Hvor ofte er det vanlig å se barnebarna sine?

[Gjest sliten farmor]

Dette innlegget havnet her, etter å ha lurt litt på det egentlig hører hjemme. Er litt fortvilet om dagen. En av mine sønner ble pappa for en stund siden. Jeg er selvfølgelig stolt og glad, men min sønn mener jeg ikke er engasjert nok.

Jeg ser barnebarnet mitt ca en gang i uka. Noen ganger har det gått nesten to uker. Jeg kjøper ting og koser med babyen, men i følge min sønn er det visst ikke nok. Hvor ofte er det naturlig at besteforeldre ser barnebarna sine, når de bor i samme by? . Ved siden av har jeg hjemmeboende barn, andre barn. mann, hus og full jobb. Føler at jeg strekkes i alle retninger, og aldri strekker til noen steder. Er jeg for lite engasjert som sønnen mener, eller er det han som forventer for mye?

[Gjest mallet]

De av besteforeldrene som bor i samme by ser barnebarna sine ca annenhver uke, noen ganger går det lenger tid. Den eldste overnatter ca en gang i måneden. Jeg synes besteforeldrene er flinke til å følge opp, de har tross alt full jobb og andre jern i ilden i tillegg.

[Gjest Varierer vel]

Har en bestemor på hver side igjen. Den ene bor 200mil unna og ser barnebarnet sitt ca 1-3 ganger i året, den andre bor 3-4 mil unna og ser ham kanskje annenhver måned, stort sett en og annen helg, og høytidsdager, bursdager og sånt.

Har aldri vært tilstede på regelmessig basis, og det har vi aldri krevd heller. Hun stiller opp hver gang vi spør om barnevakt, men det er sjelden fordi vi sjelden har hatt bruk for det. Skulle gjerne hatt mer regelmessig kontakt. Men det var sånn med mine besteforeldre også, vi hadde bare kontakt når det var noe, ikke i det daglige.

Jeg syns sønnen din er kravstor og bortskjemt......... sånn som det høres ut her i hvertfall. Barnebarn er livets dessert, ikke en plikt og dårlig samvittighet...

[Gjest veldig ofte.]

Barnas besteforeldre ser sine barnebarn hver annen dag minst. Vi bor ikke langt unna hverandre. Hvis det går flere dager så blir bestemor helt på tuppa og savner dem veldig.

Men det er besøk det gjelder. Barnevakt bruker vi dem ikke mye til , bare når det er aller nødvendig i forholde til skole, barnehage og jobbene våre. Eller når et av barna skal til lege e.l. så er de andre hos bestemor og bestefar.

Overnatting og lange kvelder med pass gjør vi ikke noe særlig av, kanskje et par ganger i året.

Det er nok derfor besteforeldrene holder energien på topp og klarer besøkene våre, (eller besøker oss) uten problemer.

Besøkene er enkle i forhold til matlaging , en kaffekopp holder for det meste. Dette er også noe å tenke på hvis man ikke skal slite seg altfor mye ut.

[Colette]

Jeg har to barnebarn i Sverige som jeg ser 2-3 ganger i året. Og så har jeg et barnebarn ca.2 mil unna som jeg som regel ser en gang i uka. Noen ganger oftere og noen ganger sjeldnere.

Jeg er i full jobb og har ikke så mye tid og ork til overs i hverdagen. Jeg har hatt min tid med små barn, og alt det krever, med 2 barn med 7 års aldersforskjell, og en pappa som "aldri" var hjemme. Så jeg gir det jeg kan og orker.

Jeg synes sønnen din er veldig kravstor.

[løvinne71]

Jeg synes din sønn forventer mye!

Med tanke på at du faktisk har "ditt eget liv" som innebærer hjemmeboende barn og full jobb, så kan han jo ikke forvente at du skal kaste alt du har i hendene for å bli bestemor på "heltid."

Hva er det han ønsker? Barnevakt, eller bare at du kommer oftere på besøk?

Og hvor mye er "ofte nok", i hans øyne?

Livet DITT har jo ikke endret seg av at han fikk barn. Du har jo fortsatt de samme pliktene, og den samme tilmålte fritiden som tidligere, men enda en ting mere å bruke den på.

Det er helt umulig å svare på hva som er "vanlig" for det varierer fra familie til familie, og fra situasjon til situasjon.

Hovedsaken må vel være at du viser interesse for barnebarnet, og at du har glede av å være sammen med det når dere treffes, og det høres det jo ut som du gjør.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes du ser barnebarnet ditt ofte og at din sønn er for kravstor.

[Colette]

Jeg synes du ser barnebarnet ditt ofte og at din sønn er for kravstor.

Ja, det er tross alt ikke besteforeldrene som velger å få barn. Men allikevel skal man orke å vise 100% engasjement når man stilles overfor småbarn som krever sitt. Vi har hatt vårt, og kan nok tenke oss å bruke livet på andre ting enn å være omsorgspersoner i det uendelige.. Veldig politisk ukorrekt selvsagt..men de fleste ønsker vel også og ha litt tid for å dyrke litt andre interesser her i livet:-)

[jubalong70]

Det finnes vel like mange varianter der som det finnes besteforeldre

Vi bor ca 25 minutters kjøring unna svigerforeldrene mine. De har vært veldig engasjerte i barnebarna fra de kom, men vi har sjelden sett dem mer enn 1 gang i uka. Det er heller ikke sjelden at det går 2 uker mellom også. Går det lenger, så får hun abstinenser

Hva mener sønnen din at du skal gjøre da? Er det bare du som skal ta initiativ?

Du har jo ikke ubegrenset med tid heller, ser han det?

[Elis31]

Ser du har fått en del svar her. Jeg tenker at du kan jo se positivt på at han sier ifra hva han synes, du kan jo spørre hva han egentlig ønsker. Kanskje han føler seg litt alene med dette nye store, og har stort behov for bekreftelse fra dere. Det kan gi dere en dialog. Du kan svare hvor mye du har å gjøre utenom. Det å ha en åpen og fin dialog, hvor man tør å uttrykke sine ønsker kan også være en fin ting.

Generelt i livet tenker jeg at det ikke er noen regler for hverken det ene eller det andre. Det viktigste er at man gjør det med kjærlighet i hjertet sitt. Uansett om det gjelder å sette ned foten eller finne andre løsninger.

[EnolaGay]

Sønnen din er storforlangende. Spør han om han fikk barn for din skyld..!

[Gjest Dolores77]

Moren min bor i samme by som meg,

men hvor ofte hun ser barnebarna varierer, litt fordi både hun og oss er i full jobb.

Av og til en og to ganger i uken, av og til en gang i mnd.

Syns det er helt greit

[morsan]

Jeg synes det virker som om du ser babyen "ofte nok", men kanskje er det vel så mye et spørsmål om innlevelse/interesse de gangene du er der? Jeg er ikke tilstede og kan ikke bedømme dette, men du har jo muligheten til å diskutere med sønnen din og finne ut om han er urimeig eller om han har et visst poeng mht engasjement.

[morsan]

Ser du har fått en del svar her. Jeg tenker at du kan jo se positivt på at han sier ifra hva han synes, du kan jo spørre hva han egentlig ønsker. Kanskje han føler seg litt alene med dette nye store, og har stort behov for bekreftelse fra dere. Det kan gi dere en dialog. Du kan svare hvor mye du har å gjøre utenom. Det å ha en åpen og fin dialog, hvor man tør å uttrykke sine ønsker kan også være en fin ting.

Generelt i livet tenker jeg at det ikke er noen regler for hverken det ene eller det andre. Det viktigste er at man gjør det med kjærlighet i hjertet sitt. Uansett om det gjelder å sette ned foten eller finne andre løsninger.

Bra svar.

[morsan]

Ja, det er tross alt ikke besteforeldrene som velger å få barn. Men allikevel skal man orke å vise 100% engasjement når man stilles overfor småbarn som krever sitt. Vi har hatt vårt, og kan nok tenke oss å bruke livet på andre ting enn å være omsorgspersoner i det uendelige.. Veldig politisk ukorrekt selvsagt..men de fleste ønsker vel også og ha litt tid for å dyrke litt andre interesser her i livet:-)

''og kan nok tenke oss å bruke livet på andre ting enn å være omsorgspersoner i det uendelige.. ''

Jeg synes dette er et merkelig utsagn. Det finnes sikkert flusst av dem som mener at besteforeldrene må "stille opp" og "hjelpe til", men mange av oss ønsker bare at de skal synes at barnebarna er fantastiske, selv om de ikke ser dem så ofte, og ikke være mest opptatt av å snakke om den nye kjolen sin eller andre ting når det første barnebarnet er helt nyfødt.

(NB: Dette er IKKE en kommentar til trådstarters situasjon, men en generell betraktning)

[frosken]

Ser du har fått en del svar her. Jeg tenker at du kan jo se positivt på at han sier ifra hva han synes, du kan jo spørre hva han egentlig ønsker. Kanskje han føler seg litt alene med dette nye store, og har stort behov for bekreftelse fra dere. Det kan gi dere en dialog. Du kan svare hvor mye du har å gjøre utenom. Det å ha en åpen og fin dialog, hvor man tør å uttrykke sine ønsker kan også være en fin ting.

Generelt i livet tenker jeg at det ikke er noen regler for hverken det ene eller det andre. Det viktigste er at man gjør det med kjærlighet i hjertet sitt. Uansett om det gjelder å sette ned foten eller finne andre løsninger.

Klokt svar:-)

[Gjest sjøstjerna]

Hvor ofte?

Det varierer fra 1 gang hvert andre år til hver dag, avhengig hvem du spør....

Foreldre har ansvaret for egne barn. Besteforeldre skal ikke føle ansvar for barnas barn. At du faktisk er med den lille hver eller annen hver uke, er STORT. Det viser kjempestor interesse, særlig når du selv fremdeles har hjemmeboende barn samt jobb.

Tror din sønn er litt navlebeskuende akkurat nå (sorry!). Han har ingen rett til å kreve noe som helst.

[Liliaceae]

Ser du har fått en del svar her. Jeg tenker at du kan jo se positivt på at han sier ifra hva han synes, du kan jo spørre hva han egentlig ønsker. Kanskje han føler seg litt alene med dette nye store, og har stort behov for bekreftelse fra dere. Det kan gi dere en dialog. Du kan svare hvor mye du har å gjøre utenom. Det å ha en åpen og fin dialog, hvor man tør å uttrykke sine ønsker kan også være en fin ting.

Generelt i livet tenker jeg at det ikke er noen regler for hverken det ene eller det andre. Det viktigste er at man gjør det med kjærlighet i hjertet sitt. Uansett om det gjelder å sette ned foten eller finne andre løsninger.

Bra skrevet, veldig enig.

[Speak]

Snuppa er nå 10 år. Vi bor 2-3 mil fra besteforeldrene. Det vanlige er kanskje at vi ser dem ca. 1 gang pr. mnd.

De kommer alltid i familieselskap, og ofte på div. avslutninger.

Det ene besteforeldreparet er i full jobb.

Jeg synes dette er akkurat passe:-)

[Gjest prust]

Mine foreldre bor ca 1 mil fra oss. Noen uker ses vi, noen ganger kan det gå en måned mellom hver gang vi ses. N om sommeren ses vi oftere enn om vinteren.

Min svigermor bor 45 mil fra oss. Hun er på besøk hos oss 3-4 ganger i året, og da ca en uke om gangen. I tillegg er vi hos henne 3-4 ganger om året, også da ca en uke om gangen.