Lite interesserte besteforeldre

[Gjest skuffet over mor og far]

Æsj, trenger egentlig bare å sutre litt over at jeg er skuffet over mine og mannens foreldre. De er ikke spesielt interesert i barnebarna. Min mor er svært glad i barn, og trives godt i lag med dem. Og de stiller stort ett alltid opp når vi spør om barnevakt (noe vi svært sjelden gjør fordi vi føler at de svarer ja fordi de må). Men de spør ALDRI selv om å passe de eller om de kan komme på besøk fordi det er lenge siden de har sett dem. Sist de passet ungene var i februar. La meg si at de har de på overnatting 3 ganger i året. Hvor ofte har deres foreldre ungen på overnatting feks. Må dere spørre selv hver gang, eller spør de selv fordi de har lyst?

Ja jeg vet at besteforeldre også har et eget liv og alt det der. Men vi bor i samme by, og det er alltid vi som må besøke de for at de skal ha noen kontakt. Og det som skuffer meg mest er at de aldri selv ringer og inviterer ungene. PS" Mine foreldre er både unge og aktive, og ikke syke på noen måte.

[Gjest kanvære???]

Tror nok bare de ikke vil trenge seg på.

Jeg er litt selv sånn, bare at det gjelder mine tantunger.

Passer dem gjerne jeg, men de spør aldri meg og jeg tør ikke spørre, redd for å trenge meg på.

Og jeg liker ikke invitere meg selv på besøk heller.

NÅ er jo sikkert jeg litt rar da,

men jeg er sjenert og lider litt av avvisningsangst....

littdumt men...

[Gjest skuffet over mor og far]

Tror nok bare de ikke vil trenge seg på.

Jeg er litt selv sånn, bare at det gjelder mine tantunger.

Passer dem gjerne jeg, men de spør aldri meg og jeg tør ikke spørre, redd for å trenge meg på.

Og jeg liker ikke invitere meg selv på besøk heller.

NÅ er jo sikkert jeg litt rar da,

men jeg er sjenert og lider litt av avvisningsangst....

littdumt men...

Det kan være at min svigerforeldre føler det litt sånn, bortsett fra at de jo aldri har blitt avvist. Men de er også endel syke. Dette gjelder egentlig mest min mor fordi hun egentlig er et overskuddsmenneske og er med i flere foreninger og styrer osv. Hun jobber mye, men redusert for å få mer fritid. De er mye ute og reiser, og skal jeg ha barnevakt en spesiell helg må jeg si fra 6 måneder i forveien. Og når jeg har spurt og hun har sagt ja, ringer hun rikket 6 ganger mellom da jeg spør og når det skal skje for å høre om datoen nok engang. Da føles det jo veldig som hun ser frem til det :-(

[Speak]

Mine svigerforelder (eller - egentlig bare svigermor) spør noen ganger om snuppa skal komme opp en helg. Ho sier det også med jevne mellomrom, så de avtaler dette seg i mellom noen ganger. (Altså svigermor og snuppa)

Ho har også hatt med venninner opp dit en helg.

De inviterer oss, og kommer på besøk noen ganger. Men ikke alt for ofte. (Vi treffes kanskje i underkant av en gang i mnd.)

Mine foreldre er i full jobb. Vi treffer vel dem omtrent like ofte. Antagelig litt oftere på sommeren da vi kommer på besøk på hytta.

Der er det jeg som spør om snuppa kan være dersom jeg trenger barnevakt. Men jeg har sjeldent fått nei. Og de er alltid blide når de stiller opp. Det skjer en del mer der med båtturer, håndarbeidsaktiviteter osv. (Snuppa er veldig glad i slikt)

Vil tro at ho overnatter et par ganger i året hos hver av våre foreldre. Gjerne 2-3 dager i strekk.

Dette er i mine øyne veldig OK.

[Gjest kanvære???]

Verken min mor eller mine svigerforeldre spør om å få passe ungen,

men sjeldent de sier nei...

av og til jeg hører på stemmen til moren min hvis hun er sliten etter å ha jobbet mye, hun har noen andre barnebarn og, det virker som broren min bruker henne ofte, så hun blir for sliten til å ta mitt barn... men men

har ikke hatt behov for så mye barnevakt ennå

[jubalong70]

Jeg har verdens beste svigerforeldre, som bor nær oss. De er veldig flinke til å passe ungene, og stiller opp så sant de har mulighet. De har vel til nå aldri spurt om å passe dem - eldste er 10. Jeg kunne godt tenkt meg at de gjorde det, men orker ikke å bruke energi på å ergre meg.

Moren min bor langt unna. Hun passer gjerne ungene når hun er her, eller vi er der. Hun har også passet ungene mens jeg har vært ferie og mannen min har jobbet.

Hun spør om å få ha ungene, men det blir jo ikke så ofte det da

Vær heller glad for at de stiller opp når dere trenger det, og prøv å ikke fokuser på det de ikke gjør

[Gjest sjøstjerna]

Hvor ofte mine foreldre/svigerforeldre passer mine barn?

I løpet av de siste 20 årene så har bestemor passet barna alene 5-6 ganger. Hun kom på eget initiativ de fleste gangene.

Overnatting? Hos besteforeldre? nei- aldri.

Fornøyd? Tja. Litt skuffet egentlig. Og litt skuffet over manglende interesse av barna hos tanter og onkler.

Kan jeg kreve noe? Nei. Og jeg har ingen rett til å bli "sur" fordi dem ikke føler "behov" for å passe mine barn.

[Gjest sjøstjerna]

Mine svigerforelder (eller - egentlig bare svigermor) spør noen ganger om snuppa skal komme opp en helg. Ho sier det også med jevne mellomrom, så de avtaler dette seg i mellom noen ganger. (Altså svigermor og snuppa)

Ho har også hatt med venninner opp dit en helg.

De inviterer oss, og kommer på besøk noen ganger. Men ikke alt for ofte. (Vi treffes kanskje i underkant av en gang i mnd.)

Mine foreldre er i full jobb. Vi treffer vel dem omtrent like ofte. Antagelig litt oftere på sommeren da vi kommer på besøk på hytta.

Der er det jeg som spør om snuppa kan være dersom jeg trenger barnevakt. Men jeg har sjeldent fått nei. Og de er alltid blide når de stiller opp. Det skjer en del mer der med båtturer, håndarbeidsaktiviteter osv. (Snuppa er veldig glad i slikt)

Vil tro at ho overnatter et par ganger i året hos hver av våre foreldre. Gjerne 2-3 dager i strekk.

Dette er i mine øyne veldig OK.

Dere er utrolig heldige. :-)

[Gjest Heldig svigerdatter]

Mine fantastiske svigerforeldre bor i samme by og har begge ungene på overnatting minst 1 gang i mnd når vi jobber og ellers ved behov. De henter gjerne på skole hvis ungene blir syke og vi ikke kan gå fra jobb. Vi er ofte på besøk og lar gjerne et av barna bli der over natta. I tillegg "krever" de at jeg og far skal ta en alenetur i året og de passer vel 3-4 lørdager i året når vi skal finne på noe. I tillegg har de ungene med på sommerferie 1 uke hvert år mens vi jobber og så tar de en tur til badeland et par dager i vinterferie og høstferie for da har ikke vi fri. De blir helt syke hvis det går over 1 uke uten at de ser dem, og vil gjerne ha dem enda oftere:) Vi har det ofte fint sammen alle seks og drar gjerne på ferier sammen eller jeg er der med ungene når mannen min jobber. De har et fantastisk forhold til barnebarna som forguder dem:) Begge er gått av med pensjon, og er friske og raske

[morsan]

''Hvor ofte har deres foreldre ungen på overnatting feks.''

Hjemme hos framfor og farfar: én gang, da han var ca 5 år, og etter initiativ fra oss. I tillegg har han vel overnattet på hytta deres 2 eller 3 netter. Han er nå 13 år.

Hjemme hos mormor: Hun bor langt unna, men vi prøver å få til en eller to perioder i året på besøk uten foreldre "noen netter", men de siste 2-3 årene har det ikke vært så lett pga mye sykdom hos mormor og hennes samboer.

[Mrs. Wallace]

Er dere noe sammen med besteforeldrene utenom barnepass, da? Jeg bare spør fordi jeg har inntrykk av at noen setter likhetstegn mellom interesse for/samvær med barnebarn og passing av dem. Samtidig legges det lite til rette for at barnebarn og besteforeldre kan være sammen utenom passesituasjoner, som for eksempel at besteforeldre inviteres på middag, eller at man stikker innom på en kaffekopp til dem, eller gjør andre ting sammen, alle sammen.

Jeg mener ikke nødvendigvis at det er tilfelle hos dere, altså - det er jo fordi jeg slett ikke vet det at jeg spør.

[waxo]

Vi er nærmeste nabo til besteforeldrene.....vi er nesten aldri der, de er nesten aldri der....¨

Snakkes selvfølgelig når de kjører forbi, og vi er ute. Ellers uhyre lite kontakt.

Hender en gang eller to i året at unga spør om de kan sove der, eller vi spør om barnevakt. Ordner seg alltid :-)

Forventer ikke mer egentlig. Tror nesten vi bor for nært, og vi er litt redde for å tråkke for mye over dørstokken til hverandre ;-)

Tror det har skjedd 2 ganger siden vi fikk første unge for 14 år siden at de har spurt om å låne unger på overnatting.......

De er aktive, i full jobb og med fritidsinteresser. Det skal de få lov til :-) Unga er alltid velkomne når de spør :-)

[Gjest fokuser på det som ER bra :)]

Tror nok bare de ikke vil trenge seg på.

Jeg er litt selv sånn, bare at det gjelder mine tantunger.

Passer dem gjerne jeg, men de spør aldri meg og jeg tør ikke spørre, redd for å trenge meg på.

Og jeg liker ikke invitere meg selv på besøk heller.

NÅ er jo sikkert jeg litt rar da,

men jeg er sjenert og lider litt av avvisningsangst....

littdumt men...

''NÅ er jo sikkert jeg litt rar da, men jeg er sjenert og lider litt av avvisningsangst.... littdumt men...''

I know the feeling!

[Gjest Elextra]

Vi er nærmeste nabo til besteforeldrene.....vi er nesten aldri der, de er nesten aldri der....¨

Snakkes selvfølgelig når de kjører forbi, og vi er ute. Ellers uhyre lite kontakt.

Hender en gang eller to i året at unga spør om de kan sove der, eller vi spør om barnevakt. Ordner seg alltid :-)

Forventer ikke mer egentlig. Tror nesten vi bor for nært, og vi er litt redde for å tråkke for mye over dørstokken til hverandre ;-)

Tror det har skjedd 2 ganger siden vi fikk første unge for 14 år siden at de har spurt om å låne unger på overnatting.......

De er aktive, i full jobb og med fritidsinteresser. Det skal de få lov til :-) Unga er alltid velkomne når de spør :-)

Oi!

Hadde nesten ventet at så nære besteforeldre var mer interessert, til tross for lite tid og egne interesser.

[mariaflyfly]

''Hvor ofte har deres foreldre ungen på overnatting feks. Må dere spørre selv hver gang, eller spør de selv fordi de har lyst?

''

Tja... Datra har vel sovet hos faren min 4-5 ganger i sitt liv (hun er 6), derav ingen av dem hittil i år. Guttungen noe mer (han er 11), men ikke på minst halvannet år nå. Han passa Datra en gang i våres og en gang i vinter, noen timer hver gang, samt en dag da barnehagen hadde planleggingsdag få dager før min eksamen, slik at jeg skulle få lese. Guttungen stikker innom han en ettermiddag i ny og ne, da sykler han dit på egen hånd.

Vi drar dit ofte på kaffebesøk i helgene, på mitt initiativ. Inviterer han hit på middag eller kaffe ca en gang i måneden eller litt sjeldnere, ofte takker han nei. han foretrekker at vi kommer dit.

Jeg synes det er leit at han ikke har noe større ønske om å tilbringe tid sammen med barnebarna sine.

[Speak]

Dere er utrolig heldige. :-)

Jeg vet:-)

[....AV]

Jeg er litt overrasket over at så mange setter likhetstegn mellom å ta initiativ til samvær og interesse for barnebarna.

For min egen del vet jeg med sikkerhet at alle besteforeldrene er interessert i barnebarna og glad i å være sammen med dem Dette til tross for at de ikke så ofte spør selv om å se dem. Mine foreldre gjør det i noen grad nå etter at de ble pensjonister, da de begge var i full jobb skjedde det sjelden. Svigerfar spør så og si aldri selv selv om vi bor svært nær hverandre, men han gir ofte uttrykk for at han er glad i å være sammen med dem når vi er sammen.

Alle besteforeldrene sier alltid ja når vi ber om hjelp, så fremt de faktisk har anledning. Barna ser svigerfar ukentlig og mine foreldre et par ganger i måneden i snitt, tenker jeg.

Mitt inntrykk er at de ikke ønsker å presse seg på og "blande seg" i vår ellers relativt hektiske hverdag, i tillegg til at de som andre har varierende grad av tiltakslyst.

[Noraførr]

Farmor døde for 3,5 år siden. Da var jentene våre 3 og 5 år gamle. Pga. farmors helse var aldri jentene på overnatting alene hos henne - ei heller at farmor hadde noe alene-ansvar for de når vi var hos henne, eller hun hos oss.

Mormor og morfar bor 30 mil unna. De siste 3 årene har jentene vært på vinterferie alene hos dem (1 hel uke) - dvs. første året var det bare den eldste som var der - og altså begge to i fjor og i år. Og våre jenter er 6 og 8 år nå.

Jeg opplever det sånn at alle besteforeldrene (inkl. farmor da hun levde) var veldig interessert i sine barnebarn - og vi har valgt å investere tid i å være sammen med besteforeldrene på begge sider. Enten ved at vi har reist til dem, eller at vi har invitert dem til oss. Farmor bodde heller ikke i byen vår, så vi har aldri hatt besteforeldre i umiddelbar nærhet.

Etter at min mor (barnas mormor) gikk av med pensjon, stiller hun opp dersom vi har jobbreiser som kolliderer - Hittil i år har hun vært to runder hos oss pga. det. Det er også gull verdt for oss.

Ut over dette har jeg ingen forventninger til hvor mye/ofte besteforeldrene skal ha kontakt med ungene ... men jeg ser jo at det å investere tid sammen med besteforeldrene gir gode bånd mellom besteforeldre og barnebarn - og nå er det 'rett som det er' at en av jentene vil ringe til mormor og morfar for å snakke med dem.

[Gjest verinoca]

Samme her. Tror ikke det handler om mangel på interesse, i vårt tilfelle er det bare mine svigers som er tilgjengelige siden andre besteforeldre bor et godt stykke unna.

De har gitt beskjed om at vi gjerne må spørre, de sitter gjerne barnevakt, men er ofte opptatt så vi må si fra i god tid. Dermed blir det sjelden til at vi spør, når vi blir bedt på noe er det gjerne en uke eller noe i forkant, og det er ikke alltid tidlig nok.

Overnatting har de kankej 2-3 ganger i året.

Jeg forventer i grunn ikke noe mer heller jeg, men skulle som deg kanskje ønske at de selv kunne tilby seg å passe dem et døgn, så mamma og pappa kan få bare en kveld, natt og morgen for seg selv.

[Gjest sjøstjerna]

Farmor døde for 3,5 år siden. Da var jentene våre 3 og 5 år gamle. Pga. farmors helse var aldri jentene på overnatting alene hos henne - ei heller at farmor hadde noe alene-ansvar for de når vi var hos henne, eller hun hos oss.

Mormor og morfar bor 30 mil unna. De siste 3 årene har jentene vært på vinterferie alene hos dem (1 hel uke) - dvs. første året var det bare den eldste som var der - og altså begge to i fjor og i år. Og våre jenter er 6 og 8 år nå.

Jeg opplever det sånn at alle besteforeldrene (inkl. farmor da hun levde) var veldig interessert i sine barnebarn - og vi har valgt å investere tid i å være sammen med besteforeldrene på begge sider. Enten ved at vi har reist til dem, eller at vi har invitert dem til oss. Farmor bodde heller ikke i byen vår, så vi har aldri hatt besteforeldre i umiddelbar nærhet.

Etter at min mor (barnas mormor) gikk av med pensjon, stiller hun opp dersom vi har jobbreiser som kolliderer - Hittil i år har hun vært to runder hos oss pga. det. Det er også gull verdt for oss.

Ut over dette har jeg ingen forventninger til hvor mye/ofte besteforeldrene skal ha kontakt med ungene ... men jeg ser jo at det å investere tid sammen med besteforeldrene gir gode bånd mellom besteforeldre og barnebarn - og nå er det 'rett som det er' at en av jentene vil ringe til mormor og morfar for å snakke med dem.

''...og nå er det 'rett som det er' at en av jentene vil ringe til mormor og morfar for å snakke med dem.''

Høres koselig ut. Det er slik det skal være.

Det høres ut som dere har et veldig sunt holdning mtp forventninger osv.