Det har brutt ut krig...

[Axcia]

... i heimen her. Storebror har "lurt" lillebror til å bytte bort en Pokemonfigur, ved navn Darkrai.

Bilde av figuren:

http://pokemonlegends.informe.com/gallery/120-1/darkrai.png

Går det an å krige om en slik figur??! Svaret er JA :-(

Det er kalt at "byttet er byttet", det er ikke rom for å angre seg.

Nå mener jeg at lillebror må lære seg å si nei når han blir "lurt" (som han uttrykker det). Men jeg lever i en krigssone nå...! *grrr*

[Lillemus]

Det går fint an å krige om mindre enn det... *hehe*

[PieLill]

Her i gården må alle transaksjoner godkjennes av mor eller far.

Helt urimelig å kreve at de yngste skal kunne verge seg mot eldre søskens manipulasjon.

Alle ikke-foreldergodkjente transaksjoner forbeholder vi oss retten til å omgjøre.

mvh

[Gjest FruH]

Jeg var seks, og det var serviettbytting som var tingen. Storebroren til min jevnaldrende venninne ville bytte med meg, og smigret ga jeg bort min fineste dobbelserviett med trykk, mot en tynn lefse med blå blomster. Det varte i hele fem minutter før han triumferende innrømmet at den tynne lefsa var dopapir. Og bytting var bytting. Jeg løp gråtende hjem til mamma, som tok og kjeftet opp nabogutten. Hvorpå naboguttens mamma kom og kjeftet opp min mor for å ha kjeftet på hennes sønn. Mamma klaget til pappa, og naboens mor til sin mann. På det boligfeltet var det stilltiende "krig" og hovne og fornærmede blikk over gjerdet i flere uker, helt til det ble noe mer spennende å være opptatt av.

Sånne ting går over etter hvert. Om noen timer har de glemt hele greia.

[Gjest Tatjana]

Vel, jeg kunne fint gjort som PieLill foreslår og gjort om byttet. Litt avhengig av situasjonen, selvsagt, spesielt hvis jeg var enig med lillebror i at han ble lurt. I så tilfelle ville jeg vel også tatt en prat med storebror om luring og manipulering av de som er yngre og at jeg ikke synes dette er noe særlig.

Dersom jeg etter å ha vurdert situasjonen fant ut at lillebror hadde fått noe tilbake av tilsvarende "verdi" og rett og slett ville utnytte det faktum at han er minst for å få omgjort byttet, da ville jeg tatt en prat med ham i stedet og prøvd å lære ham litt om konsekvenser av sine valg.

Og naturligvis går det an å krige om Pokemonfigurer. Det kan da kriges om ting som er mindre enn det. :-)

[PieLill]

Jeg var seks, og det var serviettbytting som var tingen. Storebroren til min jevnaldrende venninne ville bytte med meg, og smigret ga jeg bort min fineste dobbelserviett med trykk, mot en tynn lefse med blå blomster. Det varte i hele fem minutter før han triumferende innrømmet at den tynne lefsa var dopapir. Og bytting var bytting. Jeg løp gråtende hjem til mamma, som tok og kjeftet opp nabogutten. Hvorpå naboguttens mamma kom og kjeftet opp min mor for å ha kjeftet på hennes sønn. Mamma klaget til pappa, og naboens mor til sin mann. På det boligfeltet var det stilltiende "krig" og hovne og fornærmede blikk over gjerdet i flere uker, helt til det ble noe mer spennende å være opptatt av.

Sånne ting går over etter hvert. Om noen timer har de glemt hele greia.

LOL

;-)

I nabolaget jeg vokste opp ville ingen barn vært dumme nok til å komme hjem å klaget over at naben hadde kjeftet på dem, bare for å få dobbelt så mye kjeft hjemme. Det var et ganske lite og fredelig miljø forstår jeg.

mvh

[Gjest segunda]

Jeg var seks, og det var serviettbytting som var tingen. Storebroren til min jevnaldrende venninne ville bytte med meg, og smigret ga jeg bort min fineste dobbelserviett med trykk, mot en tynn lefse med blå blomster. Det varte i hele fem minutter før han triumferende innrømmet at den tynne lefsa var dopapir. Og bytting var bytting. Jeg løp gråtende hjem til mamma, som tok og kjeftet opp nabogutten. Hvorpå naboguttens mamma kom og kjeftet opp min mor for å ha kjeftet på hennes sønn. Mamma klaget til pappa, og naboens mor til sin mann. På det boligfeltet var det stilltiende "krig" og hovne og fornærmede blikk over gjerdet i flere uker, helt til det ble noe mer spennende å være opptatt av.

Sånne ting går over etter hvert. Om noen timer har de glemt hele greia.

En herlig historie;-) Og du skriver den på en varm og levende måte. Takk, denne historien kommer jeg til å huske;-)

[Axcia]

Jeg var seks, og det var serviettbytting som var tingen. Storebroren til min jevnaldrende venninne ville bytte med meg, og smigret ga jeg bort min fineste dobbelserviett med trykk, mot en tynn lefse med blå blomster. Det varte i hele fem minutter før han triumferende innrømmet at den tynne lefsa var dopapir. Og bytting var bytting. Jeg løp gråtende hjem til mamma, som tok og kjeftet opp nabogutten. Hvorpå naboguttens mamma kom og kjeftet opp min mor for å ha kjeftet på hennes sønn. Mamma klaget til pappa, og naboens mor til sin mann. På det boligfeltet var det stilltiende "krig" og hovne og fornærmede blikk over gjerdet i flere uker, helt til det ble noe mer spennende å være opptatt av.

Sånne ting går over etter hvert. Om noen timer har de glemt hele greia.

*LOL*

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg var seks, og det var serviettbytting som var tingen. Storebroren til min jevnaldrende venninne ville bytte med meg, og smigret ga jeg bort min fineste dobbelserviett med trykk, mot en tynn lefse med blå blomster. Det varte i hele fem minutter før han triumferende innrømmet at den tynne lefsa var dopapir. Og bytting var bytting. Jeg løp gråtende hjem til mamma, som tok og kjeftet opp nabogutten. Hvorpå naboguttens mamma kom og kjeftet opp min mor for å ha kjeftet på hennes sønn. Mamma klaget til pappa, og naboens mor til sin mann. På det boligfeltet var det stilltiende "krig" og hovne og fornærmede blikk over gjerdet i flere uker, helt til det ble noe mer spennende å være opptatt av.

Sånne ting går over etter hvert. Om noen timer har de glemt hele greia.

Herlig historie :-)

[EnolaGay]

Pedagogisk som jeg er, så hadde jeg erklært at JEG er høvding, og byttet tilbake med beskjed om at det ALDRI må forekomme bytting igjen.

Og dersom dette ikke blir godtatt eller diskusjonen fortsetter, så hadde jeg inndratt SAMTLIGE objekter og destruert dem.

Jeg har hatt så mye )#(&¤%#/)#?``( over denslags at jeg er selværklært nazimamma på sånt. Følgelig driver ikke mine med denslags mer. (De kriger om helt andre ting....) :0#

[Gjest FruH]

LOL

;-)

I nabolaget jeg vokste opp ville ingen barn vært dumme nok til å komme hjem å klaget over at naben hadde kjeftet på dem, bare for å få dobbelt så mye kjeft hjemme. Det var et ganske lite og fredelig miljø forstår jeg.

mvh

''Det var et ganske lite og fredelig miljø forstår jeg.

''

Det er vel egentlig når man blir voksen at man ordentlig vet å sette pris på sånne barndomsminner hvor verden kunne gå av hengslene for et så lite "problem" som et stykke papir. En liten verden, og trygg å vokse opp i.

[tzatziki1365380058]

Her i gården må alle transaksjoner godkjennes av mor eller far.

Helt urimelig å kreve at de yngste skal kunne verge seg mot eldre søskens manipulasjon.

Alle ikke-foreldergodkjente transaksjoner forbeholder vi oss retten til å omgjøre.

mvh

Sånn funker det her også, og vi gjør seff et eneste rette

[frosken]

Tror det kan være greit å forberede lillebror på virkelighetens verden, og der er det nok sånn at byttet er byttet, ja.

Husker nevøen min lekte med nabogutten da de var henholdsvis 7 og 6 år gamle. Nevøen min var andreklassing og den andre gikk i første. De lekte med sånne spinnegreier som jeg ikke lenger husker navnet på, og etter en stund skjønte jeg at det foregikk et ganske utstrakt byttevirksomhet. Jeg tok nevøen min til side og sa at han ikke måtte lure nabogutten, hvorpå han forklarte meg at alle førsteklassinger måtte finne seg i å bli lurt. Sånn var livet.

[PieLill]

Tror det kan være greit å forberede lillebror på virkelighetens verden, og der er det nok sånn at byttet er byttet, ja.

Husker nevøen min lekte med nabogutten da de var henholdsvis 7 og 6 år gamle. Nevøen min var andreklassing og den andre gikk i første. De lekte med sånne spinnegreier som jeg ikke lenger husker navnet på, og etter en stund skjønte jeg at det foregikk et ganske utstrakt byttevirksomhet. Jeg tok nevøen min til side og sa at han ikke måtte lure nabogutten, hvorpå han forklarte meg at alle førsteklassinger måtte finne seg i å bli lurt. Sånn var livet.

Mente nevøen din også at alle andreklassinger måtte finne seg i å bli lurt av de som var eldre?

Livet er jo også slik at om du lurer, svindler og bedrar, kan du få ganske mye trøbbel etter hvert. Og det er ikke nødvendigvis gitt at du får beholde det du har tjusket til deg.

Velger du å utnytte og manipulere dine venner, blir de nødvendigvis sinte på deg og gjør det de kan for å gjøre livet surt for deg. Og du kan bli ganske venneløs. Slik er også livet.

Her i huset råder kjøpsloven...

mvh