Overvåker vi barna?

[PieLill]

''Vet h*n at h*n nokså lett kan bli funnet om h*n roter seg vekk, vil det være enklere og tryggere å forsøke''

Ja, men en må balansere hårfint her, det vil jo da kunne bli en fare for at barn aldri tør forsøke uten å være overvåket...

Alt er en kost-nyttevurdering. Det har du rett i.

Enkelte, både barn og voksne har så dårlig stedssans at de rett og slett slutter å forsøke. Da blir elektronikkavhengighet ikke så ille.

Så er det forskjell på å bli overvåket og å ringe å si, vær så snill å kom å finn meg. Eller om jeg ikke har kommet til kl... kom til meg, hvor jeg måtte være!

mvh

[Gjest fornuftig]

Alt er en kost-nyttevurdering. Det har du rett i.

Enkelte, både barn og voksne har så dårlig stedssans at de rett og slett slutter å forsøke. Da blir elektronikkavhengighet ikke så ille.

Så er det forskjell på å bli overvåket og å ringe å si, vær så snill å kom å finn meg. Eller om jeg ikke har kommet til kl... kom til meg, hvor jeg måtte være!

mvh

Hvis mitt barn med vitende og vilje ikke bryr seg om hvor han går fordi han har på safetracker så vil han få en advarser. Enten holde seg innenfor der vi har sagt eller så får han ikke gå alene. Han skal selvsgat ikke få lov til å gå hvor han vil. Jeg gir akkuratt de samme reglene som han ville fått uten safetracker. Den er kun med som en trygghet fordi barn fort kan glemme seg bort. Glemmer han seg bort eller bryter grensene med vilje så får det nøyaktig samme konsekvens som uten denne. Vet om flere foreldre som har opplevd at barna enten har brutt grensene med vilje eller glemt seg bort.

[PieLill]

Hvis mitt barn med vitende og vilje ikke bryr seg om hvor han går fordi han har på safetracker så vil han få en advarser. Enten holde seg innenfor der vi har sagt eller så får han ikke gå alene. Han skal selvsgat ikke få lov til å gå hvor han vil. Jeg gir akkuratt de samme reglene som han ville fått uten safetracker. Den er kun med som en trygghet fordi barn fort kan glemme seg bort. Glemmer han seg bort eller bryter grensene med vilje så får det nøyaktig samme konsekvens som uten denne. Vet om flere foreldre som har opplevd at barna enten har brutt grensene med vilje eller glemt seg bort.

Høres fornuftig ut.

Her skriver jeg om personer, store eller små, som har så dårlig stedssans at det rett og slett er hemmende. De roter seg lett vekk, samme hvor mye de prøver. Da er en sikkerhetsventil bedre enn å kun gjøre det som er trygt, dvs. nesten ingen ting.

mvh

[Liliaceae]

Tror nok dette er eldren enn Madeleine.

For en hel del år siden snakket jeg med en som hadde vært Au Pair i England. En av hennes daglige arbeidsoppgaver var å løfte sykkelen til sønnen i huset fra fortauet og ned på veien. Han var 10 år gammel.

En annen hadde vært på en internasjonal speiderleir. På en tur skulle de over en bekk av type litt ned, langt skritt og litt opp. Der sto det noen engelske speiderledere for å hjelpe sine jenter over.

mvh

Har skjønt at det er litt annerledes i England.

Noen venner av oss som bodde der med barn, fortalte at barna bla.a. ikke fikk lov til å løpe i nedoverbakke for barna kunne skade seg. Det var veldig mye "Vær forsiktig!" og andre foreldre reagerte på at de norske barna fikk løpe og klatre, og ikke minst være ute i regnvær (!)

De engelske barna var ikke så frie og ikke så mye ute forstod jeg.

[PieLill]

Har skjønt at det er litt annerledes i England.

Noen venner av oss som bodde der med barn, fortalte at barna bla.a. ikke fikk lov til å løpe i nedoverbakke for barna kunne skade seg. Det var veldig mye "Vær forsiktig!" og andre foreldre reagerte på at de norske barna fikk løpe og klatre, og ikke minst være ute i regnvær (!)

De engelske barna var ikke så frie og ikke så mye ute forstod jeg.

''Det var veldig mye "Vær forsiktig!" og andre foreldre reagerte på at de norske barna fikk løpe og klatre, og ikke minst være ute i regnvær (!)''

Regnvær, skrekk og gru!! Noen norske barn hadde kanskje missunt dem akkurat det.

En gang så jeg en engelsk 5-åring ramle på stranda (påkledd, ikke i badesessongen). Det ble dask fordi han ble skitten. Men dette var nok en ytterlighet.

mvh

[Liliaceae]

''Det var veldig mye "Vær forsiktig!" og andre foreldre reagerte på at de norske barna fikk løpe og klatre, og ikke minst være ute i regnvær (!)''

Regnvær, skrekk og gru!! Noen norske barn hadde kanskje missunt dem akkurat det.

En gang så jeg en engelsk 5-åring ramle på stranda (påkledd, ikke i badesessongen). Det ble dask fordi han ble skitten. Men dette var nok en ytterlighet.

mvh

''En gang så jeg en engelsk 5-åring ramle på stranda (påkledd, ikke i badesessongen). Det ble dask fordi han ble skitten. Men dette var nok en ytterlighet.''

Tja, trenger ikke være det akkurat... Tror faktisk det er ganske vanlig at barn blir dasket for slike ting der.. Ikke at alle gjør det, men såpass vanlig at folk rundt ikke reagerer, fordi de er så vant til det.

[Lillemus]

Høres fornuftig ut.

Her skriver jeg om personer, store eller små, som har så dårlig stedssans at det rett og slett er hemmende. De roter seg lett vekk, samme hvor mye de prøver. Da er en sikkerhetsventil bedre enn å kun gjøre det som er trygt, dvs. nesten ingen ting.

mvh

Det bor en psykisk utviklingshemmet kvinne her i byen, hun bor hjemme hos foreldrene tror jeg og hun kan vandre ganske langt uten å ane hvor hun er. Hun kan visstnok ikke gjøre så godt rede for seg og har kommet bort mange ganger med tildels store leteaksjoner som resultat.

Foreldrene ville sette radiosender (eller noe lignende, kunne det være en chip tro?) på henne, men fikk ikke lov av en eller annen grunn. I slike tilfeller bør det være lov synes jeg, men på friske, oppvakte unger i eget nærmiljø? Nah...

[Sofline]

''Husker bare hvor mange som ikke skulle ha mobil når det kom''

Hehe, akkurat dét har du rett i. Husker mange venninner sa de aldri skulle ha noe sånt, de skulle da søren ikke være tilgjengelige til enhver tid! Nå har selvfølgelig alle mobil.

Men mange (jeg og samboeren i hvert fall) har mobil som en erstatning for fastnett fordi det er billigere. Det er ikke noen av oss som har den for å være tilgjengelig til enhver tid. Vi tar den for eksempel sjelden med når vi er i butikken og lignende. Tvertimot synes jeg det er deilig at det går an å slå av lyden (i motsetning til fastnett).

[PieLill]

Det bor en psykisk utviklingshemmet kvinne her i byen, hun bor hjemme hos foreldrene tror jeg og hun kan vandre ganske langt uten å ane hvor hun er. Hun kan visstnok ikke gjøre så godt rede for seg og har kommet bort mange ganger med tildels store leteaksjoner som resultat.

Foreldrene ville sette radiosender (eller noe lignende, kunne det være en chip tro?) på henne, men fikk ikke lov av en eller annen grunn. I slike tilfeller bør det være lov synes jeg, men på friske, oppvakte unger i eget nærmiljø? Nah...

Tror det har vært lignende saker i forhold til demente.

I slike tilfeller vil en GPS-sender gi større frihet og mindre overvåkning i forhold til den fotfølgingen og innelåsningen som ellers kan være nødvendig.

mvh

[jubalong70]

Ja, jeg tror vi overvåker dem i litt for stor grad. Da jeg var liten kunne vi være ute hele dagen, kanskje en kjapp tur hjemom for å spise nå og da - eller vi spiste hos noen venner. Det eneste mor ville var at jeg ga beskjed om jeg ikke kom hjem til Barne-TV.

Selv prøver jeg å ikke bli for hysterisk

Akkurat nå er 4-åringen ute alene. Han skulle visst gå til noen venner. Vi er enige om at han skal gi beskjed hvis han ikke går til dem, men til noen andre. Erfaring tilsier at han glemmer akkurat det. Heldigvis finner jeg ham som regel på naboens trampoline

9-åringen er også ute. Hun sa hun gikk til naboen, og det pleier å stemme. Hun går dit hun sier hun går. Jeg spurte henne før hun gikk om hun hadde mobilen med seg, og det hadde hun. Tenkte i samme sekund at det er litt toskete å spørre om slik... Samtidig er det jo veldig kjekt å nå ungene da...

Jeg er IKKE tilhenger av GPS-tracking av ungene (med mindre de er fullstendig ustyrlige) eller videoovervåking i barnehage/skole. Vi må jo kunne stole på at folk som er ansatte for å ta vare på barna våre gjør det.

Jeg prøver å lære ungene mine at de må gi beskjed når de går noe sted, og så langt har det virket veldig godt på de to store. Minsten må nok drilles litt mer

Det samme gjelder jo for oss voksne, vi gir selvsagt beskjed til hverandre og/eller til ungene om vi skal noe sted. Det handler om normal høflighet og respekt, mener jeg.

Barna har naturligvis krav på frihet, men det behøver jo ikke å bety at vi som foreldre ikke skal ha en viss peiling på hvor de er.

[Gjest kidnapping er faktisk reelt.]

Joda, hvis kidnapping var en reell trussel der man bor, så blir saken annerledes. Faren ligger der jo forsåvidt hele tiden, så det er litt vanskelig å ta hensyn til hva-hvis...

I går har nettopp et lite sted på sørlandet hatt besøk av en bil som prøvde å narre inne et barn med is. Faren for kidnapping er tilstede bestandig og da skal man ikke kimse av at noen foreldre blir mer redde enn andre som tror at det aldri kommer til å skje dem selv og deres barn.

Kilde: agderposten.no.

[Gjest kidnapping er faktisk reelt.]

Jeg synes GPS er å overdrive. Jeg vil absolutt ikke vite det om junior går en farligere vei enn den avtalte hjem fra skolen, det hører med til en god barndom å gjøre slike valg. Skal man trene på å ikke falle i elva, må man være ved elva, som Ronja Røverdatter uttrykte det.

Det går til og med an å få plassert en chip under huden på dem nå - i hvert fall i England er dette prøvd ut - da nærmer vi oss øremerking og hundehalsbånd.

Mobil er toveis og har en viss nytteverdi, forutsatt at barnet er stort nok til å bruke den fornuftig. Jeg mener at det er viktig at de lærer klokka og viser seg i stand til å holde avtaler. Deretter kan de få med mobilen for å kunne si fra om hvor de drar hvis det avviker fra opprinnelig plan, og for å si fra om de blir forsinket. Hvis man ringer dem og de ikke svarer, er det tusen gode grunner til det - de er ikke kidnappet eller forulykket av den grunn.

Når det gjelder kjøring, synes jeg avstand, trafikksituasjonen og hvordan fotgjengere og syklister er sikret, er viktigere enn prinsippene. Det er enorme variasjoner og umulig å generalisere etter alder. Men også på den fronten må de være modne nok.

Jeg er vokst opp i uskyldens tid og nekter hårdnakket å tro at vi bor i en skummel del av Beirut eller Rio de Janeiro. Men man må selvfølgelig bruke alminnelig fornuft og se seg for i trafikken.

Du trenger ikke bo i rio de janeiro for å oppleve forsøk på kidnapping. Se i agderposten.no så vil du lese om bilen som prøvde å få et barn inn til seg med is. I en fredelig liten plett på sørlandet.

[laban]

Du trenger ikke bo i rio de janeiro for å oppleve forsøk på kidnapping. Se i agderposten.no så vil du lese om bilen som prøvde å få et barn inn til seg med is. I en fredelig liten plett på sørlandet.

Selvsagt vet jeg at det finnes noen som misbruker barn. Det dreier seg nesten aldri om direkte kidnapping / forsvinning, men om overgrep - ikke at det er så mye bedre. Men det er mange trafikkulykker pr. bortføring.

Ungene mine er opplært til å ikke gå på løfter om godteri, is, kattunger, modell- eller proffkontrakter, og til å ikke sette seg inn i noens bil. Men jeg kan ikke overvåke og beskytte dem konstant, de skal ut i verden og klare seg selv. Det tror jeg de forberedes best på ved å måtte bruke sin egen fornuft og dømmekraft, uten sporingsverktøy eller radiosendere.

[Gjest sjøstjerna]

Selvsagt vet jeg at det finnes noen som misbruker barn. Det dreier seg nesten aldri om direkte kidnapping / forsvinning, men om overgrep - ikke at det er så mye bedre. Men det er mange trafikkulykker pr. bortføring.

Ungene mine er opplært til å ikke gå på løfter om godteri, is, kattunger, modell- eller proffkontrakter, og til å ikke sette seg inn i noens bil. Men jeg kan ikke overvåke og beskytte dem konstant, de skal ut i verden og klare seg selv. Det tror jeg de forberedes best på ved å måtte bruke sin egen fornuft og dømmekraft, uten sporingsverktøy eller radiosendere.

Enig.

Ser ikke poeng med slik overvåkning.

Skjønner jo at foreldre er redde for sine barn. Vi må jo "modnes" som foreldre også! Lære å "slippe" ungene. Lære å stole på at de tar sine egne valg (dog etter reglene de er opplært i hjemme).

Husker første gangen eldste gikk ut av hagen. Jeg gikk frem og tilbake på stuegulvet, og tittet ut av vinduet gjentatte ganger. Pustet ikke ordentlig før h*n var hjemme igjen.

Nå vet jeg ærlig talt ikke alltid hvor alle er. Men jeg vet hvor de pleier vanke- og jeg har mobilnr til mine barn samt deres venner og venners foreldre. Det er sjelden jeg ringer for å etterlyse dem. Vet de dukker opp utover kveldern

[Katt-ja]

Skulle gjerne hatt GPS-tracking på tenåringene ;-)

I tillegg en liten lampe som lyste grønt,gult og rødt i forhold til om de hadde det hadde det bra eller ikke...

Ikke helt seriøst, kanskje. Men i urolige nattetimer kunne man ønsket seg en liten forsikring...

[hoppsideisi]

Ja vi har mer kontroll på barna nå enn noen gang tidligere og jeg tror vi kjøper oss trygghet ved å gi barna mobil, ha på dem gps, vite til enhver tid hvor de befinner seg....vi er jo selvsagt livredde for barna. Det ser bare ut til at det ikke er til så stor hjelp for fortsatt utsettes mange barn hvert år for overgrep og mishandling. Dette er ofte fra folk barnet har t tillittsforhold til, nemlig foreldrene, og disse overvåkes aldri...så det er et paradoks at vi vil ha overvåkning nesten for enhver pris men der hvor ungene faktisk er mest utrygge er i de hjem der det foregår mishandling og overgrep og ingen griper inn for de vet ikke om det eller vil ikke vite/vil ikke si fra. Det er jo dette vi må beskytte ungene i forhold til!

[Gjest fornuftig]

Ja, jeg tror vi overvåker dem i litt for stor grad. Da jeg var liten kunne vi være ute hele dagen, kanskje en kjapp tur hjemom for å spise nå og da - eller vi spiste hos noen venner. Det eneste mor ville var at jeg ga beskjed om jeg ikke kom hjem til Barne-TV.

Selv prøver jeg å ikke bli for hysterisk

Akkurat nå er 4-åringen ute alene. Han skulle visst gå til noen venner. Vi er enige om at han skal gi beskjed hvis han ikke går til dem, men til noen andre. Erfaring tilsier at han glemmer akkurat det. Heldigvis finner jeg ham som regel på naboens trampoline

9-åringen er også ute. Hun sa hun gikk til naboen, og det pleier å stemme. Hun går dit hun sier hun går. Jeg spurte henne før hun gikk om hun hadde mobilen med seg, og det hadde hun. Tenkte i samme sekund at det er litt toskete å spørre om slik... Samtidig er det jo veldig kjekt å nå ungene da...

Jeg er IKKE tilhenger av GPS-tracking av ungene (med mindre de er fullstendig ustyrlige) eller videoovervåking i barnehage/skole. Vi må jo kunne stole på at folk som er ansatte for å ta vare på barna våre gjør det.

Jeg prøver å lære ungene mine at de må gi beskjed når de går noe sted, og så langt har det virket veldig godt på de to store. Minsten må nok drilles litt mer

Det samme gjelder jo for oss voksne, vi gir selvsagt beskjed til hverandre og/eller til ungene om vi skal noe sted. Det handler om normal høflighet og respekt, mener jeg.

Barna har naturligvis krav på frihet, men det behøver jo ikke å bety at vi som foreldre ikke skal ha en viss peiling på hvor de er.

Vo overvåker de nok mere ja men så har jo også dødstallet som følge av ulykker også gått betraktelig ned i forhold til da vi voks opp. Dette på tross av at det nå er farligere enn noen gang p.ga mere kriminalitet og biler.

Det skumleste i dag er heller om vi overbeskytter barna så mye at de ikke får rørt nok på seg.

[jubalong70]

Vo overvåker de nok mere ja men så har jo også dødstallet som følge av ulykker også gått betraktelig ned i forhold til da vi voks opp. Dette på tross av at det nå er farligere enn noen gang p.ga mere kriminalitet og biler.

Det skumleste i dag er heller om vi overbeskytter barna så mye at de ikke får rørt nok på seg.

''Det skumleste i dag er heller om vi overbeskytter barna så mye at de ikke får rørt nok på seg.''

Dette tror jeg er veldig sant!