Foreldre som kritiserer barna sine ovenfor andre

[Gjest Amazoonas]

jeg opplever et problem som jeg ikke helt vet hvordan jeg skal gripe an

Jeg har en kusine som har en adotivsønn på 13 år. Jeg opplever stadig at hun nærmest hakker på han foran andre. At det veldig mye "spis pent nå"," ikke sitt sånn", " ikke gris så fælt" osv." og du bare søler.." Og det er konstant nesten hele tiden. Jeg opplever ikke at hun er slik mot de andre barna men at hun har en veldig røff tone mot han, uten at jeg egentlig forstår hvorfor.

Jeg synes til tider både hun og mannen oppfører seg litt ufint mot han. Han fikk blant annet kjeft fordi han spiste opp hele påskeegget sitt med en gang. Da ble han lei seg og gikk inn på rommet. Det er ting som jeg ikke fatter at man kan lage et problem ut av. De andre i familien min har også merket seg dette og reagerer på hvordan de er ovenfor han.

Min tante er mormoren hans, men jeg føler at hun bare lukker øyne for det og ikke reagerer.

jeg håper vel egentlig at denne oppførselen kanskje bare er et resultat av stress og at de ikke oppfører seg sånn daglig men jeg må innrømme at jeg får veldig vondt inni meg når jeg er på besøk og opplever at de hakker på han. Jeg klarer ikke helt å overse det heller.

Nå har han jo begynt å tilbringe en del tid sammen med vår familie da, og kanskje er litt ekstra voksentid det han trenger? Jeg føler jo at vi må prøve å gi han en del hyggelige opplevelser som en kontrast mot det han opplever hjemme.

Men hadde dere gjort noe hvis dere opplevde en slik situasjon? Eller hva kan man gjøre? jeg må si at jeg ikke får så lyst til å dra på besøk til dem lenger.

[Helmi]

Jeg skjønner at du reagerer, men så lenge det tross alt er snakk om finesser ved barneoppdragelse, så synes jeg ikke noen har rett til å blande seg inn.

''Min tante er mormoren hans, men jeg føler at hun bare lukker øyne for det og ikke reagerer.'' Jeg hadde ikke satt pris på om min mor eller svigermor hadde blandet seg inn i slikt.

''

Men hadde dere gjort noe hvis dere opplevde en slik situasjon? Eller hva kan man gjøre?'' Jeg ville holdt kjeft. Det har da skjedd med meg også at jeg har reagert på andres oppdragelsesmetoder. Men å blande seg inn i det, det har jeg aldri gjort.

[Liliaceae]

Hvis hun er slik ofte, er det slett ikke bra!

Jeg ville forsøkt å få en motvekt til negative kommentarer, og si positive ting om han. F.eks. når hun kritiserer spisingen hans, kan du kanskje si noe slikt: "Jeg synes det er så fint at du liker det meste av maten du får servert" eller noe tilsvarende..?

Ta deg litt ekstra av han, ta deg tid til å prate med han og gjøre ting med han? Kanskje få han litt vekk hjemmefra og gi han et "pusterom?"

Hjelper det å prate litt med mor eller far, kanskje?

Si det i en pen tone i så fall.

Sånn forskjellsbehandling av barn, samt kritisering av barn overfor andre er veldig ydmykende og vondt for de. Absolutt ikke bra for hans psykiske helse.

[Gjest Amazoonas]

Hvis hun er slik ofte, er det slett ikke bra!

Jeg ville forsøkt å få en motvekt til negative kommentarer, og si positive ting om han. F.eks. når hun kritiserer spisingen hans, kan du kanskje si noe slikt: "Jeg synes det er så fint at du liker det meste av maten du får servert" eller noe tilsvarende..?

Ta deg litt ekstra av han, ta deg tid til å prate med han og gjøre ting med han? Kanskje få han litt vekk hjemmefra og gi han et "pusterom?"

Hjelper det å prate litt med mor eller far, kanskje?

Si det i en pen tone i så fall.

Sånn forskjellsbehandling av barn, samt kritisering av barn overfor andre er veldig ydmykende og vondt for de. Absolutt ikke bra for hans psykiske helse.

En ting er jo en streng barneoppdragelse. Ingen har vondt av det. Noe annet er det jo å bli kritisert foran andre. Foreldrene må gjerne gi diskre hint om noe, men hvorfor la hele bordet få høre det?

[Angustia]

Hvis hun er slik ofte, er det slett ikke bra!

Jeg ville forsøkt å få en motvekt til negative kommentarer, og si positive ting om han. F.eks. når hun kritiserer spisingen hans, kan du kanskje si noe slikt: "Jeg synes det er så fint at du liker det meste av maten du får servert" eller noe tilsvarende..?

Ta deg litt ekstra av han, ta deg tid til å prate med han og gjøre ting med han? Kanskje få han litt vekk hjemmefra og gi han et "pusterom?"

Hjelper det å prate litt med mor eller far, kanskje?

Si det i en pen tone i så fall.

Sånn forskjellsbehandling av barn, samt kritisering av barn overfor andre er veldig ydmykende og vondt for de. Absolutt ikke bra for hans psykiske helse.

Støttes!

Og punkt nr 1 er å ta det opp med foreldrene på en fin måte. Synes ikke det er "innblanding" når de kjenner hverandre godt, er omgangsvenner og det er snakk om barns trivsel og sjølbilde.

[Gjest Amazoonas]

Støttes!

Og punkt nr 1 er å ta det opp med foreldrene på en fin måte. Synes ikke det er "innblanding" når de kjenner hverandre godt, er omgangsvenner og det er snakk om barns trivsel og sjølbilde.

Men når man får mistanke om at et barn ikke har det bra så må en jo gripe inn på en måte? Tenk hvor mange barn som lider pga ingen har ville blande seg inn? Man må jo tenke på barnets beste her selv om det kan føre til et vanskelig forhold til foreldrene.

Hvis det er sånn at jeg og vi har overreagert på dette her og han egentlig ikke lider under det så hadde det vært en gledelig nyhet for min del. Det er jo slike ting man vegrer seg for å ta opp.

[Angustia]

Men når man får mistanke om at et barn ikke har det bra så må en jo gripe inn på en måte? Tenk hvor mange barn som lider pga ingen har ville blande seg inn? Man må jo tenke på barnets beste her selv om det kan føre til et vanskelig forhold til foreldrene.

Hvis det er sånn at jeg og vi har overreagert på dette her og han egentlig ikke lider under det så hadde det vært en gledelig nyhet for min del. Det er jo slike ting man vegrer seg for å ta opp.

Nettopp! Jeg ville valgt å ta det opp med foreldrene, kanskje de ikke tenker over det?

Det verste som kan skje er at du tar feil og de blir "sure", men det er da en bagatell ift barnets velferd.

I tillegg ville gjort som du/dere; oppmuntra barnet på h*ns positive adferd.

[Gjest Amazoonas]

Nettopp! Jeg ville valgt å ta det opp med foreldrene, kanskje de ikke tenker over det?

Det verste som kan skje er at du tar feil og de blir "sure", men det er da en bagatell ift barnets velferd.

I tillegg ville gjort som du/dere; oppmuntra barnet på h*ns positive adferd.

Jeg har vokst opp med en far som til tider har vært ganske slem mot meg. Jeg har ofte blitt latterliggjort for ting og jeg har følt meg veldig usikker. Det preger fortsatt forholdet vårt i dag.

Hvis andre i familien min har sett dette her uten å gripe inn så må jeg si at jeg føler meg veldig sviktet. Om en bryr seg om et barn så må en ta sjansen på å bli upopulær i forhold til foreldrene. Det er ingen lett oppgave men man må gripe inn på en måte.

[Angustia]

Nettopp! Jeg ville valgt å ta det opp med foreldrene, kanskje de ikke tenker over det?

Det verste som kan skje er at du tar feil og de blir "sure", men det er da en bagatell ift barnets velferd.

I tillegg ville gjort som du/dere; oppmuntra barnet på h*ns positive adferd.

PS: Om jeg hadde vært i disse foreldrenes situasjon, hadde jeg satt pris på tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Noen ganger ser vi ikke sjøl konsekvensene av handlingsmønsteret vårt :-/

[Angustia]

Jeg har vokst opp med en far som til tider har vært ganske slem mot meg. Jeg har ofte blitt latterliggjort for ting og jeg har følt meg veldig usikker. Det preger fortsatt forholdet vårt i dag.

Hvis andre i familien min har sett dette her uten å gripe inn så må jeg si at jeg føler meg veldig sviktet. Om en bryr seg om et barn så må en ta sjansen på å bli upopulær i forhold til foreldrene. Det er ingen lett oppgave men man må gripe inn på en måte.

Det er jeg sååå enig i !!! Barn er første prioritert, uansett!

Har liknende erfaringer som deg. Barn er avhengige av ansvarlige og empatiske voksne, uansett om det betyr ubehagelige konfrontasjoner for de voksne.

[Gjest Amazoonas]

PS: Om jeg hadde vært i disse foreldrenes situasjon, hadde jeg satt pris på tilbakemelding på en konstruktiv måte.

Noen ganger ser vi ikke sjøl konsekvensene av handlingsmønsteret vårt :-/

''Noen ganger ser vi ikke sjøl konsekvensene av handlingsmønsteret vårt :-/''

Det tror jeg du har rett i. Man kan nok se mye galt i andres oppdragelse men man ser ikke seg selv på samme måte. Mine foreldre er raske til å kritisere andre men jeg må si at jeg ikke er så fryktelig imponert over deres oppdragelsesmetoder heller..