Skal få en lærer jeg ikke liker

[Gjest ikke enkelt dette]

6 åringen min skal til hsøten få en lærer som jeg ikke liker. Grunnen er at jeg synes hun behandlet et av mine eldre barn dårlig og urettferdig flere ganger. Det eldste barnet mitt liker henne ikke selv om hun bare har hatt henne i enkelte fag. Jeg har derfor problemer med å like denne læreren.

Jeg skal selvsagt gjøre mitt ytterste for at mitt yngre barn ikke skal merke min misnøye. Men så er jeg allikevel redd for at 6-åringen skal merke det på meg. Jeg tror ikke denne læreren liker meg heller noe særlig for vi har sagt i fra på saker vi har reagert på som vi har mislikt sterkt. Jeg er derfor redd for at hun bevisst/ubevisst vil lqa mitt yngre barn bli hennes kjefteklump. Eller at hun ikke kommer til å like barnet siden det er mitt og av mitt kjøtt og blod. Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikk barna.

Jeg ønsker å skifte klasse, da de er to klasser. Men så er det så at bestevennen også skal begynne i den klassen som min sønn skal begynne i. Jeg er også redd for å forverre det hele om vi så ikke får bytte klasse. Hva ville dere gjort? VIl mitt barn se på meg at jeg ikke liker læreren selv om jeg skal prøve å være en så god skuespiller som mulig? Vil læreren mislike unegn min siden hun sikkert misliker meg sterkt?

[Gjest segunda]

Skal læreren kun være i første klasse, eller følger hun klassen videre?

[Gjest ikke nekelt dette]

Skal læreren kun være i første klasse, eller følger hun klassen videre?

Hun skal ha ham videre opp.

[Janna]

Her har du to valg:

1. Bytte gruppe

2. Holde ut med læreren.

Jeg ville valgt nr. 2. Og heller luftet bekymringen min med rektor og evt.læreren. Håper at du sier i fra, for hvis hun behandler ditt barn dårlig, så er det ikke usannsynlig at hun behandler andre barn dårlig også. Og det er ikke alle foreldre som tør å si fra.

[laban]

''Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikke barna.''

Jeg synes det er en ganske drøy påstand. Jeg har aldri opplevd noe som undebygger den.

Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, men vært glad fordi junior kom i klasse med bestevennen.

[mariaflyfly]

''Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikke barna.''

Jeg synes det er en ganske drøy påstand. Jeg har aldri opplevd noe som undebygger den.

Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, men vært glad fordi junior kom i klasse med bestevennen.

Signerer.

[EnolaGay]

Hun skal ha ham videre opp.

Kjenner følelsen, og i virkeligheten er det lite man får gjort. Uansett hvordan man eventuelt tar det opp, så risikerer man at det blir liggende der og lyse som et råttend eple i en nyvaska gang.

Jeg ville ikke gjort noe annet enn å jobbe aktivt med egne følelser omkring det. Og så ta en dag om gangen. Kanskje førsteklassingen din faktisk går skikkelig godt overens med henne. Da vil du føle deg teit om du var føre var...

Gi det en sjans du. )

[UlrikkeE]

Jeg er ikke lærer, men ped.leder i barnehage... Og jeg må bare kommentere det du sier om at dersom man ikke liker foreldrene liker man ikke barnet heller.. Jeg har faktisk et par foreldre på min jobb som jeg nesten direkte misliker - men begges barn er helt fantastiske unger som jeg virkelig stortrives sammen med! Det er ikke sånn at dersom man har hatt en kræsj med den voksne så skyver man barnet vekk umiddelbart!!

I ditt tilfelle ville jeg nok gitt det en sjanse - men muligens hatt litt kortere lunte før jeg reagerte dersom jeg følte at forskjellsbehandlingen var noe hun fortsatt driver med...

[Gjest ikke enkelt dette]

''Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikke barna.''

Jeg synes det er en ganske drøy påstand. Jeg har aldri opplevd noe som undebygger den.

Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, men vært glad fordi junior kom i klasse med bestevennen.

Jeg har en veninne som er lærer. Jeg snakket med henne etter at jeg hadde hatt konflikt med læreren. Hun anbefalte meg på det sterkeste at jeg aldri kritiserte lærerne. Selv om hun er profesjonell, så kunne hun underskrive på at mange lærere ble verre når de ble kritisert av foreldrene. Hun trodde også at læreren ville msilike enda mer mitt barn siden jeg sa i fra hva jeg mente. Så hennes beste råd var at jeg bare tidde still, selv om hun også var rystet over hvordan læreren behandlet mitt barn.

[laban]

Jeg har en veninne som er lærer. Jeg snakket med henne etter at jeg hadde hatt konflikt med læreren. Hun anbefalte meg på det sterkeste at jeg aldri kritiserte lærerne. Selv om hun er profesjonell, så kunne hun underskrive på at mange lærere ble verre når de ble kritisert av foreldrene. Hun trodde også at læreren ville msilike enda mer mitt barn siden jeg sa i fra hva jeg mente. Så hennes beste råd var at jeg bare tidde still, selv om hun også var rystet over hvordan læreren behandlet mitt barn.

Det er mulig at jeg lever i en villfarelse når det gjelder hvordan det er vanlig å si fra om ting.

Hvis "kritikk av lærerne" betyr personangrep, kan det selvfølgelig få usaklige konsekvenser.

Hvis man (som jeg gjorde) tenker på en normal dialog som voksne personer gjerne inviterer til dersom deres kunder / pasienter / "brukere" reagerer på noe, kan jeg ikke forstå at dette skulle være noe lærere ikke ønsker eller tåler. I hvert fall ikke at man hevner seg på barna til den som kommer med meningen sin. Jeg har massevis av lærere både i nær familie og vennekretsen og har aldri hørt noe som likner på den uttalelsen venninnen din kom med.

Men det er mulig du snakker om en dyptgående, årelang konflikt som har gått ut av proporsjoner, det var ikke noe sånt jeg hadde i tankene.

[Gjest GA]

Selv om man misliker den voksne er det ikke dermed sagt at man misliker eleven. Det hender jeg er helt himmelfallen over hvordan enkelte foreldre kan oppføre seg, særlig når jeg ser hvilke prakteksemplarer av hyggelige unger de har ;-)

Jeg hadde latt læreren få en ny sjanse, kanskje h*n fungerer bedre med lillebror? De er jo forskjellige ungene også selv om de er søsken?

[frosken]

Betviler egentlig at du har så mange alternativer å velge mellom her, da de færreste rektorer går med på klassebytte uten en usedvanlig god grunn. Så derfor bør du sannsynligvis jobbe med dine egne følelser i forhold til læreren og håpe på det beste.

Uflaks at barnet ditt skulle få akkurat den læreren!

[Mrs. Wallace]

''Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikk barna.''

Jeg har aldri noensinne opplevd å mislike en elev ut fra hva jeg synes om foreldrene. Jeg har vel egentlig aldri direkte mislikt en elev i det hele tatt. Og jeg kan ikke si at jeg har noen erfaring med at kolleger opererer på den måten du beskriver, heller. Jeg opplever dem generelt som veldig flinke til å skille mellom foreldrene og barna.

[Gjest segunda]

Hun skal ha ham videre opp.

Jeg jobber en del med konflikter mellom lærere og foreldre. Stort sett jobber lærere profesjonelt og distanserer seg fra slikt, mens foreldrene har følelsene involvert. Men, lærere er mennesker og når angripelsene, misforståelsene og frustrasjonene blir for store går alt i stå.

Jeg ville sett dette an, og tatt med meg en du stoler på til foreldrekonferanser og slikt. Da har du en å støtte deg til om hva som blir sagt. Du kan også ønske at rektor eller en annen fra ledelsen er med på konferanser, men jeg anbefaler det ikke i første omgang.

Jeg er ganske sikker på at dette går bra;-)

[Gjest togli]

En lærer som lar sin misnøye med foreldrene gå ut over eleven er uhyre uprofesjonell! Jeg har jobba i mange år i skolen og aldri opplevd det du er redd for, så jeg tror du kan slappe av..

Skjønner at du er skuffet, men forsøk å glemme fortiden. Start med nye ark og kryss fingrene for at det skal gå bra

[PieLill]

Det er mulig at jeg lever i en villfarelse når det gjelder hvordan det er vanlig å si fra om ting.

Hvis "kritikk av lærerne" betyr personangrep, kan det selvfølgelig få usaklige konsekvenser.

Hvis man (som jeg gjorde) tenker på en normal dialog som voksne personer gjerne inviterer til dersom deres kunder / pasienter / "brukere" reagerer på noe, kan jeg ikke forstå at dette skulle være noe lærere ikke ønsker eller tåler. I hvert fall ikke at man hevner seg på barna til den som kommer med meningen sin. Jeg har massevis av lærere både i nær familie og vennekretsen og har aldri hørt noe som likner på den uttalelsen venninnen din kom med.

Men det er mulig du snakker om en dyptgående, årelang konflikt som har gått ut av proporsjoner, det var ikke noe sånt jeg hadde i tankene.

Hvordan definerer du personangrep i denne sammenhengen og på hvilken måte skiller du dette fra konstruktiv kritikk?

mvh

[frosken]

''Ofte er det jo slik, liker de ikke foreldrene så liker de heller ikke barna.''

Jeg synes det er en ganske drøy påstand. Jeg har aldri opplevd noe som undebygger den.

Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

Jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd, men vært glad fordi junior kom i klasse med bestevennen.

''Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

''

Jeg tror du tok noen viktige forbehold der. Du forutsetter at læreren opptrer profesjonelt, at vedkommende ikke oppfatter kritikken som personangrep, samt at forholdene på stedet ikke er for "små". Jeg har i ulike sammenhenger sett eksempler på at foreldres atferd har blitt brukt "mot" barn. Et svært grovt eksempel fikk jeg kjennskap til gjennom PPT, her anbefalte PPT skolebytte da de ikke hadde tro på at skolens ledelse ville klare å endre atferd. I følge PPT hadde rektor fått far i vrangstrupen, og overførte mye av det negative direkte på hans sønn noe som medførte etter PPTs vurdering manglende tilrettelegging i forhold til guttens lærevansker. En helt annen type eksempel har jeg fra egen familie. Broren min hadde vært kjæreste med lærens søster men slo opp med henne og giftet seg meg naboen i stedet. Dette forårsaket mange ugreie situasjoner i de syv årene læreren hadde ansvar for en av tanteungene mine, men gikk bedre mot slutten av skolegangen.

Heldigvis tror jeg at det meste går seg til og fungerer rimelig bra, men skjønner at trådstarter i dette tilfellet sliter med å ikke tenke negativt om den situasjonen familien er kommet i.

[laban]

Hvordan definerer du personangrep i denne sammenhengen og på hvilken måte skiller du dette fra konstruktiv kritikk?

mvh

Jeg forsto det som om det andre barnet hadde blitt urettferdig behandlet. Det kan eksempelvis skje i situasjoner der læreren ikke oppfatter hva som "egentlig" har hendt, og straffer en uskyldig elev.

En slik sak kan oppklares med en innstilling som går ut på at "dette ble faktisk helt feil, så det må ordnes opp i, men sånt skjer og ingen kan få med seg alt hele tiden", og da går det forhåpentligvis bra. Kjører man på med et "du kan tydeligvis ikke jobben din"-utspill, er det høyere risiko for at mottakeren går i baklås.

Det blir jo som andre klager man må framsette - man er ikke nødt til å velge den aller mest personlige, bebreidende tonen.

Jeg aner jo ikke hva som er bakgrunnen, og det kan selvsagt hende at det ligger noe mer alvorlig her. Det kan også tenkes at læreren er helt sprø. Men jeg synes det er drøyt å anta at standardreaksjonen overfor foreldre som sier fra om ting de reagerer på til en lærer, er at alle deres barn dermed blir lærerens hatobjekt. Det var den generaliseringen jeg syntes ble i sterkeste laget.

[laban]

''Jeg er ikke vant til at profesjonelle (lærere og andre) bærer nag til folk i årevis selv om de har sagt fra om ting, så lenge det foregår på en voksen måte uten personangrep. Men jeg er heller ikke vant til bittsmå forhold, mine barn har gått på noen av landets største skoler.

''

Jeg tror du tok noen viktige forbehold der. Du forutsetter at læreren opptrer profesjonelt, at vedkommende ikke oppfatter kritikken som personangrep, samt at forholdene på stedet ikke er for "små". Jeg har i ulike sammenhenger sett eksempler på at foreldres atferd har blitt brukt "mot" barn. Et svært grovt eksempel fikk jeg kjennskap til gjennom PPT, her anbefalte PPT skolebytte da de ikke hadde tro på at skolens ledelse ville klare å endre atferd. I følge PPT hadde rektor fått far i vrangstrupen, og overførte mye av det negative direkte på hans sønn noe som medførte etter PPTs vurdering manglende tilrettelegging i forhold til guttens lærevansker. En helt annen type eksempel har jeg fra egen familie. Broren min hadde vært kjæreste med lærens søster men slo opp med henne og giftet seg meg naboen i stedet. Dette forårsaket mange ugreie situasjoner i de syv årene læreren hadde ansvar for en av tanteungene mine, men gikk bedre mot slutten av skolegangen.

Heldigvis tror jeg at det meste går seg til og fungerer rimelig bra, men skjønner at trådstarter i dette tilfellet sliter med å ikke tenke negativt om den situasjonen familien er kommet i.

Selvfølgelig skjer det høyst tvilsomme ting iblant, jeg er ikke så naiv at jeg betviler det. Og ja, jeg tenkte spesielt på at i små lokalmiljø blir det mer innviklet.

Jeg reagerte først og fremst på generaliseringen om at "det er jo slik det er - lærere tar sym- og antipatier for foreldrene ut på barna". Pluss den lærervenninnen som hadde sagt at man aldri måtte kritisere lærere (ikke denne spesielle læreren, men lærere generelt), for da ville ting ta helt av. Så ille er det heldigvis ikke.

Men det er jo bare trådstarter som har erfaring med akkurat dette eksemplaret av lærerarten. Det kan tenkes at hun har noe å frykte. Uansett ville jeg ikke aksjonert bare pga. den frykten.

[frosken]

Selvfølgelig skjer det høyst tvilsomme ting iblant, jeg er ikke så naiv at jeg betviler det. Og ja, jeg tenkte spesielt på at i små lokalmiljø blir det mer innviklet.

Jeg reagerte først og fremst på generaliseringen om at "det er jo slik det er - lærere tar sym- og antipatier for foreldrene ut på barna". Pluss den lærervenninnen som hadde sagt at man aldri måtte kritisere lærere (ikke denne spesielle læreren, men lærere generelt), for da ville ting ta helt av. Så ille er det heldigvis ikke.

Men det er jo bare trådstarter som har erfaring med akkurat dette eksemplaret av lærerarten. Det kan tenkes at hun har noe å frykte. Uansett ville jeg ikke aksjonert bare pga. den frykten.

Nei, jeg ville også ha fokusert på det positive ved at han får en venn i klassen. Kan ikke se at det finnes noe alternativ heller, hva skulle vært argumentene for klassebytte...