Overvåker vi barna?

[Liliaceae]

Vi har ingen detaljokontroll. Det eneste vi ser er hvor på kartet barnet er. Jeg kan ikke begreipe problemet. Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.

''Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.''

Det ville aldri ha falt meg inn å bruke noe slikt på meg selv.

Kanskje på katten!

[Liliaceae]

Kall det gjerne hva du vil. Selv synes jeg det bare er fornuftig. Jeg er imot overbekyttelse i den grad det hindrer fysiske utfordringer. Men jeg er ikke imot slike enkle hjelpemidler eller at vi holder oss i nærheten for å hindre det som kan være svært farlig.

Det må da være bedre å stikke innom jevnlig for å høre hvordan det går, enn å ha på noe slikt...

[PieLill]

Ja, jeg er enig i det.

I dokumentaren jeg så, var det snakk om en helt alminnelig engelsk jente, med en mor med litt mer enn alminnelig hysterinivå.

Det burde vært en barnevernssak. Den voksne burde gjøre noe med sine nevroser i stedet.

mvh

[Gjest fornuftig]

Det må da være bedre å stikke innom jevnlig for å høre hvordan det går, enn å ha på noe slikt...

Han pleier ikke å være lenge borte og ofte ser jeg ham også. I det ene øyeblikket hopper de på tramplinen i vår hage og i neste så leker de nær skogen. Jeg synes barn skal få være barn slik vi fikk være. De og hele tiden sjekke hvor ungen er virker da mere hystersikt.

[PieLill]

Vi har ingen detaljokontroll. Det eneste vi ser er hvor på kartet barnet er. Jeg kan ikke begreipe problemet. Jeg har faktsik hatt den på meg selv når jeg har vært på byen som en sikkerhet om noe skulle skje.

Mine barn ville kunne opplevd dette som en trygghet om vi var på et sted eller i en situasjon der de kunne kommet bort og dette kunne fått alvorlige konsekvenser.

Om jeg derimot hadde overvåket dem på vei hjem fra skolen hadde de trodd jeg var gått fra vettet. Hadde de tatt meg i å overvåke dem i smug, ville jeg nok ha gjort uopprettelige skader på deres tillit til meg.

Men om du synes dette er så fint, hvorfor har du ikke en slik selv slik at dine nærmeste kan ha oversikten på hvor du befinner det til enhver tid? Bare sånn i tilfelle. Man vet jo aldri hva som kan skje...

mvh

[Gjest GA]

Jeg lar ham gå til nabobarn som har skog ved siden av seg. Jeg kan ikke se de fra vinduet. De leker ofte nærme skogen. Før var vi alltid med og passet på. Nå trenger jeg ikke det og det gir både meg og barnet mere frihet.

Hvor gammel ser du for deg at han må være før du slipper ham ut uten radiosender på seg?

Skal han ha den når han er førsteklassing og skal gå til skolen?

Skal han ha den når han er 10 år og vil overnatte hos en kompis?

Skal han ha den på skoletur når han er 12?

Skal han ha den når han er tenåring og kanskje stikker til byen eller til en venn for å drikke seg full for første gang?

[Liliaceae]

Han pleier ikke å være lenge borte og ofte ser jeg ham også. I det ene øyeblikket hopper de på tramplinen i vår hage og i neste så leker de nær skogen. Jeg synes barn skal få være barn slik vi fikk være. De og hele tiden sjekke hvor ungen er virker da mere hystersikt.

''Jeg synes barn skal få være barn slik vi fikk være. De og hele tiden sjekke hvor ungen er virker da mere hystersikt.''

Synes du sier imot deg selv, her..

Du setter på ungen din en safetracker for å vite hvor han er når han er ute.

Men å faktisk holde et øye med han selv, er å være hysterisk?

Barnet er 5 år - hallo?!

[Gjest fornuftig]

Det burde vært en barnevernssak. Den voksne burde gjøre noe med sine nevroser i stedet.

mvh

)))

Hadde det ikke vært fordi jeg hadde lest dine andre innlegg ville jeg trodd du tullet. Helt utrolig at du syns det kan være en barnevernssak fordi man ønsker å la barnet sitt få litt frihet ute. En ser på kartet hvor barnet er som en sikkerhet for å finne det igjen om de skulle gå seg bort. Om ikke barnevernet hadde hatt annet å gjøre enn å henge seg opp i noe sånnt som det er ulike meninger om, ja så trengs det ikke særlig barnevern her til lands. Langt verre da at barn blir plassert foan en tv-skjerm eller spille fordi foreldrene ikke våger å la barnet leke ute alene. Det skader barna både fysisk og psykisk.

[Gjest fornuftig]

''Jeg synes barn skal få være barn slik vi fikk være. De og hele tiden sjekke hvor ungen er virker da mere hystersikt.''

Synes du sier imot deg selv, her..

Du setter på ungen din en safetracker for å vite hvor han er når han er ute.

Men å faktisk holde et øye med han selv, er å være hysterisk?

Barnet er 5 år - hallo?!

Jeg gikk 5 km da jeg var bare 4 år fordi det var nærmeste nabobarn. Min mor var ikke med men pleide å varsle naboen om at jeg var på vei. Det er også en måte å gjøre det på men da pålegger man også et ansvar for den man ringer til. Jeg er glad jeg fikk den friheten. Skjedde aldri noe og jeg ble fort selvstendig.

[PieLill]

Nei, jeg har ingen planer om å overvåke barna mine, selv om det nok kunne være fristende i blant. Jeg synes rett og slett det krenker dets integritet, uansett alder. En slipper uansett ikke barnet avgårde alene tidligere enn at det forventes å mestre å finne tilbake igjen.

Vi bestreber oss på at barna skal bli så selvstendige som mulig (innenfor hva vi mener er trygt), og åtteåringen drar nå alene på treninger. Ser mange av de ander foreldrene følger til og fra og en del overværer også hele treningen fra sidelinjen. Vi er dog med av og til.

Alle har krav på et privatliv uansett alder. Jeg har merket allerede fra 4-5 år at barnet har ønsket en stund alene, og kunne ikke falle meg inn ikke å respektere det. Har de lukket døren til rommet sitt, banker jeg før jeg går inn.

I noen få situasjoner synes jeg det kan være greit med GPS, f.eks. en fjelltur i ukjent terreng der det å rote seg bort kunne få alvorlige konsekvenser. Der kunne det vært lurt å sette en GPS-sender på mamma også...

;-)

Men hjemme i nærmiljøet gir det ingen mening.

Roter jeg meg bort i en storby løser jeg det med Taxi eller mobil.

mvh

[laban]

Det tar bare to til tre minutter å gå til nabobarna her. Jeg synes det er mye verre og stenge de inne eller kun ha de i hagen enn at de får vandre litt fritt ute. De trenger å løpe og kjenne frihet de også. Femåringen min vet knapt hva safetrackeren er men vet at han skal ha den p seg når han skal til nabounger å leke.

''Jeg synes det er mye verre og stenge de inne eller kun ha de i hagen enn at de får vandre litt fritt ute. De trenger å løpe og kjenne frihet de også. ''

Enig. Men kan ikke mange 5-åringer "vandre fritt" til naboene 2-3 minutter unna i et bomiljø uten trafikk, uten å kunne spores?

Hvis dere setter noen grenser for hvor det er lov å gå, og de læres opp til å spørre en voksen hvis de "må" noe annet sted?

[PieLill]

Jeg lar ham gå til nabobarn som har skog ved siden av seg. Jeg kan ikke se de fra vinduet. De leker ofte nærme skogen. Før var vi alltid med og passet på. Nå trenger jeg ikke det og det gir både meg og barnet mere frihet.

I min barndom lekte vi i skogen, uten at noen passet på og uten GPS-sender.

Gikk helt greit.

mvh

[Gjest Elextra]

I noen få situasjoner synes jeg det kan være greit med GPS, f.eks. en fjelltur i ukjent terreng der det å rote seg bort kunne få alvorlige konsekvenser. Der kunne det vært lurt å sette en GPS-sender på mamma også...

;-)

Men hjemme i nærmiljøet gir det ingen mening.

Roter jeg meg bort i en storby løser jeg det med Taxi eller mobil.

mvh

Å ha GPS tilgjengelig er noe annet enn å montere en på barnet.

Har selv GPS på mobilen :-)

[Gjest fornuftig.]

Å ha GPS tilgjengelig er noe annet enn å montere en på barnet.

Har selv GPS på mobilen :-)

Du monterer den ikke. Du legger bare en liten boks på størrelse med en fystikkeske i en lomme på barnet.Lett å bære, ikke noe problem for en femåring.

[Gjest fornuftig]

Hvor gammel ser du for deg at han må være før du slipper ham ut uten radiosender på seg?

Skal han ha den når han er førsteklassing og skal gå til skolen?

Skal han ha den når han er 10 år og vil overnatte hos en kompis?

Skal han ha den på skoletur når han er 12?

Skal han ha den når han er tenåring og kanskje stikker til byen eller til en venn for å drikke seg full for første gang?

Så lenge jeg ser at det er fornuftig og ungen selv synes det er helt i orden så kan han ha den med lenge. Men å sende den med uten at de vet om det synes jeg blir litt lureri. Det er jeg ikke noe for. Jeg synes barna skal vite om det og få evt. si sin mening. Om de synes det er flaut så trenger de ikke å vise den til noen.

[Gjest Elextra]

Du monterer den ikke. Du legger bare en liten boks på størrelse med en fystikkeske i en lomme på barnet.Lett å bære, ikke noe problem for en femåring.

Jeg brukte "montere" i overført betydning.

[PieLill]

Jeg synes GPS-tracking på barna er hårreisende. Jeg føler at barna selv skal ha regler som passer deres alder og modenhet og lære seg til å holde seg innenfor disse grensene.

Min nå 12 åring har telefon, og denne tar hun som regel med seg. Jeg krever at hun skal fortelle meg hvor hun skal til enhver tid, og derfor velger hun selv å ha med seg mobilen slik at hun slipper å gå hjem før hun går fra ett sted til et annet...

Om jeg hadde grunn til å være redd for kidnapping o.l. kunne jeg utstyrt barna med GPS-sender.

Men da skulle de vite om det, og vite at den bare skulle brukes (fra min side) om de forsvatn, eller om de selv hadde lyst til å se på kartet hvor de hadde vært.

Altså GPS-sender, ikke fordi jeg ikke stolte på barna, men fordi det fantes voksne jeg ikke kunne stole på.

mvh

[Liliaceae]

Jeg gikk 5 km da jeg var bare 4 år fordi det var nærmeste nabobarn. Min mor var ikke med men pleide å varsle naboen om at jeg var på vei. Det er også en måte å gjøre det på men da pålegger man også et ansvar for den man ringer til. Jeg er glad jeg fikk den friheten. Skjedde aldri noe og jeg ble fort selvstendig.

Men, her var det to-tre minutter til nabobarna og skogen.

Da er det jo bare å gå på ut i hagen eller såpass nær barna at du kan høre at de leker og har det fint.

Det er kanskje for krevende, ser jo at det sikkert er lettvint med en slik tracker...

Min 4 åring får lov til å gå til nabohusene gjennom hagene (en gjensidig avtale med naboene om at alle barna får lov til det), men hun får ikke gå ned til veien.

Selvsagt sjekker jeg henne jevnlig, uten at hun føler seg overvåket. Det hender faktisk at barn tester ut grenser, så det er vår jobb som foreldre å følge de opp.

Det holder at jeg står på verandaen eller går ut i hagen og hører at hun leker med venner og ser at hun ikke er på veien. Da hører jeg også om hun har slått seg eller noe har skjedd.

De har fremdeles behov for oss voksne i 4-5-6 års alderen.

Det holder ikke å se hvor de befinner seg på et kart, hvis de ligger og har vondt og har slått seg for eksempel.

Og da skjønner jeg absolutt ikke vitsen med en slik dings. Kan vedde for at ditt barn er det eneste barnet i nabolaget som har det. Eller så er det et spesielt miljø rundt barna der du bor..

[Bookworm]

)))

Hadde det ikke vært fordi jeg hadde lest dine andre innlegg ville jeg trodd du tullet. Helt utrolig at du syns det kan være en barnevernssak fordi man ønsker å la barnet sitt få litt frihet ute. En ser på kartet hvor barnet er som en sikkerhet for å finne det igjen om de skulle gå seg bort. Om ikke barnevernet hadde hatt annet å gjøre enn å henge seg opp i noe sånnt som det er ulike meninger om, ja så trengs det ikke særlig barnevern her til lands. Langt verre da at barn blir plassert foan en tv-skjerm eller spille fordi foreldrene ikke våger å la barnet leke ute alene. Det skader barna både fysisk og psykisk.

Så var det den gylne middelvei da vettu - slippe ungene ut på egenhånd uten at de blir overvåket;-)

[Bookworm]

Om jeg hadde grunn til å være redd for kidnapping o.l. kunne jeg utstyrt barna med GPS-sender.

Men da skulle de vite om det, og vite at den bare skulle brukes (fra min side) om de forsvatn, eller om de selv hadde lyst til å se på kartet hvor de hadde vært.

Altså GPS-sender, ikke fordi jeg ikke stolte på barna, men fordi det fantes voksne jeg ikke kunne stole på.

mvh

Joda, hvis kidnapping var en reell trussel der man bor, så blir saken annerledes. Faren ligger der jo forsåvidt hele tiden, så det er litt vanskelig å ta hensyn til hva-hvis...