fast eiendom.

Stemor på sin side, kan muligens ha 500.000 på bok, (som hun som sagt kan ha ervervet seg på mange andre måter enn bare å ha "grafset til seg" fra far) Men kanskje hun ellers ikke eier noenting.

Hvis hun og faren er gift, og de eier ting sammen, så kan det også være skattemessige årsaker til at de har valgt å føre opp evt. felles formue på henne og ikke på ham, uten at dette sier noe om den faktiske fordelingen av formue/eiendom.

Man kan derfor ikke stole ukritisk på tall som vises på ligningen til folk. De viser jo bare SKATTBAR inntekt/formue - ikke hva folk reellt tjener / eier..

[PieLill]

"Og det kan da ikke være så vanskelig å se det urimelige i at den nye konen har bygd opp en formue på en halv million med en minstepensjon, mens farens formue nå er null."

Herregud!

Dette vet du jo ingenting om årsaken til?!

Trådstarter gir oss jo absolutt ingen detaljer om stemorens øvrige økonomi!

"Formuen" hennes kan likegjerne komme fra at hun selv har arvet egne foreldre / slektninger? Solgt eiendom hun har hatt, og/eller har nedbetalt gjeld.

Vi vet heller ikke noe om de økonomiske forholdene mellom stemor og far!

Kanskje det er HAN som eier huset de bor i? Isåfall har han kanskje gjeld, som overstiger husets ligningverdi. Dermed har han 0 i skattbar formue fordi hans verdier ligger i fast eiendom.

Stemor på sin side, kan muligens ha 500.000 på bok, (som hun som sagt kan ha ervervet seg på mange andre måter enn bare å ha "grafset til seg" fra far) Men kanskje hun ellers ikke eier noenting.

Hvis hun og faren er gift, og de eier ting sammen, så kan det også være skattemessige årsaker til at de har valgt å føre opp evt. felles formue på henne og ikke på ham, uten at dette sier noe om den faktiske fordelingen av formue/eiendom.

Man kan derfor ikke stole ukritisk på tall som vises på ligningen til folk. De viser jo bare SKATTBAR inntekt/formue - ikke hva folk reellt tjener / eier..

Nå vet vi ikke at tallene kommer fra ligningen.

Jeg _vet_ selvsagt ikke noe om denne saken. Og det gjør vel ikke du heller.

Men jeg ble litt matt av en nesten unison fordømmelse av trådstarter som ikke tar høyde for at noe som helst kan skurre.

mvh

[Attekattenoa]

Skjønner hva du mener og tildels enig med deg, men det blir jo litt annerledes når moren din er mor til farmors etterkommere (bl.a. deg).

Jeg synes faktisk ikke det blir noe anerledes. Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor. Helt greit. Min tante er jo en del av familien, selv om hun ikke har fått barn.

[løvinne71]

Jeg er ikke sikker på at det er så svart-hvitt som at svigerdatter/stemor stilte opp og døtterdøtre gav f...

Om stemor var ved god helse og pensjonist ville hun nødvendigvis hatt mer tid enn fullt yrkesaktive døtre med familie.

Noen går inn i et forhold med et bevisst mål om å karre til seg mest mulig av den andre parts midler. Om de da i en kortere eller lengre periode tar seg av en skrandtende svigermor som et middel for å oppnå dette målet, får de ingen stjerner hos meg.

Det er en vel utprøvd strategi å innynde seg hos mennesker som begynner å bli skrøpelige med det formål å slå kloa i formuen deres ved manipulasjon, renheklet svindel eller en kombinasjon av dette.

Den opplysningen som får flest varselklokker til å ringe hos meg er at farens formue nå er null mens ektefellen som kun har minstepensjon har en halv mill på bok.

Om stemoren ikke var en grådig gribb ville hun selv tatt inisiativ til at svigermors/farmors smykker skulle fordeles.

Jeg mener ikke å være i bestittelse av den fulle sannhet i denne saken. Det meste vet vi ikke. Men å nærmest helgengjøre stemoren og demonisere døtterdøtrene, slik mange av innleggene i denne tråden gjør, synes jeg blir en noe naiv oppfatning av hvordan verden kan være.

mvh

"Noen går inn i et forhold med et bevisst mål om å karre til seg mest mulig av den andre parts midler."

He he..

Hvis man er såpass utspekulert, så burde man vel også hatt vett på å velge seg et litt mere velstående "offer" en en som har 0 i formue, og som arver bare en skarve mill fra sin mor...

Hvis økonomisk vinning er formålet, så må jeg si at kr 250.000 høres ut som ganske dårlig utbytte for 10 års samliv og pleie av en syk svigermor...

[Attekattenoa]

Om din mor har smykkene, vil de kanskje tilfalle deg, søstre eller døtterdøtre. Går smykkene til din fars ektefelle som han ikke har barn med, er de i neste omgang ute av slekta.

Min svigermor har flere sønner enn døtre. Hun har gitt klar beskjed om at smykkene hennes til syvende og sist skal havne hos hennes avkom. Så hennes sønner kan ikke slenge smykkene hennes rundt omkring vilkårsløst.

Jeg ville aldri følt meg vel med å gå med et smykke som mine svigerinner (min svigermors døter eller døtterdøtre) hadde sterke følelser i forhold til.

Min svigermor har forresten gitt meg et smykke (nytt) som jeg er veldig glad i og gjerne går med.

mvh

''Min svigermor har flere sønner enn døtre. Hun har gitt klar beskjed om at smykkene hennes til syvende og sist skal havne hos hennes avkom. Så hennes sønner kan ikke slenge smykkene hennes rundt omkring vilkårsløst.''

Da synes jeg din svigermor burde gi vekk smykkene sine til de hun vil skal ha dem før hun dør.

''Jeg ville aldri følt meg vel med å gå med et smykke som mine svigerinner (min svigermors døter eller døtterdøtre) hadde sterke følelser i forhold til.''

Jeg ville syntes det var veldig ille hvis min barnløse svigerinne ikke følte seg verdig til å ta imot smykker av sin svigermor, fordi mine barn skulle ha krav på dem. Hvis min datter en dag skulle ytret missnøye med at min svigermor hadde gitt bort noe verdifullt og personlig til min svigerinne, så skal jeg love deg at jeg hadde gitt klar beskjed om det ikke var noe hun hadde noe med. Tror faktisk jeg kunne blitt ganske sint om det skulle skje.

[PieLill]

"Noen går inn i et forhold med et bevisst mål om å karre til seg mest mulig av den andre parts midler."

He he..

Hvis man er såpass utspekulert, så burde man vel også hatt vett på å velge seg et litt mere velstående "offer" en en som har 0 i formue, og som arver bare en skarve mill fra sin mor...

Hvis økonomisk vinning er formålet, så må jeg si at kr 250.000 høres ut som ganske dårlig utbytte for 10 års samliv og pleie av en syk svigermor...

Vi vet ikke hvor lenge hun pleide en syk svigermor og heller ikke hvor mange timer daglig eller hvor omfattende arbeidet var. Vi vet heller ikke hva hun fikk av goder underveis.

Dessuten vet vi ikke hvor brukerstyrt hjelpen farmor fikk var.

Selvsagt har mannen 0 formue etter ti års samliv...

Kan hende har han en feit pensjon hun reiser på dyre hotell for.

Og kanskje har mannen en formuende far også...

Kommer hun over et mer lønnsomt prospekt, er det ikke utenkelig at hun går videre...

Det forutestter at hun er en heltstøpt grådig gribb.

Sannheten i saken kan jo være en smule mer nyansert. Synes uansett trådstarter har fått unødig mye og unyansert kjeft.

mvh

[løvinne71]

Nå vet vi ikke at tallene kommer fra ligningen.

Jeg _vet_ selvsagt ikke noe om denne saken. Og det gjør vel ikke du heller.

Men jeg ble litt matt av en nesten unison fordømmelse av trådstarter som ikke tar høyde for at noe som helst kan skurre.

mvh

Utifra opplysningene hun kom med ang saken, og hvordan hun fremstillte sin holdning, så hørtes dette utvilsomt mere ut som smålighet fra en som i utgangspunktet misliker sin stemor (ref trådstarters signatur) enn som at man virkelig hadde å gjøre med en stemor som bevisst utnytter sin mann og "plyndrer" sine svigerdøtre.

Grunnene til dette er bl.a:

-Hun forteller om et ENGANGS-tilfelle der stemor har fått noe fra deres far.

-Hun oppgir en godt begrunnet årsak til påskjønnelsen (pleie av farmoren)

-Hennes egen vinning i saken, ville selv i best fall, ikke vært særlig høy.

Ergo skinner det igjennom at dette koker ned til at hun ikke unner stemoren det hun har fått, og at misnøyen antagelig skyldes et dårlig forhold dem imellom.

Hadde hun derimot vært glad i sin stemor, og verdsatt henne for innsatsen hun gjorde for farmoren, samt hatt respekt for hva hun betyr for faren deres, så hadde hun nok neppe skrevet dette innlegget..

[PieLill]

''Min svigermor har flere sønner enn døtre. Hun har gitt klar beskjed om at smykkene hennes til syvende og sist skal havne hos hennes avkom. Så hennes sønner kan ikke slenge smykkene hennes rundt omkring vilkårsløst.''

Da synes jeg din svigermor burde gi vekk smykkene sine til de hun vil skal ha dem før hun dør.

''Jeg ville aldri følt meg vel med å gå med et smykke som mine svigerinner (min svigermors døter eller døtterdøtre) hadde sterke følelser i forhold til.''

Jeg ville syntes det var veldig ille hvis min barnløse svigerinne ikke følte seg verdig til å ta imot smykker av sin svigermor, fordi mine barn skulle ha krav på dem. Hvis min datter en dag skulle ytret missnøye med at min svigermor hadde gitt bort noe verdifullt og personlig til min svigerinne, så skal jeg love deg at jeg hadde gitt klar beskjed om det ikke var noe hun hadde noe med. Tror faktisk jeg kunne blitt ganske sint om det skulle skje.

Mine svigermors døtre har vokst opp med min svigermor og vil selvfølgelig ha langt sterkere følelser i forhold til sin mors personlige eiendeler enn jeg har. Jeg ser ingen grunn til å bebreide dem om de synes de burde få et smykke de har beundret siden de var småjenter i stedet for meg.

Det handler ikke om grådighet, men sterke følelser.

Skulle noen av min svigermors smykker havne i vårt hjem, vil jeg sørge for at de ender opp hos svigermors døtterdøtre om min mann ikke er der til å sørge for det.

For øvrig er problemstillingen mhp min svigerfamilie helt hypotetisk. De er verdens mest generøse mennesker og verdens minst kranglevorne.

Derfor blir det desto viktigere for meg å vise respekt for ting det kan knyttes sterke følelser til.

mvh

[Gjest Elextra]

Jeg synes faktisk ikke det blir noe anerledes. Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor. Helt greit. Min tante er jo en del av familien, selv om hun ikke har fått barn.

''Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor''

Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.

Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.

[PieLill]

Utifra opplysningene hun kom med ang saken, og hvordan hun fremstillte sin holdning, så hørtes dette utvilsomt mere ut som smålighet fra en som i utgangspunktet misliker sin stemor (ref trådstarters signatur) enn som at man virkelig hadde å gjøre med en stemor som bevisst utnytter sin mann og "plyndrer" sine svigerdøtre.

Grunnene til dette er bl.a:

-Hun forteller om et ENGANGS-tilfelle der stemor har fått noe fra deres far.

-Hun oppgir en godt begrunnet årsak til påskjønnelsen (pleie av farmoren)

-Hennes egen vinning i saken, ville selv i best fall, ikke vært særlig høy.

Ergo skinner det igjennom at dette koker ned til at hun ikke unner stemoren det hun har fått, og at misnøyen antagelig skyldes et dårlig forhold dem imellom.

Hadde hun derimot vært glad i sin stemor, og verdsatt henne for innsatsen hun gjorde for farmoren, samt hatt respekt for hva hun betyr for faren deres, så hadde hun nok neppe skrevet dette innlegget..

I mine øre kan trådstarter like godt låte som en som opplever en grådig gribb i slekta og derfor er sint, såret og skuffet. Jeg har som nevnt ganske nær kjennskap til noen slike saker. Og har sett og hørt frustrasjonen til de som blir utsatt for det.

Jeg vet ikke at dette er riktig, like lite som du vet at din tolkning er riktig.

Et mulig senarie er at trådstarter har berettiget vrede. Et annet at sannheten er et sted imellom.

Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn.

mvh

[laban]

''Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor''

Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.

Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.

Det kan hende "eiendeler" her betyr "løsøre", altså gjenstander. Verdimessig har du selvfølgelig rett i at man i utgangspunktet skal dele likt.

[løvinne71]

I mine øre kan trådstarter like godt låte som en som opplever en grådig gribb i slekta og derfor er sint, såret og skuffet. Jeg har som nevnt ganske nær kjennskap til noen slike saker. Og har sett og hørt frustrasjonen til de som blir utsatt for det.

Jeg vet ikke at dette er riktig, like lite som du vet at din tolkning er riktig.

Et mulig senarie er at trådstarter har berettiget vrede. Et annet at sannheten er et sted imellom.

Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn.

mvh

"Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn."

Dette er også ren spekulasjon.

For alt vi vet, kan faren, (eller farmoren for den saks skyld), ha gitt stemor smykkene i den tro at trådstarter og hennes søstre ikke hadde noen interesse av dem. (Noe trådstarter delvis bekrefter ved å si at hun ikke hadde tenkt over smykkene får hun så dem på stemor!)

Og jeg vil anta at smykkene kanskje passer bedre for den eldre generasjon...

En annen mulighet er at faren fortsatt eier smykkene selvom stemor får bruke dem. Og at disse vil tilkomme hans døtre når de en gang arver ham.

En tredje, og ganske sannsynlig forklaring, er at faren rett og slett ikke har tenkt så bevisst over hvordan disse smykkene burde "disponeres på korrekt måte" Hvis smykkene ikke har noen verdi for ham selv, hverken i penger eller affeksjon, så tenker han kanskje ikke over at hans døtre kan ta seg nær av at han lar sin kone bruke dem.

[Attekattenoa]

''Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor''

Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.

Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Med eiendeler mener jeg innbo. Hvis det var noen penger igjen ble nok det delt. Da min onkel og tante bygde nytt hus bygde de en kjellerleilighet til farmor. Der bodde hun i 25 år etter at min farfar døde. Jeg synes blodsbånd er oppskrytt, det er hva vi gjør for hverandre og betyr for hverandre når vi er i livet som betyr noe.

''Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.''

Når jeg sier at de arvet alle eiendeler så inngår selvfølgelig også eventuelle eiendeler man har spesielle følelser til. Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

[Gjest Elextra]

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Med eiendeler mener jeg innbo. Hvis det var noen penger igjen ble nok det delt. Da min onkel og tante bygde nytt hus bygde de en kjellerleilighet til farmor. Der bodde hun i 25 år etter at min farfar døde. Jeg synes blodsbånd er oppskrytt, det er hva vi gjør for hverandre og betyr for hverandre når vi er i livet som betyr noe.

''Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.''

Når jeg sier at de arvet alle eiendeler så inngår selvfølgelig også eventuelle eiendeler man har spesielle følelser til. Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

''Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

''

Det var jo trådstarter og du selv som fokuserte på smykker.

Forøvrig omhandler arvereglene følelser knyttet til ting, de omhandler bare økonomiske verdier. Således er det større sannsynlighet for at smykker påvirker størrelsen på arveloddet enn fotoalbum, selv om det kan være sterkere følelser tilknyttet album.

[laban]

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Med eiendeler mener jeg innbo. Hvis det var noen penger igjen ble nok det delt. Da min onkel og tante bygde nytt hus bygde de en kjellerleilighet til farmor. Der bodde hun i 25 år etter at min farfar døde. Jeg synes blodsbånd er oppskrytt, det er hva vi gjør for hverandre og betyr for hverandre når vi er i livet som betyr noe.

''Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.''

Når jeg sier at de arvet alle eiendeler så inngår selvfølgelig også eventuelle eiendeler man har spesielle følelser til. Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

''Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende.''

Enig. Er det noe jeg ikke har følelser for, så er det smykker som passer til damer i 80-årene. Men det er jo noen gamle damer som går med dem absolutt hele tiden, og da blir det kanskje slik at man forbinder smykkene veldig med personen.

Jeg vet at en av min manns barnløse tanter "brukte" smykkene sine overfor sine nieser da hun ble gammel og trengte hjelp. Typen "det har alltid vært meningen at du skulle få diamantringen, vet du" - sagt snart til den ene og snart til den andre. Kjekk måte å sette storesøster opp mot lillesøster på.

Jeg skal bruke opp alt selv. Etter meg skal det være ekte sorg.

[PieLill]

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Med eiendeler mener jeg innbo. Hvis det var noen penger igjen ble nok det delt. Da min onkel og tante bygde nytt hus bygde de en kjellerleilighet til farmor. Der bodde hun i 25 år etter at min farfar døde. Jeg synes blodsbånd er oppskrytt, det er hva vi gjør for hverandre og betyr for hverandre når vi er i livet som betyr noe.

''Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.''

Når jeg sier at de arvet alle eiendeler så inngår selvfølgelig også eventuelle eiendeler man har spesielle følelser til. Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

''Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?''

Jo mer personlig en gjenstand er, jo sterkere følelser er det ofte knyttet til den for dem som sto vedkommende nær. Den økonomiske verdien er mindre vesentlig. Smykker er svært personlige eiendeler og det knytter seg følgelig sterke følelser til dem.

Noen legger ikke vekt på slike ting, men det vanligste er at det ligger sterke følelser i det.

Her jeg sitter å skriver har jeg på et armbånd etter min farmor. Det har jeg brukt nesten hver dag siden min far gav det til meg. For meg er det et håndfast minne om min farmor, hvem hun var og hva hun betydde for meg.

Hva som har skjedd med det øvrige av min farmors smykker vet jeg ikke. Sikkert fordelt. Men jeg er svært takknemlig for at faren min gav med meg dette armbåndet.

mvh

[Attekattenoa]

''Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende. Hvorfor er det ikke fotoalbummet man ønsker å arve?

''

Det var jo trådstarter og du selv som fokuserte på smykker.

Forøvrig omhandler arvereglene følelser knyttet til ting, de omhandler bare økonomiske verdier. Således er det større sannsynlighet for at smykker påvirker størrelsen på arveloddet enn fotoalbum, selv om det kan være sterkere følelser tilknyttet album.

Det jeg mente var at alle ser ut til å mene at det er en selvfølge at man har spesielle følelser til smykker etter bestemødre, slik at det er spesielle moralske regler som gjelder arv av dette. Alle ser ut til å mene at både far og hans kone bør forstå at hun har spesielle følelser til disse smykkene, uten at hun har uttrykt det på noen måte.

[laban]

Det jeg mente var at alle ser ut til å mene at det er en selvfølge at man har spesielle følelser til smykker etter bestemødre, slik at det er spesielle moralske regler som gjelder arv av dette. Alle ser ut til å mene at både far og hans kone bør forstå at hun har spesielle følelser til disse smykkene, uten at hun har uttrykt det på noen måte.

''Har ikke tenkt så mye over smykkene etter farmor, men så nå at fars nye kone bruker de og har tydeligvis fått alt.''

Nesten tvert imot. Det er to år siden dødsfallet.

Tror nok det ligger en del bak her som vi bare må gjette oss til. Kanskje er stemoren en ond gribb, kanskje er fars døtre sure for noe annet som vi ikke kjenner til. Kanskje er far en dust eller en tøffel, kanskje er han bare konfliktsky og lite interessert i materielle ting, kanskje skjønner han ikke at noen kan bry seg om gamle smykker (slik som min egen mann).