salena Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 Kjæresten min har flere damevenner som han treffer og ringes med jevnlig. De treffes hjemme hos hverandre eller på byen. Noen av disse er tidligere kjærester. De fleste er i et forhold. Men som regel treffes de allikevel på tomannshånd. Jeg kjenner at jeg blir sjalu og utrygg. Jeg har tatt dette opp med min kjæreste men han mener at det er viktig å stole på hverandre. Det har han jo rett i. Jeg tenker allikevel mye på dette. Jeg vil nødig nekte ham å møte venner/venninner men føler at dette er en såpass stor belastning for meg at jeg seriøst vurderer å be ham slutte å møte disse venninnene. Er det for mye forlangt? Eller bør jeg heller jobbe med sjalusien og selvsikkerheten min? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EnolaGay Skrevet 11. juni 2010 Del Skrevet 11. juni 2010 1 Du bør jobbe med deg selv 2 Han bør komme deg i møte! Invitere deg med, la deg bli kjent med disse damene. La deg være en del av vennekretsen også, om du vil. Sørge for at du føler deg trygg. Om han kun er avvisende, beskylder deg for å være kontrollerende, blir sint, forlanger at du skal finne deg i, trykker i deg samvittighetskvaler og overhodet ikke er villig til å forstå. Da synes jeg du skal vurdere om du orker å være sammen med ham. For da er han en mann som ikke har rent mel i posen, med tanke på at han MÅ leve på kanten, med muligheten og flørten rett utenfor døra. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
salena Skrevet 11. juni 2010 Forfatter Del Skrevet 11. juni 2010 1 Du bør jobbe med deg selv 2 Han bør komme deg i møte! Invitere deg med, la deg bli kjent med disse damene. La deg være en del av vennekretsen også, om du vil. Sørge for at du føler deg trygg. Om han kun er avvisende, beskylder deg for å være kontrollerende, blir sint, forlanger at du skal finne deg i, trykker i deg samvittighetskvaler og overhodet ikke er villig til å forstå. Da synes jeg du skal vurdere om du orker å være sammen med ham. For da er han en mann som ikke har rent mel i posen, med tanke på at han MÅ leve på kanten, med muligheten og flørten rett utenfor døra. Takk for dine kloke og varme ord. Jeg har tenkt akkurat de samme tankene selv: Jeg må jobbe med meg selv. Men jeg trenger forståelse og støtte fra ham. Det har jeg ikke fått. Jeg har bare fått høre hvor sjalu jeg er og han har også gjort meg sjalu med vilje noen ganger. Jeg tror ikke lenger jeg klarer å ha det på denne måten. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.