Gjest sliten etbarnsmor Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Jeg lurer på hva som er vanlig for dere andre småbarnsforeldre. Jeg føler meg så utrolig mye mer sliten enn dere, føler at jeg ikke greier alt det dere greier. Jeg er sliten og med perioder av utmattelse. Har tatt flere prøver men de viser at alt er normalt. Jeg har nok noe psykiske problemer, en slags sosial fobi. Men kan det stjele så mye av min energi? Jeg lurer på om dere kan hjelpe meg å se hva som er normalt/unormalt? Jeg og min mann er foreldre i slutten av tyveårene. Vi trener ikke for tiden men er i mye bevegelse på jobb. Jeg har ingen overskudd til trening etter jobb selv om jeg aldri har hatt dørterskelproblemer, jeg har ingen energi. Jeg våkner og kjenner meg sliten i beina og kroppen generelt. At trening gir energi stemmer ikke for meg slik jeg har det nå. Får aldri sovet nok, ikke engang om jeg legger meg klokka åtte. Det kjennes ut som at jeg ikke lader mens jeg hviler, og heller ikke restituerer. Jeg har hatt på skritteller siste ukene og den viser gjennomsnitt 15 000 skritt om dagen og det skal vel holde for å oppnå helsegevinst. Vi har et godt forhold og gjør omtrent like mye hjemme. Vi krangler stort sett ikke om husarbeid, tar i et tak når det trengs og når vi orker. Det jeg gjør av husarbeid til hverdags er å smøre matpakke og legge fram klær til barnet, og rydde litt. I helgen støvsuger jeg vår lille bolig og noen ganger vasker jeg klær. Barnet vårt sover fortsatt på dagen og jeg legger meg alltid samtidig i helgene så jeg får en time på dagen. Jeg har et ønske om å fortsette med hobbyene jeg drev med tidligere, men jeg har ikke noe energi til det. Jeg bruker all fritid på å passe på barnet eller prøve å få meg litt ekstra søvn. Mannen min vil gi meg alenetid, men jeg bruker den gjerne til å sove. Jeg jobber skjelden overtid, jeg tåler svært dårlig å ta i litt ekstra, og det ender ofte med utmattelse dvs at jeg blir sengeliggende og bruker flere dager/uker på å hente meg inn. Jeg prøver å være litt sosial i helgene, men noen ganger øker sosialfobien i takt med hvor sliten jeg er, så jeg bare vil gråte, eller stikke av når jeg er sammen med andre. Jeg føler også at hodet ikke fungerer som det skal, jeg føler meg dum og ikke meg selv, jeg greier ikke henge med, dessuten føler jeg meg veldig uintressant person da jeg bruker all min fritid på å sove/hvile. Jeg er redd andre vil se på meg som lat, men jeg er ikke det. Legen min tror jeg er deprimert, men det er jeg ikke. Det er så mye jeg vil gjøre. Men er det som verst så kan jeg gjerne bare ligge på soverommet, våken, med lyset av, en hel formiddag. Det hjelper litt. Når det gjelder nattesøvn så sover barnet vårt om natta, men våkner en gang i løpet av natta tre fire ganger i uka pga hoste/allergi. I tillegg til det, så våkner jeg gjerne tilsvarende av meg selv uten grunn. I perioder kan jeg ha søvnløse netter, eller vanskelig med innsovning/tidlig oppvåkning. Beklager langt innlegg men jeg er så frustrert at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg håper at noen av dere vil lese dette og vurdere om det er normalt. Er det så tungt det skal være å være ettbarnsmor? Jeg ønsket så sterkt to barn, men innser at jeg aldri vil greie det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Tatjana Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Har du sjekket jernlageret? Jeg var totalt utmattet og fikk alt som gikk av luftveisinfeksjoner og slikt, og det viste seg at jernlageret mitt var katastrofalt lavt. Etter noen uker på jerntabletter var jeg et annet menneske... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest vmv Skrevet 10. juni 2010 Del Skrevet 10. juni 2010 Jeg tror ikke det er unormalt. Selv har jeg alltid følt meg sliten etter at jeg fikk familie. Jeg tror man venner seg ganske godt til hvor mange barn man har. Tror tanken på nr to kan være mer slitsom enn det det faktisk er. Jeg kan skjønne at legen din tenker depresjon. Du har problemer med å sovne etc. Kan man være deprimert uten å vite det selv? Jeg synes mange snakker om hvor slitne de er. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EnolaGay Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Hører samme symptomrekka fra folk med diagnose ME. http://no.wikipedia.org/wiki/Kronisk_utmattelsessyndrom 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
fargeklatten Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Depresjon kan være akkurat slik du beskriver. Ingen får det likt. Du bør få sykemelding av din lege siden også legen antyder depresjon her. Du må selvsagt få en hel fysisk sjekk først av din lege, slik at det kan utelukkes sykdom! Det kan også være fødselsdepresjon, den trenger ikke akkurat inntreffe rett etter fødsel, men ligge latent i systemet og komme gradvis til overflaten . Ta kontakt med din lege i dag og få eksakte svar!! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trøttfisk Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Jeg blir også fort sliten, har en travel toåring, er gravid og jobber fullt! Når jeg kommer hjem er jeg helt skutt. Husarbeid? Tar det litt nå og da, men føler jeg alltid ligger på etterskudd. Mest lyst til å sove 3 timers middagslur. Men nå leste jeg noe interessant: 45 gram mørk sjokolade hver dag motvirker kronisk tretthet. Det viser en britisk undersøkelse. Sjokoladen forskerne brukte, hadde en kakaoprosent på 85 og ble spist som tre biter à 15 gram per dag. Undersøkelsen viste samtidig at lys sjokolade hadde stikk motsatt effekt, nemlig økt tretthet. Alle deltakerne i forsøket led av kronisk tretthetssyndrom, en diagnose som kjennetegnes ved vedvarende tretthet som ikke forsvinner selv etter tilstrekkelig søvn og hvile. Forskerne forklarer den gunstige virkningen av mørk sjokolade med at den har et høyt innhold av polyfenoler, som øker innholdet av signalstoffet serotonin i hjernen. Kanskje vi skulle prøvd mørk sjokolade? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lula Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Du nevner noen av symptomene på depresjon. Dette bør du ta alvorlig! Fysisk aktivitet er faktisk en av de mest effektive behandlingsmetodene i forhold til dette. Håper virkelig du finner en vei ut av dette. God bedring! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sliten etbarnsmor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Jeg tror ikke det er unormalt. Selv har jeg alltid følt meg sliten etter at jeg fikk familie. Jeg tror man venner seg ganske godt til hvor mange barn man har. Tror tanken på nr to kan være mer slitsom enn det det faktisk er. Jeg kan skjønne at legen din tenker depresjon. Du har problemer med å sovne etc. Kan man være deprimert uten å vite det selv? Jeg synes mange snakker om hvor slitne de er. Jo, alle snakker om hvor slitne de er. Men jeg synes det virker som om alle disse slitne damene legger lista høyt. Å prøve å rekke over alt sliter deg ut det er klart. Her er lista senket så lavt det går uten at vi blir uhygieniske og syke. I perioder føler jeg meg bedre. Så kommer slitenheten snikende og når det er som verst orker jeg nesten ikke bevege meg, og knapt se tv eller bruke pc/lese. Dette til tross for at jeg ikke har gjort annet enn det absolutt nødvendigste i forkant. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sliten ettbarnsmor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Hører samme symptomrekka fra folk med diagnose ME. http://no.wikipedia.org/wiki/Kronisk_utmattelsessyndrom Jeg har tenkt tanken. Jeg forbinder ME med de som ligger i mørke rom uten kontakt med omverdenen i flere måneder. Så galt er det jo ikke med meg. Men det er kanskje flere grader. Det var derfor jeg ville høre med dere andre småbarnsforeldre, hvor grensen mellom vanlig slitenhet og utmattelse går. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sliten ettbarnsmor Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Du nevner noen av symptomene på depresjon. Dette bør du ta alvorlig! Fysisk aktivitet er faktisk en av de mest effektive behandlingsmetodene i forhold til dette. Håper virkelig du finner en vei ut av dette. God bedring! Takk. Jeg har forsøkt antidepressiva uten positivt resultat. Jeg har ingenting imot slike medisiner, men vil ikke gå på de hvis jeg er usikker på diagnose og ikke har noen virkning. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Sofline Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Hvorfor er du så sikker på at du ikke er deprimert? Når jeg leser innlegget ditt, er jeg tilbøyelig til å tro det samme som legen din. Det er mange forskjellige symptomer på depresjon. Min andre tanke er at du sover for mye. Hvis man sover for mye, blir man også trøtt. Jeg har noen ganger mulighet for å sove langt opp av formiddagen, men jeg står sjelden opp senere enn kl. 9, for ellers går jeg og er trøtt hele dagen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lula Skrevet 12. juni 2010 Del Skrevet 12. juni 2010 Takk. Jeg har forsøkt antidepressiva uten positivt resultat. Jeg har ingenting imot slike medisiner, men vil ikke gå på de hvis jeg er usikker på diagnose og ikke har noen virkning. Jeg tror ikke nødvendigvis antidepressiva er den eneste løsningen, uansett om diagnosen er der. Det kjipe med dem er jo også at man blir avflatet i følelsene. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sliten ettbarnsmor Skrevet 12. juni 2010 Del Skrevet 12. juni 2010 Jeg tror ikke nødvendigvis antidepressiva er den eneste løsningen, uansett om diagnosen er der. Det kjipe med dem er jo også at man blir avflatet i følelsene. Hva er poenget med antidepressiva hvis man blir flat i følelsene? Bare for å unngå at man går heelt ned i kjelleren? Kan ikke skjønne hvorfor de kalles lykkepiller. Hadde de fungert så vel...Det er vanskelig for meg å få den diagnosen fordi hvis det er depresjon så virker det så veldig mye mer komplisert å gjøre noe med. Fastlegen har ikke noe annen behandling enn antidepressiva. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lula Skrevet 12. juni 2010 Del Skrevet 12. juni 2010 Hva er poenget med antidepressiva hvis man blir flat i følelsene? Bare for å unngå at man går heelt ned i kjelleren? Kan ikke skjønne hvorfor de kalles lykkepiller. Hadde de fungert så vel...Det er vanskelig for meg å få den diagnosen fordi hvis det er depresjon så virker det så veldig mye mer komplisert å gjøre noe med. Fastlegen har ikke noe annen behandling enn antidepressiva. Jeg synes det er helt feil å kalle dem lykkepiller. Man blir ikke mye lykkelig, men man skal bli forhindret i å falle helt ned, og man kan heller ikke komme seg "opp". Fastlegen din bør henvise deg til feks en dps så du får snakke med en psykolog eller noe. Hvis det er depresjon du har så kan kognitiv atferdsterapi være et effektivt hjelpemiddel. Og ikke glem fysisk aktivitet, det er et godt dokumentert behandlingsmiddel ved depresjon! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest alomo Skrevet 12. juni 2010 Del Skrevet 12. juni 2010 Jo, alle snakker om hvor slitne de er. Men jeg synes det virker som om alle disse slitne damene legger lista høyt. Å prøve å rekke over alt sliter deg ut det er klart. Her er lista senket så lavt det går uten at vi blir uhygieniske og syke. I perioder føler jeg meg bedre. Så kommer slitenheten snikende og når det er som verst orker jeg nesten ikke bevege meg, og knapt se tv eller bruke pc/lese. Dette til tross for at jeg ikke har gjort annet enn det absolutt nødvendigste i forkant. Du burde i hvertfall få sjekket stoffskiftet ditt og se om det kan være i ulage. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.