Åpenhet rundt at de er adoptert

[Gjest twizzle]

Er en jente på 24 år som er norskadoptert.Det jeg lurer på er om hva dere som adopterer tenker om at ungene deres en gang i framtiden har lyst til å treffe sine biologiske foreldre?Og når snakker dere med dem om at de er adoptert?

Mine foreldre var veldig åpne,og ville gjerne at jeg skulle treffe dem hvis jeg hadde lyst til det.Jeg er så glad for at de var så sikre på vårt forhold,og ikke følte seg truet av tanken på hva som kunne komme til å skje.

Jeg traff min biologiske mor ifjor sommer etter å ha snakket med henne i et halvt år på MSN og Skype.Det gikk ganske bra,hadde ikke skyhøye forventninger,for jeg har hørt endel negativt også fra andre adopterte.Men det var veldig greit å få det ut av hodet,og ha det unnagjort.Snakker fortsatt litt med henne,men ikke mer enn et par ganger i måneden.

[trollemor;o)]

Mine barn elsker å høre meg fortelle historien om starten på livet deres og om hvor vi lengtet etter de, om hentereisen, det første møtet og reisen tilbake til Norge. Dette snakket vi om helt fra de var ganske så små.

Vi har navn og bilder av mødrene og de vet at om de ønsker å treffe den biologiske moren sin, så skal vi gjøre hva vi kan for å få det til.

Det eneste som bekymrer meg er at de kan bli veldig skuffet over møtet, men forhåpentligvis blir det fint!

[avidi]

Mine barn elsker å høre meg fortelle historien om starten på livet deres og om hvor vi lengtet etter de, om hentereisen, det første møtet og reisen tilbake til Norge. Dette snakket vi om helt fra de var ganske så små.

Vi har navn og bilder av mødrene og de vet at om de ønsker å treffe den biologiske moren sin, så skal vi gjøre hva vi kan for å få det til.

Det eneste som bekymrer meg er at de kan bli veldig skuffet over møtet, men forhåpentligvis blir det fint!

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare siden jeg har barn fra et asiatisk land.

Men sønnen min har fra han var bitteliten blitt fortalt hvordan han ble vår gutt. Han sier av og til at han ønsker å treffe sin biologiske mor når han blir gammel nok. Jeg synes dette er helt greit, klarer vi å finne hans biologiske mor når den tid kommer skal ikke vi hindre ham i kontakte henne dersom han ønsker det.

[trollemor;o)]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare siden jeg har barn fra et asiatisk land.

Men sønnen min har fra han var bitteliten blitt fortalt hvordan han ble vår gutt. Han sier av og til at han ønsker å treffe sin biologiske mor når han blir gammel nok. Jeg synes dette er helt greit, klarer vi å finne hans biologiske mor når den tid kommer skal ikke vi hindre ham i kontakte henne dersom han ønsker det.

Jeg har også barn fra Asia, men svarte trådstarter likevel. Er vel samme " problemstillinga" samme hvilket landman kommer fra?

[avidi]

Jeg har også barn fra Asia, men svarte trådstarter likevel. Er vel samme " problemstillinga" samme hvilket landman kommer fra?

Ja, beklager at innlegget mitt kom feil. Men jeg tror det blir litt annerledes å være norskadpotert, det er sansynligvis enklere å finne biologiske foreldre i Norge samtidig som det ikke synes at man er adoptert.

[Gjest twizzle]

Jeg er kanskje ikke den rette til å svare siden jeg har barn fra et asiatisk land.

Men sønnen min har fra han var bitteliten blitt fortalt hvordan han ble vår gutt. Han sier av og til at han ønsker å treffe sin biologiske mor når han blir gammel nok. Jeg synes dette er helt greit, klarer vi å finne hans biologiske mor når den tid kommer skal ikke vi hindre ham i kontakte henne dersom han ønsker det.

Så bra at dere har snakket med dem om at de er adopterte fra de var helt små,da er det liksom noe som "bare er sånn" og blir ikke noen overraskelse.Nå er det jo ikke så lett å skjule lenger siden de fleste blir adoptert fra utlandet(vet ikke om noen i Norge blir adoptert bort lenger).

Har hørt om triste historier om adopterte som hele livet har følt seg utenfor i familien.Så finner de ut når de rydder opp i foreldrenes dødsbo at de er adoptert.Kan ikke forestille meg hvordan et sånt svik må føles

[Gjest twizzle]

Jeg har også barn fra Asia, men svarte trådstarter likevel. Er vel samme " problemstillinga" samme hvilket landman kommer fra?

Meninga var å spørre alle som har adoptert,veldig hyggelig med svar

[trollemor;o)]

Ja, beklager at innlegget mitt kom feil. Men jeg tror det blir litt annerledes å være norskadpotert, det er sansynligvis enklere å finne biologiske foreldre i Norge samtidig som det ikke synes at man er adoptert.

tja, jeg vet ikke helt.. Vi ar både navn og bilder av mødrene, så om de vil trenger det ikke bli så vanskelig.

[bangkok]

Våre to som er adoptert fra Thailand, har fått høre sin historie helt fra de var små. Vi er også heldige og har bilde og navn på biologisk mor og navn på biologisk far. og vi har snakket om at når de bli gamle nok kan vi hjelpe dem til oppsøke dem om de skulle ønske det. Men kun om de selv har lyst selvfølgelig.

Tror de fleste foreldre idag vil støtte barna sine om de skulle velge å oppsøke biologisk opphav.

[Gjest apelsin]

Hei twizzle.

Hvis barnet ikke har fas/fae altså føtalt alkohol syndrom eller føtalt alkohol effekter, da ville ikke jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert, men hvis barnet har fas/fae, da ville jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert og om problemene til barnet og tileggsdiagnoser som følger med.

Anonym med fas.

[Gjest Elextra]

Hei twizzle.

Hvis barnet ikke har fas/fae altså føtalt alkohol syndrom eller føtalt alkohol effekter, da ville ikke jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert, men hvis barnet har fas/fae, da ville jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert og om problemene til barnet og tileggsdiagnoser som følger med.

Anonym med fas.

Hvorfor ville du ikke fortelle barnet at det var adoptert?

[Gjest apelsin]

Hvorfor ville du ikke fortelle barnet at det var adoptert?

Jeg ville fortelle til barnet at det var adoptert men hvis det ikke har fas/fae, så ville ikke jeg sakt noe til skolen om at barnet er adoptert.

Men selvfølgelig hvis barnet har fas/fae som mange adoptivbarn har, så ville jeg informert barnet og skolen om det.

Fas/fae er ikke så lett å oppdage for det er ikke alle det går ann å se det på og de som adopterer får ikke altid hvite om moren har drukket alkohol eller ikke.

Du merker hvis barnet har dårlig impulskontroll, er barnslig, har problemer med å konsentrere seg, er hyperaktiv osv.

Anonym.

[Gjest twizzle]

Hei twizzle.

Hvis barnet ikke har fas/fae altså føtalt alkohol syndrom eller føtalt alkohol effekter, da ville ikke jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert, men hvis barnet har fas/fae, da ville jeg vært åpen rundt at barnet er adoptert og om problemene til barnet og tileggsdiagnoser som følger med.

Anonym med fas.

Har du en god grunn til å si at man ikke burde si at barnet er adoptert?Vil du at de skal leve på en løgn resten av livet da?"Heldigvis" er nå de fleste som blir adoptert fra andre land der man klart kan se at det ikke er mulig at foreldrene er biologiske foreldre.

Syns det er idiotisk av deg å si at man skal la barnet tro at det ikke er adoptert.Det er jo klart når du har en sånn mening at du hverken er adoptert eller har noe greie på det overhodet...

[laban]

Har du en god grunn til å si at man ikke burde si at barnet er adoptert?Vil du at de skal leve på en løgn resten av livet da?"Heldigvis" er nå de fleste som blir adoptert fra andre land der man klart kan se at det ikke er mulig at foreldrene er biologiske foreldre.

Syns det er idiotisk av deg å si at man skal la barnet tro at det ikke er adoptert.Det er jo klart når du har en sånn mening at du hverken er adoptert eller har noe greie på det overhodet...

apelsin har utdypet nedenfor her at h*n mente det ikke var nødvendig å si noe på skolen.

Jeg tror h*n er både adoptert og betydelig preget av FAS osv.

[Gjest Adoptivmamma og veldig glad for det :)]

tja, jeg vet ikke helt.. Vi ar både navn og bilder av mødrene, så om de vil trenger det ikke bli så vanskelig.

Vårt barn har et eldre søsken som ikke er adoptert..

Adoptivbarnet er opptatt av at det ikke ligner oss, at det er fra Asia osv. Snakker mye om mammaen sin i Asia, lurer på hvorfor det ble adoptert vekk osv..

Vi har ingen bilder av bio-foreldrene og vet ingen ting om opphavet.. Jeg er redd barnet vårt kommer til å få store identitetsproblemer opp gjennom oppveksten, men hva kan vi gjøre.. Vi har i allefall full åpenhet rundt adopsjonen..

[Gjest apelsin]

Har du en god grunn til å si at man ikke burde si at barnet er adoptert?Vil du at de skal leve på en løgn resten av livet da?"Heldigvis" er nå de fleste som blir adoptert fra andre land der man klart kan se at det ikke er mulig at foreldrene er biologiske foreldre.

Syns det er idiotisk av deg å si at man skal la barnet tro at det ikke er adoptert.Det er jo klart når du har en sånn mening at du hverken er adoptert eller har noe greie på det overhodet...

Hei twizzle.

Jeg er adoptert.

Jeg er adoptert fra bergen til askøy for min biologiske mor drakk alkohol når jeg lå i magen hennes så jeg vet hvordan det er å være adoptert.

Anonym.

[Gjest apelsin]

Vårt barn har et eldre søsken som ikke er adoptert..

Adoptivbarnet er opptatt av at det ikke ligner oss, at det er fra Asia osv. Snakker mye om mammaen sin i Asia, lurer på hvorfor det ble adoptert vekk osv..

Vi har ingen bilder av bio-foreldrene og vet ingen ting om opphavet.. Jeg er redd barnet vårt kommer til å få store identitetsproblemer opp gjennom oppveksten, men hva kan vi gjøre.. Vi har i allefall full åpenhet rundt adopsjonen..

Hei adoptivmamma og veldig glad for det.

Kan barnet ditt ha fas eller fae siden dere ikke får møte biologiske moren til barnet?

Selv om du ikke vet om biologiske moren til barnet ditt har drukket alkohol under svangerskapet, så kan du jo få barnet ditt undersøkt for om barnet har fas/fae.

De fleste med fas/fae kan du ikke se på at de har det.

Slik du merker at de har det er med dårlig impulskontroll, lærevansker, hyperaktiv, barnslig for alderen, adhd symptomer osv.

Du kan søke på fas så finner du informasjon og hvis barnet ditt har noen symptomer som det står det, da kan du spøre meg om hvordan jeg har det på bokstavbarn for på det forumet er jeg. Anonym.

[Guerrito]

Veldig gammel tråd. Vil allikevel si noe. Jeg er adoptert. Ingen adopterte er like. Det finnes INGEN fasitsvar. Dere må bli kjent med barnet for å få svar på om de i det hele tatt vil vite om sine bioforeldre. Jeg har alltid fått vite alt om min bakgrunn. Jeg var også en liten periode som liten opptatt av at jeg så anderledes ut. Naturlig. Ingen vil skille seg ut. Et uteblandskadoptivbarn som feks ser helt annderledes ut enn sine foreldre kan få en krise i tenårene, som alle andre barn. På min skole var det hun jenta som var overvektig som fikk den tilleggskrisen. Jeg fikk den aldri mine foreldre lærte meg tidlig hvordan takle spørsmål, eventuelle dumme kommentarer de trygget meg så mye at jeg aldri selv gjorde mitt utseende som noe større problem enn det burde være. Andre barn/ungdommer merket min selvsikkerhet. Legg ALDRI "skylda" eller "forklaringen" på adopsjonen, på utseendet. Ha det absolutt i bakhodet, bli kjent med barnet deres og snakk åpent med barnet er mitt råd. Desverre har jeg adopterte venner hvis foreldre bare lette etter forklaring til eventuelle problemer på selve adopsjonen. Ikke se dere blinde. Jeg vet dere elsker barna deres og vil barnets beste som alle andre foreldre. Lytt til barna deres som alle andre forledre burde gjøre også og ikke påtving det problemer som kanskje ikke finnes

[AnonymBruker]

Vi har veldig stor åpenhet overfor barna våre om deres bakgrunn, og alle kan se at de er adoptert. 

 

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at barna en gang ville kunne treffe sitt biologiske opphav, men vi har forklart barna helt fra starten at det vil de dessverre ikke kunne. Vi aner ikke hvem de er dessverre. Ingen vil kunne finne dem. Jeg vil ikke gi dem falske forhåpninger som aldri vil kunne møtes.

 

Jeg synes selv at det er en stor sorg at barna aldri vil kunne møte dem.

 

Det er dessverre ikke alle land der det er kjent hvem som er foreldrene, og "vårt" adoptivland er et land der  de fleste barna er såkalte "hittebarn" med ukjent opphav.

Anonymous poster hash: 0f7b5...791