Jente på snart 7 år som er så grisete

[Gjest Beige]

Vi har i vår omgangskrets en familie med bl.a. en snart 7 år gammel jente. Hun er i utgangspunktet normalt fungerende, men jeg er tilbøyelig til å tro at foreldrene ødelegger henne ved å tillate "alt". Det vil si at alt foregår på jentas premisser. Vil hun dra et sted og det egentlig ikke passer foreldrene, gjør de det likevel for å unngå konflikt. Godteri og potetgull er dagligdags kost. Hun har jo lyst på det, og da makter de ikke å nekte henne det.

Det som vi og andre reagerer på, er at jenta er så forferdelig grisete, særlig når hun spiser. Noen av ungene våre orker ikke å sitte til bords med jenta og flytter seg andre steder. Hun _spiser_ ikke maten, hun _gnager_ maten. Samme hva hun spiser, så gnager hun på det slik at det smuler. Og hun slafser ut av en annen verden. Både brødskiver, boller, kaker, gele (!) og annet krøstes inni hånda før det blir spist, og hun slikker hendene rene av matrester når hun er ferdig. Mora sitter og ser på og sier ingenting.

Er jenta på besøk hos oss, så er det sånn at jeg nesten ikke orker å servere henne mat, for da vet jeg at bord og gulv rundt henne alltid er fullt av smuler etterpå. Alle barn griser litt, men hun her er helt utrolig. Foreldrene bare konstaterer at "huff, som det ser ut i stua når hun har spist der, men hun er bare sånn, vi får bare støvsuge etter henne".

I tillegg fiser hun helt uten sjenansa, i alle situasjoner. Mora bare fniser og sier mildt: "uff da, NN, sånn må du ikke gjøre da, hehehehe!"

Synd for ungen dette. Andre barn reagerer på grisingen hennes. Når noen unger kommenterer til henne at hun slafser, så er svaret bare. "så la være å se på meg da".

Hadde dere sagt noe til foreldrene i denne sammenhengen, eller latt de seile sin egen sjø? På de fleste områder er altså disse foreldrene forholdsvis oppegående og normale, men jeg syns det skorter veldig på oppdragelsen av barna. Det er flere momenter enn de jeg har nevnt her også, men jeg orker ikke å ramse opp alt.

[Gjest også en mamma]

Nei, jeg syns ikke du skal ta opp dette med foreldrene. Foreldrene er klar over at hun spiser grisete, og da er det ikke egentlig noe mer du kan gjøre. Jeg er tilhenger av å opplyse foreldre om ting jeg tror de ikke vet, men har bruk for å vite. Men jeg er ikke tilhenger av å blande seg inn i andre foreldres barneoppdragelse.

[Gjest prust]

Jeg gjenkjenner litt av det du beskriver hos min egen datter på 9 år, men hun er nok ikke fullt så ille som dette.

Det er så mye vi kunne korrigert henne for (jobber intenst med dette), så dette med smuling og litt gris ved bordet har vi ikke fokus på nå. Vi sier i fra litt innimellom, men holder fokus på andre ting ved hennes adferd nå for tiden.

Vi prøver å få rutine i at hun alltid må vakse seg rundt munnen og på hendene etter maten og ikke ta på ting (møbler osv) før hun har gjort det.

Det med fising er vel litt ulikt fra familie til familie - noen har null-toleranse på det uansett, andre er litt løsslupne inad i familien, og andre har ingen grenser. Vi er vel litt løsslupne inad i familien, men er nøye på at når vi er sammen med andre så gjør en ikke det.

[løvinne71]

Nei, jeg ville kanskje ikke sagt det til foreldrene, siden de allerede er klar over det, men jeg ville kommentert det direkte til jenta selv - hvis hun var gjest hjemme hos meg!

Da ville jeg faktisk gitt henne instuksjoner som f.eks å være nøye med å holde asjetten under brødskiva for å fange opp smulene, og jeg ville lagt frem tørkepapir og/eller en våt klut og bedt henne tørke fingrene på den når hun var ferdig.

Hvis grisingen var ekstrem, og hun f,eks mister mat på gulvet, ville jeg bedt henne plukke opp etter seg. Det er ikke for mye forlangt av et barn på 7 år.

Dette ville jeg gjort enten foreldrene var tilstede eller ikke.

[Liliaceae]

Vår er også ganske grisete for alderen, og for utenforstående

kan nok dette virke litt rart.

Vår jente vet veldig godt hva som forventes av henne, og vi jobber med det, uten at jeg ønsker å ta ifra henne matgleden og trivselen for familien rundt bordet.

Litt av det vi kan oppleve er:

Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. Lager lyder som ikke er så appetittelige :-(

Ser seg ikke for når hun strekker ut armen og dypper genseren i saus, eller velter glasset sitt eller andres osv..

Prøver å være tålmodig og forhindre små ulykker før de skjer, og jenta er flink til å ta opp hvis hun mistet eller tørke opp etter seg. Også prøver jeg å telle til ti og ikke fokusere på uhellene.

Hvis hun lager høye mmmmmhhh lyder fordi hun koser seg med maten, så kan jeg si noe sånt som at: "det er fint du koser deg med maten, men vi trenger ikke å høre det. Så lenge vi ser du spiser og har det bra, ser vi også at du koser deg."

Fungerer mye bedre enn å kjefte og lage utrivelig stemning.

Jeg ville ha snakket direkte til jenta og ikke sagt noe til foreldrene.

Kanskje ikke foreldrene ønsker å ha noe særlig fokus på det når andre er tilstede?

Vi jobber mye her hjemme, men prøver å unngå direkte formaninger borte, men heller tilrettelegge, slik at vi i størst mulig grad beholder matro og forhindrer søling og grising.

Det er ikke bra for selvtillitten om hun stadig skal pirkes på heller.

[Gjest Amazoonas]

Kan det være en ide å gi henne små posjoner om gangen?. På den måten kan det bli vanskelig å fråtse og kanskje hun spiser litt roligere?

jeg hadde nok ikke tatt det opp med foreldrene hennes, det tror jeg ikke at det hadde kommet noe godt ut av. Men jeg tror jeg ville sagt til barna før de begynte å spise at de må forsøke å ikke søke på duken, fordi det er så dumt å måtte vaske den hele tiden. Når du sier ting til alle på forhånd blir det enklere å si noe direkte til de barna som ikke følger det..Du kan si at nå skal vi trene oss på å spise pent, fordi vi snart skal ut på en fin restaurant ( i en eller annen fremtid) og da må vi lære oss det. Så du kan du gi litt positive tilbakemeldinger underveis for de som klarer det. Da blir det et slags mål og da er det lettere å kommentere ting.

Så hvis denne jenta gjør fremgang så er du nok nødt til å holde løftet ditt og ta dem med på restaurant.

[mariaflyfly]

Vår er også ganske grisete for alderen, og for utenforstående

kan nok dette virke litt rart.

Vår jente vet veldig godt hva som forventes av henne, og vi jobber med det, uten at jeg ønsker å ta ifra henne matgleden og trivselen for familien rundt bordet.

Litt av det vi kan oppleve er:

Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. Lager lyder som ikke er så appetittelige :-(

Ser seg ikke for når hun strekker ut armen og dypper genseren i saus, eller velter glasset sitt eller andres osv..

Prøver å være tålmodig og forhindre små ulykker før de skjer, og jenta er flink til å ta opp hvis hun mistet eller tørke opp etter seg. Også prøver jeg å telle til ti og ikke fokusere på uhellene.

Hvis hun lager høye mmmmmhhh lyder fordi hun koser seg med maten, så kan jeg si noe sånt som at: "det er fint du koser deg med maten, men vi trenger ikke å høre det. Så lenge vi ser du spiser og har det bra, ser vi også at du koser deg."

Fungerer mye bedre enn å kjefte og lage utrivelig stemning.

Jeg ville ha snakket direkte til jenta og ikke sagt noe til foreldrene.

Kanskje ikke foreldrene ønsker å ha noe særlig fokus på det når andre er tilstede?

Vi jobber mye her hjemme, men prøver å unngå direkte formaninger borte, men heller tilrettelegge, slik at vi i størst mulig grad beholder matro og forhindrer søling og grising.

Det er ikke bra for selvtillitten om hun stadig skal pirkes på heller.

''Litt av det vi kan oppleve er: Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. ''

Jeg mener ikke å være frekk, men lurer bare på hvorfor hun ikke spiser med kniv og gaffel? Er ikke det vanlig å minne barna på? Eller er det bare jeg som er gammeldags?

[Axcia]

''Litt av det vi kan oppleve er: Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. ''

Jeg mener ikke å være frekk, men lurer bare på hvorfor hun ikke spiser med kniv og gaffel? Er ikke det vanlig å minne barna på? Eller er det bare jeg som er gammeldags?

Jeg tenkte det samme.

[Liliaceae]

''Litt av det vi kan oppleve er: Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. ''

Jeg mener ikke å være frekk, men lurer bare på hvorfor hun ikke spiser med kniv og gaffel? Er ikke det vanlig å minne barna på? Eller er det bare jeg som er gammeldags?

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.

[Liliaceae]

Jeg tenkte det samme.

Samme svar til deg da:

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.

[200eek]

Jeg er såpass "bøs" jeg da at jeg ville "oppdratt" barnet selv når hun var hos meg

Jeg har alltid hatt det sånn at enkelte regler gjelder alltid, og utover det så gjelder reglene der vi er

Så jeg hadde lagt frem bestikk, bedt henne ta det, passet på smuling ol og irettesatt på en bestemt men pen måte, I mitt hus, mine regler

Greit noen tar ting senere, men jeg føler vel ikke at det er noe å tape på å rettlede hele tiden, heller tvert i mot, og er barn på 7 år "vanlig utviklet for alder" så har de ingen problem med å vite at de gjør rett og feil selvom de ofte kan glemme seg bort, ergo bør de ikke ta det galt til seg heller at de blir irettesatt

[Gjest kanskjenoe??.]

Sikker på det ikke er noe som feiler jenta da?

[mariaflyfly]

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.

Fiskepinner og pannekaker kan jeg forstå at små barn har lyst til å spise med fingrene, men som du sier, må man kanskje minne dem på det.

[Gjest Amazoonas]

Vår er også ganske grisete for alderen, og for utenforstående

kan nok dette virke litt rart.

Vår jente vet veldig godt hva som forventes av henne, og vi jobber med det, uten at jeg ønsker å ta ifra henne matgleden og trivselen for familien rundt bordet.

Litt av det vi kan oppleve er:

Spiser gjerne med fingrene, generelt søling og smuling og prater med mat i munnen.. Prøver seg gjerne med å gnafse, gnage på maten. Lager lyder som ikke er så appetittelige :-(

Ser seg ikke for når hun strekker ut armen og dypper genseren i saus, eller velter glasset sitt eller andres osv..

Prøver å være tålmodig og forhindre små ulykker før de skjer, og jenta er flink til å ta opp hvis hun mistet eller tørke opp etter seg. Også prøver jeg å telle til ti og ikke fokusere på uhellene.

Hvis hun lager høye mmmmmhhh lyder fordi hun koser seg med maten, så kan jeg si noe sånt som at: "det er fint du koser deg med maten, men vi trenger ikke å høre det. Så lenge vi ser du spiser og har det bra, ser vi også at du koser deg."

Fungerer mye bedre enn å kjefte og lage utrivelig stemning.

Jeg ville ha snakket direkte til jenta og ikke sagt noe til foreldrene.

Kanskje ikke foreldrene ønsker å ha noe særlig fokus på det når andre er tilstede?

Vi jobber mye her hjemme, men prøver å unngå direkte formaninger borte, men heller tilrettelegge, slik at vi i størst mulig grad beholder matro og forhindrer søling og grising.

Det er ikke bra for selvtillitten om hun stadig skal pirkes på heller.

Men det er jo en forskjell på å smatte og sluke i seg maten kontra det å rett og slett spise som en gris? Hvis sistnevnte er tilfelle og jenta rett og slett ikke lystrer så tror jeg ikke at jeg ville ha latt være å kommentere pga det kunne gått ut over selvtillitten hennes. Det vil nok bli enda verre for henne om hun ikke lærer det og alle andre vil påpeke det. Da er det bedre å få direkte tilbakemeldinger fra de som kjenner henne.

[Liliaceae]

Men det er jo en forskjell på å smatte og sluke i seg maten kontra det å rett og slett spise som en gris? Hvis sistnevnte er tilfelle og jenta rett og slett ikke lystrer så tror jeg ikke at jeg ville ha latt være å kommentere pga det kunne gått ut over selvtillitten hennes. Det vil nok bli enda verre for henne om hun ikke lærer det og alle andre vil påpeke det. Da er det bedre å få direkte tilbakemeldinger fra de som kjenner henne.

Enig i det, man må jo hjelpe jenta til å forstå hva normal bordskikk går ut på. Hadde det vært mitt barn, ville jeg som mor vært flau over hvordan hun oppfører seg. Jeg hadde gått bort til barnet mitt og minnet henne på det, slik at hun slapp å føle seg ydmyket på noe vis.

I alle fall ikke "latt som ingenting.." Så pinlig.

[mariaflyfly]

Enig i det, man må jo hjelpe jenta til å forstå hva normal bordskikk går ut på. Hadde det vært mitt barn, ville jeg som mor vært flau over hvordan hun oppfører seg. Jeg hadde gått bort til barnet mitt og minnet henne på det, slik at hun slapp å føle seg ydmyket på noe vis.

I alle fall ikke "latt som ingenting.." Så pinlig.

Enig med deg. Det er de voksnes oppgave å rettlede. En situasjon som beskrevet ovenfor blir helt feil. Det er ikke noe ok når det blir leit for barnet.

[Axcia]

Samme svar til deg da:

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.

Hva med å varsle ved måltidets start: dette skal spises på peneste måte, og om hun griser, taes hun bort fra bordet? Det er jo svært leit for henne om hun ikke evner å ta inn over seg hva som er normal bordskikk (jeg tenker på at hun kan bli mobbet).

[Gjest segunda]

Har jenta gått i barnehage? Hun kan være tilsynelatende normalt fungerende, men er du sikker på at det ikke er et eller annet?

[Liliaceae]

Hva med å varsle ved måltidets start: dette skal spises på peneste måte, og om hun griser, taes hun bort fra bordet? Det er jo svært leit for henne om hun ikke evner å ta inn over seg hva som er normal bordskikk (jeg tenker på at hun kan bli mobbet).

Nei, da er det veldig mange forbehold som må tas _hele_ tiden og det går ikke.

Hun oppfører seg veldig bra borte og ute på restaurant - merkelig nok... Skjerper seg nok veldig og tror hun da "er seg selv" hjemme og glemmer seg bort veldig mye.

Ja, det er slitsomt, men jeg kan ikke gi hundre formaninger før vi setter oss til bords. (husk å ikke smatte, tygg med munnen lukket, ikke sett albuen oppi maten, tørk deg med servietten, spis med gaffelen, ikke velt glasset...

En eller flere av disse tingene kan inntreffe i løpet av et måltid, men jeg gidder ikke å lage noe fuzz rundt det, for det blir bare verre for henne.

For det er mange ting vi jobber med, og kan ikke ta alt på en gang.

[Gjest prust]

Samme svar til deg da:

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.

''Samme svar til deg da:

Instinktivt kan hun f.eks. ta opp en pannekake, fiskepinne el. med fingrene. Og da må jeg minne henne på at vi spiser med kniv og gaffel.

Selv om hun har fått utdelt kniv og gaffel fra hun var liten, glemmer hun seg stadig vekk bort.

Som sagt så er dette ting vi jobber med, men dette er da én av tingene hun kan finne på å gjøre.

Jeg er temmelig oppgitt over dette selv, siden prater om dette og minner henne på disse tingene om og om igjen.

4 åringen og 11 åringen er ikke slik/har ikke vært slik i det hele tatt.''

Ser ut som om vi har litt like utfordringer med det midterste barnet vårt :-)

min yngste er 6 og min eldste er 11 - så det var ganske likt. Vi gjør som dere - fokuserer på noe, men kan ikke pirke på alt, for da får hun 10 ganger så mange beskjeder/formaninger som de to andre - og det vil ikke fungere.