Gå til innhold

Alene på 17. mai


fyrlykt

Anbefalte innlegg

I går på 17. mai-feiringen traff jeg på en liten gutt som går i 3. klasse. Han lette etter pengboken sin som han hadde mistet. Det viste seg at han var alene på feiringen, foreldrene var hjemme.

Vi bor riktignok i et trygt, lite samfunn, men jeg synes det er i overkant sløvt å ikke gidde å bli med sitt barn på en slik dag.

Overreagerer jeg her?

Selv kunne jeg ikke tenke meg å overlate mine barn, som er eldre enn denne gutten, alene på en slik dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det kan jo være mer kompliserte årsaker enn at de ikke gadd.

Men da sørger man for å avtale med noen andre, f.eks. foreldrene til en klassekompis, slik at barnet ikke blir overlatt helt til seg selv

synes

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mariaflyfly

Veit ikke om det nødvendigvis er sløvt, det kan være bakenforliggendeårsaker. Men det er definitivt utrolig leit for den lille gutten. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo hende at gutten hadde lyst til å gå alene? Treffe venner uten foreldrene i hælene. Det er jo i alle fall mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo ingenting om gutten virket forkommen og alene eller om han koste seg i eget selskap.

Vi var vel på den alderen vi også da vi var alene på 17. mai-tilstelningen på skolen etter barnetoget. Kjempestas det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det kommer an på så mye - hadde foreldrene vært med i det hele tatt? Hva var grunnen til at de var hjemme?

Jeg kan se flere scenarier hvor jeg synes det er helt greit at foreldrene var hjemme - selv reiste vi foreldre hjem før datteren i går, da hun ønsket å være med lenger. Men vi hadde da vært med på en stor del av feiringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du sier jo ingenting om gutten virket forkommen og alene eller om han koste seg i eget selskap.

Vi var vel på den alderen vi også da vi var alene på 17. mai-tilstelningen på skolen etter barnetoget. Kjempestas det!

''Du sier jo ingenting om gutten virket forkommen og alene eller om han koste seg i eget selskap.''

Han virket ikke å kose seg nei. Noen barn finner lett venner, og det at de kanskje er alene er ikke synlig for andre. Denne gutten gikk alene, svarte lavt når jeg henvendte meg til han, virket forkommen og ulykkelig.

Foreldrene så jeg senere på dagen på en kafe, også da uten gutten med seg.

Selvfølgelig, som noen sier, man vet jo ikke alt som ligger bak en sånn avgjørelse. men jeg syntes synd på gutten.

Mine barn har heller ikke ro til å sitte sammen med meg, men de henvender seg stadig til meg i forbifarten. Jeg tror de synes det er OK og trygt å ha meg der.

:))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdag1365380628

Jeg husker godt da jeg var rundt ti år og feiret 17 mai. Jeg hadde avtale med venninne om å dra sammen i tog og det som ellers var av aktiviteter. Å gå rundt sammen med foreldre var uaktuelt. Vi hadde penger i lommeboka og følte oss fine i nye klær. Det var stas det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Jeg tenker som laban og flyfly (har ikke lest flere svar), det kan godt ha vært andre årsaker her, og kanskje hadde han avtale med andre. Det er ikke sikkert mor og far lå hjemme på sofaen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker godt da jeg var rundt ti år og feiret 17 mai. Jeg hadde avtale med venninne om å dra sammen i tog og det som ellers var av aktiviteter. Å gå rundt sammen med foreldre var uaktuelt. Vi hadde penger i lommeboka og følte oss fine i nye klær. Det var stas det.

Det hørtes jo bare koselig ut :-)

Men virket jo ikke som han gutten hadde det like trivelig da, overlatt til seg selv og tydelig forkommen og småulykkelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

brilleslangen

Vel... Jeg og femåringen dro hjem ei halvtime før 7åringen i går(vi bor 100m unna forsamlingshuset) Og 7åringen min tok selv vare på sin pengpung da jeg dro... samt ville paraplyen skulle være igjen i tilfelle regn.. Begge deler ble med 7åringen hjem da 7åringen dro hjem ei lita stund etter.

Og 7 åringen kom hjem til nesten ferdig middag.

Og jeg hadde faktisk ingen betenkeligheter med å dra hjem litt før det sluttet, og la 7åringen få lov til å være der litt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg synes han er i yngste laget til å være "totalt alene" selvom 17 mai feiringen foregår i trygge omgivelser.

Vi var ihvertfall alltid sammen med ungene da de var i den alderen. Eller dvs. vi var ihvertfall tilstede selvom de ikke nødvendigvis hang rundt oss..

De siste 2-3 årene derimot, har det hendt at vi har forlatt feiringen før dem, eller kjørt dem til Tivoli uten å være med selv. Men det er fordi de foretrekker å være sammen med venner, og ikke "trenger" å ha oss i nærheten..

Men de er jo 13 og 14 nå da.. så det blir noe ganske annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Du sier jo ingenting om gutten virket forkommen og alene eller om han koste seg i eget selskap.''

Han virket ikke å kose seg nei. Noen barn finner lett venner, og det at de kanskje er alene er ikke synlig for andre. Denne gutten gikk alene, svarte lavt når jeg henvendte meg til han, virket forkommen og ulykkelig.

Foreldrene så jeg senere på dagen på en kafe, også da uten gutten med seg.

Selvfølgelig, som noen sier, man vet jo ikke alt som ligger bak en sånn avgjørelse. men jeg syntes synd på gutten.

Mine barn har heller ikke ro til å sitte sammen med meg, men de henvender seg stadig til meg i forbifarten. Jeg tror de synes det er OK og trygt å ha meg der.

:))

''Han virket ikke å kose seg nei. Noen barn finner lett venner, og det at de kanskje er alene er ikke synlig for andre. Denne gutten gikk alene, svarte lavt når jeg henvendte meg til han, virket forkommen og ulykkelig. ''

Enig, at dette ikke hørtes noe koselig ut. Slik skal det jo ikke være..

''Foreldrene så jeg senere på dagen på en kafe, også da uten gutten med seg.

Selvfølgelig, som noen sier, man vet jo ikke alt som ligger bak en sånn avgjørelse. men jeg syntes synd på gutten. ''

Enig med deg, man gjør seg jo noen tanker da, selv om kanskje foreldrene har sine grunner. En grunn _kan_ faktisk være at de rett og slett ikke prioriterte å ta seg skikkelig av gutten sin denne dagen.. Det er jo skikkelig trist.

''Mine barn har heller ikke ro til å sitte sammen med meg, men de henvender seg stadig til meg i forbifarten. Jeg tror de synes det er OK og trygt å ha meg der.''

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...