Overvåker vi barna?

[Gjest GA]

jmf innlegg lenger ned ang mobiltelefon, kronikk i aftenposten i dag og sak i dagsavisen i mars...

Overvåker vi våre barns liv for mye? Jeg leser om foreldre som har gps-tracking på ungene sine, overvåkningskameraer i barnehagen, ungene må ha mobil med seg konstant og vi får panikk hvis de ikke svarer med en gang.

Har 10-åringer krav på privatliv? Hva med 5-åringer? Hva med 15-åringer?

Vil vi at ungene skal måtte kjøres/følges til fritidsaktiviterer vår generasjon syklet til med største selvfølge?

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article473420.ece

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3679216.ece

[laban]

Jeg synes GPS er å overdrive. Jeg vil absolutt ikke vite det om junior går en farligere vei enn den avtalte hjem fra skolen, det hører med til en god barndom å gjøre slike valg. Skal man trene på å ikke falle i elva, må man være ved elva, som Ronja Røverdatter uttrykte det.

Det går til og med an å få plassert en chip under huden på dem nå - i hvert fall i England er dette prøvd ut - da nærmer vi oss øremerking og hundehalsbånd.

Mobil er toveis og har en viss nytteverdi, forutsatt at barnet er stort nok til å bruke den fornuftig. Jeg mener at det er viktig at de lærer klokka og viser seg i stand til å holde avtaler. Deretter kan de få med mobilen for å kunne si fra om hvor de drar hvis det avviker fra opprinnelig plan, og for å si fra om de blir forsinket. Hvis man ringer dem og de ikke svarer, er det tusen gode grunner til det - de er ikke kidnappet eller forulykket av den grunn.

Når det gjelder kjøring, synes jeg avstand, trafikksituasjonen og hvordan fotgjengere og syklister er sikret, er viktigere enn prinsippene. Det er enorme variasjoner og umulig å generalisere etter alder. Men også på den fronten må de være modne nok.

Jeg er vokst opp i uskyldens tid og nekter hårdnakket å tro at vi bor i en skummel del av Beirut eller Rio de Janeiro. Men man må selvfølgelig bruke alminnelig fornuft og se seg for i trafikken.

[PieLill]

Skrekk og gru.

Hvilket forhold forventer man å få til barna sine om man overvåker dem. Tror man virkelig man aldri vil bli gjennomskuet.

Noe annet er å bruke GPS der det kan gi verdifull beskyttelse og faktisk økt frihet. F.eks. vil noen demente kan gå på tur alene om de har på GPS-sporing, men ikke uten. Det kan være situasjoner der både barn og voksne kan sette pris at det er enkelt å finne dem igjen.

Men detaljkontroll og overvåkning av barn som heller burde bli vist tillit og gitt ansvar, er helt bak mål.

Den beste beskyttelsen og de tryggeste grensene er ikke de vi har rundt barna, men de som barna får inn under topplokket. De fungerer helt uten GPS, mobilovervåkning eller annen forelderkontroll.

Når jeg kjører barna mine til trening i stedet for å la dem sykle er det ikke barna, men voksne billitster jeg ikke stoler på... Man oppfordres til å bruke sykkel her til lands. Men hvor langt kommer man seg på sykkel uten å ha livet som innsats?

mvh

[Liliaceae]

Stakkars barn som har gps på seg!

Synes det er viktig at vi foreldre setter rammene for hvor barna kan få bevege seg. Så blir rammene utvidet etterhvert som de blir eldre.

Selv en 5 åring har behov for å trekke seg tilbake og pusle litt alene bak huset eller en stor stein de kan gjemme seg bak.

Å vise barna tillit og lære de hvordan de skal oppføre seg i trafikken som gående og syklende, og lære de klokka og øve på å holde avtaler, tror jeg man kommer mye lengre med enn total overvåkning.

At barna må ringe hjem til enhver tid høres også slitsomt ut.

Det holder at de ringer én gang for å spørre om å være med noen hjem, også avtaler man der og da når barnet skal dra hjem eller evt. bli hentet.

Å ringe for å høre om de er kommet trygt frem, om de har gjort lekser osv.. høres ut som overvåkning for meg. Man må stole på at det går bra, og dersom barnet ikke kommer hjem til avtalt tid, kan man ringe og etterlyse barnet. Kanskje det har glemt tiden, eller bare er litt forsinket.

[Gjest fornuftig]

Jeg begriper ikke hva som er problemet. Vi har en safetracker, det gjør at jeg kan se på et kart hvor barnet mitt er. Jeg kan ikke se barnet eller noe. Det gir meg kun informasjon om hvor barnet er. Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute. Det gjør at jeg kan slappe bedre av for ham og det gjør at jeg kan finne ham om han glemmer seg bort og går seg bort.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg har ingen planer om å overvåke barna mine, selv om det nok kunne være fristende i blant. Jeg synes rett og slett det krenker dets integritet, uansett alder. En slipper uansett ikke barnet avgårde alene tidligere enn at det forventes å mestre å finne tilbake igjen.

Vi bestreber oss på at barna skal bli så selvstendige som mulig (innenfor hva vi mener er trygt), og åtteåringen drar nå alene på treninger. Ser mange av de ander foreldrene følger til og fra og en del overværer også hele treningen fra sidelinjen. Vi er dog med av og til.

Alle har krav på et privatliv uansett alder. Jeg har merket allerede fra 4-5 år at barnet har ønsket en stund alene, og kunne ikke falle meg inn ikke å respektere det. Har de lukket døren til rommet sitt, banker jeg før jeg går inn.

[PieLill]

Jeg synes GPS er å overdrive. Jeg vil absolutt ikke vite det om junior går en farligere vei enn den avtalte hjem fra skolen, det hører med til en god barndom å gjøre slike valg. Skal man trene på å ikke falle i elva, må man være ved elva, som Ronja Røverdatter uttrykte det.

Det går til og med an å få plassert en chip under huden på dem nå - i hvert fall i England er dette prøvd ut - da nærmer vi oss øremerking og hundehalsbånd.

Mobil er toveis og har en viss nytteverdi, forutsatt at barnet er stort nok til å bruke den fornuftig. Jeg mener at det er viktig at de lærer klokka og viser seg i stand til å holde avtaler. Deretter kan de få med mobilen for å kunne si fra om hvor de drar hvis det avviker fra opprinnelig plan, og for å si fra om de blir forsinket. Hvis man ringer dem og de ikke svarer, er det tusen gode grunner til det - de er ikke kidnappet eller forulykket av den grunn.

Når det gjelder kjøring, synes jeg avstand, trafikksituasjonen og hvordan fotgjengere og syklister er sikret, er viktigere enn prinsippene. Det er enorme variasjoner og umulig å generalisere etter alder. Men også på den fronten må de være modne nok.

Jeg er vokst opp i uskyldens tid og nekter hårdnakket å tro at vi bor i en skummel del av Beirut eller Rio de Janeiro. Men man må selvfølgelig bruke alminnelig fornuft og se seg for i trafikken.

''Det går til og med an å få plassert en chip under huden på dem nå - i hvert fall i England er dette prøvd ut - da nærmer vi oss øremerking og hundehalsbånd.''

På voksne og barn med helsetilstander som gjør at de lett kan havne i farlige situasjoner eller utsettes for vold etc. kan jo dette være en god idé.

For øvrig er det jo helt forferdelig.

mvh

[Gjest fornuftig]

Skrekk og gru.

Hvilket forhold forventer man å få til barna sine om man overvåker dem. Tror man virkelig man aldri vil bli gjennomskuet.

Noe annet er å bruke GPS der det kan gi verdifull beskyttelse og faktisk økt frihet. F.eks. vil noen demente kan gå på tur alene om de har på GPS-sporing, men ikke uten. Det kan være situasjoner der både barn og voksne kan sette pris at det er enkelt å finne dem igjen.

Men detaljkontroll og overvåkning av barn som heller burde bli vist tillit og gitt ansvar, er helt bak mål.

Den beste beskyttelsen og de tryggeste grensene er ikke de vi har rundt barna, men de som barna får inn under topplokket. De fungerer helt uten GPS, mobilovervåkning eller annen forelderkontroll.

Når jeg kjører barna mine til trening i stedet for å la dem sykle er det ikke barna, men voksne billitster jeg ikke stoler på... Man oppfordres til å bruke sykkel her til lands. Men hvor langt kommer man seg på sykkel uten å ha livet som innsats?

mvh

Vi har ingen detaljokontroll. Det eneste vi ser er hvor på kartet barnet er. Jeg kan ikke begreipe problemet. Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.

[Gjest GA]

Jeg begriper ikke hva som er problemet. Vi har en safetracker, det gjør at jeg kan se på et kart hvor barnet mitt er. Jeg kan ikke se barnet eller noe. Det gir meg kun informasjon om hvor barnet er. Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute. Det gjør at jeg kan slappe bedre av for ham og det gjør at jeg kan finne ham om han glemmer seg bort og går seg bort.

Men lar du femåringen være ute så lenge av gangen eller så langt av gårde at du har behov for å spore ham?

Nå er det en stund siden jeg hadde femåring sjøl, men radiusen var vel ca 100 meter fra huset.

Skjønner at det kan være ok som backup i f.eks fornøyelsesparker der man kan komme bort fra hverandre.

[laban]

''Det går til og med an å få plassert en chip under huden på dem nå - i hvert fall i England er dette prøvd ut - da nærmer vi oss øremerking og hundehalsbånd.''

På voksne og barn med helsetilstander som gjør at de lett kan havne i farlige situasjoner eller utsettes for vold etc. kan jo dette være en god idé.

For øvrig er det jo helt forferdelig.

mvh

Ja, jeg er enig i det.

I dokumentaren jeg så, var det snakk om en helt alminnelig engelsk jente, med en mor med litt mer enn alminnelig hysterinivå.

[Gjest fornuftig]

Men lar du femåringen være ute så lenge av gangen eller så langt av gårde at du har behov for å spore ham?

Nå er det en stund siden jeg hadde femåring sjøl, men radiusen var vel ca 100 meter fra huset.

Skjønner at det kan være ok som backup i f.eks fornøyelsesparker der man kan komme bort fra hverandre.

Jeg lar ham gå til nabobarn som har skog ved siden av seg. Jeg kan ikke se de fra vinduet. De leker ofte nærme skogen. Før var vi alltid med og passet på. Nå trenger jeg ikke det og det gir både meg og barnet mere frihet.

[Liliaceae]

Jeg begriper ikke hva som er problemet. Vi har en safetracker, det gjør at jeg kan se på et kart hvor barnet mitt er. Jeg kan ikke se barnet eller noe. Det gir meg kun informasjon om hvor barnet er. Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute. Det gjør at jeg kan slappe bedre av for ham og det gjør at jeg kan finne ham om han glemmer seg bort og går seg bort.

''Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute.''

Da foretrekker jeg å vente litt med å slippe barnet mer fri.

Når barnet er modent for å gå mer fritt, utvides grensene.

For eksempel skal barnet kunne følge en avtale, kunne se seg for når hun går over veien, og kunne klokka for _alene_ å kunne gå til venner som bor femten-tyve minutters gåavstand hjemmefra.

[Bookworm]

Jeg synes GPS-tracking på barna er hårreisende. Jeg føler at barna selv skal ha regler som passer deres alder og modenhet og lære seg til å holde seg innenfor disse grensene.

Min nå 12 åring har telefon, og denne tar hun som regel med seg. Jeg krever at hun skal fortelle meg hvor hun skal til enhver tid, og derfor velger hun selv å ha med seg mobilen slik at hun slipper å gå hjem før hun går fra ett sted til et annet...

[Bookworm]

''Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute.''

Da foretrekker jeg å vente litt med å slippe barnet mer fri.

Når barnet er modent for å gå mer fritt, utvides grensene.

For eksempel skal barnet kunne følge en avtale, kunne se seg for når hun går over veien, og kunne klokka for _alene_ å kunne gå til venner som bor femten-tyve minutters gåavstand hjemmefra.

Støttes. Hvis barnet må overvåkes elektronisk for at foreldrene skal vite hvor det befinner seg, har barnet for romslige grenser i forhold til alder.

[Bookworm]

Jeg lar ham gå til nabobarn som har skog ved siden av seg. Jeg kan ikke se de fra vinduet. De leker ofte nærme skogen. Før var vi alltid med og passet på. Nå trenger jeg ikke det og det gir både meg og barnet mere frihet.

Det er en misforstått oppfatning av frihet...

[Gjest fornuftig]

''Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute.''

Da foretrekker jeg å vente litt med å slippe barnet mer fri.

Når barnet er modent for å gå mer fritt, utvides grensene.

For eksempel skal barnet kunne følge en avtale, kunne se seg for når hun går over veien, og kunne klokka for _alene_ å kunne gå til venner som bor femten-tyve minutters gåavstand hjemmefra.

Det tar bare to til tre minutter å gå til nabobarna her. Jeg synes det er mye verre og stenge de inne eller kun ha de i hagen enn at de får vandre litt fritt ute. De trenger å løpe og kjenne frihet de også. Femåringen min vet knapt hva safetrackeren er men vet at han skal ha den p seg når han skal til nabounger å leke.

[Bookworm]

Vi har ingen detaljokontroll. Det eneste vi ser er hvor på kartet barnet er. Jeg kan ikke begreipe problemet. Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.

''Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.''

Generelt litt overnervøse dere, eller????

[Gjest fornuftig]

Det er en misforstått oppfatning av frihet...

Det får nå være din mening men vi er kjempeglad for safetrackeren. Hadde syns synd på ungen min om han ikke skulle fått gått til nabounger å leke uten at vi måtte fotfulgt ham. Nå er det ikke farlige bilveier, bor på et ganske trygt sted. Det som er farligst er faktsik at de kan gå seg bort eller ramle i elver og vann. Men da skal de gå et stykke unna og før det ville jeg oppdaget hvor han var.

[linko]

Hva med tilgang til elevenes internett-ressurser som f.eks skolens LMS? Skal vi ha oversikt over alt som barnet gjør?

[Gjest fornuftig]

''Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.''

Generelt litt overnervøse dere, eller????

Kall det gjerne hva du vil. Selv synes jeg det bare er fornuftig. Jeg er imot overbekyttelse i den grad det hindrer fysiske utfordringer. Men jeg er ikke imot slike enkle hjelpemidler eller at vi holder oss i nærheten for å hindre det som kan være svært farlig.