Overvåker vi barna?

[PieLill]

Å ha GPS tilgjengelig er noe annet enn å montere en på barnet.

Har selv GPS på mobilen :-)

Jeg mener GPS-sender. Altså noe som gir andre muligheten til å vite hvor jeg er.

På en fjelltur kan f.esk tåka komme brått og katastrofen være nær. Men dette handler om noe helt annet enn å sitte hjemme i stua og sjekke hvert skritt til barna.

mvh

[Lillemus]

Det tar bare to til tre minutter å gå til nabobarna her. Jeg synes det er mye verre og stenge de inne eller kun ha de i hagen enn at de får vandre litt fritt ute. De trenger å løpe og kjenne frihet de også. Femåringen min vet knapt hva safetrackeren er men vet at han skal ha den p seg når han skal til nabounger å leke.

Har jeg forstått deg rett når du utstyrer 5-åringen med radiosender når han skal til kompisene for å leke? Kompisene som altså bor 2-3 minutter unna og det ikke er bilveier å krysse engang?

Unnskyld meg, men noe sier meg at du vil slite noe skikkelig når han blir tenåring og ikke godtar denne overvåkingen lenger...

[PieLill]

Joda, hvis kidnapping var en reell trussel der man bor, så blir saken annerledes. Faren ligger der jo forsåvidt hele tiden, så det er litt vanskelig å ta hensyn til hva-hvis...

Det kommer selvsagt an på hvor stor faren hadde vært.

Bodde jeg et sted jeg ikke kunne latt en pålitelig 14-åring gått alene på et kjøpesenter, ville jeg tatt en diskusjon med ungdommen om med GPS-sporing. Men da altså som et sikkerhetsverktøy, ikke et overvåkningsverktøy.

mvh

[Gjest GA]

Hva med tilgang til elevenes internett-ressurser som f.eks skolens LMS? Skal vi ha oversikt over alt som barnet gjør?

Nå vet ikke jeg hva LMS er for noe, men jeg mener at å følge opp skolearbeid og lekser er en helt annen sak enn å overvåke hvor barnet til enhver tid befinner seg.

[PieLill]

Hva med tilgang til elevenes internett-ressurser som f.eks skolens LMS? Skal vi ha oversikt over alt som barnet gjør?

Absolutt ikke, synes jeg.

Skal vi lese dagbøkene til barna også?

mvh

[Mammantil3]

Jeg mener at barn skal få frihet under ansvar, og man må slippe dem "fri" litt etter litt - ut fra barnets modenhet. Å sette på unger GPS-sender i det daglige er galskap, hva lærer man dem da? Ingenting om grenser og kommunikasjon, i alle fall. Dessuten: Når skal man ta det vekk - og hva når man gjør det?

Verden som sådann har blitt mye mindre siden vi selv var barn, og som foreldre er det vi som rett og slett må lage og følge opp grensene som er passe for vårt barn.

[PieLill]

)))

Hadde det ikke vært fordi jeg hadde lest dine andre innlegg ville jeg trodd du tullet. Helt utrolig at du syns det kan være en barnevernssak fordi man ønsker å la barnet sitt få litt frihet ute. En ser på kartet hvor barnet er som en sikkerhet for å finne det igjen om de skulle gå seg bort. Om ikke barnevernet hadde hatt annet å gjøre enn å henge seg opp i noe sånnt som det er ulike meninger om, ja så trengs det ikke særlig barnevern her til lands. Langt verre da at barn blir plassert foan en tv-skjerm eller spille fordi foreldrene ikke våger å la barnet leke ute alene. Det skader barna både fysisk og psykisk.

Operere inn en chip under huden på barnet?

Kult når du er 14...

mvh

[Gjest GA]

Så lenge jeg ser at det er fornuftig og ungen selv synes det er helt i orden så kan han ha den med lenge. Men å sende den med uten at de vet om det synes jeg blir litt lureri. Det er jeg ikke noe for. Jeg synes barna skal vite om det og få evt. si sin mening. Om de synes det er flaut så trenger de ikke å vise den til noen.

For 2 minutter siden ringte 8-åringen min til min mobil (fra et for meg ukjent nummer). Samtalen var slik: "Hun: Hei, mamma, jeg er hos Elisabeth. Kan hun være med meg hjem? Jeg: Ja, det kan hun vel, men det kommer ikke noen voksne hjem før ca 15 altså. Hun: det er greit, Elisabeth får lov av mamma'n sin. Hadet!"

Hadde jeg vent henne til GPS tracking fra hun var 5 år tviler jeg på at hun uoppfordret hadde kommet på at hun skulle kontakte meg for å melde fra at hun ikke hadde gått rett hjem. Samme gjelder "Elisabeth".

Hva da når GPS-trackingen ikke virker lenger? Når ungen blir lei og hiver den på sjø'n?

[Gjest fornuftig]

Har jeg forstått deg rett når du utstyrer 5-åringen med radiosender når han skal til kompisene for å leke? Kompisene som altså bor 2-3 minutter unna og det ikke er bilveier å krysse engang?

Unnskyld meg, men noe sier meg at du vil slite noe skikkelig når han blir tenåring og ikke godtar denne overvåkingen lenger...

En og annen bil kommer det.Han ser seg godt for. Men han kan glemme seg bort og gå seg bort i skogen. Selv om det ikke har skedd så er det fort gjort. Mulig du har andre typer unger som ikke ville rørt så mye på seg men barn er forskjellige. Noen får barn som er høyt og lavt andre får barn som knapt rører seg av flekken. Hver og en får gjøre det som er best for seg. Personlig kan jeg ikke se at en femåring skal få problemer med å ha med seg en safetracker.

[Gjest fornuftig]

Men, her var det to-tre minutter til nabobarna og skogen.

Da er det jo bare å gå på ut i hagen eller såpass nær barna at du kan høre at de leker og har det fint.

Det er kanskje for krevende, ser jo at det sikkert er lettvint med en slik tracker...

Min 4 åring får lov til å gå til nabohusene gjennom hagene (en gjensidig avtale med naboene om at alle barna får lov til det), men hun får ikke gå ned til veien.

Selvsagt sjekker jeg henne jevnlig, uten at hun føler seg overvåket. Det hender faktisk at barn tester ut grenser, så det er vår jobb som foreldre å følge de opp.

Det holder at jeg står på verandaen eller går ut i hagen og hører at hun leker med venner og ser at hun ikke er på veien. Da hører jeg også om hun har slått seg eller noe har skjedd.

De har fremdeles behov for oss voksne i 4-5-6 års alderen.

Det holder ikke å se hvor de befinner seg på et kart, hvis de ligger og har vondt og har slått seg for eksempel.

Og da skjønner jeg absolutt ikke vitsen med en slik dings. Kan vedde for at ditt barn er det eneste barnet i nabolaget som har det. Eller så er det et spesielt miljø rundt barna der du bor..

Jo jeg ser etter ungen innimellom nå også og jeg henter ham ofte eller roper når han skal hjem. Men jeg vet at jeg ikke kunne hatt mulighet til og vært med ham hver gang han ville ut om jeg ikke hadde hatt denne safetrackeren. Med en baby i huset er det vanskelig og uten safetrackeren så ville mitt barn måtte sittet mere inne.

[laban]

Det burde vært en barnevernssak. Den voksne burde gjøre noe med sine nevroser i stedet.

mvh

Jeg så den på svensk TV, men den er britisk. Den ligger ute på svt.se, men kan ikke vises utenfor Sverige. Det er IKKE den samme dokumentaren som den som ble avsluttet med intervju med den moren som lot 9-åringen sin ta metroen alene i New York, som nylig gikk på en eller annen norsk kanal.

Jeg tror nok den moren som lurte på å teste chipen, ikke var helt gjennomsnittlig. Men det var mange mer "normale" foreldre der, som var ille nok. Ei lita jente på 3 1/2 viste fram alle de "farlige" stedene i sin egen hage. Det var etpar steder man kunne snuble hvis man gikk barbeint, og en boks nederst på husveggen: "Det er elektrisitet i den - livsfarlig". Mannen min er elektromontør og sa det var telefoninntaket... Storebroren fikk reise på leir med klassen sin, men da knakk moren omtrent sammen.

Alle snakket om Madeleine, det virker som om den saken har satt hele England i terrorberedskap. Men da burde de vel i første omgang holde seg unna Portugal, ikke nekte tenåringene å ta bussen (et annet eksempel fra programmet).

[Gjest fornuftig]

Jeg tror mange er litt skeptiske til dette fordi det er noe nytt som har kommet på markedet. Det er selvsagt sundt med en viss skepsis. Jeg var også tvilende før jeg kjøpte den. Men nå er jeg veldig glad for å ha den. Etterhvert som det blir kjent er jeg sikker på at mange barn vil ha på seg sånn. Problemet er jo bare om en skal våge å fortelle at man har en slik når så mange er så fordømmende mot deg. Det skulle ikke forundre meg om flere av de som har svart på tråden vil kunne tenke seg å ha en slik når den verste skepsisien er over. Husker bare hvor mange som ikke skulle ha mobil når det kom. Nå har selvsgat alle de også mobil.

[AAA]

Jeg begriper ikke hva som er problemet. Vi har en safetracker, det gjør at jeg kan se på et kart hvor barnet mitt er. Jeg kan ikke se barnet eller noe. Det gir meg kun informasjon om hvor barnet er. Dette gjør at jeg slipper femåringen mere fri ute. Det gjør at jeg kan slappe bedre av for ham og det gjør at jeg kan finne ham om han glemmer seg bort og går seg bort.

Noe her skurrer....

Hva lærer ungen av dette da? Ikke noe så vidt jeg kan forstå. Han får videre ramemr enn han er moden til, fordi du har kontrollen via et armbånd. Hva har han lært til den gang kommer (for det gjør den!) han ikek har armbåndet på? Null og niks.

Nei, jeg har mye mer tro på å slippe ungene litt etter litt, etter som de er gamle nok og modne nok til det.

[Gjest Elextra]

Jeg mener GPS-sender. Altså noe som gir andre muligheten til å vite hvor jeg er.

På en fjelltur kan f.esk tåka komme brått og katastrofen være nær. Men dette handler om noe helt annet enn å sitte hjemme i stua og sjekke hvert skritt til barna.

mvh

Ok, sånn, ja.

Ja, enig i at slik GPS-tracker unntaksvis kan være en fin sikkerhetsforanstaltning, men ikke til rutinebruk.

[PieLill]

Jeg så den på svensk TV, men den er britisk. Den ligger ute på svt.se, men kan ikke vises utenfor Sverige. Det er IKKE den samme dokumentaren som den som ble avsluttet med intervju med den moren som lot 9-åringen sin ta metroen alene i New York, som nylig gikk på en eller annen norsk kanal.

Jeg tror nok den moren som lurte på å teste chipen, ikke var helt gjennomsnittlig. Men det var mange mer "normale" foreldre der, som var ille nok. Ei lita jente på 3 1/2 viste fram alle de "farlige" stedene i sin egen hage. Det var etpar steder man kunne snuble hvis man gikk barbeint, og en boks nederst på husveggen: "Det er elektrisitet i den - livsfarlig". Mannen min er elektromontør og sa det var telefoninntaket... Storebroren fikk reise på leir med klassen sin, men da knakk moren omtrent sammen.

Alle snakket om Madeleine, det virker som om den saken har satt hele England i terrorberedskap. Men da burde de vel i første omgang holde seg unna Portugal, ikke nekte tenåringene å ta bussen (et annet eksempel fra programmet).

Tror nok dette er eldren enn Madeleine.

For en hel del år siden snakket jeg med en som hadde vært Au Pair i England. En av hennes daglige arbeidsoppgaver var å løfte sykkelen til sønnen i huset fra fortauet og ned på veien. Han var 10 år gammel.

En annen hadde vært på en internasjonal speiderleir. På en tur skulle de over en bekk av type litt ned, langt skritt og litt opp. Der sto det noen engelske speiderledere for å hjelpe sine jenter over.

mvh

[Gjest Elextra]

Jeg tror mange er litt skeptiske til dette fordi det er noe nytt som har kommet på markedet. Det er selvsagt sundt med en viss skepsis. Jeg var også tvilende før jeg kjøpte den. Men nå er jeg veldig glad for å ha den. Etterhvert som det blir kjent er jeg sikker på at mange barn vil ha på seg sånn. Problemet er jo bare om en skal våge å fortelle at man har en slik når så mange er så fordømmende mot deg. Det skulle ikke forundre meg om flere av de som har svart på tråden vil kunne tenke seg å ha en slik når den verste skepsisien er over. Husker bare hvor mange som ikke skulle ha mobil når det kom. Nå har selvsgat alle de også mobil.

''Husker bare hvor mange som ikke skulle ha mobil når det kom''

Hehe, akkurat dét har du rett i. Husker mange venninner sa de aldri skulle ha noe sånt, de skulle da søren ikke være tilgjengelige til enhver tid! Nå har selvfølgelig alle mobil.

[PieLill]

Ok, sånn, ja.

Ja, enig i at slik GPS-tracker unntaksvis kan være en fin sikkerhetsforanstaltning, men ikke til rutinebruk.

Et barn som f.eks. har en katastrofalt dårlig stedsans kunne fått økt sin frihet, selvstendighet og trygghet med å ha en GPS-sender.

Vet h*n at h*n nokså lett kan bli funnet om h*n roter seg vekk, vil det være enklere og tryggere å forsøke.

Men det må handle om barnets trygghetsbehov, ikke voksnes kontrollbehov.

mvh

[Gjest Elextra]

Et barn som f.eks. har en katastrofalt dårlig stedsans kunne fått økt sin frihet, selvstendighet og trygghet med å ha en GPS-sender.

Vet h*n at h*n nokså lett kan bli funnet om h*n roter seg vekk, vil det være enklere og tryggere å forsøke.

Men det må handle om barnets trygghetsbehov, ikke voksnes kontrollbehov.

mvh

''Vet h*n at h*n nokså lett kan bli funnet om h*n roter seg vekk, vil det være enklere og tryggere å forsøke''

Ja, men en må balansere hårfint her, det vil jo da kunne bli en fare for at barn aldri tør forsøke uten å være overvåket...

[Gjest fornuftig]

Nei, jeg har ingen planer om å overvåke barna mine, selv om det nok kunne være fristende i blant. Jeg synes rett og slett det krenker dets integritet, uansett alder. En slipper uansett ikke barnet avgårde alene tidligere enn at det forventes å mestre å finne tilbake igjen.

Vi bestreber oss på at barna skal bli så selvstendige som mulig (innenfor hva vi mener er trygt), og åtteåringen drar nå alene på treninger. Ser mange av de ander foreldrene følger til og fra og en del overværer også hele treningen fra sidelinjen. Vi er dog med av og til.

Alle har krav på et privatliv uansett alder. Jeg har merket allerede fra 4-5 år at barnet har ønsket en stund alene, og kunne ikke falle meg inn ikke å respektere det. Har de lukket døren til rommet sitt, banker jeg før jeg går inn.

Jeg er helt enig med deg i at de skal ha privatliv. Kunne aldri falle meg inn å ha et overvåkningskamera på de. Det ville selvsgat være å gå alt for langt. Men jeg kan ikke begripe at en femåring skal ta skade av at mamma vet at ungen er hos Per eller Kari. En ser da kun en pil på et kart om hvor de er henne. Jeg kan ikke skjønne at det skal skade et barns privatliv. Det blir jo det amme som å si at barn må få gå hvor de vil uten at vi skal ha rett på å vite hvor de går.

[Gjest Elextra]

Jeg er helt enig med deg i at de skal ha privatliv. Kunne aldri falle meg inn å ha et overvåkningskamera på de. Det ville selvsgat være å gå alt for langt. Men jeg kan ikke begripe at en femåring skal ta skade av at mamma vet at ungen er hos Per eller Kari. En ser da kun en pil på et kart om hvor de er henne. Jeg kan ikke skjønne at det skal skade et barns privatliv. Det blir jo det amme som å si at barn må få gå hvor de vil uten at vi skal ha rett på å vite hvor de går.

''Men jeg kan ikke begripe at en femåring skal ta skade av at mamma vet at ungen er hos Per eller Kari. En ser da kun en pil på et kart om hvor de er henne. Jeg kan ikke skjønne at det skal skade et barns privatliv. Det blir jo det amme som å si at barn må få gå hvor de vil uten at vi skal ha rett på å vite hvor de går.

''

Jeg er ganske enkelt prinsipielt uenig med deg, uten at det dermed betyr at det er _skadelig_ for barnet.

Men hvem vet - kan hende endrer jeg oppfatning en dag?