Umoden 9-åring?

[Gjest mor til en niåring]

Kjenner at jeg er litt oppgitt om dagen. Forhistorien er lang, så den hopper jeg bare over. Men i alle fall, gutten min på 9 år har til tider en atferd som i mine øyne ligger langt under nivået han burde være på, sett i forhold til alder.

Kan nevne noen eksempler. Besøk i skobutikken. Lillesøster skulle få nye sko. Og storebror ligger på golvet og ruller og forteller at han bare MÅ ha nye sandaler. I butikken har de en sånn gynge-ponny-sak, og han gynger og gynger og skravler og skravler. Han fant en fot-måler og målte både på langs og på tvers. Jeg snakket til han, gang på gang. Men det preller liksom av. Jeg FORVENTER at en niåring kan vente 10 minutter mens lillesøster prøver sko, uten at han prater hull i hodet på de ansatte og stjeler all oppmerksomhet.

Et annet eksempel: her en kveld han skulle legge seg ble jeg obs på at han lå og gråt i senga. Jeg gikk inn til han, for å høre hva det var for noe. Nei, han visste ikke, han var bare så sliten. Javel, jeg småpratet litt med han og sa god natt igjen. Litt senere storgråt han inne på rommet, og begynte å rope på meg. Da jeg kom inn fortalte han at han var redd, for de mørke flekkene på veggen (kvist-merker på trepanel) så ut som øyne, og han krampegråt og nektet å sove på rommet sitt. For å roe han ned lot jeg han gå inn på vårt rom og sovne der, og så bar jeg han over i hans egen seng senere.

Samtidig må jeg si at han er en snill og god gutt, omsorgsfull og blid, en ordentlig skøyer full av spillopper. Men han har sånne underlige ting.

Dette er umoden atferd for en 9-åring, ja?

[jubalong70]

Synes han høres ganske normal ut, jeg. Det virker som om han trenger endel oppmerksomhet, men det er ikke spesielt unormalt det heller når man er 9

Og at de blir redde er helt normalt i den alderen.

[løvinne71]

Episoden i skobutikken var kanskje litt drøy med tanke på at han rullet rundt på gulvet.

Akkurat dette forbinder jeg med mindre barn. At han er skravlete og oppmerksomhetssyk er kanskje ikke så uvanlig. Men han burde være stor nok til å forstå at han må "ta seg sammen" i enkelte situasjoner.

Episoden med at han gråt på soverommet, kunne nok ha skjedd mange 9 åringer. Det er jo en brytningsalder hvor de veksler mellom å være store og tøffe, men samtidig er litt små og sårbare med mye fantasi.

Du skal ikke se bort ifra at han overdrev litt for å tiltrekke seg deres medlidenhet og oppmerksomhet. Han oppdaget jo at han fikk litt ekstra "goder" som ekstra koseprat & sove i deres seng.