Fars nye kone og arv

[Lillemus]

I mine øre kan trådstarter like godt låte som en som opplever en grådig gribb i slekta og derfor er sint, såret og skuffet. Jeg har som nevnt ganske nær kjennskap til noen slike saker. Og har sett og hørt frustrasjonen til de som blir utsatt for det.

Jeg vet ikke at dette er riktig, like lite som du vet at din tolkning er riktig.

Et mulig senarie er at trådstarter har berettiget vrede. Et annet at sannheten er et sted imellom.

Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn.

mvh

''Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn.''

Eller en kvinne som har stelt sin døende svigermor med godt hjerte og som egentlig ikke synes hun kan ta imot disse smykkene, men gjør det allikevel fordi mannen hennes presser på at hun skal ha dem ettersom hans egne døtre ikke har stilt opp på samme måte for sin farmor?

[Gjest gråte over smuler :)]

''Vet ikke helt hvorfor alle ser ut til å mene at man automatisk har spesielle følelser til smykkene til vedkommende.''

Enig. Er det noe jeg ikke har følelser for, så er det smykker som passer til damer i 80-årene. Men det er jo noen gamle damer som går med dem absolutt hele tiden, og da blir det kanskje slik at man forbinder smykkene veldig med personen.

Jeg vet at en av min manns barnløse tanter "brukte" smykkene sine overfor sine nieser da hun ble gammel og trengte hjelp. Typen "det har alltid vært meningen at du skulle få diamantringen, vet du" - sagt snart til den ene og snart til den andre. Kjekk måte å sette storesøster opp mot lillesøster på.

Jeg skal bruke opp alt selv. Etter meg skal det være ekte sorg.

''Etter meg skal det være ekte sorg.''

he he... fine setning! )

[PieLill]

''Jeg stiller spørsmål ved integriteten til en godt voksen kvinne som ikke ser ut til å kvie seg for å krafse til seg alle smykkene etter en bestemor med barnebarn.''

Eller en kvinne som har stelt sin døende svigermor med godt hjerte og som egentlig ikke synes hun kan ta imot disse smykkene, men gjør det allikevel fordi mannen hennes presser på at hun skal ha dem ettersom hans egne døtre ikke har stilt opp på samme måte for sin farmor?

Hvor mye de har stilt opp må også sees i lys av hvor mye de har hatt mulighet til å stille opp.

Veldig mange stiller opp av et godt hjerte, men ikke alle. Noen bruker tjenester og hjelp som en måte å skaffe seg makt. Og noen hjelper enten man vil ha hjelpen eller ikke.

Hvordan dette er i dette tilfellet, vet jeg selvsagt ikke. Men en uforbeholden glorifisering av stemor og demonisering av barnebarn, blir for ensporet.

mvh

[PieLill]

Det jeg mente var at alle ser ut til å mene at det er en selvfølge at man har spesielle følelser til smykker etter bestemødre, slik at det er spesielle moralske regler som gjelder arv av dette. Alle ser ut til å mene at både far og hans kone bør forstå at hun har spesielle følelser til disse smykkene, uten at hun har uttrykt det på noen måte.

For meg er det en selvfølge at man tenker gjennom _at_ det kan være sterke følelser knyttet til personlige ting. Det være seg smykker, golfkøller, fiskestang, oppskriftsbok, sølvtøy eller øks.

Jeg har heller ikke tenkt særlig gjennom hvor mine bestemødres smykker har blitt av. Skulle jeg plutselig ha oppdaget at alle hadde havnet hos én person og at dette var en person som i sin tur mest sannsynlig ville ført smykkene ut av slekta, hadde jeg reagert.

Ikke så mye fordi jeg synes jeg er berettiget til så fryktelig mye, men smykker synes jeg bør forbli i slekta. Og jeg vet dette ville vært i tråd med mine bestemødres ønsker.

mvh

[morsan]

Jeg skjønner godt at dere ønsker minner etter farmor som har vært en kjær person for dere, og derfor ga jeg dere et råd mht hvordan jeg tror dere best oppnår det dere ønsker; minner etter farmor.

Jeg tror altså at dere har større sjanse for å bli møtt med forståelse dersom dere sier det jeg uthevet fra ditt første innlegg.Selv om forholdet til far ikke er det beste skjønner han sikkert at dere ønsker minner i form av eksempelvis smykker.

Jeg ville derimot passet meg vel for å angripe både far og fars nye kone, for da tvinger du dem til å gå i forsvar, og personer i forsvarsposisjon er ikke alltid like konstruktive og forståelsesfulle.

Jeg ville derfor ikke sagt NOE om at farmor ikke likte fars nye kone, at fars nye kone arver sine og bør holde seg unna andre arv, at det er rart at hun har så mye formue dott etc.

Jeg ville altså kun sagt det som er viktig her; Dere er lei dere fordi dere ikke har noen minner etter farmor, og ville satt stor pris på om dere kunne forskuddarve noen av hennes smykker.

Enig

[morsan]

"Vet jo at vi ikke har automatisk arverett", dere har INGEN arverett så lenge faren deres ennå lever.

''"Vet jo at vi ikke har automatisk arverett", dere har INGEN arverett så lenge faren deres ennå lever.''

Jeg antar at trådstarter her sikter til at de ikke har lovbestemt arverett etter farmor ettersom faren deres fortsatt lever, men at farmoren jo kunne ha testamentert bort noe til barnebarna, SELV OM sønnen hennes fortsatt var i live.

[morsan]

''Tror min barnløse onkel (og hans kone) arvet alle eiendeler etter min farmor''

Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.

Forøvrig angikk mitt svar først og fremst smykker og andre eiendeler det knytter seg spesielle følelser til.

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Enkelt! ;-) For eksempel der det ene barnet har overtatt gården og de gamle bor der som kårfolk. Da er det fort gjort at dette barnet med ektefelle tar for gitt at alt som befant seg på gården, da den/de gamle døde er deres og ikke arv som skal fordeles også på søsken som ikke bor på gården.

Og det uansett hva slags ting det er snakk om.

[morsan]

Du kan selvfølgelig ha rett i mye av det du skriver, men det er absolutt rom for tokning av hva trådstarter skriver:

''Er så sint at jeg snart sprekker. vår kjære farmor døde for 2 år siden. Hun var syk den siste tiden og fars kone gjennom 10 år var mye og hjalp henne. Vi 3 barnebarna hadde fullt opp med hus og barn og alt som hører med.''

Her leser jeg det som at unnskyldningen for å ikke hjelpe farmor, var at disse barnebarna hadde det travelt med egen familie og hus. Det presiseres også at stemor hjalp til mye, men det står ingenting om hvor lenge denne sykdomsperioden varte.

''Har ikke tenkt så mye over smykkene etter farmor, men så nå at fars nye kone bruker de og har tydeligvis fått alt.''

Smykkene ble viktige etter 2 år, fordi stemor brukte dem. DA slo minne-genet inn.

''Vi er 3 jenter som barnebarn og synes det hadde vært koselig å ha minner etter farmor. Fars kone har jo arvet sin egen bestemor og mor, det er vel ikke riktig at hun skal overta disse smykkene!''

Dette stråler misunnelse og sårede følelser.

''Vår far er en dott, så det hjelper ikke snakke med ham. Har lyst til å besøke de nå og ta opp dette med de.''

Tja, det kan godt være at faren virkelig _er_ en dott, i alle fall oppfatter hans døtre at han er det.

''Ikke nok med dette, vår far arvet 1mill etter farmor og han overførte 250 000 til sin kone etter dette. Dette skulle hun sikkert ha som takk for at hun hjalp farmor den siste tiden.''

Ikke helt urimelig, tenker jeg, når stemor faktisk var den som hjalp til.

''Pappa sitter på med 0 i formue mens hun sitter med 500 000. HVos får hun alle pengene fra som er minstepensjonist?''

Her henger ikke ting på greip. Av 1 million arvekroner er det - hvis trådstarter har rett i at stemor har tatt dem - er det igjen halvparten. Hvor har andre halvpart forsvunnet? Kan far ha et gjeldsproblem? Kan far - som er erklært dott - ha spilt dem bort på travbanen? Gjort håpløse investeringer? (Han er jo som sagt en dott.) Stemor er det allerede slått fast at har arvet smykker fra egen mor/bestemor - kanskje det var mer i den arven? Kanskje stemor eier fast eiendom fra tidligere (de har vært gift i 10 år, så hun har vel levd tidligere også)?

Det er ikke så veldig rart at folk i den alderen har en formue, selv om de er uføretrygdet. Det _trenger_ ikke bety at hun er en jævla gribb.

I et senere innlegg kommer det fram at farmor har gitt uttrykk for at barnebarna skulle ha smykker etter henne. Da burde farmor - som jo ikke likte svigerdatteren ifølge trådstarters utsagt - ha fordelt disse smykkene selv.

Jeg får en følelse av at farmor kanskje var litt slik min gamle bestemor var; dårlig selvtillitt og alltid enig med siste taler. Redd for å legge seg ut med folk, og når barnebarna snakket om smykkene var det lettere å være enig med dem. Ikke nødvendigvis fordi det var farmors eget ønske, men fordi det gav minst motstand der og da. Ikke engang sikkert at farmor hadde noen tanker rundt de smykkene heller.

Forøvrig er jeg veldig enig med "Arveoppgjøreren" - skriv testamente! Eller gjør som min egen farmor: Fordel alt av verdier mens du lever. :-)

''Hvor har andre halvpart forsvunnet?''

Kanskje han har nedbetalt gjeld på boligen? Jeg antar at trådstarter har sjekket skattelistene for å finne ut hva de sitter med i formue, og da kan f eks stemor stå oppført med 500 000 i formue i form av bankinnskudd, men faren eier en eldre 5-millionersbolig som har lav ligningsverdi.

[morsan]

Hvor mye de har stilt opp må også sees i lys av hvor mye de har hatt mulighet til å stille opp.

Veldig mange stiller opp av et godt hjerte, men ikke alle. Noen bruker tjenester og hjelp som en måte å skaffe seg makt. Og noen hjelper enten man vil ha hjelpen eller ikke.

Hvordan dette er i dette tilfellet, vet jeg selvsagt ikke. Men en uforbeholden glorifisering av stemor og demonisering av barnebarn, blir for ensporet.

mvh

''Men en uforbeholden glorifisering av stemor og demonisering av barnebarn, blir for ensporet.''

Det er jeg enig i.

[Gjest Elextra]

''Hvordan kan det ha seg? Arven skal i utgangspunktet deles likt på alle livsarvinger.''

Enkelt! ;-) For eksempel der det ene barnet har overtatt gården og de gamle bor der som kårfolk. Da er det fort gjort at dette barnet med ektefelle tar for gitt at alt som befant seg på gården, da den/de gamle døde er deres og ikke arv som skal fordeles også på søsken som ikke bor på gården.

Og det uansett hva slags ting det er snakk om.

'' Da er det fort gjort at dette barnet med ektefelle tar for gitt at alt som befant seg på gården, da den/de gamle døde er deres og ikke arv som skal fordeles også på søsken som ikke bor på gården.''

Men hvordan blir det da med møbler og annet som "hører til" på gården? Og hva med husfruas verdifulle bunad med diverse sølv?

[morsan]

Hvor mye de har stilt opp må også sees i lys av hvor mye de har hatt mulighet til å stille opp.

Veldig mange stiller opp av et godt hjerte, men ikke alle. Noen bruker tjenester og hjelp som en måte å skaffe seg makt. Og noen hjelper enten man vil ha hjelpen eller ikke.

Hvordan dette er i dette tilfellet, vet jeg selvsagt ikke. Men en uforbeholden glorifisering av stemor og demonisering av barnebarn, blir for ensporet.

mvh

''Veldig mange stiller opp av et godt hjerte, men ikke alle. Noen bruker tjenester og hjelp som en måte å skaffe seg makt. Og noen hjelper enten man vil ha hjelpen eller ikke.''

Jeg glemte å kommentere dette.

Hvis man ser bort fra den sistnevnte muligheten, at

farmoren ikke _ønsket_ hjelp, så må det viktigste fra farmorens side vel være at hun faktisk _fikk_ hjelp med vasking osv, ettersom hun ikke var i stand til å ta seg av dette selv.

Lenger ned i tråden skriver trådstarter at farmoren hennes ikke engang likte farens nye kone. Jeg håper at hun kom med disse uttalelsene lenge før denne nye konen var hjemme hos henne og vasket i vei. Det er ikke spesielt hyggelig å baktale den som hjelper deg.

[morsan]

'' Da er det fort gjort at dette barnet med ektefelle tar for gitt at alt som befant seg på gården, da den/de gamle døde er deres og ikke arv som skal fordeles også på søsken som ikke bor på gården.''

Men hvordan blir det da med møbler og annet som "hører til" på gården? Og hva med husfruas verdifulle bunad med diverse sølv?

Ja, det er vanskelig å vite hvilke ting odelsgutten har overtatt sammen med gården og hvilke ting som fortsett anses eid av de gamle. Det er naturlig at ikke søsknene kan komme der og ta for seg av alt mulig som finnes av innbo i huset. Hadde blitt litt rart om alt mulig av lamper og bord og stoler skulle fordeles :-)

Men bunad er jo noe helt annet, som du sier, og også ymse småting.

Min mor har sagt at hun hadde satt pris på å få bare ett av de mange kaffeservisene som hennes mor etterlot seg, og som min mors svigerinne viste frem i beste "se hva vi fant etter svigermor"-stil...! ;-)

[morsan]

Om din mor har smykkene, vil de kanskje tilfalle deg, søstre eller døtterdøtre. Går smykkene til din fars ektefelle som han ikke har barn med, er de i neste omgang ute av slekta.

Min svigermor har flere sønner enn døtre. Hun har gitt klar beskjed om at smykkene hennes til syvende og sist skal havne hos hennes avkom. Så hennes sønner kan ikke slenge smykkene hennes rundt omkring vilkårsløst.

Jeg ville aldri følt meg vel med å gå med et smykke som mine svigerinner (min svigermors døter eller døtterdøtre) hadde sterke følelser i forhold til.

Min svigermor har forresten gitt meg et smykke (nytt) som jeg er veldig glad i og gjerne går med.

mvh

''Om din mor har smykkene, vil de kanskje tilfalle deg, søstre eller døtterdøtre. ''

Hmmm... jeg merker allerede at den som bare har sønner ikke ser ut til å få slike "kvinneting" som bunader etter sine gamle tanter osv som fordeler ting ...;-)

[PieLill]

''Veldig mange stiller opp av et godt hjerte, men ikke alle. Noen bruker tjenester og hjelp som en måte å skaffe seg makt. Og noen hjelper enten man vil ha hjelpen eller ikke.''

Jeg glemte å kommentere dette.

Hvis man ser bort fra den sistnevnte muligheten, at

farmoren ikke _ønsket_ hjelp, så må det viktigste fra farmorens side vel være at hun faktisk _fikk_ hjelp med vasking osv, ettersom hun ikke var i stand til å ta seg av dette selv.

Lenger ned i tråden skriver trådstarter at farmoren hennes ikke engang likte farens nye kone. Jeg håper at hun kom med disse uttalelsene lenge før denne nye konen var hjemme hos henne og vasket i vei. Det er ikke spesielt hyggelig å baktale den som hjelper deg.

''Lenger ned i tråden skriver trådstarter at farmoren hennes ikke engang likte farens nye kone. Jeg håper at hun kom med disse uttalelsene lenge før denne nye konen var hjemme hos henne og vasket i vei. Det er ikke spesielt hyggelig å baktale den som hjelper deg.''

Om det kom etter at svigerdatteren hjalp henne kan det skyldes flere ting som f.eks. (I uprioritert rekkefølge.)

At svigerdatteren oppførte seg som et hespetre og gav mange vonde følelser sammen med sin praktisk hjelp.

At hjelpen ble gitt etter eget forgodtbefinnende og ikke etter mottagerens ønsker. Umyndiggjørende hjelp.

At farmor hadde nag til sin svigerdatter pga at hun evt. skviset ut moren til hennes barnebarn.

At de generelt hadde en dårlig kjemi.

At farmor så at sønnen ble utnyttet av den nye ektefellen.

At farmor følte seg hjelpeløs og satt ut av å ikke klare seg selv lengre. Ikke helt uvanlig at man da hevder seg ved å angripe hjelperen.

Baktalelse er generelt ikke særlig lekkert. Den blir mer forståelig om den oppstår som et resultat av at noen stadig vekk må bite ting i seg. (Vet selvsagt ikke om dette er tilfelle her.)

mvh

[PieLill]

''Om din mor har smykkene, vil de kanskje tilfalle deg, søstre eller døtterdøtre. ''

Hmmm... jeg merker allerede at den som bare har sønner ikke ser ut til å få slike "kvinneting" som bunader etter sine gamle tanter osv som fordeler ting ...;-)

Sønnene får nok kjappe seg å lage noen døtre...

;-)

mvh

[morsan]

''Lenger ned i tråden skriver trådstarter at farmoren hennes ikke engang likte farens nye kone. Jeg håper at hun kom med disse uttalelsene lenge før denne nye konen var hjemme hos henne og vasket i vei. Det er ikke spesielt hyggelig å baktale den som hjelper deg.''

Om det kom etter at svigerdatteren hjalp henne kan det skyldes flere ting som f.eks. (I uprioritert rekkefølge.)

At svigerdatteren oppførte seg som et hespetre og gav mange vonde følelser sammen med sin praktisk hjelp.

At hjelpen ble gitt etter eget forgodtbefinnende og ikke etter mottagerens ønsker. Umyndiggjørende hjelp.

At farmor hadde nag til sin svigerdatter pga at hun evt. skviset ut moren til hennes barnebarn.

At de generelt hadde en dårlig kjemi.

At farmor så at sønnen ble utnyttet av den nye ektefellen.

At farmor følte seg hjelpeløs og satt ut av å ikke klare seg selv lengre. Ikke helt uvanlig at man da hevder seg ved å angripe hjelperen.

Baktalelse er generelt ikke særlig lekkert. Den blir mer forståelig om den oppstår som et resultat av at noen stadig vekk må bite ting i seg. (Vet selvsagt ikke om dette er tilfelle her.)

mvh

Ja, det kan være mange slike grunner som vi ikke vet noe om.

[morsan]

Sønnene får nok kjappe seg å lage noen døtre...

;-)

mvh

Nei! Nei!! Nei!!! Han får vente i minst 15 år til:-)

[PieLill]

Nei! Nei!! Nei!!! Han får vente i minst 15 år til:-)

Jo, du kjenner vel saken best du...

;-)

mvh

[Gjest Elextra]

Ja, det er vanskelig å vite hvilke ting odelsgutten har overtatt sammen med gården og hvilke ting som fortsett anses eid av de gamle. Det er naturlig at ikke søsknene kan komme der og ta for seg av alt mulig som finnes av innbo i huset. Hadde blitt litt rart om alt mulig av lamper og bord og stoler skulle fordeles :-)

Men bunad er jo noe helt annet, som du sier, og også ymse småting.

Min mor har sagt at hun hadde satt pris på å få bare ett av de mange kaffeservisene som hennes mor etterlot seg, og som min mors svigerinne viste frem i beste "se hva vi fant etter svigermor"-stil...! ;-)

''Min mor har sagt at hun hadde satt pris på å få bare ett av de mange kaffeservisene som hennes mor etterlot seg, og som min mors svigerinne viste frem i beste "se hva vi fant etter svigermor"-stil...!''

Har hørt mange lignende historier. Underlig at "den andre parten" aldri tenker over det?

[morsan]

''Min mor har sagt at hun hadde satt pris på å få bare ett av de mange kaffeservisene som hennes mor etterlot seg, og som min mors svigerinne viste frem i beste "se hva vi fant etter svigermor"-stil...!''

Har hørt mange lignende historier. Underlig at "den andre parten" aldri tenker over det?

Ja, det er veldig rart. Men i akkurat dette tilfellet med min mor og henns bror tror jeg at det faktisk "bare" dreier seg om tankeløshet og ikke ond vilje.

Jeg tror min (barnløse) onkel har et litt spesielt forhold til hva som "hører til" på gården, selv om det gjelder gamle møbler som står på låven og råtner bort.