Når får barna dra på stranden alene?

[Gjest Psyk av alt]

Mitt barn var 13 år da h*n fikk dra på stranden med venner uten tilsyn.

[Lillemus]

8.-klassingen min får dra i svømmehallen alene, og har gjort det i et par år, hun har trent i svømmeklubben her og er dyktig i vann.

Stranda alene (dvs uten voksne) er overhodet ikke aktuelt.

På ungdomsskolen spurte vi ikke om til å dra ut og bade engang, vi ga bare beskjed om at vi dro.

[Gjest individuellt]

Har en jente som blir 11 i juli, tenker at det er greit at hun drar alene nå i sommer. Hun har svømt siden hun var 5. Ser at barn er svært forskjellige, så tenker at det må være opp til den enkelte foreldre. Noen 11 åringer kan ikke svømme, noen gjør alltid det motsatte av hva de får beskjed om osv.

Drar hun alene, vil det kun være etter spesielle avtaler.

[Dorthe]

Jeg tror mine store har fått lov å dra på stranda da de begynte på ungdomsskolen. Minstemann har fått lov av faren å dra på svømmebassenget der han bor siden han var 11, men han er råflink til å svømme, men han har ikke engang spurt om å få dra alene på stranda enda og jeg tror ikke jeg ville tillatt det. Han er for vågal og jeg stoler ikke helt på hva han kan finne på for å tøffe seg.

[frosken]

Hehe, si det

Vi er jo sammen på stranda både på ferie og her, og det er noe med å kunne vurdere bølger og vær og vind. Riktignok er det sikkert mer bølger på Korsika enn i indre Oslofjord, men her er det til gjengjeld tett i tett på land og lite oversiktlig.

Dessuten kan hun gå til svømmehallen, men stranda er to busser unna.

Jeg trodde ikke jeg var noen hønemor på den fronten engang, hun har faktisk ikke spurt.

Jeg skjønner det poenget med at det er litt langt til stranden, og det dermed kan bli ganske mange utfordringer å holde styr på.

Her jeg bor, så er stranda innen synsvidde. Det betyr at de fleste ungene er der daglig år etter år, og således er de ganske erfarne når de kommer i 11 års alderen.

[Gjest Mor til svømmedyktg på 11 år]

Jeg hadde aldri i livet sluppet en 11-åring alene på bading!

Mine barn får lov fra de er ca 14 år gamle.

Det hjelper ikke om man er aldri så svømmedyktig.

Hvorfor ikke? Jeg tenker at det er fint å begynne gradvis. Kanskje får h*n dra i forveien. Kanskje får h*n lov av og til.

[Gjest Mor til svømmedyktg på 11 år]

Kender de danske strande bedst, men alligevel nogle betragtninger her.

Det er vanskeligt at give generelle retningslinier. Nogle hav-strende har stærke understrømme og f.eks. i Danmark kan voksne svømmedygtige mennesker blive taget af strømmen og drukne på ellers fine sommerdage. Der er tildels store diskussioner om hvorvidt der kan defineres krav om badevagter på flere strande langs vestkysten. Pr. idag varierer det fra kommune til kommune og der er ingen generelle krav at støtte sig til, noget som er er stort problem for de steder langs kysten hvor man oplever at der er drukningsulykker og ingen som vil betale for badevagter. Sådanne steder kan børn naturligvis aldrig få lov til at bade alene. Det er næsten grund til at anmelde forældrene til barnevernet. :-(

Andre steder - og nok der hvor der er flest nordmænd, så er det indre farvande og trygt og godt at bade, selvom det er i havet. Langgrunt og sikkert. Her kan barn helt sikkert lære sig at bade alene.

Så er der spørgsmålet om hvad som er praksis på forskellige steder. Hvor normalt er det at bade, hvor ofte bader børn i området alene, hvad forventes det at man lærer som en del af sin opvækst. Det kan sikkert være forskelligt og den enkelte familie må selv lære sig hvad som er normalen for sin familie. Nogle mener at barn skal lære sig at bade om sommeren, det er en del af sommeren og en del af barndommen. Andre bader relativt sjældent og synes det er helt unødvendigt at tage risikoen med at lade barn bade alene. Det er nok ikke værre, hvis man ser på statistikken, at lade barn bade alene, end det er at lade dem cykle til skole, køre slalom, eller spille fodbold i tordenvejr. Men har man personligt kendskab til ulykker så vil det jo altid præge de beslutninger man tager.

Jeg tror ens egen mavefølelse er det mest fornuftige at lytte til her. Norge er et stort land, bademuligheder, badesteder og vejrforhold er utroligt forskellige, og dermed også de erfaringer det enkelte barn har når det gælder badning.

Takk for svar. Vi bor også i indre Oslofjord som noen andre i denne tråden så jeg er ikke så redd for bølger eller strøm.

[frosken]

Hvorfor ikke? Jeg tenker at det er fint å begynne gradvis. Kanskje får h*n dra i forveien. Kanskje får h*n lov av og til.

''Kanskje får h*n dra i forveien.''

Det tror jeg kan være en ok strategi i begynnelsen. Hvis de reglene dere da har satt på forhånd ikke følges når du ankommer stranden, så har hun jo vist at hun ikke er "gammel nok". Jeg tror det kan være mange fordeler med å la de begynne å gjøre slike ting før de blir altfor "selvsikre og verdensmestere", lettere å få dem til å følge regler du har satt i den alderen.

I tillegg til alt mulig annet, så synes jeg også forholdene på den aktuelle badestranden har en del å si. Det jeg er mest redd for er stuping på steder hvor det er farlig, så jeg ville vel vært mer tilbakeholden dersom det var en strand med uvoersiktlig grunn, tror jeg.

[Mandolaika]

Jeg har en 5.-klassing (fyller 11 år i år) som er svømmedyktig. Å la ham dra på stranda alene er allikevel overhodet ikke et alternativ. Ikke har han spurt om det og ikke ville jeg foreslått det. Skal han på stranda blir jeg med.

Vet ikke når han kan dra alene, ikke på flere år tror jeg, ser ikke at det skal være nødvendig. Er MYE annet han kan gjøre uten at jeg er med.

[PieLill]

Med en drukningsulykke i nærområdet friskt i minnet, ville nok ikke jeg tillatt det. Om noe skulle skje er det noen nummer for stort for barna å takle.

mvh

[Gjest Mor til svømmedyktg på 11 år]

Med en drukningsulykke i nærområdet friskt i minnet, ville nok ikke jeg tillatt det. Om noe skulle skje er det noen nummer for stort for barna å takle.

mvh

Tenker du at barna kan komme til å se andre drukne, eller tenker du at sjansen er stor for at egne barn kan drukne? Jeg tenker at om de passer på hverandre, og får beskjed om å aldri bade alene så bør det gå greit. Jeg kjenner det forøvrig i magen bare de er ute å sykler. Ting kan likegodt skje der.

[Gjest Mor til svømmedyktg på 11 år]

''Kanskje får h*n dra i forveien.''

Det tror jeg kan være en ok strategi i begynnelsen. Hvis de reglene dere da har satt på forhånd ikke følges når du ankommer stranden, så har hun jo vist at hun ikke er "gammel nok". Jeg tror det kan være mange fordeler med å la de begynne å gjøre slike ting før de blir altfor "selvsikre og verdensmestere", lettere å få dem til å følge regler du har satt i den alderen.

I tillegg til alt mulig annet, så synes jeg også forholdene på den aktuelle badestranden har en del å si. Det jeg er mest redd for er stuping på steder hvor det er farlig, så jeg ville vel vært mer tilbakeholden dersom det var en strand med uvoersiktlig grunn, tror jeg.

Ja jeg tenker ikke å slippe h*n på stranda som ungdomenne bruker med stupebrett. Men en barnevennlig sandstrand. Men også med beskjed om stuping ikke er tillatt, da de selvfølgelig kan gå bort til svaberg. Men det er mulig vi får begynne i det små i år, så får vi se til neste år. Jeg er uansett mest bekymret for "skumle" voksne. Vi har også et hotell i nærheten med turister, som kan føre til mer uoversiktlig miljø, selv om vi ellers bor på en liten plass. Egentlig burde det være en hysterisk tankegang, men alle gærningene man leser om blant annet i svømmehaller spørs det om man ikke bør ha det i tankene likevel.

[PieLill]

Tenker du at barna kan komme til å se andre drukne, eller tenker du at sjansen er stor for at egne barn kan drukne? Jeg tenker at om de passer på hverandre, og får beskjed om å aldri bade alene så bør det gå greit. Jeg kjenner det forøvrig i magen bare de er ute å sykler. Ting kan likegodt skje der.

Skulle det oppstå en farlig situasjon er ikke 11-åringer kompetente til å takle det.

Et barn som svømmer som en fisk kan få krampe. Eller bli brent av en manet og få panikk.

Et barn kan forsøke å redde et annet barn så begge drukner. Barn kan bli vitne til at nære venner drukner, med de spørsmål og den skyldfølelsen det medfører.

Stort sett går det bra, men når det ikke går bra kan det ende så helt forferdelig.

På langgrunde strender der det er badevakter ville jeg vært mer liberal. Men 11-åringer uten voksne synes jeg er en for stor sjanse å ta.

mvh

[Gjest Mor til svømmedyktg på 11 år]

Skulle det oppstå en farlig situasjon er ikke 11-åringer kompetente til å takle det.

Et barn som svømmer som en fisk kan få krampe. Eller bli brent av en manet og få panikk.

Et barn kan forsøke å redde et annet barn så begge drukner. Barn kan bli vitne til at nære venner drukner, med de spørsmål og den skyldfølelsen det medfører.

Stort sett går det bra, men når det ikke går bra kan det ende så helt forferdelig.

På langgrunde strender der det er badevakter ville jeg vært mer liberal. Men 11-åringer uten voksne synes jeg er en for stor sjanse å ta.

mvh

Det kan jo selvfølgelig være et vilkår at de ikke får svømme lengre ut enn at de kan stå i vannet. Ved hvilken alder ville du tenkt det var greit da?

[Gjest sjøstjerna]

Det kan jo selvfølgelig være et vilkår at de ikke får svømme lengre ut enn at de kan stå i vannet. Ved hvilken alder ville du tenkt det var greit da?

Jeg ville heller stilt som krav at de kun var på steder hvor det er mange mennesker inkl voksne.

Det Pielill sier om krampe/panikk er rett, og det er greit at det da skulle vært noen som hører rop/skrik.

Men generelt så synes jeg vi i dag er nesten overdrevent opptatt av alle potensielle farer. I egen barndom sprang vi i fjæra gjennom hele barneskolen-tiden. Og vi dro på ferie- og kunne gå langt til fjells- eller leke langs elva osv. Ikke alltid foreldre visste det en gang.

Jeg har ikke selv klart å være så rolig som mine foreldre var. Jeg har selv passet nøye på alt mulig. Men etter å ha vært mor _lenge_ så merker jeg at jeg slipper litt på kravene nå.

Slapp en 13 åring på strand m/stupebrett. Jeg satt m/ hjertet i halsen - helt til de var hjemme igjen (ja, jeg stilte som krav og visste at det var mange folk i området)

[PieLill]

Det kan jo selvfølgelig være et vilkår at de ikke får svømme lengre ut enn at de kan stå i vannet. Ved hvilken alder ville du tenkt det var greit da?

Svært avhengig av badeforhold, avstand til nærmeste garanterte fornuftige og handlekraftige voksne, hvor mange skrullinger det er på stranden etc. og ikke minst barnet og hvem barnet er sammen med.

Selv ville jeg nok fått hysterisk anfall om foreldrene mine ikke hadde sluppet meg av gårde med vennene mine da jeg gikk på ungdomsskolen.

Så jeg tenker vel ungdomsskole. Men da skulle de ha tatt en havhest eller to først, dvs at de kan bl.a. ilandføring. Hadde kanskje også forlangt at de skulle ha med et brett eller badering, til bruk ved slike kriser.

Jeg tror at drilling i krisehåndtering kan være en god livredder.

mvh

[Gjest Mor til svømmedyktig på 11 år]

Jeg ville heller stilt som krav at de kun var på steder hvor det er mange mennesker inkl voksne.

Det Pielill sier om krampe/panikk er rett, og det er greit at det da skulle vært noen som hører rop/skrik.

Men generelt så synes jeg vi i dag er nesten overdrevent opptatt av alle potensielle farer. I egen barndom sprang vi i fjæra gjennom hele barneskolen-tiden. Og vi dro på ferie- og kunne gå langt til fjells- eller leke langs elva osv. Ikke alltid foreldre visste det en gang.

Jeg har ikke selv klart å være så rolig som mine foreldre var. Jeg har selv passet nøye på alt mulig. Men etter å ha vært mor _lenge_ så merker jeg at jeg slipper litt på kravene nå.

Slapp en 13 åring på strand m/stupebrett. Jeg satt m/ hjertet i halsen - helt til de var hjemme igjen (ja, jeg stilte som krav og visste at det var mange folk i området)

Ja vi passer nok mye på. Jeg tror jeg har hjertet like mye i halsen når de sykler. Og de kan jo få beskjed om å ikke gå lengre ut enn at de kan stå. Blir det observert at de bryter det, får de ikke lov lengre. Det er mye å grue seg til. Når de blir tilbudt narkotika, når de skal begynne å kjøre bil, om de blir påvirket negativt av andre. Husker en grusom ulykke på fjellet hvor to ungdomsskolejenter falt ned. Jeg hadde da lenge vært oppgitt av min mor som var så bekymret når jeg gikk i fjellet. Men jeg håper likevel at vi kan ha relativt fri barndom i Norge, at det ikke blir som i USA hvor foreldre ikke slipper barna ut av synet i det hele tatt.

[Gjest harikkenickfortiden]

med fare for drukningsulykker osv, og baneheiadrapene friskt i minne, så hadde jeg ikke sendt noen alene til stranden før de var 14 år.

[PieLill]

Kender de danske strande bedst, men alligevel nogle betragtninger her.

Det er vanskeligt at give generelle retningslinier. Nogle hav-strende har stærke understrømme og f.eks. i Danmark kan voksne svømmedygtige mennesker blive taget af strømmen og drukne på ellers fine sommerdage. Der er tildels store diskussioner om hvorvidt der kan defineres krav om badevagter på flere strande langs vestkysten. Pr. idag varierer det fra kommune til kommune og der er ingen generelle krav at støtte sig til, noget som er er stort problem for de steder langs kysten hvor man oplever at der er drukningsulykker og ingen som vil betale for badevagter. Sådanne steder kan børn naturligvis aldrig få lov til at bade alene. Det er næsten grund til at anmelde forældrene til barnevernet. :-(

Andre steder - og nok der hvor der er flest nordmænd, så er det indre farvande og trygt og godt at bade, selvom det er i havet. Langgrunt og sikkert. Her kan barn helt sikkert lære sig at bade alene.

Så er der spørgsmålet om hvad som er praksis på forskellige steder. Hvor normalt er det at bade, hvor ofte bader børn i området alene, hvad forventes det at man lærer som en del af sin opvækst. Det kan sikkert være forskelligt og den enkelte familie må selv lære sig hvad som er normalen for sin familie. Nogle mener at barn skal lære sig at bade om sommeren, det er en del af sommeren og en del af barndommen. Andre bader relativt sjældent og synes det er helt unødvendigt at tage risikoen med at lade barn bade alene. Det er nok ikke værre, hvis man ser på statistikken, at lade barn bade alene, end det er at lade dem cykle til skole, køre slalom, eller spille fodbold i tordenvejr. Men har man personligt kendskab til ulykker så vil det jo altid præge de beslutninger man tager.

Jeg tror ens egen mavefølelse er det mest fornuftige at lytte til her. Norge er et stort land, bademuligheder, badesteder og vejrforhold er utroligt forskellige, og dermed også de erfaringer det enkelte barn har når det gælder badning.

''Det er nok ikke værre, hvis man ser på statistikken, at lade barn bade alene, end det er at lade dem cykle til skole, køre slalom, eller spille fodbold i tordenvejr. Men har man personligt kendskab til ulykker så vil det jo altid præge de beslutninger man tager.''

Om man regner timer på sykkel, slalom, eller i vannet per ulykke er det helt klart flere alvorlige ulykker om barn bader alene. Spille fotball i trodenvær er ikke særlig lurt likesom å bade.

mvh

[Gjest harikkenickfortiden]

Det kan jo selvfølgelig være et vilkår at de ikke får svømme lengre ut enn at de kan stå i vannet. Ved hvilken alder ville du tenkt det var greit da?

Du kan ikke alltid stole på at barn følger slavisk de vilkår vi setter. Det skal ikke mye distrahering til før de gjør stikk motsatt av det vi har sagt.

En gang barna mine skulle få lov til å sykle fram og tilbake til skolen. De var 9-10 år. Langs veien er det en stor elv, som jeg er livredd. Jeg formante dem før de gikk: ikke gå ned til elven, ikke gjør ditt og ikke gjør datt.

Det gikk veldig lang tid etter skolen, og jeg så ikke noe til dem. Da de endelig kom, så innrømmet de at de hadde vært nede ved elven: men som min minste sa: "men jeg datt ikke oppi; jeg holdt meg i et tre" ..............grøss